Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har akkurat blitt fôrvert for en Kineser-hann på 2 år. Han er utrolig kosete og snill å ha med å gjøre, men han er redd store hunder og er utrolig usikker på de fleste mennesker. Han reagerer i form av usikker knurring og ved å gjemme seg bak meg og liknende. Prøver da å skyve han forsiktig fra meg og vise han at han kan takle dette selv eller plassere han på gulvet. Jeg vil jo ikke ha en knurrende hund på fanget, men har utrolig lite erfaring med usikkerhet. Min forrige tispe var riktignok av størrre rase, men hun var det stikk motsatte og eide ikke skepsis ovenfor hverken dyr eller mennesker. Mitt innstinkt er å trene sosialisering og bygge selvtillit, men hvordan kan jeg gjøre dette på best mulig måte? Jeg er redd for at for mye sosialisering kan ha motsatt effekt.

Han er vant til å være i flokk, med 2 tisper og 2 hannhunder, men han ble nødt til å settes ut på fôr fordi han skapte ubalanse hos flokken sin i form av dominans/aggresjon og markering. Han er også vant til folk og har ikke vist tegn til usikkerhet ovenfor mennesker før nå. Han er spesielt usikker når folk kommer inn i leiligheten. Det føles innimellom som at han prøver å "passe på" meg. Har hatt han i 5 dager nå og syns han er en herlig liten kar som jeg kun ønsker det beste for. Hvordan ville dere angrepet en situasjon som denne?

Setter pris på alle svar jeg kan få.

Skrevet

Leste annonsen hans på finn.no, lekker liten sak :)

Det er ikke sikkert du får bort denne usikkerheten, så ikke vektlegg den så mye.

Jeg ville deltatt på aktiviteter etc med andre hunder. Kanskje har dere en hundeklubb i nærheten? Miljøtrening, ringtrening, lydighet, agility etc

La han se at andre hunder er ok, men forvent ikke at han kommer til å elske alt han ser, kanskje blir han slik resten av sitt liv.

Skrevet

Overse hunden, ja. Hvis du dytter han fram, så kan det etterhvert føre til at han føler han reagere. Altså at du tvinger fram enn større reaksjon enn bare knurring. Jeg ville heller prøvd å lært han at det er du som ordner opp, ved at du går foran han.

Jeg ville ikke latt han sitte på fanget ditt i det hele tatt når du har besøk. Ha han heller på gulvet og be alle om å overse han fullstendig.

Når det gjelder andre hunder, så er han nok usikker her også. Trygge/dominante hunder oppfører seg sjeldent aggressive. Ikke press for mye her. Gå tur steder der det er mange hunder, men ikke hils på "alle". Det er fort gjort at du hilser på noen som gjør ting verre. Mine hunder får (nesten) bare hilse på hunder jeg vet er greie. Ved at han ser andre hunder, men ikke hilser lærer han at han ikke trenger å "ordne opp" her heller.

Hvor i vestfold bor du? :)

  • Like 1
Skrevet

Overse han, og sosialiser/miljøtren, men sørg for og begynn i det små. Det kan slå feil ut om det blir for overveldende. Den kan hende at mye går over av seg selv også tenker jeg siden du sier at han ikke var usikker før så kan det være at det bare ble en liten sjokkopplevelse og bli tatt ut av den vante flokken og sendt til en fremmed plass.

Skrevet

Hei. Takk for svar. Jeg skal teste ut ignorerings-metoden. Jeg har også vært inne på tanken at han kanskje syntes det er skummelt og uvant å være uten flokken sin. Jeg har en samboer som ikke har hilst på gogutten enda, så jeg vil virkelig at dette skal gå bra og at de skal bli bestevenner.

Jeg lar han hilse på små hunder. Han har en lei tendens til å dominere over mindre hunder enn seg selv. Han steller seg på tå og blir veldig høy. Han tar også tak i de fleste hannhunder bakfra. For å unngå dette, hilser vi bare kort og går videre. Jeg skal definitivt på kurs etterhvert. Har brukt Oslo Hundeskole før, og var ganske fornøyd med de, men forandring kan jo fryde.

Jeg bor i tønsberg, jeg :)

Skrevet

Du er sikker på at han ikke bare er på flørter'n da? Med de mindre hundene når du sier at han stiller seg på tå (forusatt at de er tisper da :P).. Men det er det vanskelig for meg å si noe om når jeg ikke har sett hunden, selvfølgelig :)

Skrevet

Det er ikke uvanlig at kinersene er lett skremte, nervøse, og engstelige, og nei de skal i utgangspunktet ikke være sånn, men det er absolutt ikke noe unormalt med det. Og nå har du overtatt en voksen en, og nå som du er fòrvert er den sikkert fra et hjem med en del andre kinesere, og min erfaring med flere av disse oppdretterne er at de får ikke så mye som andre hunder, siden de er litt pysette for vær osv så får de servert noen aviser inne å tisse på. Viktigste er at du tar han med på ting og ikke utsetter han for busette hunder så går det seg ofte til.

Og før jeg får skjært over strupen vil jeg si at JODA det finnes flinke oppdrettere av rasen:) Jeg snakker ut ifra min erefaring da jeg jobbet hos oppdretter av rasen og derfor så mange andre i det miljøet;)

Lykke til

Skrevet

Ja, de sier at det er "normalt" for rasen. Har ikke lagt merke til noen avvik hos hundeeier, bortsett fra at han nok er veldig bortskjemt:)

Jeg har aldri hatt liten hund selv, og de småhundene jeg har vært borti, har sjeldent vært usikre. Jeg aktiviserer mye. Er på joggeturer, drar på stranda og drar på besøk til folk med dyr og hunder. Han takler det meste på strak arm, men har hatt noen situasjoner der jeg ser at han ikke er trygg i det hele tatt, selv om jeg er det. Han var spesielt usikker på faren min og fetteren min. To ganger har han reagert på fetter, og begge gangene har jeg satt meg i sofaen sammen med han og ignorert hunden. Allikevel knurrer han usikkert hvis fetteren min ser mot ham eller beveger seg i feil retning. Det fungerer best når jeg ber folk om å ignorere Luggen, som han kalles:)

Skrevet

Ja, de sier at det er "normalt" for rasen. Har ikke lagt merke til noen avvik hos hundeeier, bortsett fra at han nok er veldig bortskjemt:)

Jeg har aldri hatt liten hund selv, og de småhundene jeg har vært borti, har sjeldent vært usikre. Jeg aktiviserer mye. Er på joggeturer, drar på stranda og drar på besøk til folk med dyr og hunder. Han takler det meste på strak arm, men har hatt noen situasjoner der jeg ser at han ikke er trygg i det hele tatt, selv om jeg er det. Han var spesielt usikker på faren min og fetteren min. To ganger har han reagert på fetter, og begge gangene har jeg satt meg i sofaen sammen med han og ignorert hunden. Allikevel knurrer han usikkert hvis fetteren min ser mot ham eller beveger seg i feil retning. Det fungerer best når jeg ber folk om å ignorere Luggen, som han kalles:)

Skrevet

Dette er nå ikke normalt for de seriøse oppdretterne som jeg har kontakt med. Hundene gjør fra seg ute.

Om gemyttet hans er dårlig, så håper jeg ikke han skal avles noe på av eier.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...