Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Familien øker med tobent valp enmgang i oktober/tidlig nov.

Hvordan forberede hundene best mulig? De er vant til å være mitt sentrum, for å si det sånn. De ligger i sofaen osv. Noen endringer blir det naturlig nok med baby i hus. Hvordan gjorde dere det med hund?

Noe av det viktigste for meg, som jeg forsåvidt har gjort allerede, er å avgrense et område forbeholdt hundene (to ytterganger, der skal jeg sette opp grind = fristed)

Hundene er forøvrig rimelig forskjellige. Tispa er VELDIG begeistret for barn. Ikke så bekymra for henne i grunnen. Men hanhunden, han har ryggproblemer. I et uheldig øyeblikk var det et barn som kastet seg over ryggen hans, og det oppsto en ufin situasjon for å si det sånn. Han blir veldig anspent rundt fremmede småbarn. Jeg stoler ikke på han for å si det rett ut. Men så vet jeg ikke..vedvarer problemene kommer jeg til å la han slippe leve med smertene i lange tider. Men går de over, vet jeg ikke om hans atferd overfor barn likevel vil endre seg..?

Drømmer selvsagt om barn og hund i harmoni :innocent:

Skrevet

Gratulerer :)

Da tofotingen min kom i hus gjorde jeg ingen forbredelser i det hele tatt. Jeg kom hjem fra sykehuset med småtten, bikkjene fikk lukte og ferdig med det. Livet fortsatte sin vante gang. Nå var aldri hundene midtpunktet i familien, det er de heller ikke i dag. Det er oss mennesker som er det her, så slik sett var det ingen problemer eller at jeg måtte gjøre noe tiltak.

Da poden ble eldre, begynte krabbe, sørget jeg for at han ikke krabbet seg bort til kurven hvor Rottweileren lå (hadde bare en på det tidspunktet). Jeg lot dem aldri alene, og skulle jeg noe (på do, kjøkkenet eller slik) så puttet jeg gutten i lekegrinda.

Har et vennepar som har to hunder som har vært familiens absolutte midpunkt (sove i senga, sofa osv). De gjorde heller ikke noen forberedelser før deres tofoting kom. Hundene har fått hilse, de ligger i sofaen og senga nå som da - a big happy family med to hunder, to voksne og en liten tofoting :) Fungerer bra for dem. Skal de gjøre noe så puttes ungen i vogga, senere blir det i lekegrind. De må grunnet trapper sette opp grind når gutten begynner krabbe, da har de også mulighet til å "sperre" av hundene slik at de slippe runna eventuelle ivrige fingre. Men, de bekymrer seg ikke på det området heller. De har en formening om hvordan de vil ha det, og slik har de fått det.

Men man vet jo aldri hvordan det vil bli, selv om man tenker seg ut en bane og hvordan man vil ting skal være når man får et tofotet medlem i familien. Som regel går det bra så lenge foreldrene/eierene har hodet på rett plass.

Ang hannen din er det vanskelig å si. Men, det er jo ingne grunn til at du skal dytte ungen på han. Og det tar litt tid før ungen begynner krabbe, og innen den tid kan det jo hende han er vant med at dere har en liten tobeint i huset. Du må nesten bare se det an og følge magefølelsen din.

Skrevet

Takk for fornuftig svar, det er mulig jeg gjør det til en større greie enn det egentlig er..hundene er jo i utgangspunktet snille og greie, så kan hende sunn fornuft er nok. Men så er det den ene episoden med hanhunden da. Som gjør at jeg tenker at jeg kanskje må ta noen grep på forhånd, samt litt press fra familien. Er jo ingen i familien min som skjønner hvorfor jeg gidder å ha "så mange dyr", som de sier.

Skrevet

85914294.jpg

Her ble det ikke gjort mye forberedelser, hun ligger fortsatt i sofaen, og vi trener fortsatt litt agility/lydighet/spor når det passer. De første mnd før han begynte å bevege seg noe særlig så brydde hun seg ikke så mye. Nå passer jeg på at hun får fred ved å sperre av med grind f.eks.

Red: Gratulerer! Jeg er sikker på at det kommer til å gå helt fint! :heart:

  • Like 5
Skrevet

Sånn vil jeg det skal bli Kiyomi!

Har masse fine filmer også. :wub: La hundene styre litt hvor mye de vil delta selv. De kommer fort til å skjønne at den lille, rare er familie og at mamsen elsker den lille over alt på jord! Bare forbered deg på at du kommer til å glemme deg selv oppi alt sammen! :innocent:

Skrevet

Min hund er ikke vant med barn i det hele tatt, men tilbrakte nylig en langhelg hos oppdretterne mine som har ei datter på 11 måneder. Det endte sånn (barnet er ikke mitt, så sensurerte jeg henne bort). Null problem. De lot jentungen og hunden finne ut av hverandre, og pushet ikke i noen retning. Nå er riktignok denne jenta veldig vant til hunder, og er ikke fullt så klåete som endel andre unger kan være. Men generelt passer de på at hundene (sin egen, og vår) alltid hadde en utvei når de fikk nok, og alltid fikk fred når de ønsket det. Generelt får hunden deres styre kontakta endel selv, og det har vært problemfritt for dem. Har ei venninne med to hunder som fikk barn for ikke så lenge sida, hun har skrevet litt om hvordan hun har gjort det her og her :)

Skrevet

Er litt spent på dette selv da det kan komme en liten en når som helst her. :) Men her så ligger ikke hunden i sofaen da, men sånn ellers så håper jeg på at de vil leve i harmoni. ;)

Skrevet

Takk for fornuftig svar, det er mulig jeg gjør det til en større greie enn det egentlig er..hundene er jo i utgangspunktet snille og greie, så kan hende sunn fornuft er nok. Men så er det den ene episoden med hanhunden da. Som gjør at jeg tenker at jeg kanskje må ta noen grep på forhånd, samt litt press fra familien. Er jo ingen i familien min som skjønner hvorfor jeg gidder å ha "så mange dyr", som de sier.

Klart slike episoder setter sine spor. Men, du er fornuftig, du tenker fremover, du vil ta tiltak, og som det også nevnes her: la hundene selv bestemme litt om de vil innvolvere seg eller ikke. Dette her kommer du nok til å fiske greit :) Og hunder er som regel veldig tilpassningsdyktige :)

Sett opp grind, eller lag et sted hvor hundene kan trekke seg tilbake fra styr og støy.

Familie ja, de skjønner ikke bestandig :) Selv fikk jeg det ikke fra familie da, men fra andre: Guri! Baby og Rottweilere :no:

Her er bilde av småtten min og hunden han vokste opp med. Er siste dagen dems sammen. Selv etter fire år savner han henne og snakker om henne. Hun er forresten sjefen i himmelen og den største stjerna vi ser, i følge poden :heart:

  • Like 7
Skrevet

Kan bare bifalle innleggene ovenfor. I tillegg vil jeg påpeke at så lenge hundene får markkur jevnlig, så er det fint lite som kan smitte fra hund til baby (men sussing og nussing fra slektninger og andre, er derimot en svært stor smittekilde!) slik at om hunden slikker babyen er det helt greit.

Selv fikk vi hundevalp da datteren min var 7 måneder og hadde akkurat begynt å krabbe. Bevares for et strev det var (ungen likte å klaske oppi tissedammene og valpen likte å taue ungen etter ørene..!). Men det gikk fint og barn&hund hang etterhvert sammen som 2 erteris (det var en flatcoated retriever og de synes ofte barn finner på sykt morsomme ting..). Da datteren min var 2 år, brukte hun hunden som skammel for å klatre over ting (så mye for grind i trappa liksom..). Vi hadde 2 flatter den gangen, og den andre flat-tispa var annerledes - hun var svært svært beskyttende og kunne finne på å true folk som lekte vilt med datteren min sånn at hun hylte av latter - da misforstod bikkja fullstendig.

Så bare kos dere og ta det med ro uten å stresse!

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det viktigste er at hundene kjenner igjen lukten av barnet og forbinder det med ro og som et nytt medlem (de skal jo ikke kunne herse med barnet eller prøve å "oppdra" han/henne. så det at de ikke får gjøre som de vil rundt barnet er viktig. Pass på det å "avskille" hundene fra dere og barnet da det kan oppfattes som om de blir satt vekk og ekskludert fra flokken... heller vis dem hvordan dere vil at de skal oppføre seg rundt (lukten) av barnet! :) Så når barnet begynner å vokse opp og utforske som barn skal er det også viktig å lære barnet hvordan man oppfører seg rundt dyr (dette blir jo fra han/hun er 1,5-2 år og oppover da og ikke like lett som det å trene opp hunder :b )

å forberede seg er ganske vitalt for begge parter men spes. for det å lage føringer så tidlig som mulig for hundene :) du skal nok få et harmonisk liv skal du se! masse gode tips å plukke opp i denne tråden hvertfall :)

Skrevet

Vi hadde to hunder der ene var ikke fylt året når vi fikk Soph. Så fikk vi en valp itillegg og ting kunne ikke ha gått bedre. Nå i januar fikk vi ei tispe på 9 mnd som ikke var vandt til unger, men babyen var den første hun godtok.. Jeg har aldri tenkt over "sjalusi", og aldri overtenkt det med å ha hunder og barn. Det skulle bare gå bra... Og det gjorde det :) Jeg fatter ikke hvordan folk kan ha barn uten hund jeg, herregud så mye hjelp jeg får av dem :) ! (Jeg tuller ikke engang, jeg tror helt og virkelig på at jeg har en så trygg fin liten unge fordi hun får noe enormt å ha hundene rundt seg og utvikle seg med dem, hun vet at de er der alltid og er veldig bevisst på å inkludere dem... Allerede som 15 mnd gammel.)

Men, jeg har jo ikke kuttet ut hundetreninger/kurs/utstillinger og har fortsatt som før. Livet deres på den måten ble ikke forandret og de mistet ingen ting men det ble bare tilført noe nytt.

Vi styra aldri med tepper, ta med teppe fra sykehuset bla bla bla før vi kom hjem med babyen. Kom hjem, satt ned bilstolen, de nussa og to min etterpå fortsatte livet som før :P

222123_10150172211660256_766815255_6643322_4090084_n.jpg

320470_10150283069715256_766815255_7574572_4678184_n.jpg

Men obs! Dette er et risikomoment :aww:

430579_10150591526125256_766815255_8842754_1669049752_n.jpg

  • Like 4
Skrevet

Takk alle, for at dere deler erfaringer og tips! Jeg leser alt, og kjenner at jeg tar det hele med litt mer ro enn tidligere idag :ahappy:

Skrevet

Kan bare bifalle innleggene ovenfor. I tillegg vil jeg påpeke at så lenge hundene får markkur jevnlig, så er det fint lite som kan smitte fra hund til baby (men sussing og nussing fra slektninger og andre, er derimot en svært stor smittekilde!) slik at om hunden slikker babyen er det helt greit.

Jeg må bare spørre. Er det sånn da at du tenker hunder bør få jevnlig markkur når man har baby i hus? For til vanlig skal de jo ikke lenger ha markkur fast, bare ved mistanke?

Skrevet

Jeg må bare spørre. Er det sånn da at du tenker hunder bør få jevnlig markkur når man har baby i hus? For til vanlig skal de jo ikke lenger ha markkur fast, bare ved mistanke?

Jeg gjør som Tonje, og gir markkur "fast" til alle her, både katter og hunder og varierer på merket. Rett og slett fordi Sophia virkelig kliner med dem minst 20 ganger iløpet av en dag så jeg føler jeg ta noe sjans der.

Skrevet

85914294.jpg

Her var det mange rørende og flotte bilder av barn og hund! Det er så herlig å se hvor avslappet og selvfølgelig forholdet mellom dem kan være! Dette bildet gikk rett i hjertet på meg! :wub:

Skrevet

Har ikke all verdens bilder av Ask og Loke sammen, siden det var x'n som tok seg av knipsingen.

Dette er fra rett før Ask begynte å reagere og jeg måtte holde de mer adskilt.

Jeg har aldri latt bikkjene ligge i teppene til ungen etc pga allergihistorien i familien. Ikke at det hjalp...

Edit: burde vel forklare bildet, siden det betyr mye for meg. Ask var /er en skravlekopp uten like og han bablet hele tiden i den alderen (han er ca 5 mnd på bildet). Han har alltid vært en sterk gutt så han likte å ligge på magen sånn og prate hull i hodet på Loke. Og Loke lå der og viftet med ørene og lyttet nøye etter. I mens de andre i barselgruppa knapt orket ligge sånn i 20 sekunder kunne Ask ligge sånn superlenge fordi han hadde en flott motivasjon i å skravle med bikkja :lol: Hvem bryr seg om rangler liksom..

195930_10150161705181133_721861132_8827579_6542160_n.jpg

Jonas brydde seg ikke noe om Ask, han var bare der. Loke forgudet Ask fra første dag og kunne sitte å betrakte han i lengre tid.Han kunne plutselig komme bort og putte snuta si under armen til ungen og bare sukke. Han passet på når ungen gråt, hentet leker til han, passet på når vi var ute med vogna osv.

Jeg stolte på Loke når det gjaldt Ask, ikke Jonas. Jonas stoler jeg fortsatt ikke 100% på.

Mozza stolte jeg selvfølgelig også på, hun er bare snill hun.. :wub:

Men med stole på så mener jeg at jeg stoler på at hunden har høy biteterskel rundt barnet. Ikke at hunden aldri vil bite.

  • Like 2
Skrevet

Skaff deg lekegrind, ei sånn ei som kan reguleres i flere høyder. De er fine til å oppbevare barnet når du ikke kan ha øyne i nakken (på do, det ringer på døra, osv. ellers er den fin til oppbevaring av leker).

Ellers kan det være greit med fristeder til hunden, så ei grind er nok ikke dumt nei.

Skrevet

Å, nei, dere! Nå får jeg jo bare enda mer lyst på barn.

*Slå seg selv i hodet*

Jeg er sytten. Holder med hund foreløpig, vel...

Skrevet

Så fine bilder! Dere har påpekt det med hygiene, hvilket jeg faktisk ikke hadde tenkt på. Mine får markkur en gang i året, kattene oftere. Hvor ofte gir dere?

Skrevet

Så fine bilder! Dere har påpekt det med hygiene, hvilket jeg faktisk ikke hadde tenkt på. Mine får markkur en gang i året, kattene oftere. Hvor ofte gir dere?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...