Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har akkurat blitt fôrvert for en Kineser-hann på 2 år. Han er utrolig kosete og snill å ha med å gjøre, men han er redd store hunder og er utrolig usikker på de fleste mennesker. Han reagerer i form av usikker knurring og ved å gjemme seg bak meg og liknende. Prøver da å skyve han forsiktig fra meg og vise han at han kan takle dette selv eller plassere han på gulvet. Jeg vil jo ikke ha en knurrende hund på fanget, men har utrolig lite erfaring med usikkerhet. Min forrige tispe var riktignok av størrre rase, men hun var det stikk motsatte og eide ikke skepsis ovenfor hverken dyr eller mennesker. Mitt innstinkt er å trene sosialisering og bygge selvtillit, men hvordan kan jeg gjøre dette på best mulig måte? Jeg er redd for at for mye sosialisering kan ha motsatt effekt.

Han er vant til å være i flokk, med 2 tisper og 2 hannhunder, men han ble nødt til å settes ut på fôr fordi han skapte ubalanse hos flokken sin i form av dominans/aggresjon og markering. Han er også vant til folk og har ikke vist tegn til usikkerhet ovenfor mennesker før nå. Han er spesielt usikker når folk kommer inn i leiligheten. Det føles innimellom som at han prøver å "passe på" meg. Har hatt han i 5 dager nå og syns han er en herlig liten kar som jeg kun ønsker det beste for. Hvordan ville dere angrepet en situasjon som denne?

Setter pris på alle svar jeg kan få.

Skrevet

Leste annonsen hans på finn.no, lekker liten sak :)

Det er ikke sikkert du får bort denne usikkerheten, så ikke vektlegg den så mye.

Jeg ville deltatt på aktiviteter etc med andre hunder. Kanskje har dere en hundeklubb i nærheten? Miljøtrening, ringtrening, lydighet, agility etc

La han se at andre hunder er ok, men forvent ikke at han kommer til å elske alt han ser, kanskje blir han slik resten av sitt liv.

Skrevet

Overse hunden, ja. Hvis du dytter han fram, så kan det etterhvert føre til at han føler han må reagere. Altså at du tvinger fram enn større reaksjon enn bare knurring. Jeg ville heller prøvd å lært han at det er du som ordner opp, ved at du går foran han.

Jeg ville ikke latt han sitte på fanget ditt i det hele tatt når du har besøk. Ha han heller på gulvet og be alle om å overse han fullstendig.

Når det gjelder andre hunder, så er han nok usikker her også. Trygge/dominante hunder oppfører seg sjeldent aggressive. Ikke press for mye her. Gå tur steder der det er mange hunder, men ikke hils på "alle". Det er fort gjort at du hilser på noen som gjør ting verre. Mine hunder får (nesten) bare hilse på hunder jeg vet er greie. Ved at han ser andre hunder, men ikke hilser lærer han at han ikke trenger å "ordne opp" her heller.

Hvor i vestfold bor du? :)

  • Like 1
Skrevet

Overse han, og sosialiser/miljøtren, men sørg for og begynn i det små. Det kan slå feil ut om det blir for overveldende. Den kan hende at mye går over av seg selv også tenker jeg siden du sier at han ikke var usikker før så kan det være at det bare ble en liten sjokkopplevelse og bli tatt ut av den vante flokken og sendt til en fremmed plass.

Skrevet

Hei. Takk for svar. Jeg skal teste ut ignorerings-metoden. Jeg har også vært inne på tanken at han kanskje syntes det er skummelt og uvant å være uten flokken sin. Jeg har en samboer som ikke har hilst på gogutten enda, så jeg vil virkelig at dette skal gå bra og at de skal bli bestevenner.

Jeg lar han hilse på små hunder. Han har en lei tendens til å dominere over mindre hunder enn seg selv. Han steller seg på tå og blir veldig høy. Han tar også tak i de fleste hannhunder bakfra. For å unngå dette, hilser vi bare kort og går videre. Jeg skal definitivt på kurs etterhvert. Har brukt Oslo Hundeskole før, og var ganske fornøyd med de, men forandring kan jo fryde.

Jeg bor i tønsberg, jeg :)

Skrevet

Du er sikker på at han ikke bare er på flørter'n da? Med de mindre hundene når du sier at han stiller seg på tå (forusatt at de er tisper da :P).. Men det er det vanskelig for meg å si noe om når jeg ikke har sett hunden, selvfølgelig :)

Skrevet

Det er ikke uvanlig at kinersene er lett skremte, nervøse, og engstelige, og nei de skal i utgangspunktet ikke være sånn, men det er absolutt ikke noe unormalt med det. Og nå har du overtatt en voksen en, og nå som du er fòrvert er den sikkert fra et hjem med en del andre kinesere, og min erfaring med flere av disse oppdretterne er at de får ikke så mye som andre hunder, siden de er litt pysette for vær osv så får de servert noen aviser inne å tisse på. Viktigste er at du tar han med på ting og ikke utsetter han for busette hunder så går det seg ofte til.

Og før jeg får skjært over strupen vil jeg si at JODA det finnes flinke oppdrettere av rasen:) Jeg snakker ut ifra min erefaring da jeg jobbet hos oppdretter av rasen og derfor så mange andre i det miljøet;)

Lykke til

Skrevet

Ja, de sier at det er "normalt" for rasen. Har ikke lagt merke til noen avvik hos hundeeier, bortsett fra at han nok er veldig bortskjemt:)

Jeg har aldri hatt liten hund selv, og de småhundene jeg har vært borti, har sjeldent vært usikre. Jeg aktiviserer mye. Er på joggeturer, drar på stranda og drar på besøk til folk med dyr og hunder. Han takler det meste på strak arm, men har hatt noen situasjoner der jeg ser at han ikke er trygg i det hele tatt, selv om jeg er det. Han var spesielt usikker på faren min og fetteren min. To ganger har han reagert på fetter, og begge gangene har jeg satt meg i sofaen sammen med han og ignorert hunden. Allikevel knurrer han usikkert hvis fetteren min ser mot ham eller beveger seg i feil retning. Det fungerer best når jeg ber folk om å ignorere Luggen, som han kalles:)

Skrevet

Ja, de sier at det er "normalt" for rasen. Har ikke lagt merke til noen avvik hos hundeeier, bortsett fra at han nok er veldig bortskjemt:)

Jeg har aldri hatt liten hund selv, og de småhundene jeg har vært borti, har sjeldent vært usikre. Jeg aktiviserer mye. Er på joggeturer, drar på stranda og drar på besøk til folk med dyr og hunder. Han takler det meste på strak arm, men har hatt noen situasjoner der jeg ser at han ikke er trygg i det hele tatt, selv om jeg er det. Han var spesielt usikker på faren min og fetteren min. To ganger har han reagert på fetter, og begge gangene har jeg satt meg i sofaen sammen med han og ignorert hunden. Allikevel knurrer han usikkert hvis fetteren min ser mot ham eller beveger seg i feil retning. Det fungerer best når jeg ber folk om å ignorere Luggen, som han kalles:)

Skrevet

Dette er nå ikke normalt for de seriøse oppdretterne som jeg har kontakt med. Hundene gjør fra seg ute.

Om gemyttet hans er dårlig, så håper jeg ikke han skal avles noe på av eier.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...