Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepass borte-hjemme


Linda=D
 Share

Recommended Posts

Jeg har lurt på dette en stund nå. Jeg kunne tenke meg å passe hunder i sommer, men pga huseier har en tispe som ikke liker andre kan jeg ikke ta på meg å ha hundene her.

Jeg tenkte litt på når man passer barn så passer man i barnet sitt hjem. Jeg har flere ganger vært en "fremmed" og det har aldri vært snakk om at ungene skal komme til meg. Hvordan er dette i hundeverden?

Jeg vil annonsere hundepass, men føler det blir merkelig å tilby pass hjemme hos hunden. Jeg skjønner veldig godt at folk er skeptiske til sånn. Hva tenker dere om det?

I fjor reiste jeg 3-4 timer hvor jeg hadde med hunden min og fikk bo hos de jeg passet hundene til. Disse kjente jeg ikke fra før og det var en super ordning.

Sånn på genrell basis. Hva tenker dere ang pass hjemme eller sette dem bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er et supert tilbud. Hvilken pris/avtale tenker du når du bor hjemme hos passerne? Vil du komme til Oslo og passe monstergutten min også, kanskje? :D

Tilført: Og jo, litt kjennskap må man ha til hundepasseren (metode, ro, ansvar osv), men overlater jeg min kjære hund til noen, da gir jeg så stor tillit at de kan gjerne få bo i hjemmet mitt også. Men det er jo min tankegang og prioritering da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert en god løsning for noen :) Så får man noen til å passe huset, vanne blomster og hente posten samtidig som hunden får sitt.

Jeg ville aldri brukt en slik løsning da jeg ikke er komfortabel med å "åpne" hjemmet og bikkja for en vilt fremmed, men vet om fler som har gjort det med god erfaring og det er nok mange som syntes det er suverent. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, vi lar kun folk vi kjenner godt passe hunden vår vi :P Oppdretterne våre passer ham mest, da er han hjemme hos de, men de har jo barn og en hund til, pluss at de har hus med inngjerda hage, så det hadde vært rart om de skulle kommet til vår lille leilighet, liksom :P Forrige helg kunne ikke de, så da skulle et vennepar passe ham, de fikk komme og bo i leiligheten vår ei natt mens vi var borte, for de kan ikke ha hund der de bor, så da var det den greieste løsninga. Funka fint det og, men jeg ville ikke gjort det med helt fremmede. Men nå ville ikke jeg latt helt fremmede passe hunden min heller, jeg er sær på sånt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå ville ikke jeg latt helt fremmede passe hunden min heller, jeg er sær på sånt..

Forstår deg så godt. Jeg er nok sær jeg også, men jeg må nok desverre gå for plan B siden jeg ikke har dine alternativer med kjentfolk som kan passe dyret. Det betyr ikke at hvemsomhelst ukjent person kommer gjennom nåløyet altså ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår deg så godt. Jeg er nok sær jeg også, men jeg må nok desverre gå for plan B siden jeg ikke har dine alternativer med kjentfolk som kan passe dyret. Det betyr ikke at hvemsomhelst ukjent person kommer gjennom nåløyet altså ;)

Hehe, ja, hadde vi ikke hatt de mulighetene så måtte vi jo sett litt andre steder, både plan B og C.. Men vi har oppdrettere som helst gjerne skulle passet hunden vår ukentlig, for de elsker å ha muligheten til å følge ham opp, dessuten kan de som oftest, så vi er tvert igjennom bortskjemt med hundepass. Altså, nå høres det jo ut som om vi trenger pass til hunden vår hele tida, og såå ille er det ikke altså, hehe. Men det er så fint hvis vi skal være borte en stund å ha ham der fremfor å ha gnagende dårlig samvittighet om vi skal være borte en lang dag, siden de så gjerne vil, og vi bor i gåavstand fra hverandre :) Fint å være bortskjemt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja, hadde vi ikke hatt de mulighetene så måtte vi jo sett litt andre steder, både plan B og C.. Men vi har oppdrettere som helst gjerne skulle passet hunden vår ukentlig, for de elsker å ha muligheten til å følge ham opp, dessuten kan de som oftest, så vi er tvert igjennom bortskjemt med hundepass. Altså, nå høres det jo ut som om vi trenger pass til hunden vår hele tida, og såå ille er det ikke altså, hehe. Men det er så fint hvis vi skal være borte en stund å ha ham der fremfor å ha gnagende dårlig samvittighet om vi skal være borte en lang dag, siden de så gjerne vil, og vi bor i gåavstand fra hverandre :) Fint å være bortskjemt :D

Wow, dere er jo kjempeheldige! :) Jeg har ikke hatt hundefri ferie på cirka seks år nå.. Jeg har prøvd han i kennel, men det går ikke mtp sykdom og dårlig oppfølging i en kennel. Jeg har heller ikke noen form for hjelp fra andre, så jeg synes ditt forhold til oppdretterne hørtes ut som en drømmesituasjon. Heldiggriser! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, dere er jo kjempeheldige! :) Jeg har ikke hatt hundefri ferie på cirka seks år nå.. Jeg har prøvd han i kennel, men det går ikke mtp sykdom og dårlig oppfølging i en kennel. Jeg har heller ikke noen form for hjelp fra andre, så jeg synes ditt forhold til oppdretterne hørtes ut som en drømmesituasjon. Heldiggriser! :D

Ja, vi har vært så heldige at det nesten er flaut :P Vi fikk både valp fra den kombinasjonen vi ønsket oss mest av alle de vi vurderte, også har vi fått et kjempeforhold til de i etterkant, skulle nesten ikke vært lov (ikke kunne vi vært mer fornøyde med hunden heller, for den saks skyld, hehe)! Selv om et godt forhold til oppdretterne ikke er nødvendig for å ha et ålreit hundehold er det veldige mange positive sider med det, altså! Men nok OT, sorry Linda!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende å høre deres meninger rundt dette. Skjønner veldig godt dere som er skeptisk og gjerne heller vil ha venner/fam som hundepassere. Jeg har ingen i fam som kan hund og vennene som kan hund mine bor ett stykke unna. (er det veldig langtidspass har jeg flere som stiller opp) men som feriepass stoler jeg mer på fremmede hvor jeg får hilse på på forhånd, blitt kjent med hundesyn og ansvar og se hundene/ hund og passer går godt sammen. Det er viktig å være trygg på hundepasser for å kunne klare å slappe godt av og ikke bare lengte hjem og bekymre seg.

Har ingen fast sommerjobb enda så foreløbig står jeg fritt til å reise rundt og passe hunder i sommer:-) Jeg har tenkt til å utdanne meg mot å kunne jobbe med hunder etterhvert og det gir meg så mye å passe hunder at jeg ser på det som erfaringer og liker å bli kjent med nye raser.

Så heldig du er Aslan. Høres ut som drømmeavtalen.Jeg har funnet oppdretter til min kommende valp og selv om avstanden er større så håper jeg på god kontakt. Blir min første valp så kjenner det er lett å gå seg bort i oppdretterjungelen.

For å drive diskusjonen litt til (synes det er ett spennende tema) om dere skulle hatt barnevakt. Hva ville vært anderledes med det?

Raksha: skulle du trenge pass en gang så send en PM ;-) tror nok ikke jeg er så veldig dyr iforhold til andre og pris kan i bli enige om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å drive diskusjonen litt til (synes det er ett spennende tema) om dere skulle hatt barnevakt. Hva ville vært anderledes med det?

Jeg hadde aldri brukt en fremmed person som barnevakt til sønnen min. Rett og slett fordi jeg ikke ville utsatt barnet for det. Barnet skal være trygg på og kjenne barnevakten godt. Ellers hadde jeg ganske enkelt latt være å gjøre det som krevde barnevakt, om det ikke kunne ordnes slik at f.eks besteforeldre eller andre kjente kunne passe barnet.

Jeg hadde nok heller aldri brukt en fremmed person hjemme hos meg til å passe hunden. Men jeg kunne satt bort hunden til privatpersoner som påtok seg hundepass eller drev en slags kennel, hvis de bodde slik til at det var spesielt godt egnet; landlig og fritt, inngjerdet område, rent og pent osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri tørt å latt en helt fremmed bodd her med dyra. Heldigvis har jeg naboer og familie som er til stor hjelp om vi en sjelden gang reiser bort. Da bor de her med dyrene, eller om vi har med hundene, så kommer naboen og tar seg av kattene og papegøyene. Så er veldig heldig som har så snille hjelpsomme folk rundt meg. Her er det nesten som en dyrehage hehe og jeg er suuuuupernøye når det kommer til stell av fuglene og de skal ha slik og slik mat, ikke alle artene skal ha samme osv. Så her hadde det ikke nytta å hatt hvem som helst til dyrepass. Jeg hadde heller aldri satt vekk hundene på kennel, har aldri gjort det så vet igrunn ikke hvordan det er på en kennel, men ikke noe jeg føler for. Men må man så man, hadde nok heller gjort det enn å hatt fremmede i huset vårt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...