Gå til innhold
Hundesonen.no

Famile/agilityhund


86*modell
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer på en hund til i fremtiden (blir vel ikke før om noen år) så da tenkte jeg at jeg skulle høre med dere sonenfolk som har litt mer greie på dette enn meg. Vi er en familie med tre små barn (fra baby til førsteklassing) og vi har i tillegg til den hunden vi har nå; en katt, to hester og masse sauer. Altså trenger vi en ganske omgjengelig hunderase neste gang.. Nå har vi ei blandingstispe på snart to år (dverg schnauzer / cocker spaniel). Hun er omgjengelig og grei med alle hunder, så det er ikke noe problem. Her er litt av det jeg ser etter neste gang:

  • Lite / ingen utpreget jaktlyst grunnet sauer, katt og hester
  • Middels størrelse, eller en litt "stor liten hund".
  • Ikke utpreget samkjønnsagressjon på rasen, da jeg vil ha tispe neste gang også
  • En lettlært og arbeidvillig hund, men med god avknapp når det trengs
  • Barnevennlig og tålmodig
  • Kommer til å brukes til tur og agility
  • Høy terskel for bjeffing (da den andre hunden vår har veldig lav, er det greit med en som kanskje har litt mer beherskelse denne gangen og ikke tar for mye etter...kremt...)
  • Førerorientert
  • Må kunne slippes løs (vet det avhenger av innkallingtrening, men noen raser er jo lettere å lære det enn andre)
  • Lite trekk"innstinkter", da det hadde vert greit med en hund som de to eldste ungene kunne leid på uten å henge etter som et slips (igjen, avhengig av trening, men noen raser er jo lettere enn andre)
  • Hund som knytter seg til hele familien, sosial, ikke type enmannshunder.Den andre vi har elsker alt og alle, men er veldig mammadalt og syvåringen vår har lyst å hjelpe til å trene agility.. Ikke så lett når hunden kun vil være med mor!

Tja..jeg kommer ikke på mer! Vi har gård med sau og hest og katt, og det er mye unger her til en hver tid, både våre egne og andres. En hund hos oss får være med på det meste; hestetrening, springe løs mye, turer, besøk til folk...osv... Derfor viktig med en sosial og omgjengelig hunderase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Shetland Sheepdog? :) De er herlige familiehunder, gjeterhunder så de angriper ikke gårdsdyra (bare gjeter dem, men dette kan bli kontrollert med trening), mellomstore, perfekt til agility, oppmerksomme og lærevillige, og etter hva jeg har hørt burde de ikke dra så mye i båndet? :) Flotte gårdshunder! Og hvis dere vil ha noe med litt mer størrelse, sjekk ut Border Collie :) Vil iallefall anbefale en gjeterhund, Sheltie er veldig fine da :)

Edit: Sheltien er arbeidsvillig og lettlært, men de trenger jo en del mental stimulering også, som Border Collien og de fleste andre gjeterhunder (så vidt jeg vet), så i en kjedelig hverdag kan den finne på egne måter å underholde seg på, men jeg vil tro at på gård med så mange dyr, mennesker og ting som skjer, i tillegg til agility trening, vil den ikke kjede seg stort ;) De er også perfekte løshunder, da de jo er avla for å jobbe uten bånd, i saueflokk, og ha full fokus på eieren/mennesket som gjeter :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en Border Collie?? :) Den kan gå løs på gården blandt hester, sauer osv, lett trent, (tisper kan være bitcy mot andre tisper osv, men vokser de opp med tisper eller noe slik burde det gå bra) blir lett knyttet til familien, kan "gjete" unger som løper, sykkelister, biler osv, men med trening går det + mye aktivisering.

Finnes både store og middels store i str, Tisper er minst.

Er helt extreme i agility og perfekt turkamerater, med enestående uutholdenhet. :)

Alle individer er forskjellige da, finnes noen Border Collier som er nervøse, aggresive osv, men med riktig oppdragelse og aktiviteter så går det som regel bra! :)

Får de nok utfordringer og trening er det veldig rolige hunder....^^ *skotter ned på min 1 år gamle BC gutt som ligger under beina mine og sover*. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på en hund til i fremtiden (blir vel ikke før om noen år) så da tenkte jeg at jeg skulle høre med dere sonenfolk som har litt mer greie på dette enn meg. Vi er en familie med tre små barn (fra baby til førsteklassing) og vi har i tillegg til den hunden vi har nå; en katt, to hester og masse sauer. Altså trenger vi en ganske omgjengelig hunderase neste gang.. Nå har vi ei blandingstispe på snart to år (dverg schnauzer / cocker spaniel). Hun er omgjengelig og grei med alle hunder, så det er ikke noe problem. Her er litt av det jeg ser etter neste gang:

  • Lite / ingen utpreget jaktlyst grunnet sauer, katt og hester
  • Middels størrelse, eller en litt "stor liten hund".
  • Ikke utpreget samkjønnsagressjon på rasen, da jeg vil ha tispe neste gang også
  • En lettlært og arbeidvillig hund, men med god avknapp når det trengs
  • Barnevennlig og tålmodig
  • Kommer til å brukes til tur og agility
  • Høy terskel for bjeffing (da den andre hunden vår har veldig lav, er det greit med en som kanskje har litt mer beherskelse denne gangen og ikke tar for mye etter...kremt...)
  • Førerorientert
  • Må kunne slippes løs (vet det avhenger av innkallingtrening, men noen raser er jo lettere å lære det enn andre)
  • Lite trekk"innstinkter", da det hadde vert greit med en hund som de to eldste ungene kunne leid på uten å henge etter som et slips (igjen, avhengig av trening, men noen raser er jo lettere enn andre)
  • Hund som knytter seg til hele familien, sosial, ikke type enmannshunder.Den andre vi har elsker alt og alle, men er veldig mammadalt og syvåringen vår har lyst å hjelpe til å trene agility.. Ikke så lett når hunden kun vil være med mor!

Tja..jeg kommer ikke på mer! Vi har gård med sau og hest og katt, og det er mye unger her til en hver tid, både våre egne og andres. En hund hos oss får være med på det meste; hestetrening, springe løs mye, turer, besøk til folk...osv... Derfor viktig med en sosial og omgjengelig hunderase!

Hva tenker du/dere om hvor mye tid som vil brukt til trening og tur? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien har har vel ikke akkurat lav terskel når det gjelder bjeffing? :whistle:

Collie synes jeg høres ut som en rase som kan passe dere bra. :yes:

Den kan læres bort :D

Collie er en fin rase det,men desverre er ikke gemyttet så bra der lenger isåfall burde man undersøke nøye på linjer osv :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange fine svar :D Border Collie er utelukket, jeg føler det blir for krevende med en slik hunderase når jeg har tre små og andre dyr i tillegg. Collie er en fantastisk vakker hund, men den blir for stor igjen. Sheltien er en av rasene eg har enkt på selv, de lever opp til alt, men så er det den bjeffedelen da..men for all del, jeg har som sagt ei dvergschanuzer blanding fra før ,så lyd er jeg van med! Men bare kom med flere forslag ! :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Puddel (Mellompuddel f.eks., dere kan jo se an str.) er jo en veldig lettlært og intelligent rase, og aktiv, vet ikke om de er veldig høylytte av seg, men mener å si jeg har hørt de kan bjeffe en del, i tillegg kommer jo pelsstellet, som er relativt krevende (og kostbart, de skal vel som oftest til fagperson for en klipp).

Tok en raskt titt innom Kooikerhunden, som skal være lettlært og vennlig (muligens en smule reservert) og ganske aktiv.

Aussien er jo også gjeter, og er ofte lettlært, og utrolig aktiv. Eneste problemet er at jeg leste den har en del vaktinnstinkt for hjemmet, og er noe reservert ovenfor ikke-familiemedlemmer (selvom den svært sjelden er aggresiv). Den (som de fleste aktive gjeterhunder o.l.) finner ofte sine egne måter å underholde seg på dersom den ikke får nok aktivitet, arbeid og hjernetrim.

Tankene mine går også noe over på Kelpien, som også er en gjeterhund, og er lettlært, aktiv og vennlig.

Briard er også en pen rase, denne vet jeg (desverre) svært lite om, ser at den er ganske stor (ca. 55-65 cm.), men skal være veldig stødig og uredd, og ikke aggressiv, så på gård blant barn og gjerne ofte gjester vil jeg tro den klarer seg fint.

Cavalier er også veldig søte, snille familiehunder. Sporty, vennlige, absolutt ikke aggressive, og sett dem blitt brukt i agility. Aner ikke om de bjeffer mye, men de er muligens litt små i forhold til hva du ville ha?? :)

Vil anbefale deg å ta en titt på NKK's rasestandarer, hovedsaklig Gruppe 1 :) Men se deg gjerne om i de andre gruppene også,

Alle/de fleste gjeterhunder har jo et medfødt innstinkt til å gjete gårdsdyr, men min erfaring er også at disse funker kjempebra på gård, fordi de er så smarte, lettlærte og førerorienterte at dette fint kan kontrolleres :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*liste med 11 punkter*

Shetland sheepdog klarer 10 av 11 punkter med glans! :D

Den eneste bristen de har, er nok at de har en viss trang til å bjeffe på ting og si fra om alt mulig - hvis det ringer på døra, hvis de ser noen komme, hvis de spotter en annen hund utenfor hagen, osv.

Når det er sagt, så er sheltien fantastisk lærevillig og utrolig intelligent. De er også mye brukt i agility.

Man kan lære dem nær sagt hva som helst, og de lystrer. Det burde derfor ikke være umulig, med rett trening, å klare og trene vekk den utidige bjeffelysten de har. Skal være ærlig og si at jeg ikke har greid det, men jeg har vel strengt tatt ikke virkelig gått inn for det og prøvd heller :P

Ellers kan jeg ikke få fullrost sheltien nok som hunderase! ♥ De finnes i flere flotte farger også; sobel (gyldenbrun), tricolor (svart med hvite og brune tegninger) samt blue merle, er de tre vanligste fargene her i landet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Manchester Terrier er jo også pene, veldig sporty og aktive, og skal visstnok være veldig gode med barn :) Aner ikke hvordan de er med bjeffing, men de er jo terriere da (står allikevel i NKK's rasestandard at de er fornuftige). Det er jo en terrier, og mange sier de er verre å oppdra, men jeg velger å tro at dette kommer an på rase og individ :) Veldig sunne også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Manchester Terrier er jo også pene, veldig sporty og aktive, og skal visstnok være veldig gode med barn :) Aner ikke hvordan de er med bjeffing, men de er jo terriere da (står allikevel i NKK's rasestandard at de er fornuftige). Det er jo en terrier, og mange sier de er verre å oppdra, men jeg velger å tro at dette kommer an på rase og individ :) Veldig sunne også :)

De bjeffer ikke voldsomt mye, men det var det med jaktinstinktet da... og de kan være relativt strie, selv om de ikke er blant de strieste terrierene. ;)

Da ville jeg heller sett på pinscher eller dansk/svensk gårdshund, som begge er tradisjonelle gårdshunder. De har jaktinstinkt, men skal jo også gå godt sammen med alle dyra på gården. Begge rasene varsler gjerne om det kommer folk, men er ikke gneldrebikkjer, og holder seg vanligvis på gården (det finnes unntak...). Dsg er ganske populær i agility.

Eller hva med corgi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på en hund til i fremtiden (blir vel ikke før om noen år) så da tenkte jeg at jeg skulle høre med dere sonenfolk som har litt mer greie på dette enn meg. Vi er en familie med tre små barn (fra baby til førsteklassing) og vi har i tillegg til den hunden vi har nå; en katt, to hester og masse sauer. Altså trenger vi en ganske omgjengelig hunderase neste gang.. Nå har vi ei blandingstispe på snart to år (dverg schnauzer / cocker spaniel). Hun er omgjengelig og grei med alle hunder, så det er ikke noe problem. Her er litt av det jeg ser etter neste gang:

  • Lite / ingen utpreget jaktlyst grunnet sauer, katt og hester
  • Middels størrelse, eller en litt "stor liten hund".
  • Ikke utpreget samkjønnsagressjon på rasen, da jeg vil ha tispe neste gang også
  • En lettlært og arbeidvillig hund, men med god avknapp når det trengs
  • Barnevennlig og tålmodig
  • Kommer til å brukes til tur og agility
  • Høy terskel for bjeffing (da den andre hunden vår har veldig lav, er det greit med en som kanskje har litt mer beherskelse denne gangen og ikke tar for mye etter...kremt...)
  • Førerorientert
  • Må kunne slippes løs (vet det avhenger av innkallingtrening, men noen raser er jo lettere å lære det enn andre)
  • Lite trekk"innstinkter", da det hadde vert greit med en hund som de to eldste ungene kunne leid på uten å henge etter som et slips (igjen, avhengig av trening, men noen raser er jo lettere enn andre)
  • Hund som knytter seg til hele familien, sosial, ikke type enmannshunder.Den andre vi har elsker alt og alle, men er veldig mammadalt og syvåringen vår har lyst å hjelpe til å trene agility.. Ikke så lett når hunden kun vil være med mor!

Tja..jeg kommer ikke på mer! Vi har gård med sau og hest og katt, og det er mye unger her til en hver tid, både våre egne og andres. En hund hos oss får være med på det meste; hestetrening, springe løs mye, turer, besøk til folk...osv... Derfor viktig med en sosial og omgjengelig hunderase!

Eller hva med corgi?

Pembroke kanskje, cardigan vil jeg ikke si passer her.

Selvom Amiga har 0 i jakt på MH så jakter hun ting (selvom jeg avbryter), hun vil ogås gjete hester, hun bjeffer ekstremt lett, hun kan bare slippes løs av meg. Men de er verdens mes sosiale utavgående barnevennlige små greier, men det er ikke en lett liten hund :P

Finner nok en corgi som passer de kravene men da ville jeg vært veldig nøye i utvelgelsen.

Jeg er vel en av de få som ikke kaster sin rase på alle :lol:

Til TS: om du er mer intressert i cardigan eller pembroke gir jeg deg gjerne masse info, er nok en del individer som fint kan passe inn i hva dere ønsker men de kan være ganske mye hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pembroke kanskje, cardigan vil jeg ikke si passer her.

Selvom Amiga har 0 i jakt på MH så jakter hun ting (selvom jeg avbryter), hun vil ogås gjete hester, hun bjeffer ekstremt lett, hun kan bare slippes løs av meg. Men de er verdens mes sosiale utavgående barnevennlige små greier, men det er ikke en lett liten hund :P

Finner nok en corgi som passer de kravene men da ville jeg vært veldig nøye i utvelgelsen.

Jeg er vel en av de få som ikke kaster sin rase på alle :lol:

Tja, har ikke inntrykket av at folk her på forumet foreslår sin egen rase i hytt og pine. :)

Jeg kjenner ikke cardigan så godt, visste ikke at det var så stor forskjell på de. Men vet at det er flere som går agility med corgi, og de er ofte lett-trente og vennlige. Om de er vant med og vokser opp med gårdsdyr tror jeg det ville gått relativt bra, men nå kjenner jeg mest by-corgier da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, har ikke inntrykket av at folk her på forumet foreslår sin egen rase i hytt og pine. :)

Jeg kjenner ikke cardigan så godt, visste ikke at det var så stor forskjell på de. Men vet at det er flere som går agility med corgi, og de er ofte lett-trente og vennlige. Om de er vant med og vokser opp med gårdsdyr tror jeg det ville gått relativt bra, men nå kjenner jeg mest by-corgier da. :P

ofte lett-trente ja, de har også ofte tæl i nesa og gir blaffen, går sin vei, rasetypisk som MH dommeren sa med at når det ikke skjer noe finner de på noe annet :P

men det er veldig forskjell på de :)

og hah, det er jo det alle sier, at "alle" anbefaler sine raser først :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Corgien er ikke helt i min gate, selv om det er søte hunder :cool: Terrierrasene har vel en del jakt i seg? Hvordan er Pinscher og DSG i forhold til barn, jakt osv..? En annen rase jeg har sett litt på er amerikansk cocker spaniel (samme om mi er blande av), hvordan er jaktbiten på den rasen pr i dag? Det er jo en fuglehund, men er den mer avlet mot selskapshund nå, eller er det mye jakt å spore? Vil cockeren bli for "seig og tung" i forhold til agility? Kjenner at jeg heller litt mot Sheltie, om jeg har en eller to hunder som gauler på folk, så... :frantics: Men sheltien, er det mye gjeterinnstinkt i den (type border collie)?Tenker på om jeg må regne med å få en hund som napper i barneføtter og sånn.. altså, mer enn en vanlig valp :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser forresten nevnt lenger oppe at det er spørsmål om hvor mye trim og turer hunden får.. Jeg har helt glemt å svare, sorry :ahappy: Jeg prøver å få til en god tur for dagen, på ca en times tid. Ellers så er det agility trening en dag i uka foreløpig, og så klikkertrener vi litt hver dag. Ellers får hunden som sagt være med på gårdsarbeidet og i stallen og springer da løs, eller er eventuelt med å trener hest (i bånd). Er ikke alle dager jeg får til tur da (hender jo det kommer ting i veien når man har små) så jeg kan ikke ha av de aller mest aktive rasene, eg må ha en hund som har evnen til å finne avknappen selv om den ikke får tur hver eneste dag. Blir aktivisert hver dag, men ikke nødvendigvi timeslang tur..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien har lite gjeterinnstinkter i seg. I forhold til en Border Collie, så er det ingenting. Jeg har begge raser og der er det en ekstrem forskjell.

Angående bjeffing. Sheltien er vel kjent for og ha en ganske så lav terskel for og bjeffe, men dette er også individuelt. Min bjeffer når hun blir for "høy". Men ellers i hverdagen er hun ikke noen utpreget bjeffehund. Moren hennes igjen, bjeffer aldri, men jeg har også møtt sheltier som bjeffer for et godt ord.

Det som jeg virkelig liker med Sheltien, er at de har en utrolig evne til og tilpasse seg livsstilen til sine eiere, og de er fornøyde hunder uansett. De blir gjerne med på lange fjellturer, agilitytrening osv, men de kan også suse rundt i hagen noen dager, uten at de går på veggen. Perfekte små hunder etter min mening :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien har lite gjeterinnstinkter i seg. I forhold til en Border Collie, så er det ingenting. Jeg har begge raser og der er det en ekstrem forskjell.

Angående bjeffing. Sheltien er vel kjent for og ha en ganske så lav terskel for og bjeffe, men dette er også individuelt. Min bjeffer når hun blir for "høy". Men ellers i hverdagen er hun ikke noen utpreget bjeffehund. Moren hennes igjen, bjeffer aldri, men jeg har også møtt sheltier som bjeffer for et godt ord.

Det som jeg virkelig liker med Sheltien, er at de har en utrolig evne til og tilpasse seg livsstilen til sine eiere, og de er fornøyde hunder uansett. De blir gjerne med på lange fjellturer, agilitytrening osv, men de kan også suse rundt i hagen noen dager, uten at de går på veggen. Perfekte små hunder etter min mening :heart:

Signerer denne :) Og synes også at sheltien virker perfekt! Bjeffing kan man jo lære vekk. Min bjeffer kun hvis han står i bånd og ser en hund han ikke kommer seg bort til, men det synes jeg egentlig er ganske forståelig. Og også hvis han blir giret opp eller som turbobensen sier, "høy". På båndturer og løs er han stille. :) Min syntes andre hunder var litt dumme en periode, men det gikk seg til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser forresten nevnt lenger oppe at det er spørsmål om hvor mye trim og turer hunden får.. Jeg har helt glemt å svare, sorry :ahappy: Jeg prøver å få til en god tur for dagen, på ca en times tid. Ellers så er det agility trening en dag i uka foreløpig, og så klikkertrener vi litt hver dag. Ellers får hunden som sagt være med på gårdsarbeidet og i stallen og springer da løs, eller er eventuelt med å trener hest (i bånd). Er ikke alle dager jeg får til tur da (hender jo det kommer ting i veien når man har små) så jeg kan ikke ha av de aller mest aktive rasene, eg må ha en hund som har evnen til å finne avknappen selv om den ikke får tur hver eneste dag. Blir aktivisert hver dag, men ikke nødvendigvi timeslang tur..

Synes sheltien høres ut som en veldig god kandidat :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinscheren er en ganske lite homogen rase. Derfor kan det være en utfordring å få tak i akkurat det du vil ha. En pinscher kan nok stortrives med et liv som du skisserer :) Den er jo en gårdshund. Den er også tilpassningsdyktig så noen dager her og der uten tur er ingen krise. Er de vant med barn fra de er små burde det heller ikke være noe problem. Jaktinnstinkt varierer veldig.

MEN, det er også noen utfordringer i rasen når det gjelder mentaliteten. Mitt inntrykk er at flertallet i rasen absolutt er trivelige og gode hunder, som passer fint inn i normale familier, men OM en får et individ som ikke er så bra "skrudd sammen" kan det gi endel vanskelige problemer. Som f.eks ressursforsvar som er vanskelig å kontrollere for uerfarne, eller angstbiting. Derfor er det svært viktig at du som eventuell valpekjøper snakker mye med oppdrettere og forklarer hva du ønsker/ikke ønsker og får en god forståelse for hva oppdretteren legger vekt på i sin avl. Vær f.eks. sikker på at reservert betyr "uinteressert i fremmede" og ikke er en pen måte å si "nervøs og usikker".

Når dette er sagt er pinscheren er herlig og morsom rase. Jeg stortrives med min :)

Edit: byttet ut et ord.

Endret av Krelise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...