Gå til innhold
Hundesonen.no

ekstrem dachs


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Syntes dachsen er helt ekstrem jeg. Og ikke bare de grusefulle eksemplarene som topper kaka. Veldig synd, for jeg syntes de har et herlig vesen.

Ja, men det var nettopp det som var poenget, jeg vil vite hva dere mener er en sunn og velbygd dachs (om dere mener at det finnes noe slikt). Jeg kan si at min dachs ikke blir oppskrapt når vi går på

Det er fordi det skal være klin umulig å finne seler som sitter godt på dem

Posted Images

Men hva er det som gjør at hundene på utstillingslinjer blir mer og mer ekstreme i ditt eller datt? Skulle gjerne vist det så en kunne forebygge

Akkurat dynamikken er vel litt som dette: I lukkede miljøer har man lett for å bli veldig fokusert på detaljer og miste litt synet av helheten. Dette gjør at man dyrker ekstreme trekk, til mer ekstremt til "penere" i en slik lukket gruppe. Dette kan sees relativt tydelig på schäferen der de mest ekstreme hundene vinner store prestisjefulle rase/sieger show. Men når de samme hundene kommer ut for "allround dommere" så vinner hunder som er litt mer moderate.

Hvis da disse hundene stort sett dømmes av rasedommere, så vil "oppdemmingen" av ekstremdyrkingen være minimal. Og forandringene skjer raskere.

Av slike grunner tror jeg det er viktig at alle som driver med hund får "hodet ut av egen verden" og lærer seg å se hunden, ikke bare eksteriøre detaljer. Hadde de gjort det så hadde de reagert på samme måte som oss som IKKE er i den kulturen. Dermed ville de mest ekstreme hundene antagelig ikke eksistert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er veldig enkelt; dommerene dømmer dem opp;-)

Men hvor starter det og hvorfor blir da de dommerne brukt på status utstillinger. Hvorfor kan ikke de dommerne dømme på utstillinger med mindre status

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat dynamikken er vel litt som dette: I lukkede miljøer har man lett for å bli veldig fokusert på detaljer og miste litt synet av helheten. Dette gjør at man dyrker ekstreme trekk, til mer ekstremt til "penere" i en slik lukket gruppe.

Jeg sliter med å forstå hvordan noen kan synes at en tykk dachs med ekstremt korte ben kan være penere enn en mer normal dachs.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor starter det og hvorfor blir da de dommerne brukt på status utstillinger. Hvorfor kan ikke de dommerne dømme på utstillinger med mindre status

Sikkert fordi dette er dommere som virkelig kan rasen (vel gjør de egentlig det når de premierer slike hunder..?) og utstillere vil stille for folk som har peiling. Mange dommere er jo ekstremt etterspurt fordi de er velkjente. Det er synd at dommere blir blind på enkelte områder fordi de er så opptatt av et eller annet som er SÅ bra med hunden, at de da lar de feilene som finnes gå igjennom. Trist og helt høl i huet... Vet ikke hvor strenge NKK (eller andre kennelklubber) er på sånt jeg. Det er vel sjeldent slike avgjørelser får noe å si for dommerne som dømmer de frem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med å forstå hvordan noen kan synes at en tykk dachs med ekstremt korte ben kan være penere enn en mer normal dachs.

De går jo ikke fra "jaktdachs" til ekstremt tung dachs på 1år eller 3, dette skjer over laaang tid. Og litt etter litt strekkes strikken. Når de da er vant med å se disse tykke, ekstreme, dachsene så vil det du kaller en normal dachs se helt "feil" ut i deres øyne. Det er ikke noe merkelig ved dette.

En person som aldri har sett annet enn ulv før hadde sikkert synes at alt annet en de såkalt "lupoide" rasene så rare ut. Selv om de aller, aller, fleste heldigvis ikke har et eksteriør som går utover helsa.

Jeg merker jo dette selv også. Raser jeg synes var råstygge ved første øyekast vokser litt på meg etter en stund. Og de ser kanskje ikke sååå stygge ut lenger. Fordi om jeg fortsatt ikke kunne tenkt meg en "slik en" (dette gjelder både katt og hund). Nå liker jeg fortsatt ikke ekstreme eksteriøre trekk overhodet, og en del andre trekk også. Men jeg blir alikevel mer vandt til å se visse ting og reagerer ikke like sterkt. En slik rase for meg er Mexicansk Nakenhund. Etter å ha kommet over nakenheten og sett litt mer av hunden så er de ikke fullt så stygge (men fortsatt ikke pene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er trist at så mange raser nærmest ødelegges (eller får en egen variant) der bruksegenskaper og funksjonellt eksteriør for den bruken hunderasen opprinnelig er avlet for ikke ivaretas i det hele tatt.. Det er trist. bare trist.

Så enig, så enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg kan gjerne forstå det likevel, godt poeng. Selv synes jeg hunder med normale ben ser litt rare ut fordi jeg er vant med å se de korte dachsebena. Og det etter kun ett år med dachs. Men det er likevel trist at enkelte ikke tenker på hundens beste, for det kan ikke være godt for helsen å avle frem de mest ekstreme dachsene. Faren for ryggproblemer er vel stor nok hos normale dachser.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror man skal være litt forsiktig med å tro at ALLE dachs så ut som de på bildene på det tidspunktet bildene er tatt. Jeg har sett på et hav av bilder av gamle hunder i min egen rase. EN hund brukes av noen som et eksempel på at slik så de ut.

Det sagt så er det vel ingen tvil om at dachs har fått mer ekstreme trekk i alle retninger.

Absolutt.

Veldig korte ben hadde de også på den tiden, men like korte som dagens mest ekstreme utstillingshunder var de nok ikke.

Her er flere bilder:

1890:

1890Daschund.jpg

1901:

1901Dachshund.jpg

1902:

1902_Dachshund.jpg

1904:

1904Dachs.jpg

1905:

1905Dasch.jpg

1907:

1907Dachshunds2.jpg

1926:

1926_Doxie_CHAMPIONREMAGERMAX.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1901-dachsen over er sånn jeg er vant til å se de. Jeg har faktisk ikke sett så himla mange dachser som ser så ekstreme ut som på ekstrembildene. Nå føler jeg meg skikkelig dum og teit, men parrer de seg naturlig? Hvordan i alle dager fungerer det? Eller blir tispene inseminert? Og hvorfor er det ingen som har reagert så mye på disse, i forhold til EB, mops o.l.? Det er ikke så innmari mange ekstremdachser, eller bare er det sånn det er?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av slike grunner tror jeg det er viktig at alle som driver med hund får "hodet ut av egen verden" og lærer seg å se hunden, ikke bare eksteriøre detaljer. Hadde de gjort det så hadde de reagert på samme måte som oss som IKKE er i den kulturen. Dermed ville de mest ekstreme hundene antagelig ikke eksistert.

Og dette er et veldig godt poeng, og også en grunn til at man på spesialutstillinger bør satse på å bruke både spesialdommere OG all-roundere som antakelig ikke er så blinde for de spesielle rasedetaljene men ofte ser mer helhet og funksjon. Jeg hører jo stadig at raseentusiaster BARE vil stille for spesialister og oppdrettere av rasen, men det KAN fort slå feil ut, det også.

Det er synd at dommere blir blind på enkelte områder fordi de er så opptatt av et eller annet som er SÅ bra med hunden, at de da lar de feilene som finnes gå igjennom. Trist og helt høl i huet...

Eller helt motsatt, som jeg opplevde i vår - en dommer som klart og tydelig sier at den hunden jeg har er den klart beste på alle områder, men den andre hadde bedre tenner og dermed måtte den vinne... Jeg vet ikke hva som er best eller verst, egentlig :).

Her er flere bilder:

1890:

1890Daschund.jpg

1901:

1901Dachshund.jpg

1902:

1902_Dachshund.jpg

1904:

1904Dachs.jpg

1905:

1905Dasch.jpg

1907:

1907Dachshunds2.jpg

1926:

1926_Doxie_CHAMPIONREMAGERMAX.jpg

Det som slår meg er at her har man en rekke hunder med tildels ekstreme trekk, men som i tillegg ser vanskapte ut med dårlige overlinjer og rare beinstillinger i tillegg liksom. Skulle jeg valgt, ville jeg hatt den dachsen fra 1901 - den så jo relativt normal ut (om man kan si at en rase som er avlet på dvergvekst er normal... ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1901-dachsen over er sånn jeg er vant til å se de. Jeg har faktisk ikke sett så himla mange dachser som ser så ekstreme ut som på ekstrembildene. Nå føler jeg meg skikkelig dum og teit, men parrer de seg naturlig? Hvordan i alle dager fungerer det? Eller blir tispene inseminert? Og hvorfor er det ingen som har reagert så mye på disse, i forhold til EB, mops o.l.? Det er ikke så innmari mange ekstremdachser, eller bare er det sånn det er?

Nei, det er ikke veldig mange ekstremdachser i Norge/Sverige enda. Men de er på god vei inn. Det hjelper ingenting at enkelte slike faktisk vinner på utstilling også her på berget.

Kangerlussuaq: Hvordan knær/korsbånd er på ekstremvariantene vet jeg ikke. Men på normalt gode hunder etter standarden, er det uhyre sjelden med noe problemer der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er det som gjør at hundene på utstillingslinjer blir mer og mer ekstreme i ditt eller datt? Skulle gjerne vist det så en kunne forebygge

Dette spørsmålet er stort og komplekst. Jeg tror vi må se på tiden slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet, den viktorianske kulturen med det britiske imperiet, fremtoget av utstilling samtidig med nyvinninger innen biologi og raseteori, standardisering av de fleste rasene i form av skrevne standarder som i hovedsak baserer seg på fenotype, tendensen til å overdrive viktige rasetrekk, etc. etc. Skal vi forebygge disse utviklingene trengs det både opplysning og, tror jeg, en total revurdering av hvordan vi tenker om utstilling og eksteriør på hund, og - ikke minst - om avl (som i hovedsak baserer seg på utstillingsresultatene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1901-dachsen over er sånn jeg er vant til å se de. Jeg har faktisk ikke sett så himla mange dachser som ser så ekstreme ut som på ekstrembildene. Nå føler jeg meg skikkelig dum og teit, men parrer de seg naturlig? Hvordan i alle dager fungerer det? Eller blir tispene inseminert? Og hvorfor er det ingen som har reagert så mye på disse, i forhold til EB, mops o.l.? Det er ikke så innmari mange ekstremdachser, eller bare er det sånn det er?

De parrer seg naturlig ja,ikke noe stress det ;) For "vanlige dachser ihvertfall,vet ikke med de ekstreme.

Hvordan er korsbåndene / knærne til Dachsene? Bakbeina ser jo ut som de omtrent "lener seg på", de er jo ikke akkurat under hunden. Mer stikkende ut bakover.

Det er ikke et vanlig problem hos dachsen nei. Har ikke hørt om noen med det problemet faktisk.

Kan noen si sin mening om mi? Vært helt ærlige! For meg er hun den nydeligste uansett,men alltid spennende å høre andres mening. (men vil ikke ha drittslenging) Et par bilder av dachsejenta m (fant ikke oppstillingsbilde,men detter er ihvertfall noe)i:

mobilbilder2012021.jpg

Januar2012505.jpg

Mai2012615.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen lyst til å vise et eksempel på en velbygd og sunn dachs? Gjerne vist opp mot et eksempel på en noenlunde normal dachs som ikke er like velbygd og sunn.

Det kommer jo an på øyet som ser. For noen finnes kanskje ikke den dachsen ettersom sunn og velbygget for noen ikke er forenlig med lang rygg og korte ben.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det var nettopp det som var poenget, jeg vil vite hva dere mener er en sunn og velbygd dachs (om dere mener at det finnes noe slikt). Jeg kan si at min dachs ikke blir oppskrapt når vi går på tur, og han er heller ikke overvektig. Ellers aner jeg ikke nøyaktig hva som gjør at en dachs er velbygd. Kan slenge ut et par bilder av min lille kar og, så kan dere si hva dere mener. Jeg er en nybegynner i hundeverden og kan lite om slikt. Har forresten heller ikke noe oppstillingsbilde. Det nærmeste jeg kommer er disse (og det ene bildet er ikke akkurat nytt):

_MG_0049.jpg

DSC00363.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det var nettopp det som var poenget, jeg vil vite hva dere mener er en sunn og velbygd dachs (om dere mener at det finnes noe slikt). Jeg kan si at min dachs ikke blir oppskrapt når vi går på tur, og han er heller ikke overvektig. Ellers aner jeg ikke nøyaktig hva som gjør at en dachs er velbygd. Kan slenge ut et par bilder av min lille kar og, så kan dere si hva dere mener. Jeg er en nybegynner i hundeverden og kan lite om slikt. Har forresten heller ikke noe oppstillingsbilde. Det nærmeste jeg kommer er disse (og det ene bildet er ikke akkurat nytt):

_MG_0049.jpg

DSC00363.jpg

Nydelig gutt du har! :wub:

Ser han har lengre frembein en Zara ihvertfall.

Uten å ha peiling på type utstilling,vinkler osv. så vil jeg si at han ser ut som dachsen skal se ut :) (I mine øyne)

Man ser at han er godt bygget,og ser ikke feil ut på noen måte.

Noen som har peiling på forskjellen på de tre dachsene? Da mener jeg om det kun er hårlaget som skal være forskjellen,eller om det er andre fysiske ting som skiller dem?

Sånn som i den langhåra er det laaaaangt tilbake i tid innblandet cocker spaniel. Og da vil det jo på en måte bli en liten forskjell fysisk også i forhold til de to andre.

:icon_confused:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se den utrolig store forskjellen i bakbeina....

_MG_0049.jpg

mobilbilder2012021.jpg

Begge disse, på tross av forskjell i høyde, har bakbein som går "i en rett linje" under dem.

Denne (og flere på side 1) har derimot beina "rett ut bakover":

ThornCanNational.JPG

Kan umulig være godt? Vinkler og alt er jo helt fjernt fra anatomisk korrekthet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...