Gå til innhold
Hundesonen.no

Svært aggressiv ung valp


Cams
 Share

Recommended Posts

Dette er en ganske bastant uttalelse å komme med. Hvilken erfaring har du med problemhunder og hvor lang fartstid har du innenfor yrket? Det jeg synes er enda mer interessant er at du uttaler deg på denne måten over internett om en valp du ikke engang har fått tolket og sett i det virkelige liv.

Viss du hadde sitert hele innlegget så hadde du vell også fått med at jeg skrev 'viss vi går ut ifra at start innlegget stemmer' eller noe slikt. Dessuten sier jeg ikke noe om at hunden ikke kan bli bedre, jeg sier at en hund med disse symptomene ikke har det bra med seg selv, og viss den ikke blir bedre med trening så er det bedre og la den slippe. Altså en hund som har slike symptomer, som ikke blir bedre med trening, har det aldrig helt bra med seg selv, uansett hvor mye man sjermer og tilrettelegger. Derav symptomene på at noe er galt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er av den onde sorten som mener at vi har alt for mange bra hunder her i landet til at vi skal tviholde på slike individer som du beskriver her, så jeg ville avlivet og skaffet meg en valp som var

En hund lider ikke av å være død, men en hund som tilsynelatende er så aggressiv har det jo ikke særlig bra! Jeg er helt for å foreta en grundig veterinærundersøkelse, men om dette virkelig er et så s

Jeg føler jo jeg har litt erfaring på dette punktet, dog virker denne valpen en del verre enn min. Jeg har selv en BC som var veldig redd og usikker på alt og alle når jeg fikk henne. Ved ca. 5mnd. al

Guest Kåre Lise

Viss du hadde sitert hele innlegget så hadde du vell også fått med at jeg skrev 'viss vi går ut ifra at start innlegget stemmer' eller noe slikt. Dessuten sier jeg ikke noe om at hunden ikke kan bli bedre, jeg sier at en hund med disse symptomene ikke har det bra med seg selv, og viss den ikke blir bedre med trening så er det bedre og la den slippe. Altså en hund som har slike symptomer, som ikke blir bedre med trening, har det aldrig helt bra med seg selv, uansett hvor mye man sjermer og tilrettelegger. Derav symptomene på at noe er galt.

Kan ikke si jeg får inntrykk av at det foregår noe som helst trening her, tvertimot.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Respekt for liv går begge veier i mine øyne.. Klart man skal prøve, men om man går ut ifra at alt som står i startinnlegget er akkurat slik det høres ut, og det ikke blir bedre, så er det ikke noe fint gjort og holde liv i hunden bare fordi man er glad i den. Det er bare egoistisk. En hund med slike problemer vil aldrig ha det helt bra med seg selv.

Man må jo gi det en sjanse før man vet om det blir bedre eller ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det er litt pussig at det ble drama når hundehjelpen(?) valgte å avlive en valp de mente ikke hadde det bra, når de fleste her tydeligvis mener at det er helt greit å knerte valper som ikke er picture perfect - og det kun utifra hva andre har opplevd og vidreformidlet. Men jeg har kanskje litt høyere terskel for avliving, jeg sitter jo sjæl på en bikkje jeg vet ikke nødvendigvis hadde fått bli mer enn 3 år i andres eie...

Ikke har jeg så kynisk syn på hunder heller. De er ikke bruk og kast - og jeg kjenner jeg blir litt kvalm av den "finnes nok av greie bikkjer, så la oss avlive alle som ikke når opp" - attituden. Nei jeg mener ikke at alle skal reddes for en hver pris, men jeg syntes alle fortjener en kjangse - og dette er jo bare en valp.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Respekt for liv går begge veier i mine øyne.. Klart man skal prøve, men om man går ut ifra at alt som står i startinnlegget er akkurat slik det høres ut, og det ikke blir bedre, så er det ikke noe fint gjort og holde liv i hunden bare fordi man er glad i den. Det er bare egoistisk. En hund med slike problemer vil aldrig ha det helt bra med seg selv.

Man må jo gi det en sjanse før man vet om det blir bedre eller ikke..

Jepp. Man skall prøve. Og går det bra så er det jo ingenting som er bedre enn det. Går det ikke bra, ja da bør man faktisk ta mer hensyn til hvordan en slik hund har det, enn sine egne følelser.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Man skall prøve. Og går det bra så er det jo ingenting som er bedre enn det. Går det ikke bra, ja da bør man faktisk ta mer hensyn til hvordan en slik hund har det, enn sine egne følelser.

Ut ifra hva du har skrevet til nå, så virka det som om du syntes dem burde avlive valpen nå. Derfor skrev jeg det jeg skrev. Jeg tror heller ikke en slik hund må ha det fælt, selv om den er som den er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut ifra hva du har skrevet til nå, så virka det som om du syntes dem burde avlive valpen nå. Derfor skrev jeg det jeg skrev. Jeg tror heller ikke en slik hund må ha det fælt, selv om den er som den er.

Jeg har i alle innleggene mine skrevet at man skal prøve først. Jeg har også pressisert at svarene mine er basert på at viss alt i førsteinnlegget stemmer og det ikke hjelper med trening så bør man vurdere avliving.

Klart en slik hund ikke har det bra? Den lever jo i konstant stress, frykt og/eller smerter.. Noe forårsaker jo disse reaksjonene, og de er ikke forårsaket av trygghet og ro. Blir den bra, ja så blir den det og det er jo kjempe bra, men viss den ikke skulle bli bedre så bør man vurdere avliving, synes jeg. Og for og pressisere det enda en gang, dette er basert på den infoen som er gitt i denne tråden. Og svaret er ingen fasit, bare min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i alle innleggene mine skrevet at man skal prøve først. Jeg har også pressisert at svarene mine er basert på at viss alt i førsteinnlegget stemmer og det ikke hjelper med trening så bør man vurdere avliving.

Klart en slik hund ikke har det bra? Den lever jo i konstant stress, frykt og/eller smerter.. Noe forårsaker jo disse reaksjonene, og de er ikke forårsaket av trygghet og ro. Blir den bra, ja så blir den det og det er jo kjempe bra, men viss den ikke skulle bli bedre så bør man vurdere avliving, synes jeg. Og for og pressisere det enda en gang, dette er basert på den infoen som er gitt i denne tråden. Og svaret er ingen fasit, bare min mening.

Jeg synes ikke det er klart. Selv om hunden har matforsvar, og angriper andre hunder, sier det ikke at den "lever i konstant stress, frykt eller smerte". Min hund utagerer(av frykt) mot alle hunder hun ikke kjenner, men hun er fremdeles rolig og trygg hjemme med oss. Jeg tror ikke hun har vondt av å leve. Denne hunden er verre enn henne, men jeg tror fremdeles ikke at den nødvendigvis har det fælt hele tiden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har også en hund som utagerer mot fremmede hunder, men han var ikke "gal" 14 uker gammel. Synes det er en viss forskjell der altså. Det er også forskjell på 1 problem og mange.

Edit: Og hele tiden har den det kanskje ikke fælt, men hvor går grensen da? ressursforsvar finnes innendør og utendørs. Hunder finnes utendørs, fremmede folk kommer sikkert på besøk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Valpen er 12 uker og har det da helt opplagt ikke bra. Er det virkelig noe og diskutere? Avliv eierne og bli ferdig med det, la valpen få komme til folk som forstår den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har også en hund som utagerer mot fremmede hunder, men han var ikke "gal" 14 uker gammel. Synes det er en viss forskjell der altså. Det er også forskjell på 1 problem og mange.

Som sagt, min hund var mye verre når hun var bare noen få mnd. gammel. Og angrep en 11 år gammel hund(en av vorstehhundene våres) når hun var 4 mnd. gammel. Og vi hadde akkurat de samme problemene. "Aggressiv" og stort(!) matforsvar. Hun beit samtlige av vi som bodde med henne når hun var yngre. Nå(etter jeg har jobba med problemene) er hun en kjempe grei hund med folk hun kjenner, og det er heller ikke noe stort problem å introdusere henne til nye folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, min hund var mye verre når hun var bare noen få mnd. gammel. Og angrep en 11 år gammel hund(en av vorstehhundene våres) når hun var 4 mnd. gammel. Og vi hadde akkurat de samme problemene. "Aggressiv" og stort(!) matforsvar. Hun beit samtlige av vi som bodde med henne når hun var yngre. Nå(etter jeg har jobba med problemene) er hun en kjempe grei hund med folk hun kjenner, og det er heller ikke noe stort problem å introdusere henne til nye folk.

Da skjønner jeg ikke hva vi diskuterer? Jeg har aldrig nektet for at det kan bli bra, evt bedre. Jeg sier bare at viss det ikke blir bedre...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skjønner jeg ikke hva vi diskuterer? Jeg har aldrig nektet for at det kan bli bra, evt bedre. Jeg sier bare at viss det ikke blir bedre...

Jeg bare sa jeg ikke mener en hund har det vondt 24/7 selv om den har problemer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres jo ikke lovende ut. Men så har vi her inne ikke møtt denne hunden, så å sitte her å bestemme om det er håp for denne hunden eller ei blir jo helt umulig.

Det høres uansett ut som om eierne av denne hunden bør få råd og veiledning fra noen med erfaring og kompetanse på området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke jeg heller sagt. Derimot sier jeg at en hund med store problemer ikke har det bra.

Nei, men jeg snakker om denne hunden. Eller min hund. Og da sier jeg at jeg ikke nødvendigvis tror de har det dårlig hele tiden.

"Klart en slik hund ikke har det bra? Den lever jo i konstant stress, frykt og/eller smerter..".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går det? Jeg skjønner godt at eier ikke har lyst til å avlive, og at man vil gi hunden en sjans. Jeg har vært gjennom det med en hund som ikke ble bedre, og var nok farget av det i svaret mitt. Men selvfølgelig skal man prøve å trene hunden før man tar det skrittet. Jeg tenker at hun bør ta kontakt med en hundeklubb der hun bor, hun får helt sikkert gode råd der. Det kan godt være at eierens redsel for at "nå skjer det" blir merket av hunden og den derfor reagerer slik hun forventer, altså med angrep og aggresjon. Sier ikke at det er slik, men hvis det er slik, så kan man ved å endre eiers forventning og reaksjon også endre valpens reaksjon og handling.

Håper det går bra!

En artikkel her på sonen om hundeaggresjon:

http://hundesonen.no/hundetips/aggresjon.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lettpåvirkelige soniser..

ja det er SKREMMENDE...

og i tillegg så kaller man det " la den få slippe" det er en valp! gi den ivertfall en sjanse før man dreper dyret. Hunder er svært tilpassningsdyktige...

Nei, det er ikke SKREMMENDE, men forhastet. De aller fleste av oss her inne har en viss erfaring med aggressive hunder, og det er som regel ikke noe som plutselig dukker opp når bikkja er voksen, man får mange tegn på at ikke alt er som det skal fra valper er liten av. At hunder er tilpasningsdyktige er det ingen tvil om, men det fordrer at de er rett skrudd sammen i hodet. En valp som oppfattes som så aggressiv som i startinnlegget her, er vel sannsynligvis ikke helt rett skrudd sammen.

Det jeg reagerte på, er hvor lett man anbefaler avlivning av en valp de ikke har sett, ikke at man kan finne på å avlive en 14 uker gammel valp. Noen er bare ikke liv laga, og de fortjener faktisk å få slippe - ja, nettopp, slippe. Jeg har vært borte i valper/hunder jeg har tenkt at kanskje hadde hatt det bedre på den andre siden av regnbuebroa, men jeg ville vel neppe anbefalt avliving på bakgrunn av hva noen andre fortalte om en hund. Ikke det at jeg tror Cams og eieren av valpen tar feil, men jeg veit ikke, og jeg foretrekker å vite før jeg anbefaler avliving. Og det heter å avlive, ikke drepe. Det blir litt for fjortis-dramatisk for meg. At vi kan avlive dyr som lider, er et gode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stor respekt for liv, men det betyr ikke at alt bør få leve av den grunn. Det handler om livskvalitet, noe jeg også setter svært høyt og det skal gjelde for både hund og eier, for ikke å snakke om omgivelsene. Noe av det beste med å ha hund er at det er kjekt. En hund som opptrer aggressivt fra dag én er ikke kjekt.

Jeg vet ingen ting om denne valpen som beskrives, men jeg har vært med på avliving av valper selv, nettopp pga av aggresjon. Når en valp starter sin tilværelse med å være superaggressiv, så er det noe som ikke stemmer i det hele tatt, og det kan være både tungt og nesten umulig å jobbe med. Nei, jeg unner ingen en sånn hund, og den som velger avliving i en slik situasjon har min forståelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder blir ikke født aggressive. Enten blir de oppfordret eller så skjer det sakte men sikkert. Skulle tatt seg ut at valpen viste aggressjon mot mor og søsken?? Det de derimot kan er å opparbeide en aggresjon dersom de f.eks er usikker-dominant. Dette eskalerer og hvis eierne ikke vet hvordan de skal takle de tidlige symptomene, så har de en jobb å gjøre. Selvfølgelig er det ikke noe stas å ha eller vise fram en hund som viser "aggressiv" (jeg synes det er et sterkt ord å putte på en hund og ofte kan det være andre tegn man ikke ser) adferd mot eierne eller mennesker generelt, men en hund som ikke får nok aktivisering og utfordringer vil lage sine egne, og i dette tilfellet kan ressursforsvaret vist seg å være utveien for denne hunden. For alt vi vet, kanskje den har flere små problemer som ikke blir lagt merke til og det eneste som blir sett er flekking av tenner, bitt og knurr?

Som jeg skrev i et tidligere innlegg skylder eierne seg selv og hunden å lære lesing av språket, ta kontakt med en adferdsterapaut etter vet.undersøkelsen og få orden på livet dens. Og selv om flere her inne synes avlivning er utveien, så synes jeg at man som et intelektuelt og smart vesen vet bedre enn lettvindte utveier og kan prøve å fokusere på det som er bra ved hunden og jobbe med problemområdene. Så og si ingen hunder blir perfekte uten trening, det tror jeg alle eller mange her inne kan relatere til så ta en god kikk på hvordan man opptrer foran hunden og ikke tenkt så trangsynte baner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder blir ikke født aggressive. Enten blir de oppfordret eller så skjer det sakte men sikkert.

Neivel? Så hunder kan ikke bli født med sykdommer som gjør de aggressive? Hunder kan ikke ha en så dårlig genetisk pakke at de er aggressive fra valpekassa av?

Greit å vite..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hunder blir ikke født aggressive. Enten blir de oppfordret eller så skjer det sakte men sikkert.

De blir kanskje ikke født aggressive, men det er helt klart valper som blir født med en så dårlig genetikk at de vil utvikle aggressivitet uansett hvor god oppvekst de får. Det er også valper som fra veldig ung alder må leve med store fysiske smerter og sykdommer som gjør at de vil utvikle aggresjon uavhengig av trening og sosialisering.

Jeg har ikke tenkt å si noe som helst om hva som bør gjøres med denne valpen, det overlater jeg til folk som faktisk har sett den. Men jeg lurer iblandt litt på dette med at hunder som vi opplever som et problem alltid har det bedre om de blir avliva. Jeg er ikke så sikker på at en hund med ekstremt matforsvar osv nødvendigvis har det bedre som død. Eller en hund som er redd i visse situasjoner. Husk, for den enkelte hunden betyr livet alt. Alle vesner gjør det de kan for å overleve. At en død hund ikke lider er en annen sak. At den ikke lider, betyr ikke at den ønsker det og at det er det beste for den.

På den andre siden mener jeg hensynet til samfunnet og alle mennesker en aggressiv hund møter gjennom livet bør tas hensyn til også. Bør man alltid vente til de har bitt? Hva med den stakkars ungen som i et ubevokta øyeblikk tumler bort til en ekstremt mataggressiv hund samtidig som eiern ser vekk et sekund og hunden akkurat har funnet et kyllingbein i grøftekanten? Man kan ikke alltid følge med 100% og kontrollere alle situasjoner og ressurser 100%. Man kan ikke alltid beskytte en redd hund 100% heller. Iblandt mener jeg ansvaret for å forebygge at ulykker skal skje, er viktigere enn å gi en hund som man vet vil bite i en del situasjoner for mange sjangser. At hunden har det bedre død er nok i mange tilfeller en unnskyldning (og helt sikkert i noen tilfeller riktig) og en måte og rettferdiggjøre en dårlig samvittighet på, men det betyr ikke at avgjørelsen om å avlive aggressive hunder er feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...