Gå til innhold
Hundesonen.no

Å lære en hund dempende signaler.


soelvd
 Share

Recommended Posts

Et av tipsene jeg fikk ang Fanta var å lære henne dempende signaler, alternativt forsterke de dempende signalene hun hadde. I hovedsak gikk det ut på ros eller belønning når hunden viste dempende signaler i en hvilken som helst sammenheng. Feks om hunden gjespet når den var stressa så skulle man belønne dette.

Tror dere man faktisk kan lære en hund dempende signaler? Vil det føre til økt bruk av dempende signaler (denne personen mente at dette ville føre til at hun oftere ville dempe i stede for å bite eller knurre)? Og i så fall økt bruk slik hunden ville brukt dempende signaler eller ville det blitt mer som et triks/noe de vet de kan gjøre for godbiter?

Tror dere man kan lære hundene å bruke dempende signaler i situasjoner den kanskje ikke bruker det nok eller i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi roste Kuro masse når han gjespet. Han var ofte småhyper og stressa på ettermiddagen og kvelden, og da holdt vi ham fast på fanget for å få ham til å roe seg, og hvis han da en gang gjespet mellom pipingen og pesingen, fikk han masse ros og ble gjerne sluppet ned. Så nå gjesper han veldig ofte hvis han er urolig eller stressa, og jeg har trua på at det er fordi vi har rost ham for det.

Men om man kan lære den å bruke nye dempende signaler, det vet jeg ikke - det må isåfall være vanskelig for OSS å gjøre, siden vi ikke har likt kroppsspråk, tenker jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, man kan nok forsterke de signalene allerede gir, men å lære dem "dempende signaler"? Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg forholder meg til slike signaler, da jeg mener at noen signaler er for å dempe andre, mens noen bruker hunden for å dempe seg selv og sitt eget stress. Når vi er på vei ut dørene så begynner hundene å gjespe, men det er neppe for å dempe meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund med veldig godt språk og en som har et helt raua ødelagt språk. Den med det ødelagt språket har lært mer og mer av å bo med hunden med det gode språket + vår oppmuntring på ting vi kan muntre opp på.

Er det ikke et sted i norge man kan sende hunder med dårlige signaler osv også ble de innlemmet i en flokk der og hjulpet? hmm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan definitivt læres. Anbefaler boken "Klikkertrening og dempende signaler" ;)

Har ihvertfall hjulpet Odin, som jo har hatt sine issues.

Jeg har en hund med veldig godt språk og en som har et helt raua ødelagt språk. Den med det ødelagt språket har lært mer og mer av å bo med hunden med det gode språket + vår oppmuntring på ting vi kan muntre opp på.

Er det ikke et sted i norge man kan sende hunder med dårlige signaler osv også ble de innlemmet i en flokk der og hjulpet? hmm

Lundqvist bla. har jo språkkurs for hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde språkkursene hos Lundqvist var for at eierene skulle lære seg å lese hund jeg, ikke at hunden skulle lære seg å lese hund. Det var ihvertfall det når jeg gikk språkkurs hos de for ørti år siden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde språkkursene hos Lundqvist var for at eierene skulle lære seg å lese hund jeg, ikke at hunden skulle lære seg å lese hund. Det var ihvertfall det når jeg gikk språkkurs hos de for ørti år siden..

Jeg har oppfattet det slik at det er en kombinasjon. Ihvertfall bruker de det for problemhunder, såvidt jeg har skjønt. Men har ikke gått selv, så kan være jeg tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi forsterker, f.eks gjesping hos Tinka, kan jeg vedde på at hun vil tilby det i tide og utide (særlig det) i lang tid framover. Hun slang på et nys i evigheter, fordi jeg kjeda meg litt engang Ia somla med å kle på seg og Tinka nøys, fikk godbit (kanskje klikk, godbit, husker ikke) og dermed var det gjort. Må liksom velge litt hva vi lærer henne og snusing i grøfta, slikking rundt munnen, gjesping, vende bort hodet etc, er nok ikke av de tingene, nei. Det kan jo være lurt for andre hunder, men da må de jo lære å bruke det riktig, også. Hm, skeptisk.

Men sladring, komme bak meg, framfor å buse på etc, har vært lure ting å lære både den ene og den andre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror helt klart man kan lære hunder å omgåes andre hunder ved å rose. Dempende signaler har jeg ikke prøvd å lære en hund, men Loke måtte få beskjed av meg om hvordan man omgåes andre hunder når han kom. Ville de ikke leke bjeffet han på de hele forbanna tiden. Mye ros når han lot være, og rett i bånd hvis han begynte virket raskt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har oppfattet det slik at det er en kombinasjon. Ihvertfall bruker de det for problemhunder, såvidt jeg har skjønt. Men har ikke gått selv, så kan være jeg tar feil.

Vel. Det var ikke bare for problemhunder den gangen jeg gikk ihvertfall, vi slapp to og to hunder på et område, filmet hvordan de møtte hverandre og analyserte videoen senere. Mulig at det bare var for oss på fordypningskurset, men det var ikke det jeg fikk forståelse av. Jeg syns heller ikke at det høres ut som noen lur ide å ha et språkkurs der problemhunder møter problemhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi roste Kuro masse når han gjespet. Han var ofte småhyper og stressa på ettermiddagen og kvelden, og da holdt vi ham fast på fanget for å få ham til å roe seg, og hvis han da en gang gjespet mellom pipingen og pesingen, fikk han masse ros og ble gjerne sluppet ned. Så nå gjesper han veldig ofte hvis han er urolig eller stressa, og jeg har trua på at det er fordi vi har rost ham for det.

Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener. Dere har belønna gjespinga hans i ubehagelige situasjoner (å bli holdt fast/roligtrening) ved å slippe han ned. Og nå mener dere at han gjesper når han er stressa og urolig fordi han har lært at det er et dempende signal? Hvorfor gjesper han da, om han fortsetter å være stressa mens han gjesper? Prøver han å dempe seg sjøl da, eller, eller dere? :lol: Forøvrig synes jeg det er interessant at dere mener dere måtte lære han disse tingene, min erfaring er stort sett at shibaer har et ekstremt velutvikla språk, nesten for mye for mange hunder, med utrolig fine nyanser i form av blikk, kurven på nakken, dirring i munnviken, et enormt spekter innen ansiktsmimikk og at de leser andre hunder utrolig godt, både nådeløst og sympatisk.

Jeg tror helt klart man kan lære hunder å omgåes andre hunder ved å rose.

Selvsagt kan man det. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Det var ikke bare for problemhunder den gangen jeg gikk ihvertfall, vi slapp to og to hunder på et område, filmet hvordan de møtte hverandre og analyserte videoen senere. Mulig at det bare var for oss på fordypningskurset, men det var ikke det jeg fikk forståelse av. Jeg syns heller ikke at det høres ut som noen lur ide å ha et språkkurs der problemhunder møter problemhunder?

Nei, jeg vet ikke hvordan de legger det opp, jeg hadde en idé om at det var slik du forestiller det, og så at man jobbet med hundene sine og etterhvert slapp og observerte dem. Regner ikke med at de slipper fryktaggressive hunder mot hverandre sånn uten videre nei. :P (problemhund og hunder med språkproblemer er ikke nødvendigvis aggressive da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg vet ikke hvordan de legger det opp, jeg hadde en idé om at det var slik du forestiller det, og så at man jobbet med hundene sine og etterhvert slapp og observerte dem. Regner ikke med at de slipper fryktaggressive hunder mot hverandre sånn uten videre nei. :P (problemhund og hunder med språkproblemer er ikke nødvendigvis aggressive da)

Nå var det du som nevnte problemhunder da, ikke hunder med språkproblemer :P Kan ikke huske at vi jobbet noe særlig med hundene våre, de ble sluppet i en viss avstand fra hverandre, så fikk vi se hvordan forskjellige hunder hilste på forskjellige måter.

Min gamle, snille gubbe ble sluppet med en schäferhanne som hadde for vane å ri på hunder han møtte. Jeg blandet schäferen med en dachs (ikke spør hvorfor jeg trodde det var en dachs), og syns det hørtes ut som et passe artig syn - en dachs som prøvde å ri på en forholdsvis langbeint alaska husky, liksom. Gubbelille var ålreit med andre hanner han, han forsøkte alltid å gå unna, men jeg hadde blitt sur om noen kom på et sånt kurs med en hundeaggressiv hund. Men, jeg gikk i 2004, det er mulig de har forandret på kurset siden den gang.

Men nei, jeg tror ikke at mennesker kan lære hunder å snakke hundsk, fordi det er en trilliard nyanser i mimikken som vi ikke klarer å etterligne. At de kan lære å oppføre seg rundt språksikre hunder, tror jeg nok, men om en språkfattig hund møter en annen språkfattig hund, så tror jeg de sliter uansett, så sant de ikke sliter med den samme fattigdommen, liksom :P

Sånn utenom det, så handler det vel bare om å fremelske ønsket atferd, som i all annen form for hundetrening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det du som nevnte problemhunder da, ikke hunder med språkproblemer :P Kan ikke huske at vi jobbet noe særlig med hundene våre, de ble sluppet i en viss avstand fra hverandre, så fikk vi se hvordan forskjellige hunder hilste på forskjellige måter.

Men nei, jeg tror ikke at mennesker kan lære hunder å snakke hundsk, fordi det er en trilliard nyanser i mimikken som vi ikke klarer å etterligne. At de kan lære å oppføre seg rundt språksikre hunder, tror jeg nok, men om en språkfattig hund møter en annen språkfattig hund, så tror jeg de sliter uansett, så sant de ikke sliter med den samme fattigdommen, liksom :P

Sånn utenom det, så handler det vel bare om å fremelske ønsket atferd, som i all annen form for hundetrening?

Problemhunder ja, men det er ikke det samme som at de flyr i strupen på alle andre hunder vel. ;)

(selv om de har språkproblemer, for den saks skyld) Svigermors corgi kunne f.eks. med fordel hatt seg et språkkurs, hun er bare lite sosialisert og snakker rett og slett ikke "hund".

Jeg tror ikke et menneske kan lære en hund å snakke hundespråk, men man kan fint forsterke bruken av signaler og overføre de til ulike situasjoner. Så ja - det handler om å fremelske ønsket atferd i form av dempende signaler. Noe vi med stort hell har jobbet mye med på Odin. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener. Dere har belønna gjespinga hans i ubehagelige situasjoner (å bli holdt fast/roligtrening) ved å slippe han ned. Og nå mener dere at han gjesper når han er stressa og urolig fordi han har lært at det er et dempende signal? Hvorfor gjesper han da, om han fortsetter å være stressa mens han gjesper? Prøver han å dempe seg sjøl da, eller, eller dere? :lol: Forøvrig synes jeg det er interessant at dere mener dere måtte lære han disse tingene, min erfaring er stort sett at shibaer har et ekstremt velutvikla språk, nesten for mye for mange hunder, med utrolig fine nyanser i form av blikk, kurven på nakken, dirring i munnviken, et enormt spekter innen ansiktsmimikk og at de leser andre hunder utrolig godt, både nådeløst og sympatisk.

Jeg har oppfattet det som at han gjesper for å dempe seg selv. Vi har jo ikke sluppet ham det øyeblikket han gjesper, men jeg har merket at når han gjesper, så virker det til å fungere omtrent som når vi trekker pusten dypt - vi slapper litt mer av etterpå. Og når jeg skjønte at det fungerte sånn, begynte jeg å rose gjespingen hans. Og det virker som om han roer seg littegrann for hver gang han gjesper. Den dempingen oppfattet jeg som nødvendig å forsterke fordi han var veldig vanskelig å roe ned hver gang han var hyper som liten, så da jobbet vi med det vi hadde, rett og slett. :)

Han har et veldig velutviklet språk i forhold til andre hunder, det vil jeg absolutt si! Han var jo blant annet kjempeflink med den vanskelige tispa til mamma og pappa. Både i forhold til å lese andre, og å kommunisere med dem selv gjør han en super jobb. Så der føler jeg ikke at han trenger noe særlig "hjelp". Det var noe annet med demping av seg selv da han var yngre. Men det var kanskje ikke det vi egentlig snakket om i tråden, så da skjønner jeg at jeg kanskje var litt forvirrende :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi forsterker, f.eks gjesping hos Tinka, kan jeg vedde på at hun vil tilby det i tide og utide (særlig det) i lang tid framover. Hun slang på et nys i evigheter, fordi jeg kjeda meg litt engang Ia somla med å kle på seg og Tinka nøys, fikk godbit (kanskje klikk, godbit, husker ikke) og dermed var det gjort. Må liksom velge litt hva vi lærer henne og snusing i grøfta, slikking rundt munnen, gjesping, vende bort hodet etc, er nok ikke av de tingene, nei. Det kan jo være lurt for andre hunder, men da må de jo lære å bruke det riktig, også. Hm, skeptisk.

Men sladring, komme bak meg, framfor å buse på etc, har vært lure ting å lære både den ene og den andre

Der traff du i alle fall akkurat det jeg tenker og mener. Jeg kan liksom ikke forstå at vi klarer å hjelpe de på vei på den måten. Fanta hadde tatt det som triks, garantert. Men kanskje Monti som ikke virker fullt så tankefull rundt alt han gjør og om alt lønner seg så han kan få en pølsebit :lol: Han lever liksom litt mer i bobla si.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å rose hundens dempede signaler vil vel gjøre den mer forvirret? Den prøver allerede å roe ned enten seg selv, deg eller så prøver han å finne ut av noe, og er da gjerne stresset.

Å rose en hund som er stresset er (for meg) som å hjelpe en tikkende bombe med å gå av.. Hunder har disse egenskapene fra naturen av og gjør det i større eller mindre grad, og vet selv best når han trenger å slappe av eller stresse ned.

Som nevnt over var det f.eks en hund med dårlig språk og en med godt språk. Hunden med dårlig språk lærte etterhvert av den med velutviklet språk. Her er eksemplet på hvordan vi kan lære av hunder. De roser ikke hverandre, de bare utfører signalene og venter på at den andre hunden skal oppfatte beskjeden.

Samtidig synes jeg rosingen kan bli risikabelt fordi den kan komme på feil tidspunkt og du kan ende opp med å ødelegge for hundens naturlige reaksjoner og som sagt forvirre den. jeg ville altså ikke anbefalt deg å rose dempede signaler fordi for meg virker det ganske så unaturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke til seg selv, men gjesping betyr også at den trenger å roe ned seg selv (samtidig som at man kan lese det andre veien) Hvertfall det jeg har lært. men kanskje jeg bør lese litt mer om det da :P men tror fortsatt ikke det å rose verbalt er en bra ting å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...