Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepass borte-hjemme


Linda=D
 Share

Recommended Posts

Jeg har lurt på dette en stund nå. Jeg kunne tenke meg å passe hunder i sommer, men pga huseier har en tispe som ikke liker andre kan jeg ikke ta på meg å ha hundene her.

Jeg tenkte litt på når man passer barn så passer man i barnet sitt hjem. Jeg har flere ganger vært en "fremmed" og det har aldri vært snakk om at ungene skal komme til meg. Hvordan er dette i hundeverden?

Jeg vil annonsere hundepass, men føler det blir merkelig å tilby pass hjemme hos hunden. Jeg skjønner veldig godt at folk er skeptiske til sånn. Hva tenker dere om det?

I fjor reiste jeg 3-4 timer hvor jeg hadde med hunden min og fikk bo hos de jeg passet hundene til. Disse kjente jeg ikke fra før og det var en super ordning.

Sånn på genrell basis. Hva tenker dere ang pass hjemme eller sette dem bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er et supert tilbud. Hvilken pris/avtale tenker du når du bor hjemme hos passerne? Vil du komme til Oslo og passe monstergutten min også, kanskje? :D

Tilført: Og jo, litt kjennskap må man ha til hundepasseren (metode, ro, ansvar osv), men overlater jeg min kjære hund til noen, da gir jeg så stor tillit at de kan gjerne få bo i hjemmet mitt også. Men det er jo min tankegang og prioritering da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert en god løsning for noen :) Så får man noen til å passe huset, vanne blomster og hente posten samtidig som hunden får sitt.

Jeg ville aldri brukt en slik løsning da jeg ikke er komfortabel med å "åpne" hjemmet og bikkja for en vilt fremmed, men vet om fler som har gjort det med god erfaring og det er nok mange som syntes det er suverent. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, vi lar kun folk vi kjenner godt passe hunden vår vi :P Oppdretterne våre passer ham mest, da er han hjemme hos de, men de har jo barn og en hund til, pluss at de har hus med inngjerda hage, så det hadde vært rart om de skulle kommet til vår lille leilighet, liksom :P Forrige helg kunne ikke de, så da skulle et vennepar passe ham, de fikk komme og bo i leiligheten vår ei natt mens vi var borte, for de kan ikke ha hund der de bor, så da var det den greieste løsninga. Funka fint det og, men jeg ville ikke gjort det med helt fremmede. Men nå ville ikke jeg latt helt fremmede passe hunden min heller, jeg er sær på sånt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå ville ikke jeg latt helt fremmede passe hunden min heller, jeg er sær på sånt..

Forstår deg så godt. Jeg er nok sær jeg også, men jeg må nok desverre gå for plan B siden jeg ikke har dine alternativer med kjentfolk som kan passe dyret. Det betyr ikke at hvemsomhelst ukjent person kommer gjennom nåløyet altså ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår deg så godt. Jeg er nok sær jeg også, men jeg må nok desverre gå for plan B siden jeg ikke har dine alternativer med kjentfolk som kan passe dyret. Det betyr ikke at hvemsomhelst ukjent person kommer gjennom nåløyet altså ;)

Hehe, ja, hadde vi ikke hatt de mulighetene så måtte vi jo sett litt andre steder, både plan B og C.. Men vi har oppdrettere som helst gjerne skulle passet hunden vår ukentlig, for de elsker å ha muligheten til å følge ham opp, dessuten kan de som oftest, så vi er tvert igjennom bortskjemt med hundepass. Altså, nå høres det jo ut som om vi trenger pass til hunden vår hele tida, og såå ille er det ikke altså, hehe. Men det er så fint hvis vi skal være borte en stund å ha ham der fremfor å ha gnagende dårlig samvittighet om vi skal være borte en lang dag, siden de så gjerne vil, og vi bor i gåavstand fra hverandre :) Fint å være bortskjemt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja, hadde vi ikke hatt de mulighetene så måtte vi jo sett litt andre steder, både plan B og C.. Men vi har oppdrettere som helst gjerne skulle passet hunden vår ukentlig, for de elsker å ha muligheten til å følge ham opp, dessuten kan de som oftest, så vi er tvert igjennom bortskjemt med hundepass. Altså, nå høres det jo ut som om vi trenger pass til hunden vår hele tida, og såå ille er det ikke altså, hehe. Men det er så fint hvis vi skal være borte en stund å ha ham der fremfor å ha gnagende dårlig samvittighet om vi skal være borte en lang dag, siden de så gjerne vil, og vi bor i gåavstand fra hverandre :) Fint å være bortskjemt :D

Wow, dere er jo kjempeheldige! :) Jeg har ikke hatt hundefri ferie på cirka seks år nå.. Jeg har prøvd han i kennel, men det går ikke mtp sykdom og dårlig oppfølging i en kennel. Jeg har heller ikke noen form for hjelp fra andre, så jeg synes ditt forhold til oppdretterne hørtes ut som en drømmesituasjon. Heldiggriser! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, dere er jo kjempeheldige! :) Jeg har ikke hatt hundefri ferie på cirka seks år nå.. Jeg har prøvd han i kennel, men det går ikke mtp sykdom og dårlig oppfølging i en kennel. Jeg har heller ikke noen form for hjelp fra andre, så jeg synes ditt forhold til oppdretterne hørtes ut som en drømmesituasjon. Heldiggriser! :D

Ja, vi har vært så heldige at det nesten er flaut :P Vi fikk både valp fra den kombinasjonen vi ønsket oss mest av alle de vi vurderte, også har vi fått et kjempeforhold til de i etterkant, skulle nesten ikke vært lov (ikke kunne vi vært mer fornøyde med hunden heller, for den saks skyld, hehe)! Selv om et godt forhold til oppdretterne ikke er nødvendig for å ha et ålreit hundehold er det veldige mange positive sider med det, altså! Men nok OT, sorry Linda!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende å høre deres meninger rundt dette. Skjønner veldig godt dere som er skeptisk og gjerne heller vil ha venner/fam som hundepassere. Jeg har ingen i fam som kan hund og vennene som kan hund mine bor ett stykke unna. (er det veldig langtidspass har jeg flere som stiller opp) men som feriepass stoler jeg mer på fremmede hvor jeg får hilse på på forhånd, blitt kjent med hundesyn og ansvar og se hundene/ hund og passer går godt sammen. Det er viktig å være trygg på hundepasser for å kunne klare å slappe godt av og ikke bare lengte hjem og bekymre seg.

Har ingen fast sommerjobb enda så foreløbig står jeg fritt til å reise rundt og passe hunder i sommer:-) Jeg har tenkt til å utdanne meg mot å kunne jobbe med hunder etterhvert og det gir meg så mye å passe hunder at jeg ser på det som erfaringer og liker å bli kjent med nye raser.

Så heldig du er Aslan. Høres ut som drømmeavtalen.Jeg har funnet oppdretter til min kommende valp og selv om avstanden er større så håper jeg på god kontakt. Blir min første valp så kjenner det er lett å gå seg bort i oppdretterjungelen.

For å drive diskusjonen litt til (synes det er ett spennende tema) om dere skulle hatt barnevakt. Hva ville vært anderledes med det?

Raksha: skulle du trenge pass en gang så send en PM ;-) tror nok ikke jeg er så veldig dyr iforhold til andre og pris kan i bli enige om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å drive diskusjonen litt til (synes det er ett spennende tema) om dere skulle hatt barnevakt. Hva ville vært anderledes med det?

Jeg hadde aldri brukt en fremmed person som barnevakt til sønnen min. Rett og slett fordi jeg ikke ville utsatt barnet for det. Barnet skal være trygg på og kjenne barnevakten godt. Ellers hadde jeg ganske enkelt latt være å gjøre det som krevde barnevakt, om det ikke kunne ordnes slik at f.eks besteforeldre eller andre kjente kunne passe barnet.

Jeg hadde nok heller aldri brukt en fremmed person hjemme hos meg til å passe hunden. Men jeg kunne satt bort hunden til privatpersoner som påtok seg hundepass eller drev en slags kennel, hvis de bodde slik til at det var spesielt godt egnet; landlig og fritt, inngjerdet område, rent og pent osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri tørt å latt en helt fremmed bodd her med dyra. Heldigvis har jeg naboer og familie som er til stor hjelp om vi en sjelden gang reiser bort. Da bor de her med dyrene, eller om vi har med hundene, så kommer naboen og tar seg av kattene og papegøyene. Så er veldig heldig som har så snille hjelpsomme folk rundt meg. Her er det nesten som en dyrehage hehe og jeg er suuuuupernøye når det kommer til stell av fuglene og de skal ha slik og slik mat, ikke alle artene skal ha samme osv. Så her hadde det ikke nytta å hatt hvem som helst til dyrepass. Jeg hadde heller aldri satt vekk hundene på kennel, har aldri gjort det så vet igrunn ikke hvordan det er på en kennel, men ikke noe jeg føler for. Men må man så man, hadde nok heller gjort det enn å hatt fremmede i huset vårt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...