Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan få hunden til å ikke grave i blomsterbed og plen?

En kollega mente jeg måtte "ta ham skikkelig" og "slenge ham veggimellom", og det er uaktuelt, bare så det er sagt.

Guest Ulla-Britt
Skrevet

Jeg har en graver og jeg hadde plen. Jeg kapitulerte og inngikk heller et kompromiss der vi fant en liten flekk der det var lov å grave. Det er kanskje ikke den vakreste løsningen hvis du drømmer om perfekt hage, men hun lærte seg i alle fall å holde seg på flekken sin.

Skrevet

Jeg gjorde det samme som Ulla-Britt. Hver gang han gravde, henviste jeg han til en spesiell plass hvor det var lov å grave. Nå graver han kun der. (Jeg vurderte aldri å få han til å slutte å grave ettersom at han gravde for å kjøle seg ned om sommeren).

Skrevet

AHA smart å ha en plass der de kan grave! Det vill jeg prøve!

Vi har ikke store problemer med graving, er kun hvis han må stå i ro ( i lenke osv.), men det er jo bare kjedsomhet så da må vi finne på noe morro da! :) De gangene han har begynt å grave helt ut av det blå så sier vi bare "nei, gå unna" å da gjør han det! :)

Ellers får han lov å grave i snøen. :) (vet ikke om det er lurt da egentlig siden vi ikke vill att han skal grave opp hagen, men har jo gått bra.) . :)

Skrevet

AHA smart å ha en plass der de kan grave! Det vill jeg prøve!

Vi har ikke store problemer med graving, er kun hvis han må stå i ro ( i lenke osv.), men det er jo bare kjedsomhet så da må vi finne på noe morro da! :) De gangene han har begynt å grave helt ut av det blå så sier vi bare "nei, gå unna" å da gjør han det! :)

Ellers får han lov å grave i snøen. :) (vet ikke om det er lurt da egentlig siden vi ikke vill att han skal grave opp hagen, men har jo gått bra.) . :)

Min vet ihvertfall godt forskjellen på snø og jord! :)

Skrevet

Jeg har forsøkt med dette timeoutopplegget, men synes egentlig ikke det har hatt så stor effekt. Men jeg får kanskje være litt mer tålmodig og standhaftig og fortsette :)

Skrevet

Her har vi bare sagt nei hvis hun begynte å grave. Hun hører helt fint på det, men man må jo være tilstede da. Hadde hun ikke hørt hadde jeg gått bort til henne og fjernet henne fra plassen hun gravde på. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg ser for meg at eneste mulighet må være å ikke la hunden være uten oppsyn i hagen, og så korrigere den hvis den skal til å grave.

Og korrigere betyr ikke å slenge valpen veggimellom, men å si "nei" og ta ham bort fra der han graver, for eksempel. ;)

Skrevet

Ja jeg nevner ingen måter, det er opp til hver enkelt om hva som fungerer best på hunden. For noen er NEi nok, andre må man ta fysisk vekk. Det beste er uansett å være foran hunden og ser man tendenser på at hunden vil begynne å grave, så avbryt tvert.

Skrevet

Ja jeg nevner ingen måter, det er opp til hver enkelt om hva som fungerer best på hunden. For noen er NEi nok, andre må man ta fysisk vekk. Det beste er uansett å være foran hunden og ser man tendenser på at hunden vil begynne å grave, så avbryt tvert.

Ja, vi er enige der, var bare en referanse til Annes kollega. :(

Guest Belgerpia
Skrevet

Pepper!

Ut med pepperkverna og dryss på der hunden graver - virker fint

Skrevet

Jeg har hadt to gravere, og jeg så alltid en markant forskjell på om de var slitne eller ikke. Hadde de mye energi fordi de ikke hadde vært på tur/vært på bare en moderat tur så gravde de, hadde de vært på tur kunne de ligge en stund uten og grave. Kjedsomhet rett og slett. Løsningen var da og ture først, så la de stå ute en stund, men ikke lengre enn at de klarte og la det være og nå graver de så og si aldrig lengre.

  • Like 1
Skrevet

Pepper!

Ut med pepperkverna og dryss på der hunden graver - virker fint

Seriøst?! Funker det?! Det må jeg prøve :)

Jeg har hadt to gravere, og jeg så alltid en markant forskjell på om de var slitne eller ikke. Hadde de mye energi fordi de ikke hadde vært på tur/vært på bare en moderat tur så gravde de, hadde de vært på tur kunne de ligge en stund uten og grave. Kjedsomhet rett og slett. Løsningen var da og ture først, så la de stå ute en stund, men ikke lengre enn at de klarte og la det være og nå graver de så og si aldrig lengre.

OK, ja, skjønner... Den verste gravingen har jo kommet nå den siste uken hvor det har vært så varmt, og vi har prøvd å tilpasse aktivitet etter temperatur. Antakelig tåler valpen mer varme enn det stakkars matmor fryktet...

Skrevet

Seriøst?! Funker det?! Det må jeg prøve :)

OK, ja, skjønner... Den verste gravingen har jo kommet nå den siste uken hvor det har vært så varmt, og vi har prøvd å tilpasse aktivitet etter temperatur. Antakelig tåler valpen mer varme enn det stakkars matmor fryktet...

Prøv på mer hjernetrim da vet du, evt gi dem noe og gjøre ute, bein, let etter maten din o.l. :) Eller gå lengre, men sørg for at det er vann til og kjøle seg ned i på turen :)
Skrevet

OK, ja, skjønner... Den verste gravingen har jo kommet nå den siste uken hvor det har vært så varmt, og vi har prøvd å tilpasse aktivitet etter temperatur. Antakelig tåler valpen mer varme enn det stakkars matmor fryktet...

Hvis gravinga øker på når det er varmt så prøver nok hunden å grave seg ned for å kjøle seg ned, helt vanlig det. Er vi på et sted hvor han kan få grave (en strand ellernoe, han er ikke så gira på bading enda, hehe), så graver han seg en passe grop som han legger seg i. Det er bare ikke så kult på plenen, men der bare stopper vi ham fra å ha tilgang så lenge vi ikke kan følge med på ham :)

Skrevet

Prøv på mer hjernetrim da vet du, evt gi dem noe og gjøre ute, bein, let etter maten din o.l. :) Eller gå lengre, men sørg for at det er vann til og kjøle seg ned i på turen :)

Hvis gravinga øker på når det er varmt så prøver nok hunden å grave seg ned for å kjøle seg ned, helt vanlig det. Er vi på et sted hvor han kan få grave (en strand ellernoe, han er ikke så gira på bading enda, hehe), så graver han seg en passe grop som han legger seg i. Det er bare ikke så kult på plenen, men der bare stopper vi ham fra å ha tilgang så lenge vi ikke kan følge med på ham :)

Nå har vi vært og gått en tur han vanligvis blir ganske sliten av (hadde med masse vann å drikke) og så badet vi i fjorden (han gikk uti til buken og jeg tok vann over han for å kjøle ned enda mer), og trent på "triksporteføljen" vår.

Og så var det rett ut å grave igjen i det samme beddet som jeg hadde strødd pepper over før vi dro. Så jeg har fortsatt gravehund. Men nå en gravehund som kan stå med begge forbeina oppi matskålen. Det er jo alltids noe.

Jeg tenkte også at han kanskje gravde for nedkjøling, men han bare fyker rundt og graver og fyker videre og viser ingen tegn til å ville legge seg ned i hullene han graver...

Skrevet

Dette er kanskje litt ekkelt (og jeg vet ikke helt hva slags reaksjoner jeg vil få av folk her :lol: ), men jeg ble anbefalt å legge litt avføring der han pleier å grave. Vi har tre-fire flekker i plenen der han graver, men han graver ingen andre steder enn der. Gravingen til Kuro virker som en del av en raptus, ikke noe han gjør for å kjøle seg ned. Så jeg prøvde jeg, å legge og gni littegrann av avføringen hans i hullet, og etter det kom han og snuste veldig på det, før han lot det være i fred. Sånn som det er nå, bor jeg i kollektiv, og de slipper ham ut når de er ute for å røyke selv om jeg ikke skulle være hjemme - og de driter i om han graver opp plenen. Så da var det verdt et forsøk, og det ser ut til å virke.

Skrevet

Pepper!

Ut med pepperkverna og dryss på der hunden graver - virker fint

Kommer an på hunden dette vel.... ;) Pepper hadde de brydd seg filla om her. De koste seg jo med å snuse på hornsalt liksom :-/

Bridie er en graver, og det blir værre og værre med alderen. Nå kan hun knapt se en jord/sand/myr flekk før hun står på hodet nedi og graver. Og jeg kan brøøøøle nei til henne, hun er helt i sin egen verden og graver videre.

Dette er nok noe som hun har arvet fra sin mor. My var helt lik, og ble også værre med alderen. Hun stod titt og ofte på hodet nedi et hull.

Jeg har vel bare innsett at jeg har en grevling og ikke en hund.... Og har en god grunn til å ikke stelle blomsterbedene mine :P

  • Like 2
Skrevet

...pepper gjorde det egentlig bare mer spennende her hos oss... Og i går hadde vi vært på valpekurs og han var dødssliten, og så skulle vi bare ut og tisse, og da, da jeg snudde ryggen til ETT øyeblikk, var det på gravingen igjen. Nå blir det gjerde.

Skrevet

Nå er krydderbeddet inngjerdet:

bilde.jpg

Tomatene står trygt:

gjerde.jpg

Og det gjør også cherrytomatene (var ikke mer plank igjen, så det fikk bli hønsenetting på cherrytomatene:

gjerde2.jpg

Så får vi jobbe med å ikke grave på plenen fremover (det har vært mest populært å grave i bedene, så vi satser på at det går bra...).

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...