Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Et av tipsene jeg fikk ang Fanta var å lære henne dempende signaler, alternativt forsterke de dempende signalene hun hadde. I hovedsak gikk det ut på ros eller belønning når hunden viste dempende signaler i en hvilken som helst sammenheng. Feks om hunden gjespet når den var stressa så skulle man belønne dette.

Tror dere man faktisk kan lære en hund dempende signaler? Vil det føre til økt bruk av dempende signaler (denne personen mente at dette ville føre til at hun oftere ville dempe i stede for å bite eller knurre)? Og i så fall økt bruk slik hunden ville brukt dempende signaler eller ville det blitt mer som et triks/noe de vet de kan gjøre for godbiter?

Tror dere man kan lære hundene å bruke dempende signaler i situasjoner den kanskje ikke bruker det nok eller i det hele tatt?

Skrevet

Vi roste Kuro masse når han gjespet. Han var ofte småhyper og stressa på ettermiddagen og kvelden, og da holdt vi ham fast på fanget for å få ham til å roe seg, og hvis han da en gang gjespet mellom pipingen og pesingen, fikk han masse ros og ble gjerne sluppet ned. Så nå gjesper han veldig ofte hvis han er urolig eller stressa, og jeg har trua på at det er fordi vi har rost ham for det.

Men om man kan lære den å bruke nye dempende signaler, det vet jeg ikke - det må isåfall være vanskelig for OSS å gjøre, siden vi ikke har likt kroppsspråk, tenker jeg?

Skrevet

Tja, man kan nok forsterke de signalene allerede gir, men å lære dem "dempende signaler"? Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg forholder meg til slike signaler, da jeg mener at noen signaler er for å dempe andre, mens noen bruker hunden for å dempe seg selv og sitt eget stress. Når vi er på vei ut dørene så begynner hundene å gjespe, men det er neppe for å dempe meg.

Skrevet

Jeg har en hund med veldig godt språk og en som har et helt raua ødelagt språk. Den med det ødelagt språket har lært mer og mer av å bo med hunden med det gode språket + vår oppmuntring på ting vi kan muntre opp på.

Er det ikke et sted i norge man kan sende hunder med dårlige signaler osv også ble de innlemmet i en flokk der og hjulpet? hmm

Skrevet

Kan definitivt læres. Anbefaler boken "Klikkertrening og dempende signaler" ;)

Har ihvertfall hjulpet Odin, som jo har hatt sine issues.

Jeg har en hund med veldig godt språk og en som har et helt raua ødelagt språk. Den med det ødelagt språket har lært mer og mer av å bo med hunden med det gode språket + vår oppmuntring på ting vi kan muntre opp på.

Er det ikke et sted i norge man kan sende hunder med dårlige signaler osv også ble de innlemmet i en flokk der og hjulpet? hmm

Lundqvist bla. har jo språkkurs for hunder.

  • Like 2
Skrevet

Trodde språkkursene hos Lundqvist var for at eierene skulle lære seg å lese hund jeg, ikke at hunden skulle lære seg å lese hund. Det var ihvertfall det når jeg gikk språkkurs hos de for ørti år siden..

Skrevet

Trodde språkkursene hos Lundqvist var for at eierene skulle lære seg å lese hund jeg, ikke at hunden skulle lære seg å lese hund. Det var ihvertfall det når jeg gikk språkkurs hos de for ørti år siden..

Jeg har oppfattet det slik at det er en kombinasjon. Ihvertfall bruker de det for problemhunder, såvidt jeg har skjønt. Men har ikke gått selv, så kan være jeg tar feil.

Skrevet

Hvis vi forsterker, f.eks gjesping hos Tinka, kan jeg vedde på at hun vil tilby det i tide og utide (særlig det) i lang tid framover. Hun slang på et nys i evigheter, fordi jeg kjeda meg litt engang Ia somla med å kle på seg og Tinka nøys, fikk godbit (kanskje klikk, godbit, husker ikke) og dermed var det gjort. Må liksom velge litt hva vi lærer henne og snusing i grøfta, slikking rundt munnen, gjesping, vende bort hodet etc, er nok ikke av de tingene, nei. Det kan jo være lurt for andre hunder, men da må de jo lære å bruke det riktig, også. Hm, skeptisk.

Men sladring, komme bak meg, framfor å buse på etc, har vært lure ting å lære både den ene og den andre

Skrevet

Jeg tror helt klart man kan lære hunder å omgåes andre hunder ved å rose. Dempende signaler har jeg ikke prøvd å lære en hund, men Loke måtte få beskjed av meg om hvordan man omgåes andre hunder når han kom. Ville de ikke leke bjeffet han på de hele forbanna tiden. Mye ros når han lot være, og rett i bånd hvis han begynte virket raskt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har oppfattet det slik at det er en kombinasjon. Ihvertfall bruker de det for problemhunder, såvidt jeg har skjønt. Men har ikke gått selv, så kan være jeg tar feil.

Har ikke gått språkkurs, men vi snakket om det på grunnkurs.

Skrevet

Jeg har oppfattet det slik at det er en kombinasjon. Ihvertfall bruker de det for problemhunder, såvidt jeg har skjønt. Men har ikke gått selv, så kan være jeg tar feil.

Vel. Det var ikke bare for problemhunder den gangen jeg gikk ihvertfall, vi slapp to og to hunder på et område, filmet hvordan de møtte hverandre og analyserte videoen senere. Mulig at det bare var for oss på fordypningskurset, men det var ikke det jeg fikk forståelse av. Jeg syns heller ikke at det høres ut som noen lur ide å ha et språkkurs der problemhunder møter problemhunder?

Skrevet

Vi roste Kuro masse når han gjespet. Han var ofte småhyper og stressa på ettermiddagen og kvelden, og da holdt vi ham fast på fanget for å få ham til å roe seg, og hvis han da en gang gjespet mellom pipingen og pesingen, fikk han masse ros og ble gjerne sluppet ned. Så nå gjesper han veldig ofte hvis han er urolig eller stressa, og jeg har trua på at det er fordi vi har rost ham for det.

Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener. Dere har belønna gjespinga hans i ubehagelige situasjoner (å bli holdt fast/roligtrening) ved å slippe han ned. Og nå mener dere at han gjesper når han er stressa og urolig fordi han har lært at det er et dempende signal? Hvorfor gjesper han da, om han fortsetter å være stressa mens han gjesper? Prøver han å dempe seg sjøl da, eller, eller dere? :lol: Forøvrig synes jeg det er interessant at dere mener dere måtte lære han disse tingene, min erfaring er stort sett at shibaer har et ekstremt velutvikla språk, nesten for mye for mange hunder, med utrolig fine nyanser i form av blikk, kurven på nakken, dirring i munnviken, et enormt spekter innen ansiktsmimikk og at de leser andre hunder utrolig godt, både nådeløst og sympatisk.

Jeg tror helt klart man kan lære hunder å omgåes andre hunder ved å rose.

Selvsagt kan man det. :)
Skrevet

Vel. Det var ikke bare for problemhunder den gangen jeg gikk ihvertfall, vi slapp to og to hunder på et område, filmet hvordan de møtte hverandre og analyserte videoen senere. Mulig at det bare var for oss på fordypningskurset, men det var ikke det jeg fikk forståelse av. Jeg syns heller ikke at det høres ut som noen lur ide å ha et språkkurs der problemhunder møter problemhunder?

Nei, jeg vet ikke hvordan de legger det opp, jeg hadde en idé om at det var slik du forestiller det, og så at man jobbet med hundene sine og etterhvert slapp og observerte dem. Regner ikke med at de slipper fryktaggressive hunder mot hverandre sånn uten videre nei. :P (problemhund og hunder med språkproblemer er ikke nødvendigvis aggressive da)

Skrevet

Nei, jeg vet ikke hvordan de legger det opp, jeg hadde en idé om at det var slik du forestiller det, og så at man jobbet med hundene sine og etterhvert slapp og observerte dem. Regner ikke med at de slipper fryktaggressive hunder mot hverandre sånn uten videre nei. :P (problemhund og hunder med språkproblemer er ikke nødvendigvis aggressive da)

Nå var det du som nevnte problemhunder da, ikke hunder med språkproblemer :P Kan ikke huske at vi jobbet noe særlig med hundene våre, de ble sluppet i en viss avstand fra hverandre, så fikk vi se hvordan forskjellige hunder hilste på forskjellige måter.

Min gamle, snille gubbe ble sluppet med en schäferhanne som hadde for vane å ri på hunder han møtte. Jeg blandet schäferen med en dachs (ikke spør hvorfor jeg trodde det var en dachs), og syns det hørtes ut som et passe artig syn - en dachs som prøvde å ri på en forholdsvis langbeint alaska husky, liksom. Gubbelille var ålreit med andre hanner han, han forsøkte alltid å gå unna, men jeg hadde blitt sur om noen kom på et sånt kurs med en hundeaggressiv hund. Men, jeg gikk i 2004, det er mulig de har forandret på kurset siden den gang.

Men nei, jeg tror ikke at mennesker kan lære hunder å snakke hundsk, fordi det er en trilliard nyanser i mimikken som vi ikke klarer å etterligne. At de kan lære å oppføre seg rundt språksikre hunder, tror jeg nok, men om en språkfattig hund møter en annen språkfattig hund, så tror jeg de sliter uansett, så sant de ikke sliter med den samme fattigdommen, liksom :P

Sånn utenom det, så handler det vel bare om å fremelske ønsket atferd, som i all annen form for hundetrening?

Skrevet

Jeg syns heller ikke at det høres ut som noen lur ide å ha et språkkurs der problemhunder møter problemhunder?

:lol: innskill :icon_redface:

Skrevet

Nå var det du som nevnte problemhunder da, ikke hunder med språkproblemer :P Kan ikke huske at vi jobbet noe særlig med hundene våre, de ble sluppet i en viss avstand fra hverandre, så fikk vi se hvordan forskjellige hunder hilste på forskjellige måter.

Men nei, jeg tror ikke at mennesker kan lære hunder å snakke hundsk, fordi det er en trilliard nyanser i mimikken som vi ikke klarer å etterligne. At de kan lære å oppføre seg rundt språksikre hunder, tror jeg nok, men om en språkfattig hund møter en annen språkfattig hund, så tror jeg de sliter uansett, så sant de ikke sliter med den samme fattigdommen, liksom :P

Sånn utenom det, så handler det vel bare om å fremelske ønsket atferd, som i all annen form for hundetrening?

Problemhunder ja, men det er ikke det samme som at de flyr i strupen på alle andre hunder vel. ;)

(selv om de har språkproblemer, for den saks skyld) Svigermors corgi kunne f.eks. med fordel hatt seg et språkkurs, hun er bare lite sosialisert og snakker rett og slett ikke "hund".

Jeg tror ikke et menneske kan lære en hund å snakke hundespråk, men man kan fint forsterke bruken av signaler og overføre de til ulike situasjoner. Så ja - det handler om å fremelske ønsket atferd i form av dempende signaler. Noe vi med stort hell har jobbet mye med på Odin. :)

Skrevet

Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener. Dere har belønna gjespinga hans i ubehagelige situasjoner (å bli holdt fast/roligtrening) ved å slippe han ned. Og nå mener dere at han gjesper når han er stressa og urolig fordi han har lært at det er et dempende signal? Hvorfor gjesper han da, om han fortsetter å være stressa mens han gjesper? Prøver han å dempe seg sjøl da, eller, eller dere? :lol: Forøvrig synes jeg det er interessant at dere mener dere måtte lære han disse tingene, min erfaring er stort sett at shibaer har et ekstremt velutvikla språk, nesten for mye for mange hunder, med utrolig fine nyanser i form av blikk, kurven på nakken, dirring i munnviken, et enormt spekter innen ansiktsmimikk og at de leser andre hunder utrolig godt, både nådeløst og sympatisk.

Jeg har oppfattet det som at han gjesper for å dempe seg selv. Vi har jo ikke sluppet ham det øyeblikket han gjesper, men jeg har merket at når han gjesper, så virker det til å fungere omtrent som når vi trekker pusten dypt - vi slapper litt mer av etterpå. Og når jeg skjønte at det fungerte sånn, begynte jeg å rose gjespingen hans. Og det virker som om han roer seg littegrann for hver gang han gjesper. Den dempingen oppfattet jeg som nødvendig å forsterke fordi han var veldig vanskelig å roe ned hver gang han var hyper som liten, så da jobbet vi med det vi hadde, rett og slett. :)

Han har et veldig velutviklet språk i forhold til andre hunder, det vil jeg absolutt si! Han var jo blant annet kjempeflink med den vanskelige tispa til mamma og pappa. Både i forhold til å lese andre, og å kommunisere med dem selv gjør han en super jobb. Så der føler jeg ikke at han trenger noe særlig "hjelp". Det var noe annet med demping av seg selv da han var yngre. Men det var kanskje ikke det vi egentlig snakket om i tråden, så da skjønner jeg at jeg kanskje var litt forvirrende :lol:

Skrevet

Hvis vi forsterker, f.eks gjesping hos Tinka, kan jeg vedde på at hun vil tilby det i tide og utide (særlig det) i lang tid framover. Hun slang på et nys i evigheter, fordi jeg kjeda meg litt engang Ia somla med å kle på seg og Tinka nøys, fikk godbit (kanskje klikk, godbit, husker ikke) og dermed var det gjort. Må liksom velge litt hva vi lærer henne og snusing i grøfta, slikking rundt munnen, gjesping, vende bort hodet etc, er nok ikke av de tingene, nei. Det kan jo være lurt for andre hunder, men da må de jo lære å bruke det riktig, også. Hm, skeptisk.

Men sladring, komme bak meg, framfor å buse på etc, har vært lure ting å lære både den ene og den andre

Der traff du i alle fall akkurat det jeg tenker og mener. Jeg kan liksom ikke forstå at vi klarer å hjelpe de på vei på den måten. Fanta hadde tatt det som triks, garantert. Men kanskje Monti som ikke virker fullt så tankefull rundt alt han gjør og om alt lønner seg så han kan få en pølsebit :lol: Han lever liksom litt mer i bobla si.

  • Like 1
Skrevet

Det å rose hundens dempede signaler vil vel gjøre den mer forvirret? Den prøver allerede å roe ned enten seg selv, deg eller så prøver han å finne ut av noe, og er da gjerne stresset.

Å rose en hund som er stresset er (for meg) som å hjelpe en tikkende bombe med å gå av.. Hunder har disse egenskapene fra naturen av og gjør det i større eller mindre grad, og vet selv best når han trenger å slappe av eller stresse ned.

Som nevnt over var det f.eks en hund med dårlig språk og en med godt språk. Hunden med dårlig språk lærte etterhvert av den med velutviklet språk. Her er eksemplet på hvordan vi kan lære av hunder. De roser ikke hverandre, de bare utfører signalene og venter på at den andre hunden skal oppfatte beskjeden.

Samtidig synes jeg rosingen kan bli risikabelt fordi den kan komme på feil tidspunkt og du kan ende opp med å ødelegge for hundens naturlige reaksjoner og som sagt forvirre den. jeg ville altså ikke anbefalt deg å rose dempede signaler fordi for meg virker det ganske så unaturlig.

Skrevet

Ikke til seg selv, men gjesping betyr også at den trenger å roe ned seg selv (samtidig som at man kan lese det andre veien) Hvertfall det jeg har lært. men kanskje jeg bør lese litt mer om det da :P men tror fortsatt ikke det å rose verbalt er en bra ting å gjøre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...