Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor mange kilo veier en gjennomsnittlig bearded collie? Jeg har lest fra 17-27 kilo men jeg synes 10 kilo sprik er mye. Høyden er 51-56 cm :D

Jeg har ofte sett på nettet og den samme hunderasen kan veie ca.20 kilo i sprik og sikkert mere enn det også.

Bare lurer på hvorfor vekta er så forskjellig på samme hunderase sånn generelt jeg?

Noen flere hunderaser med mye sprik i vekt?

Skrevet

Mine raser kan sprike i vekt. Men det er viktig å huske at det ofte er forskjell på tisper og hannhunder. Jeg har hannhunder på nesten 30 kg men vet jo at andre har tisper på 16-17 kg av de samme rasene. Hvis du har en hannhund som ligger på maksgrensen på standarden når det gjelder høyde, og en tispe som ligger på den nedre grensen, så blir det fort en del kilo i forskjell.

  • Like 1
Skrevet

Dette sier standarden til FCI om størrelsen på Bearded Collie:

STØRRELSE OG VEKT: MANKEHØYDE Hannhunder 53-56 cm Tisper 51-53 cm

Generell kvalitet og proporsjoner vektlegges fremfor størrelse, men overdrevent avvik fra idealhøyden bør motvirkes.

Det vil jo da si at det ikke er vekta om avgjør om en BC er innenfor rasestandarden, men at den er proporsjonert og at den er innenfor de høyder som er tillatt :)

Mine raser:

- Portugisisk vannhund:

Tisper mellom 43-52 cm, idealhøyde 46 cm. Vekt 16-22 kg

Hanner mellom 50-57, idealhøyde 54 cm. Vekt 19-25 kg

Som du ser så opererer man med en idealhøyde. Men variasjonen er allikevel stor, og det er en trend at rasen blir større og større, og mange individer er for store i forhold til standard uten at det nødvendig vis slås ned på når rasen bedømmes på utstilling. Dessverre sier nå jeg.

- Papillon kan variere fra 1,5 til 5 kg i standarden, og det strides mellom raseentusiaster hvorvidt rasen skal være nedrst eller øverst på denne skalaen. Selv foretrekker jeg midt i mellom, rundt 3-3,5 kg :)

Skrevet

Rase standarden på malamute sier ikke så mye sprik, men realiteten er noe annet. Feks så veide mora til tispa jeg hadde før 27 kg, mens tispa mi veide 42 kg, hun er stor da, men det er ikke unormalt at hannhunder blir så store, selv om rasestandarden sier 35 kg eller noe. Flere av søsknene er også rundt 40 tallet en plass, mens ene søstra hennes igjen er like stor(liten) som mora. Faren var 35 kg. Ellers så er det jo naturlig at større raser har større skiller, for prosentmessig så er det nok ikke større sprik enn på en liten rase som varierer med et par kg bare.

Skrevet

Min rase har kun oppgitt idealhøyde i standarden, ikke vekt. I tillegg presiseres det at typen er viktigere enn størrelsen. Størst sprik vet jeg om er på hannhunder, vet av hannhunder som veier 14-15 kg som utvokst, og har også hørt om hanner som var opp mot 27 kg. Det er mye som påvirker; beinstamme, høyden, muskler etc. Så joda, det er ikke uvanlig med store sprik!

St. Bernarden kan vel veie fra 60 til over 100 kg ellernoe, kan den ikke? Så blant gigantene er det i alle fall sprik!

Skrevet

Ja da var det mye sprik i de forskjellige rasene da :) St. bernaden var det stor sprik på, ca.40 kilo var mye ja :) Egentlig litt morsomt også siden man aldri vet hvor stor hunden kommer til å bli :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...