Gå til innhold
Hundesonen.no

Fitness-tråden


borderen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 2.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tok nylig en squat challenge, det var så pain at eg chiller litt med en ny. Dog tar jeg allerede 60+ sekunder med planke, så de to første ukene der hadde vært griselett Jeg har begynt på det ny

Dere! Jeg har gått ned 7,5 kg siden andre uken i januar

Nettopp jogget EN MIL uten stopp! Stolt http://runkeeper.com/user/juliess/activity/221550920?&tripIdBase36=3nwls8#RULAZ87XCd5reBI6J1SKIUki

Posted Images

Spørsmål til dere som jogger:

Jeg har, av ulike fysiske årsaker, aldri i hele mitt liv vært i stand til å jogge. Nå har jeg såvidt begynt å trene meg opp. Jeg er fortsatt ikke i stand til å jogge langt i strekk, og har derfor joggeintervaller. Har en kveldsrunde på 1,8 km hvor jeg jogger til en lyktestolpe, går til neste, jogger til neste osv.

Jeg har allerede begynt å merke fremgang, og klarer nå å jogge både to og tre "lyktestolpe-lengder" før jeg har mine gå-intervaller. Men mitt problem er at det svir sånn i leggene, spesielt i oppoverbakkene. Det er faktisk slik at det er verk i legg som hindrer meg mer enn kondis og pust. Det kjennes ut som syre i leggmusklene. Det går over med en gang jeg stopper eller går saktere, men er skikkelig slitsomt når jeg forsøker å jogge i bakkene.

Syrevondten var mindre på forrige runde, så jeg lurer på om dette rett og slett bare kommer av at musklene er lite brukt og at det går over med jevn trening, eller om det kan være noe annet? Skal jeg bare ignorere det og kjøre på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmål til dere som jogger:

Jeg har, av ulike fysiske årsaker, aldri i hele mitt liv vært i stand til å jogge. Nå har jeg såvidt begynt å trene meg opp. Jeg er fortsatt ikke i stand til å jogge langt i strekk, og har derfor joggeintervaller. Har en kveldsrunde på 1,8 km hvor jeg jogger til en lyktestolpe, går til neste, jogger til neste osv.

Du løper sikkert for fort, i forhold til ditt nivå.

Løping handler i hovedsak om to ting, styrke og utholdenhet. Svakheten din er en av de. Hvis du må stoppe fordi du er for anpusten, er det utholdenheten. Hvis du må stoppe fordi beina dine er kjørt, er det styrken.

Hvis målet er å løpe en viss avstand, for eksempel fem km, uten å måtte stoppe, så må du løpe så sakte at du samtidig kan snakke med sidemann, hunden din, eller deg selv, mens du løper. Hvis det betyr at du må gå i stedet for å løpe, så gå. Du må begynne et sted.

Det tok en stund før jeg lærte meg å løpe såpass sakte, og jeg går fortsatt de fleste bakkene (lange bakker med jevn, slakk stigning kan jeg løpe fint nå). I fjor løp jeg ikke mer enn 3-4 km, og måtte ofte stoppe. Jeg skjønte ikke at jeg løpte for raskt.

Målet ditt, hvis kondisjon er målet, bør være å kunne løpe en time i strekk. Når du kan løpe 1 time - 1,5 time i strekk, så vil du få igjen for det forbrenningsmessig.

Hvis målet er å løpe raskere og bygge styrke, så er det intervaller som gjelder. Jeg løper ikke intervaller i det hele tatt i dag, jeg løper kun rolige turer, alt fra 8-10 km til 20-30 km, og har kun mål om distanse. På sikt vil fart også bli et mål, og da må jeg tenke på andre typer økte også, som intervaller, fartslek, motbakkeløping (får litt av det i dag).

EDIT: Jeg leste ikke hele innlegget, og ser nå hva du sliter med. Uansett, du løper for raskt. Syren du snakker om heter melkesyre. Du løper over din melkesyreterskel, og ingen kan løpe langt hvis de løper over sin melkesyreterskel. Du må løpe saktere, rett og slett. Men sleng gjerne inn en intervalløkt i uken også, det vil på sikt hjelpe på å heve din melkesyreterskel. Hvis du for eksempel løper to ganger i uken, forsøk å få til en langtur, der målet ditt er å kunne løpe en time i strekk, og en intervalløkt, der målet ditt er å virkelig slite deg ut :P Lyktestolpene kan fortsatt være veiledende for disse øktene, men det finnes flere måter å trene intervaller på :)

Endret av Marjan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt mål er å øke kondisen og gå ned i vekt. Første målet mitt er å klare å jogge hele den runden sammenhengende.

Gjør det noe om jeg jogger for fort? Vil ikke syren bli mindre etterhvert som musklene blir sterkere?

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt mål er å øke kondisen og gå ned i vekt. Første målet mitt er å klare å jogge hele den runden sammenhengende.

Gjør det noe om jeg jogger for fort? Vil ikke syren bli mindre etterhvert som musklene blir sterkere?

Det er helt umulig for meg å løpe en time i strekk.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør det noe om jeg jogger for fort? Vil ikke syren bli mindre etterhvert som musklene blir sterkere?

Spørsmålet er hva du mener med "for fort". Hvis målet er utholdenhet og fettforbrenning, så må du komme deg over en time med løping, på lav intensitet. Du må få flest mulig tid med løping i beina, rett og slett. Det skal ikke føles veldig mye mer anstrengende enn når du går en rask tur. Du kan kombinere tur og løping også. La oss si du er ute halvannen time, forsøk å løpe en halvtime.

Men mange har også gode erfaring med å gå ned i vekt med intervalltrening, men da må intensiteten mest sannsynlig enda litt mer opp i forhold til nå (jeg kan ikke vite, for jeg vet ikke hvor raskt du faktisk løper). Det er effektivt, men tar først og fremst av glukoselagrene dine. Fettforbrenning kicker sterkere inn på lav intensitet over lengre tid (minst en time, helst).

Musklene dine vil helt klart bli mer vant til det over tid, og det vil gjøre mindre "vondt" (både underveis og etterpå, i form av stølhet).

Uansett, du begynner på ditt nivå, og jobber deg gradvis opp mot et mål du setter deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev til slutt at det er helt umulig for meg å løpe en time i strekk.

Ja, skjønner det, men du kan sette deg det som et mål, og du har all verdens tid å nå det målet. Du vil helt sikkert oppleve rask progresjon om du fortsetter å løpe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bang, Swedish Sky Race, 300 km nord for polarsirkelen, midt på sommeren, midnattsol, 100 km ultra i fjellene, med sinnsyke stigninger i fjellet, totalt 6000 høydemetre... skal, skal ikke? Er bare noen uker etter Hornindal rundt, som jeg er meldt på... kanskje melde på kortversjonen, 50 km?

https://www.facebook.com/pages/Sweden-Sky-Race-24/203006856556667

Løping på høyt nivå:

1451384_205648672959152_1876641064_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen av dere gode tips for trening rettet mot Forsvaret? Tenker da på både styrke og kondisjon (noe jeg synes er grusomt). Har en svak rygg, og har begynt å trene korsryggen, men jeg kommer ikke på noen øvelser som tar midten og øvre rygg, samt mellom skulderbladene. Trenger også gode øvelser for armene og bena. Trente veldig mye (5 dager i uka) for 3 år siden da jeg gikk på kunstløp, men da jeg slutta har jeg trent biiittelitt sporadisk, og jeg har ikke lenger oversikt over generelle øvelser. Det var veldig mye spesifikke ting som gikk på elementer i kunstløp, og det er ikke så relevant når man ikke trener for kunstløp lenger. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marjan SKAL! Dette er tross alt sonen. :P

Hehe, det blir nok for tett opp mot Hornindal rundt, som blir tøft nok. Vi tar road trip og ferie i Norge første uken i juli, finne oss en hytte i Sogn og fjordane et sted. Satser på strålende vær og god oppladning til løpet i Hornindal.

Men har meldt meg på Nordmarka Ultra Challenge 2014, som da blir min tredje ultra i år (forutsett at jeg ikke får noen skader og må trekke meg). I år vil det løpes både 54 km og 80 km i Nordmarka. Jeg har meldt meg på 54 km, som jeg løp i høst. Det blir spennende å se om jeg klarer en bedre tid, jeg tenker dette blir første løpet jeg kommer til å løpe litt på tid, og ikke kun for å fullføre.

I dag har jeg hatt rolig dag (jobbet natten som var og i kveld). I morgen planlegger jeg langtur, 25-26 km, men det har kommet veldig mye snø nå, så hvor skal man løpe?!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel egentlig ikke skrevet her før, men trener jo jevnt og trutt, jobber for å få opp kondisen da jeg er mest glad i vektene, knebøy er favorittøvelsen min selv om jeg kun har trent den målrettet i 10 uker, er oppe i 50kg og prøver å klare en del reps før jeg øker, jobber mye med teknikk og repetisjoner. Nå har jeg en ufrivillig pause pga brekt hånd, men 5.dagen siden det skjedde så tenkte prøve meg på vektene i dag ;p

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt mål er å øke kondisen og gå ned i vekt. Første målet mitt er å klare å jogge hele den runden sammenhengende.

Gjør det noe om jeg jogger for fort? Vil ikke syren bli mindre etterhvert som musklene blir sterkere?

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Det gjør ikke så mye annet enn at det blir tyngre/vondere for deg, og ja, det blir bedre etter hvert. Jeg sliter ikke med syre så mye, men fikk/får vondt i bena. Litt usikker på akkurat hva det er/var, men det har ihvertfall blitt mye bedre i takt med at jeg har jogget mer og at formen har blitt bedre. Så om det bare var uvant bevegelsesmønster/belastning på kroppen eller noe annet så har det ihvertfall blitt bedre det også.

Trente styrke for første gang på et par år snart i helgen, og det med god hjelp fra min gode venninne som er personlig trener, det var skikkelig gøy og utfordrende, nå fikk jeg enda mer abstinenser for og komme igang igjen. Håper treningssenteret ved her snart får ledig plass!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, takk for svar. :)

Den brenningen du kjenner i musklene, behøver forøvrig ikke å være melkesyre. Hvis det er noe du kjenner rimelig fort, når du begynner å løpe, så kan det være så enkelt som svak muskulatur pluss stivhet/stølhet. Jeg kjente slik brenning selv tidligere i uken, helt nede i leggene, fra ankel og litt opp, da jeg løp noen lengre bakker. Dette har enkel forklaring: Beina mine er ikke vant til akkurat den typen utfoldelse (normalt går jeg bakker), samt at jeg konsentrerte meg om teknikk (løpe på forfot, som vile merkes i leggene om muskulaturen ikke er sterk nok). Dette anser jeg som helt normalt, og kun en del av progresjonen min. Jeg regner med jeg vil tåle samme type løping bedre og bedre, jo mer føttene mine får løpt slike bakker, gitt at jeg også gir meg selv nok hvile :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager kort svar forrige runde @Marjan og @Malamuten. Jeg skrev på mobil.

Jeg tror også det har med svakhet i muskulaturen å gjøre. Jeg vil f.eks kjenne sviingen de første metrene jeg jogger, så går det over når jeg har blitt varm, for så å komme tilbake og bli temmelig smertefullt når jeg jogger opp de bratteste bakkene.

Men da jeg skrev spørsmålet, så hadde jeg hatt en runde hvor jeg svei i leggene hele runden, noe som begrenset meg ganske mye. Etter det så forsøkte jeg å senke tempoet og øke intervallene, dvs at jeg jogget to lyktestolpe-lenger, gikk èn, jogget to osv, i stedet for å gå/jobbe annenhver. Men jeg senket tempoet på joggingen - og da kjente jeg kun sviingen såvidt i begynnelsen og opp den bratteste bakken. Så tror det kan være en løsning.

Jeg vil jo pushe meg selv også, jeg orker ikke dilte avgårde i så lav hastighet at jeg ikke får noen fremgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfart å måtte gå store deler av en løpetur jeg hadde tenkt å løpe, på grunn av tunge legger. Det er ikke unormalt.

Du skal pushe deg, men jeg ville vært nøye med hva jeg pusher meg på: Høy intensitet? OK, kort økt, enten intervaller, eller en tempoøkt. Distanse? Utholdenhet? OK, lang økt, i lav intensitet, "snakketempo". Begge deler er å pushe seg selv.

Denne kan være fin veiledning: http://www.loplabbet.no/nybegynnerprogram

Her syns jeg det sies mye fornuft om trening generelt, og løping spesielt: http://www.rbnett.no/Aktiv/article7831825.ece

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så ofte jeg skriver her, men jeg trener jo også jevnt og trutt gjennom hele året, med noen svingninger i intensitet og hyppighet. Målet er alltid fire solide økter i uken - en intervall, en rolig joggetur og to kettlebelløkter, men det skjer ofte at det bare blir tid til tre. Det er også okey, jeg trener for å trene resten av livet, ikke for å skyndte meg å oppnå bikinikroppen (selv om det er en positiv bieffekt). Nå har jeg mye fokus på mat for tiden, særlig fordi jeg har vært så utrolig lite opplagt i det siste. I januar har vi godtefri, og i tillegg baker jeg sunt og godt grovbrød, drikker bær-og-grønnsaks-smoothie hver morgen og har fokus på sunne matretter som gir masse energi og overskudd, og som i tillegg smaker helt suverent :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...