Gå til innhold
Hundesonen.no

Famile/agilityhund


86*modell
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer på en hund til i fremtiden (blir vel ikke før om noen år) så da tenkte jeg at jeg skulle høre med dere sonenfolk som har litt mer greie på dette enn meg. Vi er en familie med tre små barn (fra baby til førsteklassing) og vi har i tillegg til den hunden vi har nå; en katt, to hester og masse sauer. Altså trenger vi en ganske omgjengelig hunderase neste gang.. Nå har vi ei blandingstispe på snart to år (dverg schnauzer / cocker spaniel). Hun er omgjengelig og grei med alle hunder, så det er ikke noe problem. Her er litt av det jeg ser etter neste gang:

  • Lite / ingen utpreget jaktlyst grunnet sauer, katt og hester
  • Middels størrelse, eller en litt "stor liten hund".
  • Ikke utpreget samkjønnsagressjon på rasen, da jeg vil ha tispe neste gang også
  • En lettlært og arbeidvillig hund, men med god avknapp når det trengs
  • Barnevennlig og tålmodig
  • Kommer til å brukes til tur og agility
  • Høy terskel for bjeffing (da den andre hunden vår har veldig lav, er det greit med en som kanskje har litt mer beherskelse denne gangen og ikke tar for mye etter...kremt...)
  • Førerorientert
  • Må kunne slippes løs (vet det avhenger av innkallingtrening, men noen raser er jo lettere å lære det enn andre)
  • Lite trekk"innstinkter", da det hadde vert greit med en hund som de to eldste ungene kunne leid på uten å henge etter som et slips (igjen, avhengig av trening, men noen raser er jo lettere enn andre)
  • Hund som knytter seg til hele familien, sosial, ikke type enmannshunder.Den andre vi har elsker alt og alle, men er veldig mammadalt og syvåringen vår har lyst å hjelpe til å trene agility.. Ikke så lett når hunden kun vil være med mor!

Tja..jeg kommer ikke på mer! Vi har gård med sau og hest og katt, og det er mye unger her til en hver tid, både våre egne og andres. En hund hos oss får være med på det meste; hestetrening, springe løs mye, turer, besøk til folk...osv... Derfor viktig med en sosial og omgjengelig hunderase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Shetland Sheepdog? :) De er herlige familiehunder, gjeterhunder så de angriper ikke gårdsdyra (bare gjeter dem, men dette kan bli kontrollert med trening), mellomstore, perfekt til agility, oppmerksomme og lærevillige, og etter hva jeg har hørt burde de ikke dra så mye i båndet? :) Flotte gårdshunder! Og hvis dere vil ha noe med litt mer størrelse, sjekk ut Border Collie :) Vil iallefall anbefale en gjeterhund, Sheltie er veldig fine da :)

Edit: Sheltien er arbeidsvillig og lettlært, men de trenger jo en del mental stimulering også, som Border Collien og de fleste andre gjeterhunder (så vidt jeg vet), så i en kjedelig hverdag kan den finne på egne måter å underholde seg på, men jeg vil tro at på gård med så mange dyr, mennesker og ting som skjer, i tillegg til agility trening, vil den ikke kjede seg stort ;) De er også perfekte løshunder, da de jo er avla for å jobbe uten bånd, i saueflokk, og ha full fokus på eieren/mennesket som gjeter :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en Border Collie?? :) Den kan gå løs på gården blandt hester, sauer osv, lett trent, (tisper kan være bitcy mot andre tisper osv, men vokser de opp med tisper eller noe slik burde det gå bra) blir lett knyttet til familien, kan "gjete" unger som løper, sykkelister, biler osv, men med trening går det + mye aktivisering.

Finnes både store og middels store i str, Tisper er minst.

Er helt extreme i agility og perfekt turkamerater, med enestående uutholdenhet. :)

Alle individer er forskjellige da, finnes noen Border Collier som er nervøse, aggresive osv, men med riktig oppdragelse og aktiviteter så går det som regel bra! :)

Får de nok utfordringer og trening er det veldig rolige hunder....^^ *skotter ned på min 1 år gamle BC gutt som ligger under beina mine og sover*. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på en hund til i fremtiden (blir vel ikke før om noen år) så da tenkte jeg at jeg skulle høre med dere sonenfolk som har litt mer greie på dette enn meg. Vi er en familie med tre små barn (fra baby til førsteklassing) og vi har i tillegg til den hunden vi har nå; en katt, to hester og masse sauer. Altså trenger vi en ganske omgjengelig hunderase neste gang.. Nå har vi ei blandingstispe på snart to år (dverg schnauzer / cocker spaniel). Hun er omgjengelig og grei med alle hunder, så det er ikke noe problem. Her er litt av det jeg ser etter neste gang:

  • Lite / ingen utpreget jaktlyst grunnet sauer, katt og hester
  • Middels størrelse, eller en litt "stor liten hund".
  • Ikke utpreget samkjønnsagressjon på rasen, da jeg vil ha tispe neste gang også
  • En lettlært og arbeidvillig hund, men med god avknapp når det trengs
  • Barnevennlig og tålmodig
  • Kommer til å brukes til tur og agility
  • Høy terskel for bjeffing (da den andre hunden vår har veldig lav, er det greit med en som kanskje har litt mer beherskelse denne gangen og ikke tar for mye etter...kremt...)
  • Førerorientert
  • Må kunne slippes løs (vet det avhenger av innkallingtrening, men noen raser er jo lettere å lære det enn andre)
  • Lite trekk"innstinkter", da det hadde vert greit med en hund som de to eldste ungene kunne leid på uten å henge etter som et slips (igjen, avhengig av trening, men noen raser er jo lettere enn andre)
  • Hund som knytter seg til hele familien, sosial, ikke type enmannshunder.Den andre vi har elsker alt og alle, men er veldig mammadalt og syvåringen vår har lyst å hjelpe til å trene agility.. Ikke så lett når hunden kun vil være med mor!

Tja..jeg kommer ikke på mer! Vi har gård med sau og hest og katt, og det er mye unger her til en hver tid, både våre egne og andres. En hund hos oss får være med på det meste; hestetrening, springe løs mye, turer, besøk til folk...osv... Derfor viktig med en sosial og omgjengelig hunderase!

Hva tenker du/dere om hvor mye tid som vil brukt til trening og tur? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien har har vel ikke akkurat lav terskel når det gjelder bjeffing? :whistle:

Collie synes jeg høres ut som en rase som kan passe dere bra. :yes:

Den kan læres bort :D

Collie er en fin rase det,men desverre er ikke gemyttet så bra der lenger isåfall burde man undersøke nøye på linjer osv :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange fine svar :D Border Collie er utelukket, jeg føler det blir for krevende med en slik hunderase når jeg har tre små og andre dyr i tillegg. Collie er en fantastisk vakker hund, men den blir for stor igjen. Sheltien er en av rasene eg har enkt på selv, de lever opp til alt, men så er det den bjeffedelen da..men for all del, jeg har som sagt ei dvergschanuzer blanding fra før ,så lyd er jeg van med! Men bare kom med flere forslag ! :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Puddel (Mellompuddel f.eks., dere kan jo se an str.) er jo en veldig lettlært og intelligent rase, og aktiv, vet ikke om de er veldig høylytte av seg, men mener å si jeg har hørt de kan bjeffe en del, i tillegg kommer jo pelsstellet, som er relativt krevende (og kostbart, de skal vel som oftest til fagperson for en klipp).

Tok en raskt titt innom Kooikerhunden, som skal være lettlært og vennlig (muligens en smule reservert) og ganske aktiv.

Aussien er jo også gjeter, og er ofte lettlært, og utrolig aktiv. Eneste problemet er at jeg leste den har en del vaktinnstinkt for hjemmet, og er noe reservert ovenfor ikke-familiemedlemmer (selvom den svært sjelden er aggresiv). Den (som de fleste aktive gjeterhunder o.l.) finner ofte sine egne måter å underholde seg på dersom den ikke får nok aktivitet, arbeid og hjernetrim.

Tankene mine går også noe over på Kelpien, som også er en gjeterhund, og er lettlært, aktiv og vennlig.

Briard er også en pen rase, denne vet jeg (desverre) svært lite om, ser at den er ganske stor (ca. 55-65 cm.), men skal være veldig stødig og uredd, og ikke aggressiv, så på gård blant barn og gjerne ofte gjester vil jeg tro den klarer seg fint.

Cavalier er også veldig søte, snille familiehunder. Sporty, vennlige, absolutt ikke aggressive, og sett dem blitt brukt i agility. Aner ikke om de bjeffer mye, men de er muligens litt små i forhold til hva du ville ha?? :)

Vil anbefale deg å ta en titt på NKK's rasestandarer, hovedsaklig Gruppe 1 :) Men se deg gjerne om i de andre gruppene også,

Alle/de fleste gjeterhunder har jo et medfødt innstinkt til å gjete gårdsdyr, men min erfaring er også at disse funker kjempebra på gård, fordi de er så smarte, lettlærte og førerorienterte at dette fint kan kontrolleres :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*liste med 11 punkter*

Shetland sheepdog klarer 10 av 11 punkter med glans! :D

Den eneste bristen de har, er nok at de har en viss trang til å bjeffe på ting og si fra om alt mulig - hvis det ringer på døra, hvis de ser noen komme, hvis de spotter en annen hund utenfor hagen, osv.

Når det er sagt, så er sheltien fantastisk lærevillig og utrolig intelligent. De er også mye brukt i agility.

Man kan lære dem nær sagt hva som helst, og de lystrer. Det burde derfor ikke være umulig, med rett trening, å klare og trene vekk den utidige bjeffelysten de har. Skal være ærlig og si at jeg ikke har greid det, men jeg har vel strengt tatt ikke virkelig gått inn for det og prøvd heller :P

Ellers kan jeg ikke få fullrost sheltien nok som hunderase! ♥ De finnes i flere flotte farger også; sobel (gyldenbrun), tricolor (svart med hvite og brune tegninger) samt blue merle, er de tre vanligste fargene her i landet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Manchester Terrier er jo også pene, veldig sporty og aktive, og skal visstnok være veldig gode med barn :) Aner ikke hvordan de er med bjeffing, men de er jo terriere da (står allikevel i NKK's rasestandard at de er fornuftige). Det er jo en terrier, og mange sier de er verre å oppdra, men jeg velger å tro at dette kommer an på rase og individ :) Veldig sunne også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Manchester Terrier er jo også pene, veldig sporty og aktive, og skal visstnok være veldig gode med barn :) Aner ikke hvordan de er med bjeffing, men de er jo terriere da (står allikevel i NKK's rasestandard at de er fornuftige). Det er jo en terrier, og mange sier de er verre å oppdra, men jeg velger å tro at dette kommer an på rase og individ :) Veldig sunne også :)

De bjeffer ikke voldsomt mye, men det var det med jaktinstinktet da... og de kan være relativt strie, selv om de ikke er blant de strieste terrierene. ;)

Da ville jeg heller sett på pinscher eller dansk/svensk gårdshund, som begge er tradisjonelle gårdshunder. De har jaktinstinkt, men skal jo også gå godt sammen med alle dyra på gården. Begge rasene varsler gjerne om det kommer folk, men er ikke gneldrebikkjer, og holder seg vanligvis på gården (det finnes unntak...). Dsg er ganske populær i agility.

Eller hva med corgi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på en hund til i fremtiden (blir vel ikke før om noen år) så da tenkte jeg at jeg skulle høre med dere sonenfolk som har litt mer greie på dette enn meg. Vi er en familie med tre små barn (fra baby til førsteklassing) og vi har i tillegg til den hunden vi har nå; en katt, to hester og masse sauer. Altså trenger vi en ganske omgjengelig hunderase neste gang.. Nå har vi ei blandingstispe på snart to år (dverg schnauzer / cocker spaniel). Hun er omgjengelig og grei med alle hunder, så det er ikke noe problem. Her er litt av det jeg ser etter neste gang:

  • Lite / ingen utpreget jaktlyst grunnet sauer, katt og hester
  • Middels størrelse, eller en litt "stor liten hund".
  • Ikke utpreget samkjønnsagressjon på rasen, da jeg vil ha tispe neste gang også
  • En lettlært og arbeidvillig hund, men med god avknapp når det trengs
  • Barnevennlig og tålmodig
  • Kommer til å brukes til tur og agility
  • Høy terskel for bjeffing (da den andre hunden vår har veldig lav, er det greit med en som kanskje har litt mer beherskelse denne gangen og ikke tar for mye etter...kremt...)
  • Førerorientert
  • Må kunne slippes løs (vet det avhenger av innkallingtrening, men noen raser er jo lettere å lære det enn andre)
  • Lite trekk"innstinkter", da det hadde vert greit med en hund som de to eldste ungene kunne leid på uten å henge etter som et slips (igjen, avhengig av trening, men noen raser er jo lettere enn andre)
  • Hund som knytter seg til hele familien, sosial, ikke type enmannshunder.Den andre vi har elsker alt og alle, men er veldig mammadalt og syvåringen vår har lyst å hjelpe til å trene agility.. Ikke så lett når hunden kun vil være med mor!

Tja..jeg kommer ikke på mer! Vi har gård med sau og hest og katt, og det er mye unger her til en hver tid, både våre egne og andres. En hund hos oss får være med på det meste; hestetrening, springe løs mye, turer, besøk til folk...osv... Derfor viktig med en sosial og omgjengelig hunderase!

Eller hva med corgi?

Pembroke kanskje, cardigan vil jeg ikke si passer her.

Selvom Amiga har 0 i jakt på MH så jakter hun ting (selvom jeg avbryter), hun vil ogås gjete hester, hun bjeffer ekstremt lett, hun kan bare slippes løs av meg. Men de er verdens mes sosiale utavgående barnevennlige små greier, men det er ikke en lett liten hund :P

Finner nok en corgi som passer de kravene men da ville jeg vært veldig nøye i utvelgelsen.

Jeg er vel en av de få som ikke kaster sin rase på alle :lol:

Til TS: om du er mer intressert i cardigan eller pembroke gir jeg deg gjerne masse info, er nok en del individer som fint kan passe inn i hva dere ønsker men de kan være ganske mye hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pembroke kanskje, cardigan vil jeg ikke si passer her.

Selvom Amiga har 0 i jakt på MH så jakter hun ting (selvom jeg avbryter), hun vil ogås gjete hester, hun bjeffer ekstremt lett, hun kan bare slippes løs av meg. Men de er verdens mes sosiale utavgående barnevennlige små greier, men det er ikke en lett liten hund :P

Finner nok en corgi som passer de kravene men da ville jeg vært veldig nøye i utvelgelsen.

Jeg er vel en av de få som ikke kaster sin rase på alle :lol:

Tja, har ikke inntrykket av at folk her på forumet foreslår sin egen rase i hytt og pine. :)

Jeg kjenner ikke cardigan så godt, visste ikke at det var så stor forskjell på de. Men vet at det er flere som går agility med corgi, og de er ofte lett-trente og vennlige. Om de er vant med og vokser opp med gårdsdyr tror jeg det ville gått relativt bra, men nå kjenner jeg mest by-corgier da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, har ikke inntrykket av at folk her på forumet foreslår sin egen rase i hytt og pine. :)

Jeg kjenner ikke cardigan så godt, visste ikke at det var så stor forskjell på de. Men vet at det er flere som går agility med corgi, og de er ofte lett-trente og vennlige. Om de er vant med og vokser opp med gårdsdyr tror jeg det ville gått relativt bra, men nå kjenner jeg mest by-corgier da. :P

ofte lett-trente ja, de har også ofte tæl i nesa og gir blaffen, går sin vei, rasetypisk som MH dommeren sa med at når det ikke skjer noe finner de på noe annet :P

men det er veldig forskjell på de :)

og hah, det er jo det alle sier, at "alle" anbefaler sine raser først :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Corgien er ikke helt i min gate, selv om det er søte hunder :cool: Terrierrasene har vel en del jakt i seg? Hvordan er Pinscher og DSG i forhold til barn, jakt osv..? En annen rase jeg har sett litt på er amerikansk cocker spaniel (samme om mi er blande av), hvordan er jaktbiten på den rasen pr i dag? Det er jo en fuglehund, men er den mer avlet mot selskapshund nå, eller er det mye jakt å spore? Vil cockeren bli for "seig og tung" i forhold til agility? Kjenner at jeg heller litt mot Sheltie, om jeg har en eller to hunder som gauler på folk, så... :frantics: Men sheltien, er det mye gjeterinnstinkt i den (type border collie)?Tenker på om jeg må regne med å få en hund som napper i barneføtter og sånn.. altså, mer enn en vanlig valp :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser forresten nevnt lenger oppe at det er spørsmål om hvor mye trim og turer hunden får.. Jeg har helt glemt å svare, sorry :ahappy: Jeg prøver å få til en god tur for dagen, på ca en times tid. Ellers så er det agility trening en dag i uka foreløpig, og så klikkertrener vi litt hver dag. Ellers får hunden som sagt være med på gårdsarbeidet og i stallen og springer da løs, eller er eventuelt med å trener hest (i bånd). Er ikke alle dager jeg får til tur da (hender jo det kommer ting i veien når man har små) så jeg kan ikke ha av de aller mest aktive rasene, eg må ha en hund som har evnen til å finne avknappen selv om den ikke får tur hver eneste dag. Blir aktivisert hver dag, men ikke nødvendigvi timeslang tur..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien har lite gjeterinnstinkter i seg. I forhold til en Border Collie, så er det ingenting. Jeg har begge raser og der er det en ekstrem forskjell.

Angående bjeffing. Sheltien er vel kjent for og ha en ganske så lav terskel for og bjeffe, men dette er også individuelt. Min bjeffer når hun blir for "høy". Men ellers i hverdagen er hun ikke noen utpreget bjeffehund. Moren hennes igjen, bjeffer aldri, men jeg har også møtt sheltier som bjeffer for et godt ord.

Det som jeg virkelig liker med Sheltien, er at de har en utrolig evne til og tilpasse seg livsstilen til sine eiere, og de er fornøyde hunder uansett. De blir gjerne med på lange fjellturer, agilitytrening osv, men de kan også suse rundt i hagen noen dager, uten at de går på veggen. Perfekte små hunder etter min mening :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien har lite gjeterinnstinkter i seg. I forhold til en Border Collie, så er det ingenting. Jeg har begge raser og der er det en ekstrem forskjell.

Angående bjeffing. Sheltien er vel kjent for og ha en ganske så lav terskel for og bjeffe, men dette er også individuelt. Min bjeffer når hun blir for "høy". Men ellers i hverdagen er hun ikke noen utpreget bjeffehund. Moren hennes igjen, bjeffer aldri, men jeg har også møtt sheltier som bjeffer for et godt ord.

Det som jeg virkelig liker med Sheltien, er at de har en utrolig evne til og tilpasse seg livsstilen til sine eiere, og de er fornøyde hunder uansett. De blir gjerne med på lange fjellturer, agilitytrening osv, men de kan også suse rundt i hagen noen dager, uten at de går på veggen. Perfekte små hunder etter min mening :heart:

Signerer denne :) Og synes også at sheltien virker perfekt! Bjeffing kan man jo lære vekk. Min bjeffer kun hvis han står i bånd og ser en hund han ikke kommer seg bort til, men det synes jeg egentlig er ganske forståelig. Og også hvis han blir giret opp eller som turbobensen sier, "høy". På båndturer og løs er han stille. :) Min syntes andre hunder var litt dumme en periode, men det gikk seg til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser forresten nevnt lenger oppe at det er spørsmål om hvor mye trim og turer hunden får.. Jeg har helt glemt å svare, sorry :ahappy: Jeg prøver å få til en god tur for dagen, på ca en times tid. Ellers så er det agility trening en dag i uka foreløpig, og så klikkertrener vi litt hver dag. Ellers får hunden som sagt være med på gårdsarbeidet og i stallen og springer da løs, eller er eventuelt med å trener hest (i bånd). Er ikke alle dager jeg får til tur da (hender jo det kommer ting i veien når man har små) så jeg kan ikke ha av de aller mest aktive rasene, eg må ha en hund som har evnen til å finne avknappen selv om den ikke får tur hver eneste dag. Blir aktivisert hver dag, men ikke nødvendigvi timeslang tur..

Synes sheltien høres ut som en veldig god kandidat :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinscheren er en ganske lite homogen rase. Derfor kan det være en utfordring å få tak i akkurat det du vil ha. En pinscher kan nok stortrives med et liv som du skisserer :) Den er jo en gårdshund. Den er også tilpassningsdyktig så noen dager her og der uten tur er ingen krise. Er de vant med barn fra de er små burde det heller ikke være noe problem. Jaktinnstinkt varierer veldig.

MEN, det er også noen utfordringer i rasen når det gjelder mentaliteten. Mitt inntrykk er at flertallet i rasen absolutt er trivelige og gode hunder, som passer fint inn i normale familier, men OM en får et individ som ikke er så bra "skrudd sammen" kan det gi endel vanskelige problemer. Som f.eks ressursforsvar som er vanskelig å kontrollere for uerfarne, eller angstbiting. Derfor er det svært viktig at du som eventuell valpekjøper snakker mye med oppdrettere og forklarer hva du ønsker/ikke ønsker og får en god forståelse for hva oppdretteren legger vekt på i sin avl. Vær f.eks. sikker på at reservert betyr "uinteressert i fremmede" og ikke er en pen måte å si "nervøs og usikker".

Når dette er sagt er pinscheren er herlig og morsom rase. Jeg stortrives med min :)

Edit: byttet ut et ord.

Endret av Krelise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...