Gå til innhold
Hundesonen.no

Gode Cavalier King Charles Spaniel-oppdrettere


vildeflem
 Share

Recommended Posts

Hei! :-)

Jeg har planer om å skaffe meg en Cavalier til høsten. Jeg har lest om rasen i mange måneder, og har derfor ganske god peiling på sykdommene som rasen dessverre er plaget med (SM, hjerte, kneledd og øyne). Til tross for dette vil jeg fortsatt ha Cavalier. Har blitt helt forelsket i rasen. Jeg skal selvfølgelig være ekstremt forsiktig når jeg velger oppdretter. Oppdretteren jeg leter etter skal først og fremt være veldig opptatt av helse. At hundene er hjertesjekket, kneskjekket og øynesjekket er et must. Avlshundene bør helst være scannet for syringomyelia også, men jeg er klarover at dette er dyrt, og at folk bor langt unna scanningsapparatene, men som sagt, jeg ser helst at hundene er scannet.

Det jeg har lagt merke til er at i alle forumene jeg har lest igjennom (dette er mange!), er det svært få som nevner navn når de snakker om oppdrettere, både på godt og vondt. Jeg greier ikke å forstå hvorfor, særlig ikke når det er snakk om positive erfaringer. Er det ikke fint om vi fremtidige valpekjøpere får vite hvilke oppdrettere som er seriøse, og hvilke som avler på syke hunder? Jeg vil veldig gjerne høre fra andre som har en frisk Cavalier, hvor hunden deres kommer fra. Jeg vil også gjerne høre om de som uheldigvis har skaffet en syk hund, slik at jeg ikke kjøper der ifra! Hvem ønsker vel å se dyr lide?

Null respekt til useriøse oppdrettere. Er det noen som kan hjelpe meg å skaffe en frisk Cavalier King Charles Spaniel? Kom med navn på kennel/oppdretter som er seriøse og har friske hunder! Send gjerne PM viss du ikke vil gå ut offentlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo slik at selv seriøse oppdrettere kan ha hatt syke avkom. Det betyr ikke at de er useriøse. Det er dermed ikke så enkelt å legge ut navn på oppdrettere. Noen kan mene at kennel Y er useriøs fordi de har hatt tilfeller med den og den sykdommen, mens andre mener de er seriøse fordi de har gjort så godt de har kunnet osv osv. Personlig syns jeg at det er greit å gå ut med positve erfaringer, iallefall på PM. Men man bør være forsktige før man henger ut noen negativt.

Nydelig rase du har valgt:) Nå er det vel ikke slik at de fleste er syke eller blir syke slik man av og til kan få oppfatningen av. Men godt forarbeide er viktig uansett. Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen erfaring selv, men ei venninde av meg har en frisk cavalier fra Ytraberget, det er deres andre cavalier, deres første måtte avlives pga SM, bare 2 år gammel. Jeg vet de hadde mye fokus på helse da de skulle ha en ny, logisk nok, og valget deres falt da på Ytraberget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så litt etter cavalier oppdrettere for en venninne for ikke så lenge siden, og synes Magic Charm i sandnes virket bra. De sjekker ihvertfall for patella, hjerte og øyne, og har scannet og DNA testet noen av hundene. Er ihvertfall verdt en titt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst - jeg er ikke inne i rasen i det hele tatt. Men Signe på kennel Blidvin (som også driver med golden, slik jeg kjenner henne) sjekker i allefall alle sine tisper for hjerte,knær og øyne så regner med at hannene hun bruker også er sjekket for dette. For å vite mer nøyaktig kan du sikkert sende henne en mail ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst - jeg er ikke inne i rasen i det hele tatt. Men Signe på kennel Blidvin (som også driver med golden, slik jeg kjenner henne) sjekker i allefall alle sine tisper for hjerte,knær og øyne så regner med at hannene hun bruker også er sjekket for dette. For å vite mer nøyaktig kan du sikkert sende henne en mail ;)

Signerer denne! Også er hun veldig trivelig og :D
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så litt etter cavalier oppdrettere for en venninne for ikke så lenge siden, og synes Magic Charm i sandnes virket bra. De sjekker ihvertfall for patella, hjerte og øyne, og har scannet og DNA testet noen av hundene. Er ihvertfall verdt en titt :)

Magic charms er en stor oppdretter som ikke scanner/tester alt av avslhunder.

Mener det ligger en liste en plass over scannede hunder med resultat, men jeg har ikke linken på denne pcen så jeg klarer ikke finne den igjen. Vet noen MChunder er scannet, noen fra gostua med flere andre.

Jeg hadde magic charms hund, hun ble avlivet pga syringomyelia i 2007. Vet oppdretter har endret endel filosofi siden det, så hvordan de er nå i forhold til SM vet jeg ikke, men sist jeg sjekket så var noen av hundene scannet, men langt i fra alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

Jeg så litt etter cavalier oppdrettere for en venninne for ikke så lenge siden, og synes Magic Charm i sandnes virket bra. De sjekker ihvertfall for patella, hjerte og øyne, og har scannet og DNA testet noen av hundene. Er ihvertfall verdt en titt :)

Magic Charms. Tja... Vi var kanskje uheldig, hvem vet, men vi overtok en 1 år gammel cavalier fra ett familiemedlem som ikke var frisk nok til å ha hund lengre. Det ingen av oss visste var at hun hadde syringomyelia som ble oppdaget i 3 års alderen. Hun ble ikke mer enn 5 år.

Jeg er sikkert rar som sier at jeg ikke har lyst å anbefale denne kennelen, bare pågrunn av dette, men det er en grusom sykdom synes jeg. Som sakt over her, de trenger ikke være useriøs bare fordi de har hatt noen syke avkom og vi var kanskje uheldig og siden vi ikke har kjennskap til denne kennelen ellers så ville jeg bare at du skulle være ops.

Uansett hva du skulle velge så håper jeg du tar noen grundige sjekk før du kjøper, men det har du jo gitt klar tale om at du vil. Så det er bra.

Det er en nydelig rase! Fikk mye glede av den vi hadde de få årene den levde.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke slik at en oppdretter avler på kun friste individer og alle andre gjør feil og komprimisserer helsen til sine avlsdyr. Sykdommene som rasen sliter mest med i henhold til alvorlighetsgrad som hjerte og SM forekommer på alle linjer! En totalt frisk og fungerende hannhund kan være bærer av SM og det vil f. eks ikke slå ut med tispe A, men med tispe B vil 1/5 valpene få det. Scanning er ikke et 100 % sikkert verktøy, men det er det eneste verktøyet som er inntil vi får gentesting. Jeg kjenner til ei som nylig måtte avlive sin 2 år gamle cavalier som var scannet i flere generasjoner bakover. Men likevel utviklet han SM. Scanning er vel og bra indikasjon, men betyr ikke at avkommene ikke utvikler SM av den grunn, selv om en utelukker noen kandidater fra avlsbasen. En feil som cavalier (og flere småhundsmiljø) har gjort/ gjør, er at de avler på unge, særlig, hannhunder. Kikk etter en kombinasjon med en eldre, frisk hannhund som har gitt friske avkom. Sjekk linjer i kombinasjoner, samtidig som oppdrettere. Som sagt: det finnes ikke en oppdretter som sitter med de friske, riktige linjene og alle andre får syke valper. Det forekommer hos alle oppdrettere!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

Det er ikke slik at en oppdretter avler på kun friste individer og alle andre gjør feil og komprimisserer helsen til sine avlsdyr. Sykdommene som rasen sliter mest med i henhold til alvorlighetsgrad som hjerte og SM forekommer på alle linjer! En totalt frisk og fungerende hannhund kan være bærer av SM og det vil f. eks ikke slå ut med tispe A, men med tispe B vil 1/5 valpene få det. Scanning er ikke et 100 % sikkert verktøy, men det er det eneste verktøyet som er inntil vi får gentesting. Jeg kjenner til ei som nylig måtte avlive sin 2 år gamle cavalier som var scannet i flere generasjoner bakover. Men likevel utviklet han SM. Scanning er vel og bra indikasjon, men betyr ikke at avkommene ikke utvikler SM av den grunn, selv om en utelukker noen kandidater fra avlsbasen. En feil som cavalier (og flere småhundsmiljø) har gjort/ gjør, er at de avler på unge, særlig, hannhunder. Kikk etter en kombinasjon med en eldre, frisk hannhund som har gitt friske avkom. Sjekk linjer i kombinasjoner, samtidig som oppdrettere. Som sagt: det finnes ikke en oppdretter som sitter med de friske, riktige linjene og alle andre får syke valper. Det forekommer hos alle oppdrettere!

Det er helt sant, men hvis det oppstår flere syke avkom enn friske da er det noe gale. Ikke at jeg påstår at dette er tilfelle, men

det er derfor veldig viktig at vi som har hatt dårlige erfaringer med en rase som har hatt SM slik at Trådstarter kan lete etter den riktige kombinasjonen som gir friske avkom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...

Kjenner en cavalier fra Bildvin med hjertefeil, fikk denne påvist som 3-åring omtrent. Hunden er ganske syk og går på mye medisiner, men er faktisk over 6 år nå, så det går jo på et vis. Har ikke fått inntrykk av at eier sitter med dårlig inntrykk av oppdretter, egentlig, men jeg kjenner nå til denne hunden, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Cavalieren min kommer fra Skogcavaleren, men tispene hennes er jo fra vidt forskjellige "linjer" (er ingen linjeavl på cavalier lenger, så vidt jeg vet), så at den ene tispa, hannhunden som ble brukt, eller kombinasjonen av de to har gitt syke avkom sier ingenting om de andre hundene oppdretter disponerer.

Ei jeg kjenner har en symptomfri Magic Charm's cavalier fra friscannede foreldre. Kennelen begynte visst å ta SM på alvor etter at mange valpekjøpere mistet hundene sine, og scanner vel alle nå, såvidt jeg har forstått det?

Skogcavaleren's har bare en time å kjøre til scanner, men har såvidt meg bekjent ikke scannet en eneste hund fordi de etter sigende er symptomfrie hele gjengen (er vel nettopp da de burde scannes?). Min er bare 2,5 år og såvisst ikke symptomfri. Hun gir sjelden uttrykk for å ha direkte vondt, men det er åpenbart noen feilkoblinger i nervebanene, og symptomene er typiske for SM. Det går derfor mot eutanasi, før heller enn siden. Jeg orker ikke være vitne til at hun blir mer og mer sånn som de syke hundene på YouTube. Har time til vet på tirsdag i neste uke.

Om noen har godt nytt om oppdrettere med friske hunder så vil jeg gjerne vite det. Håper alle oppfordrer venner og bekjente til å scanne symptomfri cavaliere over tre år, og bruke dem i avl om de er fri, uavhengig av bagatellmessige utstillingskritikker, om de ellers er friske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...