Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! :-)

Jeg har planer om å skaffe meg en Cavalier til høsten. Jeg har lest om rasen i mange måneder, og har derfor ganske god peiling på sykdommene som rasen dessverre er plaget med (SM, hjerte, kneledd og øyne). Til tross for dette vil jeg fortsatt ha Cavalier. Har blitt helt forelsket i rasen. Jeg skal selvfølgelig være ekstremt forsiktig når jeg velger oppdretter. Oppdretteren jeg leter etter skal først og fremt være veldig opptatt av helse. At hundene er hjertesjekket, kneskjekket og øynesjekket er et must. Avlshundene bør helst være scannet for syringomyelia også, men jeg er klarover at dette er dyrt, og at folk bor langt unna scanningsapparatene, men som sagt, jeg ser helst at hundene er scannet.

Det jeg har lagt merke til er at i alle forumene jeg har lest igjennom (dette er mange!), er det svært få som nevner navn når de snakker om oppdrettere, både på godt og vondt. Jeg greier ikke å forstå hvorfor, særlig ikke når det er snakk om positive erfaringer. Er det ikke fint om vi fremtidige valpekjøpere får vite hvilke oppdrettere som er seriøse, og hvilke som avler på syke hunder? Jeg vil veldig gjerne høre fra andre som har en frisk Cavalier, hvor hunden deres kommer fra. Jeg vil også gjerne høre om de som uheldigvis har skaffet en syk hund, slik at jeg ikke kjøper der ifra! Hvem ønsker vel å se dyr lide?

Null respekt til useriøse oppdrettere. Er det noen som kan hjelpe meg å skaffe en frisk Cavalier King Charles Spaniel? Kom med navn på kennel/oppdretter som er seriøse og har friske hunder! Send gjerne PM viss du ikke vil gå ut offentlig.

  • Like 1
Skrevet

Nå er det jo slik at selv seriøse oppdrettere kan ha hatt syke avkom. Det betyr ikke at de er useriøse. Det er dermed ikke så enkelt å legge ut navn på oppdrettere. Noen kan mene at kennel Y er useriøs fordi de har hatt tilfeller med den og den sykdommen, mens andre mener de er seriøse fordi de har gjort så godt de har kunnet osv osv. Personlig syns jeg at det er greit å gå ut med positve erfaringer, iallefall på PM. Men man bør være forsktige før man henger ut noen negativt.

Nydelig rase du har valgt:) Nå er det vel ikke slik at de fleste er syke eller blir syke slik man av og til kan få oppfatningen av. Men godt forarbeide er viktig uansett. Lykke til!

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ingen erfaring selv, men ei venninde av meg har en frisk cavalier fra Ytraberget, det er deres andre cavalier, deres første måtte avlives pga SM, bare 2 år gammel. Jeg vet de hadde mye fokus på helse da de skulle ha en ny, logisk nok, og valget deres falt da på Ytraberget.

Skrevet

Jeg så litt etter cavalier oppdrettere for en venninne for ikke så lenge siden, og synes Magic Charm i sandnes virket bra. De sjekker ihvertfall for patella, hjerte og øyne, og har scannet og DNA testet noen av hundene. Er ihvertfall verdt en titt :)

Skrevet

Først og fremst - jeg er ikke inne i rasen i det hele tatt. Men Signe på kennel Blidvin (som også driver med golden, slik jeg kjenner henne) sjekker i allefall alle sine tisper for hjerte,knær og øyne så regner med at hannene hun bruker også er sjekket for dette. For å vite mer nøyaktig kan du sikkert sende henne en mail ;)

  • Like 1
Skrevet

Først og fremst - jeg er ikke inne i rasen i det hele tatt. Men Signe på kennel Blidvin (som også driver med golden, slik jeg kjenner henne) sjekker i allefall alle sine tisper for hjerte,knær og øyne så regner med at hannene hun bruker også er sjekket for dette. For å vite mer nøyaktig kan du sikkert sende henne en mail ;)

Signerer denne! Også er hun veldig trivelig og :D
  • Like 1
Skrevet

Jeg så litt etter cavalier oppdrettere for en venninne for ikke så lenge siden, og synes Magic Charm i sandnes virket bra. De sjekker ihvertfall for patella, hjerte og øyne, og har scannet og DNA testet noen av hundene. Er ihvertfall verdt en titt :)

Magic charms er en stor oppdretter som ikke scanner/tester alt av avslhunder.

Mener det ligger en liste en plass over scannede hunder med resultat, men jeg har ikke linken på denne pcen så jeg klarer ikke finne den igjen. Vet noen MChunder er scannet, noen fra gostua med flere andre.

Jeg hadde magic charms hund, hun ble avlivet pga syringomyelia i 2007. Vet oppdretter har endret endel filosofi siden det, så hvordan de er nå i forhold til SM vet jeg ikke, men sist jeg sjekket så var noen av hundene scannet, men langt i fra alle.

Guest Lilli22
Skrevet

Jeg så litt etter cavalier oppdrettere for en venninne for ikke så lenge siden, og synes Magic Charm i sandnes virket bra. De sjekker ihvertfall for patella, hjerte og øyne, og har scannet og DNA testet noen av hundene. Er ihvertfall verdt en titt :)

Magic Charms. Tja... Vi var kanskje uheldig, hvem vet, men vi overtok en 1 år gammel cavalier fra ett familiemedlem som ikke var frisk nok til å ha hund lengre. Det ingen av oss visste var at hun hadde syringomyelia som ble oppdaget i 3 års alderen. Hun ble ikke mer enn 5 år.

Jeg er sikkert rar som sier at jeg ikke har lyst å anbefale denne kennelen, bare pågrunn av dette, men det er en grusom sykdom synes jeg. Som sakt over her, de trenger ikke være useriøs bare fordi de har hatt noen syke avkom og vi var kanskje uheldig og siden vi ikke har kjennskap til denne kennelen ellers så ville jeg bare at du skulle være ops.

Uansett hva du skulle velge så håper jeg du tar noen grundige sjekk før du kjøper, men det har du jo gitt klar tale om at du vil. Så det er bra.

Det er en nydelig rase! Fikk mye glede av den vi hadde de få årene den levde.

Lykke til.

Skrevet

Det er ikke slik at en oppdretter avler på kun friste individer og alle andre gjør feil og komprimisserer helsen til sine avlsdyr. Sykdommene som rasen sliter mest med i henhold til alvorlighetsgrad som hjerte og SM forekommer på alle linjer! En totalt frisk og fungerende hannhund kan være bærer av SM og det vil f. eks ikke slå ut med tispe A, men med tispe B vil 1/5 valpene få det. Scanning er ikke et 100 % sikkert verktøy, men det er det eneste verktøyet som er inntil vi får gentesting. Jeg kjenner til ei som nylig måtte avlive sin 2 år gamle cavalier som var scannet i flere generasjoner bakover. Men likevel utviklet han SM. Scanning er vel og bra indikasjon, men betyr ikke at avkommene ikke utvikler SM av den grunn, selv om en utelukker noen kandidater fra avlsbasen. En feil som cavalier (og flere småhundsmiljø) har gjort/ gjør, er at de avler på unge, særlig, hannhunder. Kikk etter en kombinasjon med en eldre, frisk hannhund som har gitt friske avkom. Sjekk linjer i kombinasjoner, samtidig som oppdrettere. Som sagt: det finnes ikke en oppdretter som sitter med de friske, riktige linjene og alle andre får syke valper. Det forekommer hos alle oppdrettere!

  • Like 2
Guest Lilli22
Skrevet

Det er ikke slik at en oppdretter avler på kun friste individer og alle andre gjør feil og komprimisserer helsen til sine avlsdyr. Sykdommene som rasen sliter mest med i henhold til alvorlighetsgrad som hjerte og SM forekommer på alle linjer! En totalt frisk og fungerende hannhund kan være bærer av SM og det vil f. eks ikke slå ut med tispe A, men med tispe B vil 1/5 valpene få det. Scanning er ikke et 100 % sikkert verktøy, men det er det eneste verktøyet som er inntil vi får gentesting. Jeg kjenner til ei som nylig måtte avlive sin 2 år gamle cavalier som var scannet i flere generasjoner bakover. Men likevel utviklet han SM. Scanning er vel og bra indikasjon, men betyr ikke at avkommene ikke utvikler SM av den grunn, selv om en utelukker noen kandidater fra avlsbasen. En feil som cavalier (og flere småhundsmiljø) har gjort/ gjør, er at de avler på unge, særlig, hannhunder. Kikk etter en kombinasjon med en eldre, frisk hannhund som har gitt friske avkom. Sjekk linjer i kombinasjoner, samtidig som oppdrettere. Som sagt: det finnes ikke en oppdretter som sitter med de friske, riktige linjene og alle andre får syke valper. Det forekommer hos alle oppdrettere!

Det er helt sant, men hvis det oppstår flere syke avkom enn friske da er det noe gale. Ikke at jeg påstår at dette er tilfelle, men

det er derfor veldig viktig at vi som har hatt dårlige erfaringer med en rase som har hatt SM slik at Trådstarter kan lete etter den riktige kombinasjonen som gir friske avkom.

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...
Skrevet

Kjenner en cavalier fra Bildvin med hjertefeil, fikk denne påvist som 3-åring omtrent. Hunden er ganske syk og går på mye medisiner, men er faktisk over 6 år nå, så det går jo på et vis. Har ikke fått inntrykk av at eier sitter med dårlig inntrykk av oppdretter, egentlig, men jeg kjenner nå til denne hunden, da.

  • 2 years later...
Skrevet

Cavalieren min kommer fra Skogcavaleren, men tispene hennes er jo fra vidt forskjellige "linjer" (er ingen linjeavl på cavalier lenger, så vidt jeg vet), så at den ene tispa, hannhunden som ble brukt, eller kombinasjonen av de to har gitt syke avkom sier ingenting om de andre hundene oppdretter disponerer.

Ei jeg kjenner har en symptomfri Magic Charm's cavalier fra friscannede foreldre. Kennelen begynte visst å ta SM på alvor etter at mange valpekjøpere mistet hundene sine, og scanner vel alle nå, såvidt jeg har forstått det?

Skogcavaleren's har bare en time å kjøre til scanner, men har såvidt meg bekjent ikke scannet en eneste hund fordi de etter sigende er symptomfrie hele gjengen (er vel nettopp da de burde scannes?). Min er bare 2,5 år og såvisst ikke symptomfri. Hun gir sjelden uttrykk for å ha direkte vondt, men det er åpenbart noen feilkoblinger i nervebanene, og symptomene er typiske for SM. Det går derfor mot eutanasi, før heller enn siden. Jeg orker ikke være vitne til at hun blir mer og mer sånn som de syke hundene på YouTube. Har time til vet på tirsdag i neste uke.

Om noen har godt nytt om oppdrettere med friske hunder så vil jeg gjerne vite det. Håper alle oppfordrer venner og bekjente til å scanne symptomfri cavaliere over tre år, og bruke dem i avl om de er fri, uavhengig av bagatellmessige utstillingskritikker, om de ellers er friske.

Skrevet

Vi ber om at det ikke legges ut skjermpdumper fra lukkede grupper eller private meldinger. Send heller PM til hverandre på forumet dersom dere ønsker å gå så i detalj på en oppdretter.

Admin IW.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...