Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Vi har en snart 1 år gammel samojed som har fått trøbbel med utslett den siste perioden. Det ble først oppdaget ved at vi kjente noe "rusk" i pelsen hans som viste seg å være skorper. Ser ut som om de utvider seg fra sentrum og utover med skorpedannelse, alt av pels følger med slik at han ender opp med små hårløse områder (2-3 cm i diameter). Ser ikke ut til at det klør veldig, men observerer at han fra tid til annen får "kick" hvor han må klø seg på de utsatte områdene. Kan ikke se at utslettene væsker, men det lukter litt.

Vi trodde en periode at det kunne være en form for "våteksem" da samojeden har godt med pels som tar lang tid å tørke! Nå har vi unngått vask over en lengre periode og vært nøye med tørk i fuktige perioder uten at det ser ut til å ha gitt noen effekt.

Er det noen som har en formening om hva dette er for noe eller kan komme av?

Skrevet

Time hos veterinær er bestilt! Men jeg har etterhvert nærmest utelukket "våteksem" da jeg antar at fukt er en forutsetning for våteksem? Da hunden vår har vært tørr i perioden det har forverret seg.

Hunden vår går mye fritt rundt på naturtomten vår hvor det er mange planter og busker, spesielt mye som hører under "barfamilien". Kan det være noe fra naturen som forårsaker disse utslettene? Er også ekstreme mengder flått her (hvertfall i forhold til våre preferanser). Plukker i snitt 6-8 daglig som kravler i pelsen på jakt etter blod, mot ca 1-2 som fester seg. Er flåtten bærer av virus som forårsaker hudproblemer hos hund? (Ble testet for borelia for ca 2 mnd siden)

Skrevet

jeg skal ikke påstå at jeg er noen ekspert altså. En samojed jeg kjente sleit med "våteksem", uavhengig av fukt i pels eller ei. Det er det jeg har av personlig erfaring med temaet :) Lykke til hos veterinær

Skrevet

Høres veldig ut som våteksem. Da må pelsen i og ved utslettet barberes bort og området holdes rent og tørt. Våteksem er et vanlig problem hos hund, særlig i sommermånedene. Det gir et utslett i huden som er rødt, fuktig og væskende.

Hudlidelsen oppstår når hunden selv skader huden ved å bite eller slikke på et bestemt område pga smerte eller kløe. Årsaker til at smerten eller kløen kan være ørebetennelse, insektstikk/parasittangrep, allergi, fremmedlegemer i pelsen, smerter i ledd, rifter i huden osv. Dette fremkaller en klø-skade syklus som varierer i intensitet hos de forskjellige individer. Hudforandringene kan oppstå svært raskt, ofte bare i løpet av noen få timer. Noen raser er mer disponert for å få våteksem, særlig de med mye og tett underpels, og tørr hud.

Behandling

Den vanligste behandling er å klippe og rense hudområdet. Dette hjelper hunden til å få luft og tørke ut. Det er viktig at hele området klippes til det er omgitt av en sone med frisk hud. Deretter fjernes skorper og størknet sårsekret. Området vaskes daglig med desinfiserende middel inntil man ser en vesentlig bedring i huden, vanligvis 5-7 dager. Det er viktig å tørke huden godt etter at man har vasket området. Deretter påføres salve med kortison + antiseptikum. Unngå at hunden biter eller slikker på området. I mange tilfeller foreligger det også en hårsekkbetennelse som må behandles med systemisk antibiotika (tablettbehandling).

For å hindre tilbakefall er det viktig å finne utløsende årsak og behandle denne. Hos noen hunder klarer man ikke å finne en konkret årsak, og våteksem kan bli et tilbakevendende problem. I disse tilfellene er det viktig med god hygiene, regelmessig børsting og sørge for optimal fôring. Mange hunder kan ha god nytte av tilskudd av fettsyrer i maten, f.eks fiskeolje, fordi det vil gi en sunnere hud og dermed forebygge kløe.

Guest Dratini
Skrevet

Få veterinæren til å sjekke om det kan være SA?

Sebaceous Adenitis (SA) er en talgkjertelinfeksjon i huden som finnes hos en rekke raser bl.a. Samojed, Akita, American Akita, Puddel, Lhasa Apso (men også mange andre raser).

Det kan være så lite utbredt på hunden at det kun forekommer på ører og hale, til at hel hunden blir angripen.

SA er en genetisk betinget sykdom men hunder som har arveanlegget trenger ikke å utvikle sykdommen.

Står mer om det inne her: http://www.akita.no/SA.htm og i tillegg fins det ett dokument som man kan laste ned for emr informasjon og bilder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...