Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan begrense graving


Annegru
 Share

Recommended Posts

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan få hunden til å ikke grave i blomsterbed og plen?

En kollega mente jeg måtte "ta ham skikkelig" og "slenge ham veggimellom", og det er uaktuelt, bare så det er sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Jeg har en graver og jeg hadde plen. Jeg kapitulerte og inngikk heller et kompromiss der vi fant en liten flekk der det var lov å grave. Det er kanskje ikke den vakreste løsningen hvis du drømmer om perfekt hage, men hun lærte seg i alle fall å holde seg på flekken sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde det samme som Ulla-Britt. Hver gang han gravde, henviste jeg han til en spesiell plass hvor det var lov å grave. Nå graver han kun der. (Jeg vurderte aldri å få han til å slutte å grave ettersom at han gravde for å kjøle seg ned om sommeren).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AHA smart å ha en plass der de kan grave! Det vill jeg prøve!

Vi har ikke store problemer med graving, er kun hvis han må stå i ro ( i lenke osv.), men det er jo bare kjedsomhet så da må vi finne på noe morro da! :) De gangene han har begynt å grave helt ut av det blå så sier vi bare "nei, gå unna" å da gjør han det! :)

Ellers får han lov å grave i snøen. :) (vet ikke om det er lurt da egentlig siden vi ikke vill att han skal grave opp hagen, men har jo gått bra.) . :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AHA smart å ha en plass der de kan grave! Det vill jeg prøve!

Vi har ikke store problemer med graving, er kun hvis han må stå i ro ( i lenke osv.), men det er jo bare kjedsomhet så da må vi finne på noe morro da! :) De gangene han har begynt å grave helt ut av det blå så sier vi bare "nei, gå unna" å da gjør han det! :)

Ellers får han lov å grave i snøen. :) (vet ikke om det er lurt da egentlig siden vi ikke vill att han skal grave opp hagen, men har jo gått bra.) . :)

Min vet ihvertfall godt forskjellen på snø og jord! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi bare sagt nei hvis hun begynte å grave. Hun hører helt fint på det, men man må jo være tilstede da. Hadde hun ikke hørt hadde jeg gått bort til henne og fjernet henne fra plassen hun gravde på. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at eneste mulighet må være å ikke la hunden være uten oppsyn i hagen, og så korrigere den hvis den skal til å grave.

Og korrigere betyr ikke å slenge valpen veggimellom, men å si "nei" og ta ham bort fra der han graver, for eksempel. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg nevner ingen måter, det er opp til hver enkelt om hva som fungerer best på hunden. For noen er NEi nok, andre må man ta fysisk vekk. Det beste er uansett å være foran hunden og ser man tendenser på at hunden vil begynne å grave, så avbryt tvert.

Ja, vi er enige der, var bare en referanse til Annes kollega. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hadt to gravere, og jeg så alltid en markant forskjell på om de var slitne eller ikke. Hadde de mye energi fordi de ikke hadde vært på tur/vært på bare en moderat tur så gravde de, hadde de vært på tur kunne de ligge en stund uten og grave. Kjedsomhet rett og slett. Løsningen var da og ture først, så la de stå ute en stund, men ikke lengre enn at de klarte og la det være og nå graver de så og si aldrig lengre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pepper!

Ut med pepperkverna og dryss på der hunden graver - virker fint

Seriøst?! Funker det?! Det må jeg prøve :)

Jeg har hadt to gravere, og jeg så alltid en markant forskjell på om de var slitne eller ikke. Hadde de mye energi fordi de ikke hadde vært på tur/vært på bare en moderat tur så gravde de, hadde de vært på tur kunne de ligge en stund uten og grave. Kjedsomhet rett og slett. Løsningen var da og ture først, så la de stå ute en stund, men ikke lengre enn at de klarte og la det være og nå graver de så og si aldrig lengre.

OK, ja, skjønner... Den verste gravingen har jo kommet nå den siste uken hvor det har vært så varmt, og vi har prøvd å tilpasse aktivitet etter temperatur. Antakelig tåler valpen mer varme enn det stakkars matmor fryktet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst?! Funker det?! Det må jeg prøve :)

OK, ja, skjønner... Den verste gravingen har jo kommet nå den siste uken hvor det har vært så varmt, og vi har prøvd å tilpasse aktivitet etter temperatur. Antakelig tåler valpen mer varme enn det stakkars matmor fryktet...

Prøv på mer hjernetrim da vet du, evt gi dem noe og gjøre ute, bein, let etter maten din o.l. :) Eller gå lengre, men sørg for at det er vann til og kjøle seg ned i på turen :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, ja, skjønner... Den verste gravingen har jo kommet nå den siste uken hvor det har vært så varmt, og vi har prøvd å tilpasse aktivitet etter temperatur. Antakelig tåler valpen mer varme enn det stakkars matmor fryktet...

Hvis gravinga øker på når det er varmt så prøver nok hunden å grave seg ned for å kjøle seg ned, helt vanlig det. Er vi på et sted hvor han kan få grave (en strand ellernoe, han er ikke så gira på bading enda, hehe), så graver han seg en passe grop som han legger seg i. Det er bare ikke så kult på plenen, men der bare stopper vi ham fra å ha tilgang så lenge vi ikke kan følge med på ham :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv på mer hjernetrim da vet du, evt gi dem noe og gjøre ute, bein, let etter maten din o.l. :) Eller gå lengre, men sørg for at det er vann til og kjøle seg ned i på turen :)

Hvis gravinga øker på når det er varmt så prøver nok hunden å grave seg ned for å kjøle seg ned, helt vanlig det. Er vi på et sted hvor han kan få grave (en strand ellernoe, han er ikke så gira på bading enda, hehe), så graver han seg en passe grop som han legger seg i. Det er bare ikke så kult på plenen, men der bare stopper vi ham fra å ha tilgang så lenge vi ikke kan følge med på ham :)

Nå har vi vært og gått en tur han vanligvis blir ganske sliten av (hadde med masse vann å drikke) og så badet vi i fjorden (han gikk uti til buken og jeg tok vann over han for å kjøle ned enda mer), og trent på "triksporteføljen" vår.

Og så var det rett ut å grave igjen i det samme beddet som jeg hadde strødd pepper over før vi dro. Så jeg har fortsatt gravehund. Men nå en gravehund som kan stå med begge forbeina oppi matskålen. Det er jo alltids noe.

Jeg tenkte også at han kanskje gravde for nedkjøling, men han bare fyker rundt og graver og fyker videre og viser ingen tegn til å ville legge seg ned i hullene han graver...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er kanskje litt ekkelt (og jeg vet ikke helt hva slags reaksjoner jeg vil få av folk her :lol: ), men jeg ble anbefalt å legge litt avføring der han pleier å grave. Vi har tre-fire flekker i plenen der han graver, men han graver ingen andre steder enn der. Gravingen til Kuro virker som en del av en raptus, ikke noe han gjør for å kjøle seg ned. Så jeg prøvde jeg, å legge og gni littegrann av avføringen hans i hullet, og etter det kom han og snuste veldig på det, før han lot det være i fred. Sånn som det er nå, bor jeg i kollektiv, og de slipper ham ut når de er ute for å røyke selv om jeg ikke skulle være hjemme - og de driter i om han graver opp plenen. Så da var det verdt et forsøk, og det ser ut til å virke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pepper!

Ut med pepperkverna og dryss på der hunden graver - virker fint

Kommer an på hunden dette vel.... ;) Pepper hadde de brydd seg filla om her. De koste seg jo med å snuse på hornsalt liksom :-/

Bridie er en graver, og det blir værre og værre med alderen. Nå kan hun knapt se en jord/sand/myr flekk før hun står på hodet nedi og graver. Og jeg kan brøøøøle nei til henne, hun er helt i sin egen verden og graver videre.

Dette er nok noe som hun har arvet fra sin mor. My var helt lik, og ble også værre med alderen. Hun stod titt og ofte på hodet nedi et hull.

Jeg har vel bare innsett at jeg har en grevling og ikke en hund.... Og har en god grunn til å ikke stelle blomsterbedene mine :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...pepper gjorde det egentlig bare mer spennende her hos oss... Og i går hadde vi vært på valpekurs og han var dødssliten, og så skulle vi bare ut og tisse, og da, da jeg snudde ryggen til ETT øyeblikk, var det på gravingen igjen. Nå blir det gjerde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er krydderbeddet inngjerdet:

bilde.jpg

Tomatene står trygt:

gjerde.jpg

Og det gjør også cherrytomatene (var ikke mer plank igjen, så det fikk bli hønsenetting på cherrytomatene:

gjerde2.jpg

Så får vi jobbe med å ikke grave på plenen fremover (det har vært mest populært å grave i bedene, så vi satser på at det går bra...).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...