Gå til innhold
Hundesonen.no

Å lære en hund dempende signaler.


soelvd
 Share

Recommended Posts

Et av tipsene jeg fikk ang Fanta var å lære henne dempende signaler, alternativt forsterke de dempende signalene hun hadde. I hovedsak gikk det ut på ros eller belønning når hunden viste dempende signaler i en hvilken som helst sammenheng. Feks om hunden gjespet når den var stressa så skulle man belønne dette.

Tror dere man faktisk kan lære en hund dempende signaler? Vil det føre til økt bruk av dempende signaler (denne personen mente at dette ville føre til at hun oftere ville dempe i stede for å bite eller knurre)? Og i så fall økt bruk slik hunden ville brukt dempende signaler eller ville det blitt mer som et triks/noe de vet de kan gjøre for godbiter?

Tror dere man kan lære hundene å bruke dempende signaler i situasjoner den kanskje ikke bruker det nok eller i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi roste Kuro masse når han gjespet. Han var ofte småhyper og stressa på ettermiddagen og kvelden, og da holdt vi ham fast på fanget for å få ham til å roe seg, og hvis han da en gang gjespet mellom pipingen og pesingen, fikk han masse ros og ble gjerne sluppet ned. Så nå gjesper han veldig ofte hvis han er urolig eller stressa, og jeg har trua på at det er fordi vi har rost ham for det.

Men om man kan lære den å bruke nye dempende signaler, det vet jeg ikke - det må isåfall være vanskelig for OSS å gjøre, siden vi ikke har likt kroppsspråk, tenker jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, man kan nok forsterke de signalene allerede gir, men å lære dem "dempende signaler"? Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg forholder meg til slike signaler, da jeg mener at noen signaler er for å dempe andre, mens noen bruker hunden for å dempe seg selv og sitt eget stress. Når vi er på vei ut dørene så begynner hundene å gjespe, men det er neppe for å dempe meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund med veldig godt språk og en som har et helt raua ødelagt språk. Den med det ødelagt språket har lært mer og mer av å bo med hunden med det gode språket + vår oppmuntring på ting vi kan muntre opp på.

Er det ikke et sted i norge man kan sende hunder med dårlige signaler osv også ble de innlemmet i en flokk der og hjulpet? hmm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan definitivt læres. Anbefaler boken "Klikkertrening og dempende signaler" ;)

Har ihvertfall hjulpet Odin, som jo har hatt sine issues.

Jeg har en hund med veldig godt språk og en som har et helt raua ødelagt språk. Den med det ødelagt språket har lært mer og mer av å bo med hunden med det gode språket + vår oppmuntring på ting vi kan muntre opp på.

Er det ikke et sted i norge man kan sende hunder med dårlige signaler osv også ble de innlemmet i en flokk der og hjulpet? hmm

Lundqvist bla. har jo språkkurs for hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde språkkursene hos Lundqvist var for at eierene skulle lære seg å lese hund jeg, ikke at hunden skulle lære seg å lese hund. Det var ihvertfall det når jeg gikk språkkurs hos de for ørti år siden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde språkkursene hos Lundqvist var for at eierene skulle lære seg å lese hund jeg, ikke at hunden skulle lære seg å lese hund. Det var ihvertfall det når jeg gikk språkkurs hos de for ørti år siden..

Jeg har oppfattet det slik at det er en kombinasjon. Ihvertfall bruker de det for problemhunder, såvidt jeg har skjønt. Men har ikke gått selv, så kan være jeg tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi forsterker, f.eks gjesping hos Tinka, kan jeg vedde på at hun vil tilby det i tide og utide (særlig det) i lang tid framover. Hun slang på et nys i evigheter, fordi jeg kjeda meg litt engang Ia somla med å kle på seg og Tinka nøys, fikk godbit (kanskje klikk, godbit, husker ikke) og dermed var det gjort. Må liksom velge litt hva vi lærer henne og snusing i grøfta, slikking rundt munnen, gjesping, vende bort hodet etc, er nok ikke av de tingene, nei. Det kan jo være lurt for andre hunder, men da må de jo lære å bruke det riktig, også. Hm, skeptisk.

Men sladring, komme bak meg, framfor å buse på etc, har vært lure ting å lære både den ene og den andre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror helt klart man kan lære hunder å omgåes andre hunder ved å rose. Dempende signaler har jeg ikke prøvd å lære en hund, men Loke måtte få beskjed av meg om hvordan man omgåes andre hunder når han kom. Ville de ikke leke bjeffet han på de hele forbanna tiden. Mye ros når han lot være, og rett i bånd hvis han begynte virket raskt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har oppfattet det slik at det er en kombinasjon. Ihvertfall bruker de det for problemhunder, såvidt jeg har skjønt. Men har ikke gått selv, så kan være jeg tar feil.

Vel. Det var ikke bare for problemhunder den gangen jeg gikk ihvertfall, vi slapp to og to hunder på et område, filmet hvordan de møtte hverandre og analyserte videoen senere. Mulig at det bare var for oss på fordypningskurset, men det var ikke det jeg fikk forståelse av. Jeg syns heller ikke at det høres ut som noen lur ide å ha et språkkurs der problemhunder møter problemhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi roste Kuro masse når han gjespet. Han var ofte småhyper og stressa på ettermiddagen og kvelden, og da holdt vi ham fast på fanget for å få ham til å roe seg, og hvis han da en gang gjespet mellom pipingen og pesingen, fikk han masse ros og ble gjerne sluppet ned. Så nå gjesper han veldig ofte hvis han er urolig eller stressa, og jeg har trua på at det er fordi vi har rost ham for det.

Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener. Dere har belønna gjespinga hans i ubehagelige situasjoner (å bli holdt fast/roligtrening) ved å slippe han ned. Og nå mener dere at han gjesper når han er stressa og urolig fordi han har lært at det er et dempende signal? Hvorfor gjesper han da, om han fortsetter å være stressa mens han gjesper? Prøver han å dempe seg sjøl da, eller, eller dere? :lol: Forøvrig synes jeg det er interessant at dere mener dere måtte lære han disse tingene, min erfaring er stort sett at shibaer har et ekstremt velutvikla språk, nesten for mye for mange hunder, med utrolig fine nyanser i form av blikk, kurven på nakken, dirring i munnviken, et enormt spekter innen ansiktsmimikk og at de leser andre hunder utrolig godt, både nådeløst og sympatisk.

Jeg tror helt klart man kan lære hunder å omgåes andre hunder ved å rose.

Selvsagt kan man det. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Det var ikke bare for problemhunder den gangen jeg gikk ihvertfall, vi slapp to og to hunder på et område, filmet hvordan de møtte hverandre og analyserte videoen senere. Mulig at det bare var for oss på fordypningskurset, men det var ikke det jeg fikk forståelse av. Jeg syns heller ikke at det høres ut som noen lur ide å ha et språkkurs der problemhunder møter problemhunder?

Nei, jeg vet ikke hvordan de legger det opp, jeg hadde en idé om at det var slik du forestiller det, og så at man jobbet med hundene sine og etterhvert slapp og observerte dem. Regner ikke med at de slipper fryktaggressive hunder mot hverandre sånn uten videre nei. :P (problemhund og hunder med språkproblemer er ikke nødvendigvis aggressive da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg vet ikke hvordan de legger det opp, jeg hadde en idé om at det var slik du forestiller det, og så at man jobbet med hundene sine og etterhvert slapp og observerte dem. Regner ikke med at de slipper fryktaggressive hunder mot hverandre sånn uten videre nei. :P (problemhund og hunder med språkproblemer er ikke nødvendigvis aggressive da)

Nå var det du som nevnte problemhunder da, ikke hunder med språkproblemer :P Kan ikke huske at vi jobbet noe særlig med hundene våre, de ble sluppet i en viss avstand fra hverandre, så fikk vi se hvordan forskjellige hunder hilste på forskjellige måter.

Min gamle, snille gubbe ble sluppet med en schäferhanne som hadde for vane å ri på hunder han møtte. Jeg blandet schäferen med en dachs (ikke spør hvorfor jeg trodde det var en dachs), og syns det hørtes ut som et passe artig syn - en dachs som prøvde å ri på en forholdsvis langbeint alaska husky, liksom. Gubbelille var ålreit med andre hanner han, han forsøkte alltid å gå unna, men jeg hadde blitt sur om noen kom på et sånt kurs med en hundeaggressiv hund. Men, jeg gikk i 2004, det er mulig de har forandret på kurset siden den gang.

Men nei, jeg tror ikke at mennesker kan lære hunder å snakke hundsk, fordi det er en trilliard nyanser i mimikken som vi ikke klarer å etterligne. At de kan lære å oppføre seg rundt språksikre hunder, tror jeg nok, men om en språkfattig hund møter en annen språkfattig hund, så tror jeg de sliter uansett, så sant de ikke sliter med den samme fattigdommen, liksom :P

Sånn utenom det, så handler det vel bare om å fremelske ønsket atferd, som i all annen form for hundetrening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det du som nevnte problemhunder da, ikke hunder med språkproblemer :P Kan ikke huske at vi jobbet noe særlig med hundene våre, de ble sluppet i en viss avstand fra hverandre, så fikk vi se hvordan forskjellige hunder hilste på forskjellige måter.

Men nei, jeg tror ikke at mennesker kan lære hunder å snakke hundsk, fordi det er en trilliard nyanser i mimikken som vi ikke klarer å etterligne. At de kan lære å oppføre seg rundt språksikre hunder, tror jeg nok, men om en språkfattig hund møter en annen språkfattig hund, så tror jeg de sliter uansett, så sant de ikke sliter med den samme fattigdommen, liksom :P

Sånn utenom det, så handler det vel bare om å fremelske ønsket atferd, som i all annen form for hundetrening?

Problemhunder ja, men det er ikke det samme som at de flyr i strupen på alle andre hunder vel. ;)

(selv om de har språkproblemer, for den saks skyld) Svigermors corgi kunne f.eks. med fordel hatt seg et språkkurs, hun er bare lite sosialisert og snakker rett og slett ikke "hund".

Jeg tror ikke et menneske kan lære en hund å snakke hundespråk, men man kan fint forsterke bruken av signaler og overføre de til ulike situasjoner. Så ja - det handler om å fremelske ønsket atferd i form av dempende signaler. Noe vi med stort hell har jobbet mye med på Odin. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener. Dere har belønna gjespinga hans i ubehagelige situasjoner (å bli holdt fast/roligtrening) ved å slippe han ned. Og nå mener dere at han gjesper når han er stressa og urolig fordi han har lært at det er et dempende signal? Hvorfor gjesper han da, om han fortsetter å være stressa mens han gjesper? Prøver han å dempe seg sjøl da, eller, eller dere? :lol: Forøvrig synes jeg det er interessant at dere mener dere måtte lære han disse tingene, min erfaring er stort sett at shibaer har et ekstremt velutvikla språk, nesten for mye for mange hunder, med utrolig fine nyanser i form av blikk, kurven på nakken, dirring i munnviken, et enormt spekter innen ansiktsmimikk og at de leser andre hunder utrolig godt, både nådeløst og sympatisk.

Jeg har oppfattet det som at han gjesper for å dempe seg selv. Vi har jo ikke sluppet ham det øyeblikket han gjesper, men jeg har merket at når han gjesper, så virker det til å fungere omtrent som når vi trekker pusten dypt - vi slapper litt mer av etterpå. Og når jeg skjønte at det fungerte sånn, begynte jeg å rose gjespingen hans. Og det virker som om han roer seg littegrann for hver gang han gjesper. Den dempingen oppfattet jeg som nødvendig å forsterke fordi han var veldig vanskelig å roe ned hver gang han var hyper som liten, så da jobbet vi med det vi hadde, rett og slett. :)

Han har et veldig velutviklet språk i forhold til andre hunder, det vil jeg absolutt si! Han var jo blant annet kjempeflink med den vanskelige tispa til mamma og pappa. Både i forhold til å lese andre, og å kommunisere med dem selv gjør han en super jobb. Så der føler jeg ikke at han trenger noe særlig "hjelp". Det var noe annet med demping av seg selv da han var yngre. Men det var kanskje ikke det vi egentlig snakket om i tråden, så da skjønner jeg at jeg kanskje var litt forvirrende :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi forsterker, f.eks gjesping hos Tinka, kan jeg vedde på at hun vil tilby det i tide og utide (særlig det) i lang tid framover. Hun slang på et nys i evigheter, fordi jeg kjeda meg litt engang Ia somla med å kle på seg og Tinka nøys, fikk godbit (kanskje klikk, godbit, husker ikke) og dermed var det gjort. Må liksom velge litt hva vi lærer henne og snusing i grøfta, slikking rundt munnen, gjesping, vende bort hodet etc, er nok ikke av de tingene, nei. Det kan jo være lurt for andre hunder, men da må de jo lære å bruke det riktig, også. Hm, skeptisk.

Men sladring, komme bak meg, framfor å buse på etc, har vært lure ting å lære både den ene og den andre

Der traff du i alle fall akkurat det jeg tenker og mener. Jeg kan liksom ikke forstå at vi klarer å hjelpe de på vei på den måten. Fanta hadde tatt det som triks, garantert. Men kanskje Monti som ikke virker fullt så tankefull rundt alt han gjør og om alt lønner seg så han kan få en pølsebit :lol: Han lever liksom litt mer i bobla si.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å rose hundens dempede signaler vil vel gjøre den mer forvirret? Den prøver allerede å roe ned enten seg selv, deg eller så prøver han å finne ut av noe, og er da gjerne stresset.

Å rose en hund som er stresset er (for meg) som å hjelpe en tikkende bombe med å gå av.. Hunder har disse egenskapene fra naturen av og gjør det i større eller mindre grad, og vet selv best når han trenger å slappe av eller stresse ned.

Som nevnt over var det f.eks en hund med dårlig språk og en med godt språk. Hunden med dårlig språk lærte etterhvert av den med velutviklet språk. Her er eksemplet på hvordan vi kan lære av hunder. De roser ikke hverandre, de bare utfører signalene og venter på at den andre hunden skal oppfatte beskjeden.

Samtidig synes jeg rosingen kan bli risikabelt fordi den kan komme på feil tidspunkt og du kan ende opp med å ødelegge for hundens naturlige reaksjoner og som sagt forvirre den. jeg ville altså ikke anbefalt deg å rose dempede signaler fordi for meg virker det ganske så unaturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke til seg selv, men gjesping betyr også at den trenger å roe ned seg selv (samtidig som at man kan lese det andre veien) Hvertfall det jeg har lært. men kanskje jeg bør lese litt mer om det da :P men tror fortsatt ikke det å rose verbalt er en bra ting å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...