Gå til innhold
Hundesonen.no

En usikker Chinese Crested-gutt


malingull
 Share

Recommended Posts

Har akkurat blitt fôrvert for en Kineser-hann på 2 år. Han er utrolig kosete og snill å ha med å gjøre, men han er redd store hunder og er utrolig usikker på de fleste mennesker. Han reagerer i form av usikker knurring og ved å gjemme seg bak meg og liknende. Prøver da å skyve han forsiktig fra meg og vise han at han kan takle dette selv eller plassere han på gulvet. Jeg vil jo ikke ha en knurrende hund på fanget, men har utrolig lite erfaring med usikkerhet. Min forrige tispe var riktignok av størrre rase, men hun var det stikk motsatte og eide ikke skepsis ovenfor hverken dyr eller mennesker. Mitt innstinkt er å trene sosialisering og bygge selvtillit, men hvordan kan jeg gjøre dette på best mulig måte? Jeg er redd for at for mye sosialisering kan ha motsatt effekt.

Han er vant til å være i flokk, med 2 tisper og 2 hannhunder, men han ble nødt til å settes ut på fôr fordi han skapte ubalanse hos flokken sin i form av dominans/aggresjon og markering. Han er også vant til folk og har ikke vist tegn til usikkerhet ovenfor mennesker før nå. Han er spesielt usikker når folk kommer inn i leiligheten. Det føles innimellom som at han prøver å "passe på" meg. Har hatt han i 5 dager nå og syns han er en herlig liten kar som jeg kun ønsker det beste for. Hvordan ville dere angrepet en situasjon som denne?

Setter pris på alle svar jeg kan få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste annonsen hans på finn.no, lekker liten sak :)

Det er ikke sikkert du får bort denne usikkerheten, så ikke vektlegg den så mye.

Jeg ville deltatt på aktiviteter etc med andre hunder. Kanskje har dere en hundeklubb i nærheten? Miljøtrening, ringtrening, lydighet, agility etc

La han se at andre hunder er ok, men forvent ikke at han kommer til å elske alt han ser, kanskje blir han slik resten av sitt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overse hunden, ja. Hvis du dytter han fram, så kan det etterhvert føre til at han føler han reagere. Altså at du tvinger fram enn større reaksjon enn bare knurring. Jeg ville heller prøvd å lært han at det er du som ordner opp, ved at du går foran han.

Jeg ville ikke latt han sitte på fanget ditt i det hele tatt når du har besøk. Ha han heller på gulvet og be alle om å overse han fullstendig.

Når det gjelder andre hunder, så er han nok usikker her også. Trygge/dominante hunder oppfører seg sjeldent aggressive. Ikke press for mye her. Gå tur steder der det er mange hunder, men ikke hils på "alle". Det er fort gjort at du hilser på noen som gjør ting verre. Mine hunder får (nesten) bare hilse på hunder jeg vet er greie. Ved at han ser andre hunder, men ikke hilser lærer han at han ikke trenger å "ordne opp" her heller.

Hvor i vestfold bor du? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overse han, og sosialiser/miljøtren, men sørg for og begynn i det små. Det kan slå feil ut om det blir for overveldende. Den kan hende at mye går over av seg selv også tenker jeg siden du sier at han ikke var usikker før så kan det være at det bare ble en liten sjokkopplevelse og bli tatt ut av den vante flokken og sendt til en fremmed plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Takk for svar. Jeg skal teste ut ignorerings-metoden. Jeg har også vært inne på tanken at han kanskje syntes det er skummelt og uvant å være uten flokken sin. Jeg har en samboer som ikke har hilst på gogutten enda, så jeg vil virkelig at dette skal gå bra og at de skal bli bestevenner.

Jeg lar han hilse på små hunder. Han har en lei tendens til å dominere over mindre hunder enn seg selv. Han steller seg på tå og blir veldig høy. Han tar også tak i de fleste hannhunder bakfra. For å unngå dette, hilser vi bare kort og går videre. Jeg skal definitivt på kurs etterhvert. Har brukt Oslo Hundeskole før, og var ganske fornøyd med de, men forandring kan jo fryde.

Jeg bor i tønsberg, jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er sikker på at han ikke bare er på flørter'n da? Med de mindre hundene når du sier at han stiller seg på tå (forusatt at de er tisper da :P).. Men det er det vanskelig for meg å si noe om når jeg ikke har sett hunden, selvfølgelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke uvanlig at kinersene er lett skremte, nervøse, og engstelige, og nei de skal i utgangspunktet ikke være sånn, men det er absolutt ikke noe unormalt med det. Og nå har du overtatt en voksen en, og nå som du er fòrvert er den sikkert fra et hjem med en del andre kinesere, og min erfaring med flere av disse oppdretterne er at de får ikke så mye som andre hunder, siden de er litt pysette for vær osv så får de servert noen aviser inne å tisse på. Viktigste er at du tar han med på ting og ikke utsetter han for busette hunder så går det seg ofte til.

Og før jeg får skjært over strupen vil jeg si at JODA det finnes flinke oppdrettere av rasen:) Jeg snakker ut ifra min erefaring da jeg jobbet hos oppdretter av rasen og derfor så mange andre i det miljøet;)

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de sier at det er "normalt" for rasen. Har ikke lagt merke til noen avvik hos hundeeier, bortsett fra at han nok er veldig bortskjemt:)

Jeg har aldri hatt liten hund selv, og de småhundene jeg har vært borti, har sjeldent vært usikre. Jeg aktiviserer mye. Er på joggeturer, drar på stranda og drar på besøk til folk med dyr og hunder. Han takler det meste på strak arm, men har hatt noen situasjoner der jeg ser at han ikke er trygg i det hele tatt, selv om jeg er det. Han var spesielt usikker på faren min og fetteren min. To ganger har han reagert på fetter, og begge gangene har jeg satt meg i sofaen sammen med han og ignorert hunden. Allikevel knurrer han usikkert hvis fetteren min ser mot ham eller beveger seg i feil retning. Det fungerer best når jeg ber folk om å ignorere Luggen, som han kalles:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de sier at det er "normalt" for rasen. Har ikke lagt merke til noen avvik hos hundeeier, bortsett fra at han nok er veldig bortskjemt:)

Jeg har aldri hatt liten hund selv, og de småhundene jeg har vært borti, har sjeldent vært usikre. Jeg aktiviserer mye. Er på joggeturer, drar på stranda og drar på besøk til folk med dyr og hunder. Han takler det meste på strak arm, men har hatt noen situasjoner der jeg ser at han ikke er trygg i det hele tatt, selv om jeg er det. Han var spesielt usikker på faren min og fetteren min. To ganger har han reagert på fetter, og begge gangene har jeg satt meg i sofaen sammen med han og ignorert hunden. Allikevel knurrer han usikkert hvis fetteren min ser mot ham eller beveger seg i feil retning. Det fungerer best når jeg ber folk om å ignorere Luggen, som han kalles:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...