Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan begrense graving


Annegru
 Share

Recommended Posts

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan få hunden til å ikke grave i blomsterbed og plen?

En kollega mente jeg måtte "ta ham skikkelig" og "slenge ham veggimellom", og det er uaktuelt, bare så det er sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Jeg har en graver og jeg hadde plen. Jeg kapitulerte og inngikk heller et kompromiss der vi fant en liten flekk der det var lov å grave. Det er kanskje ikke den vakreste løsningen hvis du drømmer om perfekt hage, men hun lærte seg i alle fall å holde seg på flekken sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde det samme som Ulla-Britt. Hver gang han gravde, henviste jeg han til en spesiell plass hvor det var lov å grave. Nå graver han kun der. (Jeg vurderte aldri å få han til å slutte å grave ettersom at han gravde for å kjøle seg ned om sommeren).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AHA smart å ha en plass der de kan grave! Det vill jeg prøve!

Vi har ikke store problemer med graving, er kun hvis han må stå i ro ( i lenke osv.), men det er jo bare kjedsomhet så da må vi finne på noe morro da! :) De gangene han har begynt å grave helt ut av det blå så sier vi bare "nei, gå unna" å da gjør han det! :)

Ellers får han lov å grave i snøen. :) (vet ikke om det er lurt da egentlig siden vi ikke vill att han skal grave opp hagen, men har jo gått bra.) . :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AHA smart å ha en plass der de kan grave! Det vill jeg prøve!

Vi har ikke store problemer med graving, er kun hvis han må stå i ro ( i lenke osv.), men det er jo bare kjedsomhet så da må vi finne på noe morro da! :) De gangene han har begynt å grave helt ut av det blå så sier vi bare "nei, gå unna" å da gjør han det! :)

Ellers får han lov å grave i snøen. :) (vet ikke om det er lurt da egentlig siden vi ikke vill att han skal grave opp hagen, men har jo gått bra.) . :)

Min vet ihvertfall godt forskjellen på snø og jord! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi bare sagt nei hvis hun begynte å grave. Hun hører helt fint på det, men man må jo være tilstede da. Hadde hun ikke hørt hadde jeg gått bort til henne og fjernet henne fra plassen hun gravde på. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at eneste mulighet må være å ikke la hunden være uten oppsyn i hagen, og så korrigere den hvis den skal til å grave.

Og korrigere betyr ikke å slenge valpen veggimellom, men å si "nei" og ta ham bort fra der han graver, for eksempel. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg nevner ingen måter, det er opp til hver enkelt om hva som fungerer best på hunden. For noen er NEi nok, andre må man ta fysisk vekk. Det beste er uansett å være foran hunden og ser man tendenser på at hunden vil begynne å grave, så avbryt tvert.

Ja, vi er enige der, var bare en referanse til Annes kollega. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hadt to gravere, og jeg så alltid en markant forskjell på om de var slitne eller ikke. Hadde de mye energi fordi de ikke hadde vært på tur/vært på bare en moderat tur så gravde de, hadde de vært på tur kunne de ligge en stund uten og grave. Kjedsomhet rett og slett. Løsningen var da og ture først, så la de stå ute en stund, men ikke lengre enn at de klarte og la det være og nå graver de så og si aldrig lengre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pepper!

Ut med pepperkverna og dryss på der hunden graver - virker fint

Seriøst?! Funker det?! Det må jeg prøve :)

Jeg har hadt to gravere, og jeg så alltid en markant forskjell på om de var slitne eller ikke. Hadde de mye energi fordi de ikke hadde vært på tur/vært på bare en moderat tur så gravde de, hadde de vært på tur kunne de ligge en stund uten og grave. Kjedsomhet rett og slett. Løsningen var da og ture først, så la de stå ute en stund, men ikke lengre enn at de klarte og la det være og nå graver de så og si aldrig lengre.

OK, ja, skjønner... Den verste gravingen har jo kommet nå den siste uken hvor det har vært så varmt, og vi har prøvd å tilpasse aktivitet etter temperatur. Antakelig tåler valpen mer varme enn det stakkars matmor fryktet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst?! Funker det?! Det må jeg prøve :)

OK, ja, skjønner... Den verste gravingen har jo kommet nå den siste uken hvor det har vært så varmt, og vi har prøvd å tilpasse aktivitet etter temperatur. Antakelig tåler valpen mer varme enn det stakkars matmor fryktet...

Prøv på mer hjernetrim da vet du, evt gi dem noe og gjøre ute, bein, let etter maten din o.l. :) Eller gå lengre, men sørg for at det er vann til og kjøle seg ned i på turen :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, ja, skjønner... Den verste gravingen har jo kommet nå den siste uken hvor det har vært så varmt, og vi har prøvd å tilpasse aktivitet etter temperatur. Antakelig tåler valpen mer varme enn det stakkars matmor fryktet...

Hvis gravinga øker på når det er varmt så prøver nok hunden å grave seg ned for å kjøle seg ned, helt vanlig det. Er vi på et sted hvor han kan få grave (en strand ellernoe, han er ikke så gira på bading enda, hehe), så graver han seg en passe grop som han legger seg i. Det er bare ikke så kult på plenen, men der bare stopper vi ham fra å ha tilgang så lenge vi ikke kan følge med på ham :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv på mer hjernetrim da vet du, evt gi dem noe og gjøre ute, bein, let etter maten din o.l. :) Eller gå lengre, men sørg for at det er vann til og kjøle seg ned i på turen :)

Hvis gravinga øker på når det er varmt så prøver nok hunden å grave seg ned for å kjøle seg ned, helt vanlig det. Er vi på et sted hvor han kan få grave (en strand ellernoe, han er ikke så gira på bading enda, hehe), så graver han seg en passe grop som han legger seg i. Det er bare ikke så kult på plenen, men der bare stopper vi ham fra å ha tilgang så lenge vi ikke kan følge med på ham :)

Nå har vi vært og gått en tur han vanligvis blir ganske sliten av (hadde med masse vann å drikke) og så badet vi i fjorden (han gikk uti til buken og jeg tok vann over han for å kjøle ned enda mer), og trent på "triksporteføljen" vår.

Og så var det rett ut å grave igjen i det samme beddet som jeg hadde strødd pepper over før vi dro. Så jeg har fortsatt gravehund. Men nå en gravehund som kan stå med begge forbeina oppi matskålen. Det er jo alltids noe.

Jeg tenkte også at han kanskje gravde for nedkjøling, men han bare fyker rundt og graver og fyker videre og viser ingen tegn til å ville legge seg ned i hullene han graver...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er kanskje litt ekkelt (og jeg vet ikke helt hva slags reaksjoner jeg vil få av folk her :lol: ), men jeg ble anbefalt å legge litt avføring der han pleier å grave. Vi har tre-fire flekker i plenen der han graver, men han graver ingen andre steder enn der. Gravingen til Kuro virker som en del av en raptus, ikke noe han gjør for å kjøle seg ned. Så jeg prøvde jeg, å legge og gni littegrann av avføringen hans i hullet, og etter det kom han og snuste veldig på det, før han lot det være i fred. Sånn som det er nå, bor jeg i kollektiv, og de slipper ham ut når de er ute for å røyke selv om jeg ikke skulle være hjemme - og de driter i om han graver opp plenen. Så da var det verdt et forsøk, og det ser ut til å virke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pepper!

Ut med pepperkverna og dryss på der hunden graver - virker fint

Kommer an på hunden dette vel.... ;) Pepper hadde de brydd seg filla om her. De koste seg jo med å snuse på hornsalt liksom :-/

Bridie er en graver, og det blir værre og værre med alderen. Nå kan hun knapt se en jord/sand/myr flekk før hun står på hodet nedi og graver. Og jeg kan brøøøøle nei til henne, hun er helt i sin egen verden og graver videre.

Dette er nok noe som hun har arvet fra sin mor. My var helt lik, og ble også værre med alderen. Hun stod titt og ofte på hodet nedi et hull.

Jeg har vel bare innsett at jeg har en grevling og ikke en hund.... Og har en god grunn til å ikke stelle blomsterbedene mine :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...pepper gjorde det egentlig bare mer spennende her hos oss... Og i går hadde vi vært på valpekurs og han var dødssliten, og så skulle vi bare ut og tisse, og da, da jeg snudde ryggen til ETT øyeblikk, var det på gravingen igjen. Nå blir det gjerde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er krydderbeddet inngjerdet:

bilde.jpg

Tomatene står trygt:

gjerde.jpg

Og det gjør også cherrytomatene (var ikke mer plank igjen, så det fikk bli hønsenetting på cherrytomatene:

gjerde2.jpg

Så får vi jobbe med å ikke grave på plenen fremover (det har vært mest populært å grave i bedene, så vi satser på at det går bra...).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...