Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har akkurat blitt fôrvert for en Kineser-hann på 2 år. Han er utrolig kosete og snill å ha med å gjøre, men han er redd store hunder og er utrolig usikker på de fleste mennesker. Han reagerer i form av usikker knurring og ved å gjemme seg bak meg og liknende. Prøver da å skyve han forsiktig fra meg og vise han at han kan takle dette selv eller plassere han på gulvet. Jeg vil jo ikke ha en knurrende hund på fanget, men har utrolig lite erfaring med usikkerhet. Min forrige tispe var riktignok av størrre rase, men hun var det stikk motsatte og eide ikke skepsis ovenfor hverken dyr eller mennesker. Mitt innstinkt er å trene sosialisering og bygge selvtillit, men hvordan kan jeg gjøre dette på best mulig måte? Jeg er redd for at for mye sosialisering kan ha motsatt effekt.

Han er vant til å være i flokk, med 2 tisper og 2 hannhunder, men han ble nødt til å settes ut på fôr fordi han skapte ubalanse hos flokken sin i form av dominans/aggresjon og markering. Han er også vant til folk og har ikke vist tegn til usikkerhet ovenfor mennesker før nå. Han er spesielt usikker når folk kommer inn i leiligheten. Det føles innimellom som at han prøver å "passe på" meg. Har hatt han i 5 dager nå og syns han er en herlig liten kar som jeg kun ønsker det beste for. Hvordan ville dere angrepet en situasjon som denne?

Setter pris på alle svar jeg kan få.

Skrevet

Leste annonsen hans på finn.no, lekker liten sak :)

Det er ikke sikkert du får bort denne usikkerheten, så ikke vektlegg den så mye.

Jeg ville deltatt på aktiviteter etc med andre hunder. Kanskje har dere en hundeklubb i nærheten? Miljøtrening, ringtrening, lydighet, agility etc

La han se at andre hunder er ok, men forvent ikke at han kommer til å elske alt han ser, kanskje blir han slik resten av sitt liv.

Skrevet

Overse hunden, ja. Hvis du dytter han fram, så kan det etterhvert føre til at han føler han reagere. Altså at du tvinger fram enn større reaksjon enn bare knurring. Jeg ville heller prøvd å lært han at det er du som ordner opp, ved at du går foran han.

Jeg ville ikke latt han sitte på fanget ditt i det hele tatt når du har besøk. Ha han heller på gulvet og be alle om å overse han fullstendig.

Når det gjelder andre hunder, så er han nok usikker her også. Trygge/dominante hunder oppfører seg sjeldent aggressive. Ikke press for mye her. Gå tur steder der det er mange hunder, men ikke hils på "alle". Det er fort gjort at du hilser på noen som gjør ting verre. Mine hunder får (nesten) bare hilse på hunder jeg vet er greie. Ved at han ser andre hunder, men ikke hilser lærer han at han ikke trenger å "ordne opp" her heller.

Hvor i vestfold bor du? :)

  • Like 1
Skrevet

Overse han, og sosialiser/miljøtren, men sørg for og begynn i det små. Det kan slå feil ut om det blir for overveldende. Den kan hende at mye går over av seg selv også tenker jeg siden du sier at han ikke var usikker før så kan det være at det bare ble en liten sjokkopplevelse og bli tatt ut av den vante flokken og sendt til en fremmed plass.

Skrevet

Hei. Takk for svar. Jeg skal teste ut ignorerings-metoden. Jeg har også vært inne på tanken at han kanskje syntes det er skummelt og uvant å være uten flokken sin. Jeg har en samboer som ikke har hilst på gogutten enda, så jeg vil virkelig at dette skal gå bra og at de skal bli bestevenner.

Jeg lar han hilse på små hunder. Han har en lei tendens til å dominere over mindre hunder enn seg selv. Han steller seg på tå og blir veldig høy. Han tar også tak i de fleste hannhunder bakfra. For å unngå dette, hilser vi bare kort og går videre. Jeg skal definitivt på kurs etterhvert. Har brukt Oslo Hundeskole før, og var ganske fornøyd med de, men forandring kan jo fryde.

Jeg bor i tønsberg, jeg :)

Skrevet

Du er sikker på at han ikke bare er på flørter'n da? Med de mindre hundene når du sier at han stiller seg på tå (forusatt at de er tisper da :P).. Men det er det vanskelig for meg å si noe om når jeg ikke har sett hunden, selvfølgelig :)

Skrevet

Det er ikke uvanlig at kinersene er lett skremte, nervøse, og engstelige, og nei de skal i utgangspunktet ikke være sånn, men det er absolutt ikke noe unormalt med det. Og nå har du overtatt en voksen en, og nå som du er fòrvert er den sikkert fra et hjem med en del andre kinesere, og min erfaring med flere av disse oppdretterne er at de får ikke så mye som andre hunder, siden de er litt pysette for vær osv så får de servert noen aviser inne å tisse på. Viktigste er at du tar han med på ting og ikke utsetter han for busette hunder så går det seg ofte til.

Og før jeg får skjært over strupen vil jeg si at JODA det finnes flinke oppdrettere av rasen:) Jeg snakker ut ifra min erefaring da jeg jobbet hos oppdretter av rasen og derfor så mange andre i det miljøet;)

Lykke til

Skrevet

Ja, de sier at det er "normalt" for rasen. Har ikke lagt merke til noen avvik hos hundeeier, bortsett fra at han nok er veldig bortskjemt:)

Jeg har aldri hatt liten hund selv, og de småhundene jeg har vært borti, har sjeldent vært usikre. Jeg aktiviserer mye. Er på joggeturer, drar på stranda og drar på besøk til folk med dyr og hunder. Han takler det meste på strak arm, men har hatt noen situasjoner der jeg ser at han ikke er trygg i det hele tatt, selv om jeg er det. Han var spesielt usikker på faren min og fetteren min. To ganger har han reagert på fetter, og begge gangene har jeg satt meg i sofaen sammen med han og ignorert hunden. Allikevel knurrer han usikkert hvis fetteren min ser mot ham eller beveger seg i feil retning. Det fungerer best når jeg ber folk om å ignorere Luggen, som han kalles:)

Skrevet

Ja, de sier at det er "normalt" for rasen. Har ikke lagt merke til noen avvik hos hundeeier, bortsett fra at han nok er veldig bortskjemt:)

Jeg har aldri hatt liten hund selv, og de småhundene jeg har vært borti, har sjeldent vært usikre. Jeg aktiviserer mye. Er på joggeturer, drar på stranda og drar på besøk til folk med dyr og hunder. Han takler det meste på strak arm, men har hatt noen situasjoner der jeg ser at han ikke er trygg i det hele tatt, selv om jeg er det. Han var spesielt usikker på faren min og fetteren min. To ganger har han reagert på fetter, og begge gangene har jeg satt meg i sofaen sammen med han og ignorert hunden. Allikevel knurrer han usikkert hvis fetteren min ser mot ham eller beveger seg i feil retning. Det fungerer best når jeg ber folk om å ignorere Luggen, som han kalles:)

Skrevet

Dette er nå ikke normalt for de seriøse oppdretterne som jeg har kontakt med. Hundene gjør fra seg ute.

Om gemyttet hans er dårlig, så håper jeg ikke han skal avles noe på av eier.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...