Gå til innhold
Hundesonen.no

Å spise som huleboerne


Hermes
 Share

Recommended Posts

Lavkarbo og kreft:

http://healthimpactnews.com/2013/the-benefits-of-a-ketogenic-diet-and-its-role-in-cancer-treatment/

Mer, høres nesten for godt ut til å være sant:

Vel... alle celler elsker glukose, og det er vel så godt som bevist (ifølge mine lærere i alle fall), at lavkarbo fører til mer kreft, da i tykktarm spesielt. Fett kosthold har i det hele tatt ført til en ekstrem økning i denne kreftformen, og lavkarbo gjør ting verre. I tillegg; det å spise så mye fett er ikke "uten bivirkninger" slik de hevder i videoen, men full av bvirkninger, i form av dårligere helse. La meg nevne kort hva slikt kosthold medfører store sjanser for å få: aterosklerose, diabetes, kreft, nyresvikt, hjerte- og karlidelser.... For ikke å snakke om denne syre/base-balansen som ble nevnt her et sted; du kødder big time med den på lavkarbo. Du blir ufattelig sur, og det er noe som virkelig disponerer for kreft, uavhengig av glukose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 200
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Åå nå trodde jeg tråden handlet om å spise grisete jeg.

Kalle det for noe fancy med -diett bakom,lansere det som noe nytt og vips som fluer på papir. ubehandlet og naturlig er ikke så vanskelig at vi trenger å la noen tjene store penger på oss?

Vel... alle celler elsker glukose, og det er vel så godt som bevist (ifølge mine lærere i alle fall), at lavkarbo fører til mer kreft, da i tykktarm spesielt. Fett kosthold har i det hele tatt ført til en ekstrem økning i denne kreftformen, og lavkarbo gjør ting verre. I tillegg; det å spise så mye fett er ikke "uten bivirkninger" slik de hevder i videoen, men full av bvirkninger, i form av dårligere helse. La meg nevne kort hva slikt kosthold medfører store sjanser for å få: aterosklerose, diabetes, kreft, nyresvikt, hjerte- og karlidelser.... For ikke å snakke om denne syre/base-balansen som ble nevnt her et sted; du kødder big time med den på lavkarbo. Du blir ufattelig sur, og det er noe som virkelig disponerer for kreft, uavhengig av glukose.

Fedon Lindberg har vært ivrig på NRK Debatt med sin "kreft elsker sukker". Jeg synes derimot dette svaret fra en forsker som jobber med kreft er mer edruelig…. http://www.nrk.no/ytring/kreftleger-bor-ikke-frarade-sukker-1.11270427

Viktige utdrag:

"Lege Fedon Lindberg og kreftpasient Lisbeth Pettersen har nylig kritisert norske kreftleger for ikke å advare kreftpasienter mot å spise sukker.

Utgangspunktet for kritikken er en lenge kjent cellebiologisk observasjon som viser at kreftceller i større grad enn friske celler bruker glukose som energikilde.

Disse viktige funn er grunnlag for PET undersøkelse ved diagnostisering av kreftpasienter, siden glukosemetabolitter oppkonsentreres i svulster. I tillegg kan man i celleforsøk vise at kreftceller kan ”sultes ut” ved å redusere glukoseinnholdet i cellemediet.

…..

Problemet med disse rådene er at selv om observasjonene har gyldighet på isolerte kreftceller i cellekulturer så har kliniske studier ikke funnet at redusert inntak av sukker og raske karbohydrater reduserer veksten av kreftceller hos pasienter.

«Det forskes videre, for eksempel for å undersøke om kortvarig faste kan være gunstig for visse pasientgrupper.»
Rune Blomhoff, professor og forskningsleder

Rådene til kreftpasienter fra Lindberg og Pettersen er derfor ikke underbygget av oppdatert vitenskapelig evidens.

-------------------

Forøvrig, i rekken "du kan få kreft av…" - kan man nå også få kreft av å være sur? Det er jammen langt forskningen har kommet, hvor har du den uttalelsen fra Huldra? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel... alle celler elsker glukose, og det er vel så godt som bevist (ifølge mine lærere i alle fall), at lavkarbo fører til mer kreft, da i tykktarm spesielt. Fett kosthold har i det hele tatt ført til en ekstrem økning i denne kreftformen, og lavkarbo gjør ting verre. I tillegg; det å spise så mye fett er ikke "uten bivirkninger" slik de hevder i videoen, men full av bvirkninger, i form av dårligere helse. La meg nevne kort hva slikt kosthold medfører store sjanser for å få: aterosklerose, diabetes, kreft, nyresvikt, hjerte- og karlidelser.... For ikke å snakke om denne syre/base-balansen som ble nevnt her et sted; du kødder big time med den på lavkarbo. Du blir ufattelig sur, og det er noe som virkelig disponerer for kreft, uavhengig av glukose.

Nja, her er det mye jeg ikke vil godta uten å se til litteraturen, etter hva jeg har lest den senere tiden. Men bare en ting nå: Atkins-dietten og lignende baserer seg mye på animalsk protein og fett, og vil derfor ha negativ utslag på syrebalanse, som du er inne på. Men lavkarbo ellers handler ikke om mye kjøtt. Paleo spesielt baserer seg på mye friske grønnsaker, nøtter, frø, osv. Alt dette virker positivt på syrebalansen. Korn og annen "moderne" mat virker også negativt på syrebalansen. Jeg tenderer imot paleo nå, og jeg spiser lite kjøtt (1-2 ganger i uken). Forskjellen er at jeg nå spiser mer salat, mindre brød.

Når det gjelder diabetes og hjerte- og karlidelser er jeg ikke sikker lenger. Jeg leser Gary Taubes sin bok Good Calories, Bad Calories, og det er ganske spesielt hvor mye ensidig forskning som har slått igjennom på dette feltet siden 50- og 60-tallet, hvor motstridende resultater har blitt blindt oversett. Når det gjelder diabetes f.eks. har det vært kjent i et par hundre år at lavkarbo er nødvendig for å overleve med sykdommen, dvs. tidligere døde man om man fikk diabetes og ikke la om kostholdet til mindre karbohydrater. Når det gjelder hva du får diabetes av, så er det overvekt som disponerer mot diabetes (type 2). Da er spørsmålet hva som leder til overvekt, og det er her kostholdsdiskusjonen går. Fett eller karbohydrater? Basert på hva jeg har lest den senere tiden, så heller jeg mot det siste, men fett er ikke bra for deg om du spiser mye karbohydrater.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fedon Lindberg har vært ivrig på NRK Debatt med sin "kreft elsker sukker". Jeg synes derimot dette svaret fra en forsker som jobber med kreft er mer edruelig…. http://www.nrk.no/ytring/kreftleger-bor-ikke-frarade-sukker-1.11270427

Viktige utdrag:

"Lege Fedon Lindberg og kreftpasient Lisbeth Pettersen har nylig kritisert norske kreftleger for ikke å advare kreftpasienter mot å spise sukker.

Utgangspunktet for kritikken er en lenge kjent cellebiologisk observasjon som viser at kreftceller i større grad enn friske celler bruker glukose som energikilde.

Disse viktige funn er grunnlag for PET undersøkelse ved diagnostisering av kreftpasienter, siden glukosemetabolitter oppkonsentreres i svulster. I tillegg kan man i celleforsøk vise at kreftceller kan ”sultes ut” ved å redusere glukoseinnholdet i cellemediet.

…..

Problemet med disse rådene er at selv om observasjonene har gyldighet på isolerte kreftceller i cellekulturer så har kliniske studier ikke funnet at redusert inntak av sukker og raske karbohydrater reduserer veksten av kreftceller hos pasienter.

«Det forskes videre, for eksempel for å undersøke om kortvarig faste kan være gunstig for visse pasientgrupper.»

Rune Blomhoff, professor og forskningsleder

Rådene til kreftpasienter fra Lindberg og Pettersen er derfor ikke underbygget av oppdatert vitenskapelig evidens.

-------------------

Forøvrig, i rekken "du kan få kreft av…" - kan man nå også få kreft av å være sur? Det er jammen langt forskningen har kommet, hvor har du den uttalelsen fra Huldra? :)

Hvis du ikke klarer å søke opp noe som helst forskning som sier noe om frie radikaler og kreft, så vet jeg ikke hvor mye du har å bidra med i denne diskusjonen annet enn å be andre søke for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke klarer å søke opp noe som helst forskning som sier noe om frie radikaler og kreft, så vet jeg ikke hvor mye du har å bidra med i denne diskusjonen annet enn å be andre søke for deg.

Sorry, jeg trodde vi var på et punkt hvor vi la fram bevis for våre uttalelser, men da er det jo bare fritt fram for å skrive ting som er 20% sant som en sannhet, 30% sant som en sannhet, tvetydige resultater som en sannhet, generalisere og dra litt over en kam.

"Alle" har hørt at frie radikaler kan føre til kreft. Frie radikaler beskytter oss også i livet.

http://www.reuters.com/article/2013/01/09/us-usa-cancer-watson-idUSBRE90805N20130109

"Everyone thought antioxidants were great," he said. "But I'm saying they can prevent us from killing cancer cells."

'ANTI-ANTIOXIDANTS'

Research backs him up. A number of studies have shown that taking antioxidants such as vitamin E do not reduce the risk of cancer but can actually increase it, and can even shorten life. But drugs that block antioxidants - "anti-antioxidants" - might make even existing cancer drugs more effective."

Og her kan du lese hvordan antioksidanter kan øke dødelighet:

http://summaries.cochrane.org/CD007176/antioxidant-supplements-for-prevention-of-mortality-in-healthy-participants-and-patients-with-various-diseases

Poenget med min kommentar var at du uttalte en generell betraktning som lenge har vært "a saying" uten at vi egentlig har noen konkrete vitenskaplige bevis som backer opp den påstanden med gullkanter. Den er jo inne på noe, men det er flere nyanser av det.... Derfor blir det heller slurvete og ukorrekt å si at "å være sint fører til kreft".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, jeg trodde vi var på et punkt hvor vi la fram bevis for våre uttalelser, men da er det jo bare fritt fram for å skrive ting som er 20% sant som en sannhet, 30% sant som en sannhet, tvetydige resultater som en sannhet, generalisere og dra litt over en kam.

"Alle" har hørt at frie radikaler kan føre til kreft. Frie radikaler beskytter oss også i livet.

http://www.reuters.com/article/2013/01/09/us-usa-cancer-watson-idUSBRE90805N20130109

"Everyone thought antioxidants were great," he said. "But I'm saying they can prevent us from killing cancer cells."

'ANTI-ANTIOXIDANTS'

Research backs him up. A number of studies have shown that taking antioxidants such as vitamin E do not reduce the risk of cancer but can actually increase it, and can even shorten life. But drugs that block antioxidants - "anti-antioxidants" - might make even existing cancer drugs more effective."

Og her kan du lese hvordan antioksidanter kan øke dødelighet:

http://summaries.cochrane.org/CD007176/antioxidant-supplements-for-prevention-of-mortality-in-healthy-participants-and-patients-with-various-diseases

Poenget med min kommentar var at du uttalte en generell betraktning som lenge har vært "a saying" uten at vi egentlig har noen konkrete vitenskaplige bevis som backer opp den påstanden med gullkanter. Den er jo inne på noe, men det er flere nyanser av det.... Derfor blir det heller slurvete og ukorrekt å si at "å være sint fører til kreft".

Det er viktig å legge til at det er motstridende resultater her, for eksempel om man tester for mat rik på antioksidanter og tilskudd med antioksidanter. Det samme gjelder for vitamintilskudd, som kan ha en rekke negative virkninger i pilleform.

Mitt råd: Spis næringsrik mat, dropp tilskuddene :P

Men jeg tar omega-3 og magnesium/kalsium-tilskudd selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alvorlig talt. Hvis man kan påstå at alt andre sier er tull fordi forskning viser så, så er alt tull. For det vil alltid finnes forskning som viser det motsatte av alt. Jeg regner med at det er helt legitimt for meg å si at forskning viser at klimaforandringene ikke er menneskeskapte? Det fnnes jo tross alt artikler som sier så.. Og de artiklene jeg fant som viste positiv effekt av homeopati er like sanne som alt annet. Haha, og let's call it a night, for skal det være på dette viset blir man jo aldri klok.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskning er menneskeskapt :P

:shocked: Og jeg som trodde Gud hadde skapt det! Nå gikk hele min verden i grus, alt jeg tror på må revurderes, med mindre jeg klarer å skrive en forskningsartikkel som fastslår at forskning er skapt av Gud, og det skal jeg klare, og ergo blir dèt den nye sannheten. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alvorlig talt. Hvis man kan påstå at alt andre sier er tull fordi forskning viser så, så er alt tull. For det vil alltid finnes forskning som viser det motsatte av alt. Jeg regner med at det er helt legitimt for meg å si at forskning viser at klimaforandringene ikke er menneskeskapte? Det fnnes jo tross alt artikler som sier så.. Og de artiklene jeg fant som viste positiv effekt av homeopati er like sanne som alt annet. Haha, og let's call it a night, for skal det være på dette viset blir man jo aldri klok.

Jeg tror det må være natt, for du leser ikke det jeg skrev. Quote for quote sake:

"Poenget med min kommentar var at du uttalte en generell betraktning som lenge har vært "a saying" uten at vi egentlig har noen konkrete vitenskaplige bevis som backer opp den påstanden med gullkanter. Den er jo inne på noe, men det er flere nyanser av det.... Derfor blir det heller slurvete og ukorrekt å si at "å være sint fører til kreft"."

Hvilket innebærer at ja, forskning kan både støtte opp om, og benekte, at klimaendringer er antropologisk påvirket. Det er *nyanser* i det, og jeg la fram mostridende resultater for å vise at det ikke er "klimaendringer ER menneskeskapte". Klimaendringer kan være påvirket av menneskers aktivitet. Det er å vise flere nyanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det må være natt, for du leser ikke det jeg skrev. Quote for quote sake:

"Poenget med min kommentar var at du uttalte en generell betraktning som lenge har vært "a saying" uten at vi egentlig har noen konkrete vitenskaplige bevis som backer opp den påstanden med gullkanter. Den er jo inne på noe, men det er flere nyanser av det.... Derfor blir det heller slurvete og ukorrekt å si at "å være sint fører til kreft"."

Hvilket innebærer at ja, forskning kan både støtte opp om, og benekte, at klimaendringer er antropologisk påvirket. Det er *nyanser* i det, og jeg la fram mostridende resultater for å vise at det ikke er "klimaendringer ER menneskeskapte". Klimaendringer kan være påvirket av menneskers aktivitet. Det er å vise flere nyanser.

Min verden er sort/hvit.

Når jeg skriver at man kan få kreft av å være sur (som i pH i kroppen, ikke fordi man ikke er blid), og du da skriver: " kan man nå også få kreft av å være sur? Det er jammen langt forskningen har kommet, hvor har du den uttalelsen fra Huldra?" da tolker jeg det dithen at du ikke har hørt om det eller stiller deg skeptisk til den forskningen jeg henviser til indirekte, hvorpå jeg da svarer at det dreier seg om frie radikaler og kreft. Det er slett ikke noe nytt at det kan føre til kreft, og jeg nekter å tro at du uansett har tilgang til og er oppdatert på all onkologisk forskning, det er det nemlig ingen som kan være. Men DA er det plutselig greit å komme med forskning som viser det motsatte, at det kan være andre ting som fører til kreft, eller at ting ikke var som vi trodde. Mens i andre sammenhenger er det visstnok ikke fullt så greit (som feks da jeg ble bedt om å finne forskning som viste postive effekter av homeopati, så var ikke det godt nok), og man må regne med å bli latterliggjort, aller helst mens det etterspørres mer vitenskapelige artikler og forskning. Hvis det er sånn det skal være, så gidder jeg ikke diskutere dette mer. Enten må vi holde oss til at forskning er forskning (og den kan sprike i alle retninger), eller så får vi være åpne for at folk kan ha forskjellige meninger, (uavhengig av forskning). Man kan ikke gjøre begge deler, vri og vende på saken slik at man gjør det som passer seg selv best i de tilfellene man ønsker. Konsekvent er en fin ting.

Endret av Huldra
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det man må ta med i betraktningen at begrepet lavkarbo ikke er ensbetydende med et bestemt kosthold, men inneholder store variasjoner. Alt fra ketolyse hvor man skal spise tilnærmet 0 g karbohydrater pr dag (i alle fall under 20 g) og man har et høyt inntak av fett, til de som f eks spiser opp til 70 g karbohydrater pr dag og lite fett. Alle som spiser under den anbefalte grensen er i realiteten lavkarbo. Det er derfor det er så misvisende å snakke om det som et begrep med en løsning.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos antioksidanter, jeg leste dette i nyeste Kondis nå:

I sagaen om de en gang så helsenyttige antioksidantene som kanskje ikke er så sunne likevel, kommer en undersøkelse som viser at vitamin B3 (niacin) ser ut til å hemme aldringsprosessen. I alle fall viser forsøk at vitaminet har den effekten på rundorm.
Grunnen er at niacoin bidrar til at frie radikaler blir danna, noe som også skjer når vi trener. Frie radikaler er blitt sett på som skadelige for helsa, og tilskudd av antioksidanter har vært solgt nettopp for å nøytralisere frie radikaler.
Mannen som leder forskningsgruppen forklarer det nye funnet slik:
- Niacin lurer kroppen til å tro at den har trent selv når den ikke har det. Kroppens celler kan takle og nøytralisere små mengder med frie radikaler på en måte som styrker helsa vår, skriver Michael Ristow på det sveitsiske forskningsinstituttets (ETH Zürich) heimeside.
Tidligere undersøkelser har vist at tilskudd av antioksidanter kan redusere treningseffekten, og heller ikke Ristow har tro på å tilføre antioksidanter.
- Påstanden om at inntak av antioksidanter, og da særlig i pilleform, forbedrer menneskets helse, mangler vitenskapelig støtte, skriver Ristow på ETHs egne nettsider.
Og det er neppe antioksidantene som gjør frukt, bær og grønnsaker sunne.
- De er sunne, til tross for at de inneholder antioksidanter. Helseeffekten kan blant annet skyldes at de inneholder såkalte polyfenoler, hevder han.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er mat et bredt tema. Det er helse, jordbruk, økologi, politikk, og teknologi. Spørsmålet om GMO er et tema jeg også er opptatt av når jeg velger mat, og foreløpig, for å være føre var og på grunn av økonomisk politiske årsaker, holder jeg meg unna. To nylige innlegg:

Øyvind Strømmen: Ei historie om fanatisme

Kari Helene Partapouli: Sunn GMO-skepsis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jo hvorfor jeg anser livet mitt som enkelt... Ikke bekjenner jeg meg til noen dietter som heter ditt eller datt, ikke leser jeg forskning som kan gi meg frysninger bare ved å se overskriften, ikke gidder jeg å tenke for mye på hvilken effekt et vitamin i en eller annen frukt jeg spiser virker på meg... Jeg spiser det jeg har lyst på, jeg, i moderate mengder - også spiser jeg noen ganger ting som kroppen åpenbart ikke synes er så bra, men akkurat det kjenner jeg at bryr meg midt i....

Nei - keep it simple :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er da ingen fanatiker i matveien jeg heller, selv om jeg er fanatisk opptatt av vitenskap om både det ene og det andre... ser ingen motsetning her, det handler bare om interesser.

Faren er vel når interessen går over i fanatisme og man blir så opptatt av f eks kosthold at det faktisk BLIR et problem :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faren er vel når interessen går over i fanatisme og man blir så opptatt av f eks kosthold at det faktisk BLIR et problem :).

Klart, spiseforstyrrelser er et utbredt problem man skal være obs på, men jeg tror sjelden det er interesse for ny forskning som ligger bak den typen lidelser—det er vel heller kroppsfiksering og psykiske problemer som ligger bak der. Jeg har i hvert fall ikke hørt om det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart, spiseforstyrrelser er et utbredt problem man skal være obs på, men jeg tror sjelden det er interesse for ny forskning som ligger bak den typen lidelser—det er vel heller kroppsfiksering og psykiske problemer som ligger bak der. Jeg har i hvert fall ikke hørt om det...

Jeg tenker ikke på spiseforstyrrelser som i anorexia eller bulimi - men om at man kan bli helsefanatisk - det er neppe godt for sjelen det heller, om man hele tida fokuserer på hva som er bra for kroppen. Alt med måte, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ikke på spiseforstyrrelser som i anorexia eller bulimi - men om at man kan bli helsefanatisk - det er neppe godt for sjelen det heller, om man hele tida fokuserer på hva som er bra for kroppen. Alt med måte, liksom.

Det er jeg helt enig i. Måtehold er i de fleste tilfeller en fin leveregel. Jeg har ikke villet gi inntrykk av noe annet.

Dette fremstår først og fremst som en tråd om en type kosthold, samt litt generelt om mat, og det presenteres argumenter fra begge sider for å få frem at det ikke finnes én sannhet her. Utover måtehold vil jeg også mene at det er viktig å spise det en liker, mat skal nytes, og finne mat som din kropp reagerer bra på og ikke minst tåler. Vi er jo forskjellige.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jo hvorfor jeg anser livet mitt som enkelt... Ikke bekjenner jeg meg til noen dietter som heter ditt eller datt, ikke leser jeg forskning som kan gi meg frysninger bare ved å se overskriften, ikke gidder jeg å tenke for mye på hvilken effekt et vitamin i en eller annen frukt jeg spiser virker på meg... Jeg spiser det jeg har lyst på, jeg, i moderate mengder - også spiser jeg noen ganger ting som kroppen åpenbart ikke synes er så bra, men akkurat det kjenner jeg at bryr meg midt i....

Nei - keep it simple :aww:

Men Siri da, pH'en i kroppen din kan komme i ubalanse så cellene kollapser og hele deg går opp i røyk :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Siri da, pH'en i kroppen din kan komme i ubalanse så cellene kollapser og hele deg går opp i røyk :sleep:

Shoooot :| ... men men men.... skal jeg spise noe surt da? Eller hive innpå bakepulver så jeg IKKE blir så sur? Ehhhhhh.... shoot shoot shoot... :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ikke på spiseforstyrrelser som i anorexia eller bulimi - men om at man kan bli helsefanatisk - det er neppe godt for sjelen det heller, om man hele tida fokuserer på hva som er bra for kroppen. Alt med måte, liksom.

Ja, det har jo kommet veldig de siste årene. Ortoreksi, besettelse av sunn mat og overdrevent fokus på å spise de "riktige" matvarene :) . Kom vel som en naturlig konsekvens av fitnessbølgen som herjer.

http://www.ntfe.no/14-tidsskriftet/nr-1-2013/55-ortoreksi

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest hele tråden, men for meg har det hjulpet veldig med et slikt kosthold. Da for diverse helseplager, som bipolaritet (ingen spesiell virkning av medisin), migrene, og diverse leddplager. Muligens ME også, men jeg fikk aldri diagnose, det ble bare snakket om i de månedene jeg knapt klarte å gå. Har vært ganske strikt på kostholdet og fikk en bedring etter det.

Dårlig tarmhelse er linket til flere autoimmune sykdommer, og ikke minst psykiske. Gluten f.eks. stimulerer til produksjon av enzymet zonulin i tarmen, som åpner bindingen mellom cellene i tarmveggen. Da kan innholdet i tarmen komme seg ut i blodbanen, med de følger det har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...