Gå til innhold
Hundesonen.no

Do we need dogfights?


Hermes
 Share

Recommended Posts

Et perspektiv fra en annen verden:

DO WE NEED DOGFIGHTS?

Ilgam Gasymzade and Namik Azizov

Azerbaijan

Are dogfights a form of entertainment for spoiled people or is it a necessity? In this article, we express our strictly personal opinion based on observations during several dozens of years. Dogfights are necessary as a test for those animals, which carry guarding duty and must possess necessary fighting skills. This is very much of concern when breeding Caucasian Mountain Dogs and Cenral Asian Ovcharkas, major purpose of which is fighting wolves.

According to evidence from many historical documents, all researchers agree upon one point, Caucasian Mountain Dogs and Central Asian Ovcharkas, in addition to their basic job as herders, were also used in ancient armies and this was continued until XX Century. Medieval rulers used them in battle fields; dogs guarded forts and castles, attacked enemy soldiers and scouts and killed them. In the first half of XIX Century, a commander of Russian troops in Transcaucasia Tsitsianov created special guarding detachments, which used only Caucasian Mountain Dogs in conquered cities, castles; the dogs were successfully fought against soldiers on foot or on horseback. At a later time, when Transcaucasia became a part of Russia, these dogs continued to serve along borders with Iran and Turkey. In time of peace, these dogs guarded sheep herds and homes and fought not only human thieves, but also wolves and other big predators, such as lynx, bear, leopard and tiger. Cases, in which several dogs attacked tiger in Azerbajan, occurred before 1953, when Turan tiger became extinct.

In one issue of “Droog” magazine (in Russian) in early (year?) there was an article about wolf fighting dogs of Caucasus and Central Asia (reference ?). Apparaently, authors are not well informed in history of wolf fighting dogs, which is excusable, because it is impossible to grasp all the breeds. They put in doubt the ability of the Caucasian Mountan Dog to overpower a wolf. In the magazine “Aboriginal dogs of Caucasus and Central Asia” there was an article describing how a pack of wolves attacked a sheep herd and all dogs run away, except one, which had been tested in dog fights. We can agree with this. There are known some champions, which proven themselves in both show ring and in dog fight. A noted cynologist A. Ryabinin described a story of one Caucasian Mountain Dog, which lived in 1930th, its name was “Topush”. “Topush” is in the stood book among elite dogs of the former Soveit Union. He alone fought three wolves and during his entire life killed 100 wolves. Many modern cynologists this story may cause a smile of disbelief at best. However, the described story has a simple explanation. Bites of the Caucasian Mountain Dog and of the Cenral Asian Ovcharka have cutting and strangulating effects. When fighting with several foes, the wolf fighting dog is using his cutting bite ability. At present, number of true wolf fighting dogs has declined.

In Azerbajan and in Caucasus in general, since late 60th to middle 90th of past Century, state of the aboriginal dogs became threatened. Even in Caucasus, puppies were imported from different parts of Russia, Ukraine and other republics of the former USSR.

Most surprising was fact the fact that puppies out of parents up to 90 cm and taller at the shoulder, after they had been raised in Azerbaijan, became closer to the aboriginal standard.

During recent years, situation of the aboriginal dogs improved. Young chobans (herdsmen) keep and select dogs by using old-fashioned ways. Their dogs protect sheep herds and their masters against wolves very well. Being eyewitnesses, we can tell that in 1977, one wolf fighting dog killed two wolves.

Returning to our topic, if we need dogfights, we answer yes! People of any ethnicity have traditions, which have a common wisdom and practical purpose. This is true about dogfights of Caucasian Mountain Dogs.

During dogfights we can find which dogs is the best, especially if they would be used as sheep guarding dogs. During this kind of fighting contests, we can find most fit and high spirited competitive dogs. This makes selection for best quality easier. In our country, in Transcaucasia, rules of conducting of dogfights were developed for centuries. Dogfights are conducted during holydays, emphasizing the tradition. Only Caucasian Mountain Dogs are used in dogfights.

There was a peculiar system of determination, which dog is the best. In order to become a champion among other Caucasian Mountain Dogs, the dog must win during entire season. Absolute champion is determined one time per year upon closing dogfights during holyday. Legends about past champions were passed for generations. Outstanding dogs became spiritual values and there were no money, which could buy them.

Acording to rules of dogfights, which are still conducted in Azerbajn, the dog, which was inactive or cried during the fight, or just snarling, is considered a looser. There are numerous facts, when experienced fighters, certain favorites stopped the battle and never fought again. Owners of such dogs (not particularly literate ones from the stand point of professional cynologists) insisted that their enemy snarled. Now, thanks to video cameras, and the dogfight judge could repeatedly view the movie to make certain that one of the dogs really snarled. This is an indication of intelligence and noble nature of the Caucasian Mountain Dog, which understands the snarl and would not kill the opponent. Under natural conditions, when the dog fights the predator, there would be no mercy.

What we can tell about so-called professional fighting dogs, such as Pitbulls, American Bulldogs, etc.? They are certainly interesting animals, although opinions among cynologists about them are strikingly controversial. Good qualities developed in these dogs by selective breeding, such as endurance, persistence and ability to fight to the end, as well as blind hatred to entire dog Dom, served them not very well. In minds of many ordinary people fighting dogs are associated with bloodthirsty, hateful gladiators and some countries introduce legislative prohibition on breeding of this kind of dogs.

Nevertheless, comparison of Pitbull with gladiator is incorrect. Gladiators died at the circus arena, whereas these unfortunate dogs die in a pit and many of them die aftermath, because of injuries and because of exhaustion.

Fighting for several hours are tiresome and cause thrill only in dog’s owners, who are driven not as much by interest of the dog fighting as sport as much by financial interest. Besides, the very system of organization of dogfights and determination of the champion seems strange at best. We saw that dogfights of Cuacasian Mountain Dogs and Cetral Asian Ovcharkas allow finding out the best dog of the region. However, it is hard to tell what in particular valuable can be found as a result of Pitbull fights. Therefore, in our view, too cruel rules of Pitbull fights should be softened and regulated.

In one of video tapes showing fight of outstanding Caucasian Mountain Dog named Gabo (we thank I. Semenov for such a dog) with a Pitbull, it was hard not to be stunned by cruelty of the owner of the Pitbull (we do not remember his name). He did not stop the fight, although his dog was actually dead. What kind of sporting interest is it? What kind of a love to his dog, which gave his life for his whim?

Generally, this is a very subjective matter comparing Pitbulls with Caucasian Mountain Dogs or with Central Asian Ovcharkas and this would be incorrect to do. Nature of fighting qualities of Cuacasian Mountain Dogs and Cneral Asian Ovcharkas and modern fighting dog breeds are absolutely different. Caucasians and Asians are natural warriors. Their fighting qualities were developed for millennia and for strictly defined purposes. Therefore, the Caucasian Mountain Dog has innate ability to analyse situation, calculate further actions and inhibit its aggression for a satisfactory result, which is unlike blind furry of Pitbull and alike breeds.

During the fight of Pitbull with Caucasian Mountain Dog, the Pitbull many times snarls and squeals and the Caucasian naturally inhibits his aggression and lets him go. However, everything starts again and again. The Caucasians becomes bored and leaves the ring; he does not loose, he simply leaves. Watching video records with mixed fights such “leaves” are observed several times.

Yes, the Caucasian Mountain Dog should be trained, although this is very difficult. It is possible to teach dog of any other breed, but wolf fighting dog can be taught many cultured things. He has wonderfully developed guarding qualities and training to increase the aggression he accepts quickly. If the dog is pushed towards increase this quality, he can become unruly. One Cauucasian Mountain Dog, which I know and which lives in suburbia of Baku, attacked tow thieves got into the yard. The dog killed one of them and crippled the other one.

Dogfights are necessary and they must be conducted, but only under conditions of ancient traditions and rules for conducting of dogfights. In such a case, they would be like tournaments with inhibited aggression, which allow finding out champions and forging dog’s psychological preparedness to fight under real fighting conditions.

Dogfights, which become bloody battles often with fatal end of two dogs brought by their masters to state of frenzy is a disgusting form of entertainment.

Kilde: http://new.pads.ru/en/newsletter11/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv syns jeg dette var interessant å lese, men er ikke enig. Å argumentere for hundekamper fordi det er tradisjon blir litt som å være for kjønnslemlestelse fordi det er tradisjon. Jeg kan forstå behovet for hunder som kan forsvare husdyr fra ulv og andre rovdyr, men syns ikke dette forsvarer hundekamper.

Andre innspill? Hva sier bullefolket, som har lest litt om bakgrunnen for hundekamper i Europa og USA?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt forkastelig, på lik linje med hanekamp, tyrefekting og andre sporter der dyr blir påført smerter og skader og nesten alltid må bøte med livet. Couldn't care less at det er tradisjon eller andre bullshit grunner de nå enn måtte ha for å rettferdiggjøre dette. Dyr skal ikke skades og tortureres slik. Noensinne. Kjenner jeg blir helt sint inni meg bare jeg tenker på dette.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...