Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på en hund til i fremtiden (blir vel ikke før om noen år) så da tenkte jeg at jeg skulle høre med dere sonenfolk som har litt mer greie på dette enn meg. Vi er en familie med tre små barn (fra baby til førsteklassing) og vi har i tillegg til den hunden vi har nå; en katt, to hester og masse sauer. Altså trenger vi en ganske omgjengelig hunderase neste gang.. Nå har vi ei blandingstispe på snart to år (dverg schnauzer / cocker spaniel). Hun er omgjengelig og grei med alle hunder, så det er ikke noe problem. Her er litt av det jeg ser etter neste gang:

  • Lite / ingen utpreget jaktlyst grunnet sauer, katt og hester
  • Middels størrelse, eller en litt "stor liten hund".
  • Ikke utpreget samkjønnsagressjon på rasen, da jeg vil ha tispe neste gang også
  • En lettlært og arbeidvillig hund, men med god avknapp når det trengs
  • Barnevennlig og tålmodig
  • Kommer til å brukes til tur og agility
  • Høy terskel for bjeffing (da den andre hunden vår har veldig lav, er det greit med en som kanskje har litt mer beherskelse denne gangen og ikke tar for mye etter...kremt...)
  • Førerorientert
  • Må kunne slippes løs (vet det avhenger av innkallingtrening, men noen raser er jo lettere å lære det enn andre)
  • Lite trekk"innstinkter", da det hadde vert greit med en hund som de to eldste ungene kunne leid på uten å henge etter som et slips (igjen, avhengig av trening, men noen raser er jo lettere enn andre)
  • Hund som knytter seg til hele familien, sosial, ikke type enmannshunder.Den andre vi har elsker alt og alle, men er veldig mammadalt og syvåringen vår har lyst å hjelpe til å trene agility.. Ikke så lett når hunden kun vil være med mor!

Tja..jeg kommer ikke på mer! Vi har gård med sau og hest og katt, og det er mye unger her til en hver tid, både våre egne og andres. En hund hos oss får være med på det meste; hestetrening, springe løs mye, turer, besøk til folk...osv... Derfor viktig med en sosial og omgjengelig hunderase!

Skrevet

Hva med Shetland Sheepdog? :) De er herlige familiehunder, gjeterhunder så de angriper ikke gårdsdyra (bare gjeter dem, men dette kan bli kontrollert med trening), mellomstore, perfekt til agility, oppmerksomme og lærevillige, og etter hva jeg har hørt burde de ikke dra så mye i båndet? :) Flotte gårdshunder! Og hvis dere vil ha noe med litt mer størrelse, sjekk ut Border Collie :) Vil iallefall anbefale en gjeterhund, Sheltie er veldig fine da :)

Edit: Sheltien er arbeidsvillig og lettlært, men de trenger jo en del mental stimulering også, som Border Collien og de fleste andre gjeterhunder (så vidt jeg vet), så i en kjedelig hverdag kan den finne på egne måter å underholde seg på, men jeg vil tro at på gård med så mange dyr, mennesker og ting som skjer, i tillegg til agility trening, vil den ikke kjede seg stort ;) De er også perfekte løshunder, da de jo er avla for å jobbe uten bånd, i saueflokk, og ha full fokus på eieren/mennesket som gjeter :D

  • Like 1
Skrevet

Hva med en Border Collie?? :) Den kan gå løs på gården blandt hester, sauer osv, lett trent, (tisper kan være bitcy mot andre tisper osv, men vokser de opp med tisper eller noe slik burde det gå bra) blir lett knyttet til familien, kan "gjete" unger som løper, sykkelister, biler osv, men med trening går det + mye aktivisering.

Finnes både store og middels store i str, Tisper er minst.

Er helt extreme i agility og perfekt turkamerater, med enestående uutholdenhet. :)

Alle individer er forskjellige da, finnes noen Border Collier som er nervøse, aggresive osv, men med riktig oppdragelse og aktiviteter så går det som regel bra! :)

Får de nok utfordringer og trening er det veldig rolige hunder....^^ *skotter ned på min 1 år gamle BC gutt som ligger under beina mine og sover*. :)

Skrevet

Jeg lurer på en hund til i fremtiden (blir vel ikke før om noen år) så da tenkte jeg at jeg skulle høre med dere sonenfolk som har litt mer greie på dette enn meg. Vi er en familie med tre små barn (fra baby til førsteklassing) og vi har i tillegg til den hunden vi har nå; en katt, to hester og masse sauer. Altså trenger vi en ganske omgjengelig hunderase neste gang.. Nå har vi ei blandingstispe på snart to år (dverg schnauzer / cocker spaniel). Hun er omgjengelig og grei med alle hunder, så det er ikke noe problem. Her er litt av det jeg ser etter neste gang:

  • Lite / ingen utpreget jaktlyst grunnet sauer, katt og hester
  • Middels størrelse, eller en litt "stor liten hund".
  • Ikke utpreget samkjønnsagressjon på rasen, da jeg vil ha tispe neste gang også
  • En lettlært og arbeidvillig hund, men med god avknapp når det trengs
  • Barnevennlig og tålmodig
  • Kommer til å brukes til tur og agility
  • Høy terskel for bjeffing (da den andre hunden vår har veldig lav, er det greit med en som kanskje har litt mer beherskelse denne gangen og ikke tar for mye etter...kremt...)
  • Førerorientert
  • Må kunne slippes løs (vet det avhenger av innkallingtrening, men noen raser er jo lettere å lære det enn andre)
  • Lite trekk"innstinkter", da det hadde vert greit med en hund som de to eldste ungene kunne leid på uten å henge etter som et slips (igjen, avhengig av trening, men noen raser er jo lettere enn andre)
  • Hund som knytter seg til hele familien, sosial, ikke type enmannshunder.Den andre vi har elsker alt og alle, men er veldig mammadalt og syvåringen vår har lyst å hjelpe til å trene agility.. Ikke så lett når hunden kun vil være med mor!

Tja..jeg kommer ikke på mer! Vi har gård med sau og hest og katt, og det er mye unger her til en hver tid, både våre egne og andres. En hund hos oss får være med på det meste; hestetrening, springe løs mye, turer, besøk til folk...osv... Derfor viktig med en sosial og omgjengelig hunderase!

Hva tenker du/dere om hvor mye tid som vil brukt til trening og tur? :)

Skrevet

Sheltien har har vel ikke akkurat lav terskel når det gjelder bjeffing? :whistle:

Collie synes jeg høres ut som en rase som kan passe dere bra. :yes:

Skrevet

Sheltien har har vel ikke akkurat lav terskel når det gjelder bjeffing? :whistle:

Collie synes jeg høres ut som en rase som kan passe dere bra. :yes:

Den kan læres bort :D

Collie er en fin rase det,men desverre er ikke gemyttet så bra der lenger isåfall burde man undersøke nøye på linjer osv :innocent:

Skrevet

Takk for mange fine svar :D Border Collie er utelukket, jeg føler det blir for krevende med en slik hunderase når jeg har tre små og andre dyr i tillegg. Collie er en fantastisk vakker hund, men den blir for stor igjen. Sheltien er en av rasene eg har enkt på selv, de lever opp til alt, men så er det den bjeffedelen da..men for all del, jeg har som sagt ei dvergschanuzer blanding fra før ,så lyd er jeg van med! Men bare kom med flere forslag ! :innocent:

Skrevet

Vel, Puddel (Mellompuddel f.eks., dere kan jo se an str.) er jo en veldig lettlært og intelligent rase, og aktiv, vet ikke om de er veldig høylytte av seg, men mener å si jeg har hørt de kan bjeffe en del, i tillegg kommer jo pelsstellet, som er relativt krevende (og kostbart, de skal vel som oftest til fagperson for en klipp).

Tok en raskt titt innom Kooikerhunden, som skal være lettlært og vennlig (muligens en smule reservert) og ganske aktiv.

Aussien er jo også gjeter, og er ofte lettlært, og utrolig aktiv. Eneste problemet er at jeg leste den har en del vaktinnstinkt for hjemmet, og er noe reservert ovenfor ikke-familiemedlemmer (selvom den svært sjelden er aggresiv). Den (som de fleste aktive gjeterhunder o.l.) finner ofte sine egne måter å underholde seg på dersom den ikke får nok aktivitet, arbeid og hjernetrim.

Tankene mine går også noe over på Kelpien, som også er en gjeterhund, og er lettlært, aktiv og vennlig.

Briard er også en pen rase, denne vet jeg (desverre) svært lite om, ser at den er ganske stor (ca. 55-65 cm.), men skal være veldig stødig og uredd, og ikke aggressiv, så på gård blant barn og gjerne ofte gjester vil jeg tro den klarer seg fint.

Cavalier er også veldig søte, snille familiehunder. Sporty, vennlige, absolutt ikke aggressive, og sett dem blitt brukt i agility. Aner ikke om de bjeffer mye, men de er muligens litt små i forhold til hva du ville ha?? :)

Vil anbefale deg å ta en titt på NKK's rasestandarer, hovedsaklig Gruppe 1 :) Men se deg gjerne om i de andre gruppene også,

Alle/de fleste gjeterhunder har jo et medfødt innstinkt til å gjete gårdsdyr, men min erfaring er også at disse funker kjempebra på gård, fordi de er så smarte, lettlærte og førerorienterte at dette fint kan kontrolleres :)

Skrevet

*liste med 11 punkter*

Shetland sheepdog klarer 10 av 11 punkter med glans! :D

Den eneste bristen de har, er nok at de har en viss trang til å bjeffe på ting og si fra om alt mulig - hvis det ringer på døra, hvis de ser noen komme, hvis de spotter en annen hund utenfor hagen, osv.

Når det er sagt, så er sheltien fantastisk lærevillig og utrolig intelligent. De er også mye brukt i agility.

Man kan lære dem nær sagt hva som helst, og de lystrer. Det burde derfor ikke være umulig, med rett trening, å klare og trene vekk den utidige bjeffelysten de har. Skal være ærlig og si at jeg ikke har greid det, men jeg har vel strengt tatt ikke virkelig gått inn for det og prøvd heller :P

Ellers kan jeg ikke få fullrost sheltien nok som hunderase! ♥ De finnes i flere flotte farger også; sobel (gyldenbrun), tricolor (svart med hvite og brune tegninger) samt blue merle, er de tre vanligste fargene her i landet.

  • Like 1
Skrevet

Manchester Terrier er jo også pene, veldig sporty og aktive, og skal visstnok være veldig gode med barn :) Aner ikke hvordan de er med bjeffing, men de er jo terriere da (står allikevel i NKK's rasestandard at de er fornuftige). Det er jo en terrier, og mange sier de er verre å oppdra, men jeg velger å tro at dette kommer an på rase og individ :) Veldig sunne også :)

Skrevet

Manchester Terrier er jo også pene, veldig sporty og aktive, og skal visstnok være veldig gode med barn :) Aner ikke hvordan de er med bjeffing, men de er jo terriere da (står allikevel i NKK's rasestandard at de er fornuftige). Det er jo en terrier, og mange sier de er verre å oppdra, men jeg velger å tro at dette kommer an på rase og individ :) Veldig sunne også :)

De bjeffer ikke voldsomt mye, men det var det med jaktinstinktet da... og de kan være relativt strie, selv om de ikke er blant de strieste terrierene. ;)

Da ville jeg heller sett på pinscher eller dansk/svensk gårdshund, som begge er tradisjonelle gårdshunder. De har jaktinstinkt, men skal jo også gå godt sammen med alle dyra på gården. Begge rasene varsler gjerne om det kommer folk, men er ikke gneldrebikkjer, og holder seg vanligvis på gården (det finnes unntak...). Dsg er ganske populær i agility.

Eller hva med corgi?

Skrevet

Jeg lurer på en hund til i fremtiden (blir vel ikke før om noen år) så da tenkte jeg at jeg skulle høre med dere sonenfolk som har litt mer greie på dette enn meg. Vi er en familie med tre små barn (fra baby til førsteklassing) og vi har i tillegg til den hunden vi har nå; en katt, to hester og masse sauer. Altså trenger vi en ganske omgjengelig hunderase neste gang.. Nå har vi ei blandingstispe på snart to år (dverg schnauzer / cocker spaniel). Hun er omgjengelig og grei med alle hunder, så det er ikke noe problem. Her er litt av det jeg ser etter neste gang:

  • Lite / ingen utpreget jaktlyst grunnet sauer, katt og hester
  • Middels størrelse, eller en litt "stor liten hund".
  • Ikke utpreget samkjønnsagressjon på rasen, da jeg vil ha tispe neste gang også
  • En lettlært og arbeidvillig hund, men med god avknapp når det trengs
  • Barnevennlig og tålmodig
  • Kommer til å brukes til tur og agility
  • Høy terskel for bjeffing (da den andre hunden vår har veldig lav, er det greit med en som kanskje har litt mer beherskelse denne gangen og ikke tar for mye etter...kremt...)
  • Førerorientert
  • Må kunne slippes løs (vet det avhenger av innkallingtrening, men noen raser er jo lettere å lære det enn andre)
  • Lite trekk"innstinkter", da det hadde vert greit med en hund som de to eldste ungene kunne leid på uten å henge etter som et slips (igjen, avhengig av trening, men noen raser er jo lettere enn andre)
  • Hund som knytter seg til hele familien, sosial, ikke type enmannshunder.Den andre vi har elsker alt og alle, men er veldig mammadalt og syvåringen vår har lyst å hjelpe til å trene agility.. Ikke så lett når hunden kun vil være med mor!

Tja..jeg kommer ikke på mer! Vi har gård med sau og hest og katt, og det er mye unger her til en hver tid, både våre egne og andres. En hund hos oss får være med på det meste; hestetrening, springe løs mye, turer, besøk til folk...osv... Derfor viktig med en sosial og omgjengelig hunderase!

Eller hva med corgi?

Pembroke kanskje, cardigan vil jeg ikke si passer her.

Selvom Amiga har 0 i jakt på MH så jakter hun ting (selvom jeg avbryter), hun vil ogås gjete hester, hun bjeffer ekstremt lett, hun kan bare slippes løs av meg. Men de er verdens mes sosiale utavgående barnevennlige små greier, men det er ikke en lett liten hund :P

Finner nok en corgi som passer de kravene men da ville jeg vært veldig nøye i utvelgelsen.

Jeg er vel en av de få som ikke kaster sin rase på alle :lol:

Til TS: om du er mer intressert i cardigan eller pembroke gir jeg deg gjerne masse info, er nok en del individer som fint kan passe inn i hva dere ønsker men de kan være ganske mye hund :)

Skrevet

Pembroke kanskje, cardigan vil jeg ikke si passer her.

Selvom Amiga har 0 i jakt på MH så jakter hun ting (selvom jeg avbryter), hun vil ogås gjete hester, hun bjeffer ekstremt lett, hun kan bare slippes løs av meg. Men de er verdens mes sosiale utavgående barnevennlige små greier, men det er ikke en lett liten hund :P

Finner nok en corgi som passer de kravene men da ville jeg vært veldig nøye i utvelgelsen.

Jeg er vel en av de få som ikke kaster sin rase på alle :lol:

Tja, har ikke inntrykket av at folk her på forumet foreslår sin egen rase i hytt og pine. :)

Jeg kjenner ikke cardigan så godt, visste ikke at det var så stor forskjell på de. Men vet at det er flere som går agility med corgi, og de er ofte lett-trente og vennlige. Om de er vant med og vokser opp med gårdsdyr tror jeg det ville gått relativt bra, men nå kjenner jeg mest by-corgier da. :P

Skrevet

Tja, har ikke inntrykket av at folk her på forumet foreslår sin egen rase i hytt og pine. :)

Jeg kjenner ikke cardigan så godt, visste ikke at det var så stor forskjell på de. Men vet at det er flere som går agility med corgi, og de er ofte lett-trente og vennlige. Om de er vant med og vokser opp med gårdsdyr tror jeg det ville gått relativt bra, men nå kjenner jeg mest by-corgier da. :P

ofte lett-trente ja, de har også ofte tæl i nesa og gir blaffen, går sin vei, rasetypisk som MH dommeren sa med at når det ikke skjer noe finner de på noe annet :P

men det er veldig forskjell på de :)

og hah, det er jo det alle sier, at "alle" anbefaler sine raser først :P

Skrevet

Corgien er ikke helt i min gate, selv om det er søte hunder :cool: Terrierrasene har vel en del jakt i seg? Hvordan er Pinscher og DSG i forhold til barn, jakt osv..? En annen rase jeg har sett litt på er amerikansk cocker spaniel (samme om mi er blande av), hvordan er jaktbiten på den rasen pr i dag? Det er jo en fuglehund, men er den mer avlet mot selskapshund nå, eller er det mye jakt å spore? Vil cockeren bli for "seig og tung" i forhold til agility? Kjenner at jeg heller litt mot Sheltie, om jeg har en eller to hunder som gauler på folk, så... :frantics: Men sheltien, er det mye gjeterinnstinkt i den (type border collie)?Tenker på om jeg må regne med å få en hund som napper i barneføtter og sånn.. altså, mer enn en vanlig valp :D

Skrevet

Ser forresten nevnt lenger oppe at det er spørsmål om hvor mye trim og turer hunden får.. Jeg har helt glemt å svare, sorry :ahappy: Jeg prøver å få til en god tur for dagen, på ca en times tid. Ellers så er det agility trening en dag i uka foreløpig, og så klikkertrener vi litt hver dag. Ellers får hunden som sagt være med på gårdsarbeidet og i stallen og springer da løs, eller er eventuelt med å trener hest (i bånd). Er ikke alle dager jeg får til tur da (hender jo det kommer ting i veien når man har små) så jeg kan ikke ha av de aller mest aktive rasene, eg må ha en hund som har evnen til å finne avknappen selv om den ikke får tur hver eneste dag. Blir aktivisert hver dag, men ikke nødvendigvi timeslang tur..

Skrevet

Sheltien har lite gjeterinnstinkter i seg. I forhold til en Border Collie, så er det ingenting. Jeg har begge raser og der er det en ekstrem forskjell.

Angående bjeffing. Sheltien er vel kjent for og ha en ganske så lav terskel for og bjeffe, men dette er også individuelt. Min bjeffer når hun blir for "høy". Men ellers i hverdagen er hun ikke noen utpreget bjeffehund. Moren hennes igjen, bjeffer aldri, men jeg har også møtt sheltier som bjeffer for et godt ord.

Det som jeg virkelig liker med Sheltien, er at de har en utrolig evne til og tilpasse seg livsstilen til sine eiere, og de er fornøyde hunder uansett. De blir gjerne med på lange fjellturer, agilitytrening osv, men de kan også suse rundt i hagen noen dager, uten at de går på veggen. Perfekte små hunder etter min mening :heart:

  • Like 1
Skrevet

Sheltien har lite gjeterinnstinkter i seg. I forhold til en Border Collie, så er det ingenting. Jeg har begge raser og der er det en ekstrem forskjell.

Angående bjeffing. Sheltien er vel kjent for og ha en ganske så lav terskel for og bjeffe, men dette er også individuelt. Min bjeffer når hun blir for "høy". Men ellers i hverdagen er hun ikke noen utpreget bjeffehund. Moren hennes igjen, bjeffer aldri, men jeg har også møtt sheltier som bjeffer for et godt ord.

Det som jeg virkelig liker med Sheltien, er at de har en utrolig evne til og tilpasse seg livsstilen til sine eiere, og de er fornøyde hunder uansett. De blir gjerne med på lange fjellturer, agilitytrening osv, men de kan også suse rundt i hagen noen dager, uten at de går på veggen. Perfekte små hunder etter min mening :heart:

Signerer denne :) Og synes også at sheltien virker perfekt! Bjeffing kan man jo lære vekk. Min bjeffer kun hvis han står i bånd og ser en hund han ikke kommer seg bort til, men det synes jeg egentlig er ganske forståelig. Og også hvis han blir giret opp eller som turbobensen sier, "høy". På båndturer og løs er han stille. :) Min syntes andre hunder var litt dumme en periode, men det gikk seg til!

Skrevet

Ser forresten nevnt lenger oppe at det er spørsmål om hvor mye trim og turer hunden får.. Jeg har helt glemt å svare, sorry :ahappy: Jeg prøver å få til en god tur for dagen, på ca en times tid. Ellers så er det agility trening en dag i uka foreløpig, og så klikkertrener vi litt hver dag. Ellers får hunden som sagt være med på gårdsarbeidet og i stallen og springer da løs, eller er eventuelt med å trener hest (i bånd). Er ikke alle dager jeg får til tur da (hender jo det kommer ting i veien når man har små) så jeg kan ikke ha av de aller mest aktive rasene, eg må ha en hund som har evnen til å finne avknappen selv om den ikke får tur hver eneste dag. Blir aktivisert hver dag, men ikke nødvendigvi timeslang tur..

Synes sheltien høres ut som en veldig god kandidat :)

Skrevet (endret)

Pinscheren er en ganske lite homogen rase. Derfor kan det være en utfordring å få tak i akkurat det du vil ha. En pinscher kan nok stortrives med et liv som du skisserer :) Den er jo en gårdshund. Den er også tilpassningsdyktig så noen dager her og der uten tur er ingen krise. Er de vant med barn fra de er små burde det heller ikke være noe problem. Jaktinnstinkt varierer veldig.

MEN, det er også noen utfordringer i rasen når det gjelder mentaliteten. Mitt inntrykk er at flertallet i rasen absolutt er trivelige og gode hunder, som passer fint inn i normale familier, men OM en får et individ som ikke er så bra "skrudd sammen" kan det gi endel vanskelige problemer. Som f.eks ressursforsvar som er vanskelig å kontrollere for uerfarne, eller angstbiting. Derfor er det svært viktig at du som eventuell valpekjøper snakker mye med oppdrettere og forklarer hva du ønsker/ikke ønsker og får en god forståelse for hva oppdretteren legger vekt på i sin avl. Vær f.eks. sikker på at reservert betyr "uinteressert i fremmede" og ikke er en pen måte å si "nervøs og usikker".

Når dette er sagt er pinscheren er herlig og morsom rase. Jeg stortrives med min :)

Edit: byttet ut et ord.

Endret av Krelise

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...