Gå til innhold
Hundesonen.no

Fitness-tråden


borderen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 2.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tok nylig en squat challenge, det var så pain at eg chiller litt med en ny. Dog tar jeg allerede 60+ sekunder med planke, så de to første ukene der hadde vært griselett Jeg har begynt på det ny

Dere! Jeg har gått ned 7,5 kg siden andre uken i januar

Nettopp jogget EN MIL uten stopp! Stolt http://runkeeper.com/user/juliess/activity/221550920?&tripIdBase36=3nwls8#RULAZ87XCd5reBI6J1SKIUki

Posted Images

Spørsmål til dere som jogger:

Jeg har, av ulike fysiske årsaker, aldri i hele mitt liv vært i stand til å jogge. Nå har jeg såvidt begynt å trene meg opp. Jeg er fortsatt ikke i stand til å jogge langt i strekk, og har derfor joggeintervaller. Har en kveldsrunde på 1,8 km hvor jeg jogger til en lyktestolpe, går til neste, jogger til neste osv.

Jeg har allerede begynt å merke fremgang, og klarer nå å jogge både to og tre "lyktestolpe-lengder" før jeg har mine gå-intervaller. Men mitt problem er at det svir sånn i leggene, spesielt i oppoverbakkene. Det er faktisk slik at det er verk i legg som hindrer meg mer enn kondis og pust. Det kjennes ut som syre i leggmusklene. Det går over med en gang jeg stopper eller går saktere, men er skikkelig slitsomt når jeg forsøker å jogge i bakkene.

Syrevondten var mindre på forrige runde, så jeg lurer på om dette rett og slett bare kommer av at musklene er lite brukt og at det går over med jevn trening, eller om det kan være noe annet? Skal jeg bare ignorere det og kjøre på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmål til dere som jogger:

Jeg har, av ulike fysiske årsaker, aldri i hele mitt liv vært i stand til å jogge. Nå har jeg såvidt begynt å trene meg opp. Jeg er fortsatt ikke i stand til å jogge langt i strekk, og har derfor joggeintervaller. Har en kveldsrunde på 1,8 km hvor jeg jogger til en lyktestolpe, går til neste, jogger til neste osv.

Du løper sikkert for fort, i forhold til ditt nivå.

Løping handler i hovedsak om to ting, styrke og utholdenhet. Svakheten din er en av de. Hvis du må stoppe fordi du er for anpusten, er det utholdenheten. Hvis du må stoppe fordi beina dine er kjørt, er det styrken.

Hvis målet er å løpe en viss avstand, for eksempel fem km, uten å måtte stoppe, så må du løpe så sakte at du samtidig kan snakke med sidemann, hunden din, eller deg selv, mens du løper. Hvis det betyr at du må gå i stedet for å løpe, så gå. Du må begynne et sted.

Det tok en stund før jeg lærte meg å løpe såpass sakte, og jeg går fortsatt de fleste bakkene (lange bakker med jevn, slakk stigning kan jeg løpe fint nå). I fjor løp jeg ikke mer enn 3-4 km, og måtte ofte stoppe. Jeg skjønte ikke at jeg løpte for raskt.

Målet ditt, hvis kondisjon er målet, bør være å kunne løpe en time i strekk. Når du kan løpe 1 time - 1,5 time i strekk, så vil du få igjen for det forbrenningsmessig.

Hvis målet er å løpe raskere og bygge styrke, så er det intervaller som gjelder. Jeg løper ikke intervaller i det hele tatt i dag, jeg løper kun rolige turer, alt fra 8-10 km til 20-30 km, og har kun mål om distanse. På sikt vil fart også bli et mål, og da må jeg tenke på andre typer økte også, som intervaller, fartslek, motbakkeløping (får litt av det i dag).

EDIT: Jeg leste ikke hele innlegget, og ser nå hva du sliter med. Uansett, du løper for raskt. Syren du snakker om heter melkesyre. Du løper over din melkesyreterskel, og ingen kan løpe langt hvis de løper over sin melkesyreterskel. Du må løpe saktere, rett og slett. Men sleng gjerne inn en intervalløkt i uken også, det vil på sikt hjelpe på å heve din melkesyreterskel. Hvis du for eksempel løper to ganger i uken, forsøk å få til en langtur, der målet ditt er å kunne løpe en time i strekk, og en intervalløkt, der målet ditt er å virkelig slite deg ut :P Lyktestolpene kan fortsatt være veiledende for disse øktene, men det finnes flere måter å trene intervaller på :)

Endret av Marjan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt mål er å øke kondisen og gå ned i vekt. Første målet mitt er å klare å jogge hele den runden sammenhengende.

Gjør det noe om jeg jogger for fort? Vil ikke syren bli mindre etterhvert som musklene blir sterkere?

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt mål er å øke kondisen og gå ned i vekt. Første målet mitt er å klare å jogge hele den runden sammenhengende.

Gjør det noe om jeg jogger for fort? Vil ikke syren bli mindre etterhvert som musklene blir sterkere?

Det er helt umulig for meg å løpe en time i strekk.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør det noe om jeg jogger for fort? Vil ikke syren bli mindre etterhvert som musklene blir sterkere?

Spørsmålet er hva du mener med "for fort". Hvis målet er utholdenhet og fettforbrenning, så må du komme deg over en time med løping, på lav intensitet. Du må få flest mulig tid med løping i beina, rett og slett. Det skal ikke føles veldig mye mer anstrengende enn når du går en rask tur. Du kan kombinere tur og løping også. La oss si du er ute halvannen time, forsøk å løpe en halvtime.

Men mange har også gode erfaring med å gå ned i vekt med intervalltrening, men da må intensiteten mest sannsynlig enda litt mer opp i forhold til nå (jeg kan ikke vite, for jeg vet ikke hvor raskt du faktisk løper). Det er effektivt, men tar først og fremst av glukoselagrene dine. Fettforbrenning kicker sterkere inn på lav intensitet over lengre tid (minst en time, helst).

Musklene dine vil helt klart bli mer vant til det over tid, og det vil gjøre mindre "vondt" (både underveis og etterpå, i form av stølhet).

Uansett, du begynner på ditt nivå, og jobber deg gradvis opp mot et mål du setter deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev til slutt at det er helt umulig for meg å løpe en time i strekk.

Ja, skjønner det, men du kan sette deg det som et mål, og du har all verdens tid å nå det målet. Du vil helt sikkert oppleve rask progresjon om du fortsetter å løpe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bang, Swedish Sky Race, 300 km nord for polarsirkelen, midt på sommeren, midnattsol, 100 km ultra i fjellene, med sinnsyke stigninger i fjellet, totalt 6000 høydemetre... skal, skal ikke? Er bare noen uker etter Hornindal rundt, som jeg er meldt på... kanskje melde på kortversjonen, 50 km?

https://www.facebook.com/pages/Sweden-Sky-Race-24/203006856556667

Løping på høyt nivå:

1451384_205648672959152_1876641064_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen av dere gode tips for trening rettet mot Forsvaret? Tenker da på både styrke og kondisjon (noe jeg synes er grusomt). Har en svak rygg, og har begynt å trene korsryggen, men jeg kommer ikke på noen øvelser som tar midten og øvre rygg, samt mellom skulderbladene. Trenger også gode øvelser for armene og bena. Trente veldig mye (5 dager i uka) for 3 år siden da jeg gikk på kunstløp, men da jeg slutta har jeg trent biiittelitt sporadisk, og jeg har ikke lenger oversikt over generelle øvelser. Det var veldig mye spesifikke ting som gikk på elementer i kunstløp, og det er ikke så relevant når man ikke trener for kunstløp lenger. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marjan SKAL! Dette er tross alt sonen. :P

Hehe, det blir nok for tett opp mot Hornindal rundt, som blir tøft nok. Vi tar road trip og ferie i Norge første uken i juli, finne oss en hytte i Sogn og fjordane et sted. Satser på strålende vær og god oppladning til løpet i Hornindal.

Men har meldt meg på Nordmarka Ultra Challenge 2014, som da blir min tredje ultra i år (forutsett at jeg ikke får noen skader og må trekke meg). I år vil det løpes både 54 km og 80 km i Nordmarka. Jeg har meldt meg på 54 km, som jeg løp i høst. Det blir spennende å se om jeg klarer en bedre tid, jeg tenker dette blir første løpet jeg kommer til å løpe litt på tid, og ikke kun for å fullføre.

I dag har jeg hatt rolig dag (jobbet natten som var og i kveld). I morgen planlegger jeg langtur, 25-26 km, men det har kommet veldig mye snø nå, så hvor skal man løpe?!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel egentlig ikke skrevet her før, men trener jo jevnt og trutt, jobber for å få opp kondisen da jeg er mest glad i vektene, knebøy er favorittøvelsen min selv om jeg kun har trent den målrettet i 10 uker, er oppe i 50kg og prøver å klare en del reps før jeg øker, jobber mye med teknikk og repetisjoner. Nå har jeg en ufrivillig pause pga brekt hånd, men 5.dagen siden det skjedde så tenkte prøve meg på vektene i dag ;p

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt mål er å øke kondisen og gå ned i vekt. Første målet mitt er å klare å jogge hele den runden sammenhengende.

Gjør det noe om jeg jogger for fort? Vil ikke syren bli mindre etterhvert som musklene blir sterkere?

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Det gjør ikke så mye annet enn at det blir tyngre/vondere for deg, og ja, det blir bedre etter hvert. Jeg sliter ikke med syre så mye, men fikk/får vondt i bena. Litt usikker på akkurat hva det er/var, men det har ihvertfall blitt mye bedre i takt med at jeg har jogget mer og at formen har blitt bedre. Så om det bare var uvant bevegelsesmønster/belastning på kroppen eller noe annet så har det ihvertfall blitt bedre det også.

Trente styrke for første gang på et par år snart i helgen, og det med god hjelp fra min gode venninne som er personlig trener, det var skikkelig gøy og utfordrende, nå fikk jeg enda mer abstinenser for og komme igang igjen. Håper treningssenteret ved her snart får ledig plass!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, takk for svar. :)

Den brenningen du kjenner i musklene, behøver forøvrig ikke å være melkesyre. Hvis det er noe du kjenner rimelig fort, når du begynner å løpe, så kan det være så enkelt som svak muskulatur pluss stivhet/stølhet. Jeg kjente slik brenning selv tidligere i uken, helt nede i leggene, fra ankel og litt opp, da jeg løp noen lengre bakker. Dette har enkel forklaring: Beina mine er ikke vant til akkurat den typen utfoldelse (normalt går jeg bakker), samt at jeg konsentrerte meg om teknikk (løpe på forfot, som vile merkes i leggene om muskulaturen ikke er sterk nok). Dette anser jeg som helt normalt, og kun en del av progresjonen min. Jeg regner med jeg vil tåle samme type løping bedre og bedre, jo mer føttene mine får løpt slike bakker, gitt at jeg også gir meg selv nok hvile :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager kort svar forrige runde @Marjan og @Malamuten. Jeg skrev på mobil.

Jeg tror også det har med svakhet i muskulaturen å gjøre. Jeg vil f.eks kjenne sviingen de første metrene jeg jogger, så går det over når jeg har blitt varm, for så å komme tilbake og bli temmelig smertefullt når jeg jogger opp de bratteste bakkene.

Men da jeg skrev spørsmålet, så hadde jeg hatt en runde hvor jeg svei i leggene hele runden, noe som begrenset meg ganske mye. Etter det så forsøkte jeg å senke tempoet og øke intervallene, dvs at jeg jogget to lyktestolpe-lenger, gikk èn, jogget to osv, i stedet for å gå/jobbe annenhver. Men jeg senket tempoet på joggingen - og da kjente jeg kun sviingen såvidt i begynnelsen og opp den bratteste bakken. Så tror det kan være en løsning.

Jeg vil jo pushe meg selv også, jeg orker ikke dilte avgårde i så lav hastighet at jeg ikke får noen fremgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfart å måtte gå store deler av en løpetur jeg hadde tenkt å løpe, på grunn av tunge legger. Det er ikke unormalt.

Du skal pushe deg, men jeg ville vært nøye med hva jeg pusher meg på: Høy intensitet? OK, kort økt, enten intervaller, eller en tempoøkt. Distanse? Utholdenhet? OK, lang økt, i lav intensitet, "snakketempo". Begge deler er å pushe seg selv.

Denne kan være fin veiledning: http://www.loplabbet.no/nybegynnerprogram

Her syns jeg det sies mye fornuft om trening generelt, og løping spesielt: http://www.rbnett.no/Aktiv/article7831825.ece

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så ofte jeg skriver her, men jeg trener jo også jevnt og trutt gjennom hele året, med noen svingninger i intensitet og hyppighet. Målet er alltid fire solide økter i uken - en intervall, en rolig joggetur og to kettlebelløkter, men det skjer ofte at det bare blir tid til tre. Det er også okey, jeg trener for å trene resten av livet, ikke for å skyndte meg å oppnå bikinikroppen (selv om det er en positiv bieffekt). Nå har jeg mye fokus på mat for tiden, særlig fordi jeg har vært så utrolig lite opplagt i det siste. I januar har vi godtefri, og i tillegg baker jeg sunt og godt grovbrød, drikker bær-og-grønnsaks-smoothie hver morgen og har fokus på sunne matretter som gir masse energi og overskudd, og som i tillegg smaker helt suverent :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...