Gå til innhold
Hundesonen.no

Å lære en hund dempende signaler.


soelvd
 Share

Recommended Posts

Et av tipsene jeg fikk ang Fanta var å lære henne dempende signaler, alternativt forsterke de dempende signalene hun hadde. I hovedsak gikk det ut på ros eller belønning når hunden viste dempende signaler i en hvilken som helst sammenheng. Feks om hunden gjespet når den var stressa så skulle man belønne dette.

Tror dere man faktisk kan lære en hund dempende signaler? Vil det føre til økt bruk av dempende signaler (denne personen mente at dette ville føre til at hun oftere ville dempe i stede for å bite eller knurre)? Og i så fall økt bruk slik hunden ville brukt dempende signaler eller ville det blitt mer som et triks/noe de vet de kan gjøre for godbiter?

Tror dere man kan lære hundene å bruke dempende signaler i situasjoner den kanskje ikke bruker det nok eller i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi roste Kuro masse når han gjespet. Han var ofte småhyper og stressa på ettermiddagen og kvelden, og da holdt vi ham fast på fanget for å få ham til å roe seg, og hvis han da en gang gjespet mellom pipingen og pesingen, fikk han masse ros og ble gjerne sluppet ned. Så nå gjesper han veldig ofte hvis han er urolig eller stressa, og jeg har trua på at det er fordi vi har rost ham for det.

Men om man kan lære den å bruke nye dempende signaler, det vet jeg ikke - det må isåfall være vanskelig for OSS å gjøre, siden vi ikke har likt kroppsspråk, tenker jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, man kan nok forsterke de signalene allerede gir, men å lære dem "dempende signaler"? Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg forholder meg til slike signaler, da jeg mener at noen signaler er for å dempe andre, mens noen bruker hunden for å dempe seg selv og sitt eget stress. Når vi er på vei ut dørene så begynner hundene å gjespe, men det er neppe for å dempe meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund med veldig godt språk og en som har et helt raua ødelagt språk. Den med det ødelagt språket har lært mer og mer av å bo med hunden med det gode språket + vår oppmuntring på ting vi kan muntre opp på.

Er det ikke et sted i norge man kan sende hunder med dårlige signaler osv også ble de innlemmet i en flokk der og hjulpet? hmm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan definitivt læres. Anbefaler boken "Klikkertrening og dempende signaler" ;)

Har ihvertfall hjulpet Odin, som jo har hatt sine issues.

Jeg har en hund med veldig godt språk og en som har et helt raua ødelagt språk. Den med det ødelagt språket har lært mer og mer av å bo med hunden med det gode språket + vår oppmuntring på ting vi kan muntre opp på.

Er det ikke et sted i norge man kan sende hunder med dårlige signaler osv også ble de innlemmet i en flokk der og hjulpet? hmm

Lundqvist bla. har jo språkkurs for hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde språkkursene hos Lundqvist var for at eierene skulle lære seg å lese hund jeg, ikke at hunden skulle lære seg å lese hund. Det var ihvertfall det når jeg gikk språkkurs hos de for ørti år siden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde språkkursene hos Lundqvist var for at eierene skulle lære seg å lese hund jeg, ikke at hunden skulle lære seg å lese hund. Det var ihvertfall det når jeg gikk språkkurs hos de for ørti år siden..

Jeg har oppfattet det slik at det er en kombinasjon. Ihvertfall bruker de det for problemhunder, såvidt jeg har skjønt. Men har ikke gått selv, så kan være jeg tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi forsterker, f.eks gjesping hos Tinka, kan jeg vedde på at hun vil tilby det i tide og utide (særlig det) i lang tid framover. Hun slang på et nys i evigheter, fordi jeg kjeda meg litt engang Ia somla med å kle på seg og Tinka nøys, fikk godbit (kanskje klikk, godbit, husker ikke) og dermed var det gjort. Må liksom velge litt hva vi lærer henne og snusing i grøfta, slikking rundt munnen, gjesping, vende bort hodet etc, er nok ikke av de tingene, nei. Det kan jo være lurt for andre hunder, men da må de jo lære å bruke det riktig, også. Hm, skeptisk.

Men sladring, komme bak meg, framfor å buse på etc, har vært lure ting å lære både den ene og den andre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror helt klart man kan lære hunder å omgåes andre hunder ved å rose. Dempende signaler har jeg ikke prøvd å lære en hund, men Loke måtte få beskjed av meg om hvordan man omgåes andre hunder når han kom. Ville de ikke leke bjeffet han på de hele forbanna tiden. Mye ros når han lot være, og rett i bånd hvis han begynte virket raskt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har oppfattet det slik at det er en kombinasjon. Ihvertfall bruker de det for problemhunder, såvidt jeg har skjønt. Men har ikke gått selv, så kan være jeg tar feil.

Vel. Det var ikke bare for problemhunder den gangen jeg gikk ihvertfall, vi slapp to og to hunder på et område, filmet hvordan de møtte hverandre og analyserte videoen senere. Mulig at det bare var for oss på fordypningskurset, men det var ikke det jeg fikk forståelse av. Jeg syns heller ikke at det høres ut som noen lur ide å ha et språkkurs der problemhunder møter problemhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi roste Kuro masse når han gjespet. Han var ofte småhyper og stressa på ettermiddagen og kvelden, og da holdt vi ham fast på fanget for å få ham til å roe seg, og hvis han da en gang gjespet mellom pipingen og pesingen, fikk han masse ros og ble gjerne sluppet ned. Så nå gjesper han veldig ofte hvis han er urolig eller stressa, og jeg har trua på at det er fordi vi har rost ham for det.

Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener. Dere har belønna gjespinga hans i ubehagelige situasjoner (å bli holdt fast/roligtrening) ved å slippe han ned. Og nå mener dere at han gjesper når han er stressa og urolig fordi han har lært at det er et dempende signal? Hvorfor gjesper han da, om han fortsetter å være stressa mens han gjesper? Prøver han å dempe seg sjøl da, eller, eller dere? :lol: Forøvrig synes jeg det er interessant at dere mener dere måtte lære han disse tingene, min erfaring er stort sett at shibaer har et ekstremt velutvikla språk, nesten for mye for mange hunder, med utrolig fine nyanser i form av blikk, kurven på nakken, dirring i munnviken, et enormt spekter innen ansiktsmimikk og at de leser andre hunder utrolig godt, både nådeløst og sympatisk.

Jeg tror helt klart man kan lære hunder å omgåes andre hunder ved å rose.

Selvsagt kan man det. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Det var ikke bare for problemhunder den gangen jeg gikk ihvertfall, vi slapp to og to hunder på et område, filmet hvordan de møtte hverandre og analyserte videoen senere. Mulig at det bare var for oss på fordypningskurset, men det var ikke det jeg fikk forståelse av. Jeg syns heller ikke at det høres ut som noen lur ide å ha et språkkurs der problemhunder møter problemhunder?

Nei, jeg vet ikke hvordan de legger det opp, jeg hadde en idé om at det var slik du forestiller det, og så at man jobbet med hundene sine og etterhvert slapp og observerte dem. Regner ikke med at de slipper fryktaggressive hunder mot hverandre sånn uten videre nei. :P (problemhund og hunder med språkproblemer er ikke nødvendigvis aggressive da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg vet ikke hvordan de legger det opp, jeg hadde en idé om at det var slik du forestiller det, og så at man jobbet med hundene sine og etterhvert slapp og observerte dem. Regner ikke med at de slipper fryktaggressive hunder mot hverandre sånn uten videre nei. :P (problemhund og hunder med språkproblemer er ikke nødvendigvis aggressive da)

Nå var det du som nevnte problemhunder da, ikke hunder med språkproblemer :P Kan ikke huske at vi jobbet noe særlig med hundene våre, de ble sluppet i en viss avstand fra hverandre, så fikk vi se hvordan forskjellige hunder hilste på forskjellige måter.

Min gamle, snille gubbe ble sluppet med en schäferhanne som hadde for vane å ri på hunder han møtte. Jeg blandet schäferen med en dachs (ikke spør hvorfor jeg trodde det var en dachs), og syns det hørtes ut som et passe artig syn - en dachs som prøvde å ri på en forholdsvis langbeint alaska husky, liksom. Gubbelille var ålreit med andre hanner han, han forsøkte alltid å gå unna, men jeg hadde blitt sur om noen kom på et sånt kurs med en hundeaggressiv hund. Men, jeg gikk i 2004, det er mulig de har forandret på kurset siden den gang.

Men nei, jeg tror ikke at mennesker kan lære hunder å snakke hundsk, fordi det er en trilliard nyanser i mimikken som vi ikke klarer å etterligne. At de kan lære å oppføre seg rundt språksikre hunder, tror jeg nok, men om en språkfattig hund møter en annen språkfattig hund, så tror jeg de sliter uansett, så sant de ikke sliter med den samme fattigdommen, liksom :P

Sånn utenom det, så handler det vel bare om å fremelske ønsket atferd, som i all annen form for hundetrening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det du som nevnte problemhunder da, ikke hunder med språkproblemer :P Kan ikke huske at vi jobbet noe særlig med hundene våre, de ble sluppet i en viss avstand fra hverandre, så fikk vi se hvordan forskjellige hunder hilste på forskjellige måter.

Men nei, jeg tror ikke at mennesker kan lære hunder å snakke hundsk, fordi det er en trilliard nyanser i mimikken som vi ikke klarer å etterligne. At de kan lære å oppføre seg rundt språksikre hunder, tror jeg nok, men om en språkfattig hund møter en annen språkfattig hund, så tror jeg de sliter uansett, så sant de ikke sliter med den samme fattigdommen, liksom :P

Sånn utenom det, så handler det vel bare om å fremelske ønsket atferd, som i all annen form for hundetrening?

Problemhunder ja, men det er ikke det samme som at de flyr i strupen på alle andre hunder vel. ;)

(selv om de har språkproblemer, for den saks skyld) Svigermors corgi kunne f.eks. med fordel hatt seg et språkkurs, hun er bare lite sosialisert og snakker rett og slett ikke "hund".

Jeg tror ikke et menneske kan lære en hund å snakke hundespråk, men man kan fint forsterke bruken av signaler og overføre de til ulike situasjoner. Så ja - det handler om å fremelske ønsket atferd i form av dempende signaler. Noe vi med stort hell har jobbet mye med på Odin. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener. Dere har belønna gjespinga hans i ubehagelige situasjoner (å bli holdt fast/roligtrening) ved å slippe han ned. Og nå mener dere at han gjesper når han er stressa og urolig fordi han har lært at det er et dempende signal? Hvorfor gjesper han da, om han fortsetter å være stressa mens han gjesper? Prøver han å dempe seg sjøl da, eller, eller dere? :lol: Forøvrig synes jeg det er interessant at dere mener dere måtte lære han disse tingene, min erfaring er stort sett at shibaer har et ekstremt velutvikla språk, nesten for mye for mange hunder, med utrolig fine nyanser i form av blikk, kurven på nakken, dirring i munnviken, et enormt spekter innen ansiktsmimikk og at de leser andre hunder utrolig godt, både nådeløst og sympatisk.

Jeg har oppfattet det som at han gjesper for å dempe seg selv. Vi har jo ikke sluppet ham det øyeblikket han gjesper, men jeg har merket at når han gjesper, så virker det til å fungere omtrent som når vi trekker pusten dypt - vi slapper litt mer av etterpå. Og når jeg skjønte at det fungerte sånn, begynte jeg å rose gjespingen hans. Og det virker som om han roer seg littegrann for hver gang han gjesper. Den dempingen oppfattet jeg som nødvendig å forsterke fordi han var veldig vanskelig å roe ned hver gang han var hyper som liten, så da jobbet vi med det vi hadde, rett og slett. :)

Han har et veldig velutviklet språk i forhold til andre hunder, det vil jeg absolutt si! Han var jo blant annet kjempeflink med den vanskelige tispa til mamma og pappa. Både i forhold til å lese andre, og å kommunisere med dem selv gjør han en super jobb. Så der føler jeg ikke at han trenger noe særlig "hjelp". Det var noe annet med demping av seg selv da han var yngre. Men det var kanskje ikke det vi egentlig snakket om i tråden, så da skjønner jeg at jeg kanskje var litt forvirrende :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi forsterker, f.eks gjesping hos Tinka, kan jeg vedde på at hun vil tilby det i tide og utide (særlig det) i lang tid framover. Hun slang på et nys i evigheter, fordi jeg kjeda meg litt engang Ia somla med å kle på seg og Tinka nøys, fikk godbit (kanskje klikk, godbit, husker ikke) og dermed var det gjort. Må liksom velge litt hva vi lærer henne og snusing i grøfta, slikking rundt munnen, gjesping, vende bort hodet etc, er nok ikke av de tingene, nei. Det kan jo være lurt for andre hunder, men da må de jo lære å bruke det riktig, også. Hm, skeptisk.

Men sladring, komme bak meg, framfor å buse på etc, har vært lure ting å lære både den ene og den andre

Der traff du i alle fall akkurat det jeg tenker og mener. Jeg kan liksom ikke forstå at vi klarer å hjelpe de på vei på den måten. Fanta hadde tatt det som triks, garantert. Men kanskje Monti som ikke virker fullt så tankefull rundt alt han gjør og om alt lønner seg så han kan få en pølsebit :lol: Han lever liksom litt mer i bobla si.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å rose hundens dempede signaler vil vel gjøre den mer forvirret? Den prøver allerede å roe ned enten seg selv, deg eller så prøver han å finne ut av noe, og er da gjerne stresset.

Å rose en hund som er stresset er (for meg) som å hjelpe en tikkende bombe med å gå av.. Hunder har disse egenskapene fra naturen av og gjør det i større eller mindre grad, og vet selv best når han trenger å slappe av eller stresse ned.

Som nevnt over var det f.eks en hund med dårlig språk og en med godt språk. Hunden med dårlig språk lærte etterhvert av den med velutviklet språk. Her er eksemplet på hvordan vi kan lære av hunder. De roser ikke hverandre, de bare utfører signalene og venter på at den andre hunden skal oppfatte beskjeden.

Samtidig synes jeg rosingen kan bli risikabelt fordi den kan komme på feil tidspunkt og du kan ende opp med å ødelegge for hundens naturlige reaksjoner og som sagt forvirre den. jeg ville altså ikke anbefalt deg å rose dempede signaler fordi for meg virker det ganske så unaturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke til seg selv, men gjesping betyr også at den trenger å roe ned seg selv (samtidig som at man kan lese det andre veien) Hvertfall det jeg har lært. men kanskje jeg bør lese litt mer om det da :P men tror fortsatt ikke det å rose verbalt er en bra ting å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...