Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan få hunden til å ikke grave i blomsterbed og plen?

En kollega mente jeg måtte "ta ham skikkelig" og "slenge ham veggimellom", og det er uaktuelt, bare så det er sagt.

Guest Ulla-Britt
Skrevet

Jeg har en graver og jeg hadde plen. Jeg kapitulerte og inngikk heller et kompromiss der vi fant en liten flekk der det var lov å grave. Det er kanskje ikke den vakreste løsningen hvis du drømmer om perfekt hage, men hun lærte seg i alle fall å holde seg på flekken sin.

Skrevet

Jeg gjorde det samme som Ulla-Britt. Hver gang han gravde, henviste jeg han til en spesiell plass hvor det var lov å grave. Nå graver han kun der. (Jeg vurderte aldri å få han til å slutte å grave ettersom at han gravde for å kjøle seg ned om sommeren).

Skrevet

AHA smart å ha en plass der de kan grave! Det vill jeg prøve!

Vi har ikke store problemer med graving, er kun hvis han må stå i ro ( i lenke osv.), men det er jo bare kjedsomhet så da må vi finne på noe morro da! :) De gangene han har begynt å grave helt ut av det blå så sier vi bare "nei, gå unna" å da gjør han det! :)

Ellers får han lov å grave i snøen. :) (vet ikke om det er lurt da egentlig siden vi ikke vill att han skal grave opp hagen, men har jo gått bra.) . :)

Skrevet

AHA smart å ha en plass der de kan grave! Det vill jeg prøve!

Vi har ikke store problemer med graving, er kun hvis han må stå i ro ( i lenke osv.), men det er jo bare kjedsomhet så da må vi finne på noe morro da! :) De gangene han har begynt å grave helt ut av det blå så sier vi bare "nei, gå unna" å da gjør han det! :)

Ellers får han lov å grave i snøen. :) (vet ikke om det er lurt da egentlig siden vi ikke vill att han skal grave opp hagen, men har jo gått bra.) . :)

Min vet ihvertfall godt forskjellen på snø og jord! :)

Skrevet

Jeg har forsøkt med dette timeoutopplegget, men synes egentlig ikke det har hatt så stor effekt. Men jeg får kanskje være litt mer tålmodig og standhaftig og fortsette :)

Skrevet

Her har vi bare sagt nei hvis hun begynte å grave. Hun hører helt fint på det, men man må jo være tilstede da. Hadde hun ikke hørt hadde jeg gått bort til henne og fjernet henne fra plassen hun gravde på. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg ser for meg at eneste mulighet må være å ikke la hunden være uten oppsyn i hagen, og så korrigere den hvis den skal til å grave.

Og korrigere betyr ikke å slenge valpen veggimellom, men å si "nei" og ta ham bort fra der han graver, for eksempel. ;)

Skrevet

Ja jeg nevner ingen måter, det er opp til hver enkelt om hva som fungerer best på hunden. For noen er NEi nok, andre må man ta fysisk vekk. Det beste er uansett å være foran hunden og ser man tendenser på at hunden vil begynne å grave, så avbryt tvert.

Skrevet

Ja jeg nevner ingen måter, det er opp til hver enkelt om hva som fungerer best på hunden. For noen er NEi nok, andre må man ta fysisk vekk. Det beste er uansett å være foran hunden og ser man tendenser på at hunden vil begynne å grave, så avbryt tvert.

Ja, vi er enige der, var bare en referanse til Annes kollega. :(

Guest Belgerpia
Skrevet

Pepper!

Ut med pepperkverna og dryss på der hunden graver - virker fint

Skrevet

Jeg har hadt to gravere, og jeg så alltid en markant forskjell på om de var slitne eller ikke. Hadde de mye energi fordi de ikke hadde vært på tur/vært på bare en moderat tur så gravde de, hadde de vært på tur kunne de ligge en stund uten og grave. Kjedsomhet rett og slett. Løsningen var da og ture først, så la de stå ute en stund, men ikke lengre enn at de klarte og la det være og nå graver de så og si aldrig lengre.

  • Like 1
Skrevet

Pepper!

Ut med pepperkverna og dryss på der hunden graver - virker fint

Seriøst?! Funker det?! Det må jeg prøve :)

Jeg har hadt to gravere, og jeg så alltid en markant forskjell på om de var slitne eller ikke. Hadde de mye energi fordi de ikke hadde vært på tur/vært på bare en moderat tur så gravde de, hadde de vært på tur kunne de ligge en stund uten og grave. Kjedsomhet rett og slett. Løsningen var da og ture først, så la de stå ute en stund, men ikke lengre enn at de klarte og la det være og nå graver de så og si aldrig lengre.

OK, ja, skjønner... Den verste gravingen har jo kommet nå den siste uken hvor det har vært så varmt, og vi har prøvd å tilpasse aktivitet etter temperatur. Antakelig tåler valpen mer varme enn det stakkars matmor fryktet...

Skrevet

Seriøst?! Funker det?! Det må jeg prøve :)

OK, ja, skjønner... Den verste gravingen har jo kommet nå den siste uken hvor det har vært så varmt, og vi har prøvd å tilpasse aktivitet etter temperatur. Antakelig tåler valpen mer varme enn det stakkars matmor fryktet...

Prøv på mer hjernetrim da vet du, evt gi dem noe og gjøre ute, bein, let etter maten din o.l. :) Eller gå lengre, men sørg for at det er vann til og kjøle seg ned i på turen :)
Skrevet

OK, ja, skjønner... Den verste gravingen har jo kommet nå den siste uken hvor det har vært så varmt, og vi har prøvd å tilpasse aktivitet etter temperatur. Antakelig tåler valpen mer varme enn det stakkars matmor fryktet...

Hvis gravinga øker på når det er varmt så prøver nok hunden å grave seg ned for å kjøle seg ned, helt vanlig det. Er vi på et sted hvor han kan få grave (en strand ellernoe, han er ikke så gira på bading enda, hehe), så graver han seg en passe grop som han legger seg i. Det er bare ikke så kult på plenen, men der bare stopper vi ham fra å ha tilgang så lenge vi ikke kan følge med på ham :)

Skrevet

Prøv på mer hjernetrim da vet du, evt gi dem noe og gjøre ute, bein, let etter maten din o.l. :) Eller gå lengre, men sørg for at det er vann til og kjøle seg ned i på turen :)

Hvis gravinga øker på når det er varmt så prøver nok hunden å grave seg ned for å kjøle seg ned, helt vanlig det. Er vi på et sted hvor han kan få grave (en strand ellernoe, han er ikke så gira på bading enda, hehe), så graver han seg en passe grop som han legger seg i. Det er bare ikke så kult på plenen, men der bare stopper vi ham fra å ha tilgang så lenge vi ikke kan følge med på ham :)

Nå har vi vært og gått en tur han vanligvis blir ganske sliten av (hadde med masse vann å drikke) og så badet vi i fjorden (han gikk uti til buken og jeg tok vann over han for å kjøle ned enda mer), og trent på "triksporteføljen" vår.

Og så var det rett ut å grave igjen i det samme beddet som jeg hadde strødd pepper over før vi dro. Så jeg har fortsatt gravehund. Men nå en gravehund som kan stå med begge forbeina oppi matskålen. Det er jo alltids noe.

Jeg tenkte også at han kanskje gravde for nedkjøling, men han bare fyker rundt og graver og fyker videre og viser ingen tegn til å ville legge seg ned i hullene han graver...

Skrevet

Dette er kanskje litt ekkelt (og jeg vet ikke helt hva slags reaksjoner jeg vil få av folk her :lol: ), men jeg ble anbefalt å legge litt avføring der han pleier å grave. Vi har tre-fire flekker i plenen der han graver, men han graver ingen andre steder enn der. Gravingen til Kuro virker som en del av en raptus, ikke noe han gjør for å kjøle seg ned. Så jeg prøvde jeg, å legge og gni littegrann av avføringen hans i hullet, og etter det kom han og snuste veldig på det, før han lot det være i fred. Sånn som det er nå, bor jeg i kollektiv, og de slipper ham ut når de er ute for å røyke selv om jeg ikke skulle være hjemme - og de driter i om han graver opp plenen. Så da var det verdt et forsøk, og det ser ut til å virke.

Skrevet

Pepper!

Ut med pepperkverna og dryss på der hunden graver - virker fint

Kommer an på hunden dette vel.... ;) Pepper hadde de brydd seg filla om her. De koste seg jo med å snuse på hornsalt liksom :-/

Bridie er en graver, og det blir værre og værre med alderen. Nå kan hun knapt se en jord/sand/myr flekk før hun står på hodet nedi og graver. Og jeg kan brøøøøle nei til henne, hun er helt i sin egen verden og graver videre.

Dette er nok noe som hun har arvet fra sin mor. My var helt lik, og ble også værre med alderen. Hun stod titt og ofte på hodet nedi et hull.

Jeg har vel bare innsett at jeg har en grevling og ikke en hund.... Og har en god grunn til å ikke stelle blomsterbedene mine :P

  • Like 2
Skrevet

...pepper gjorde det egentlig bare mer spennende her hos oss... Og i går hadde vi vært på valpekurs og han var dødssliten, og så skulle vi bare ut og tisse, og da, da jeg snudde ryggen til ETT øyeblikk, var det på gravingen igjen. Nå blir det gjerde.

Skrevet

Nå er krydderbeddet inngjerdet:

bilde.jpg

Tomatene står trygt:

gjerde.jpg

Og det gjør også cherrytomatene (var ikke mer plank igjen, så det fikk bli hønsenetting på cherrytomatene:

gjerde2.jpg

Så får vi jobbe med å ikke grave på plenen fremover (det har vært mest populært å grave i bedene, så vi satser på at det går bra...).

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...