Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og baby


mara
 Share

Recommended Posts

Familien øker med tobent valp enmgang i oktober/tidlig nov.

Hvordan forberede hundene best mulig? De er vant til å være mitt sentrum, for å si det sånn. De ligger i sofaen osv. Noen endringer blir det naturlig nok med baby i hus. Hvordan gjorde dere det med hund?

Noe av det viktigste for meg, som jeg forsåvidt har gjort allerede, er å avgrense et område forbeholdt hundene (to ytterganger, der skal jeg sette opp grind = fristed)

Hundene er forøvrig rimelig forskjellige. Tispa er VELDIG begeistret for barn. Ikke så bekymra for henne i grunnen. Men hanhunden, han har ryggproblemer. I et uheldig øyeblikk var det et barn som kastet seg over ryggen hans, og det oppsto en ufin situasjon for å si det sånn. Han blir veldig anspent rundt fremmede småbarn. Jeg stoler ikke på han for å si det rett ut. Men så vet jeg ikke..vedvarer problemene kommer jeg til å la han slippe leve med smertene i lange tider. Men går de over, vet jeg ikke om hans atferd overfor barn likevel vil endre seg..?

Drømmer selvsagt om barn og hund i harmoni :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer :)

Da tofotingen min kom i hus gjorde jeg ingen forbredelser i det hele tatt. Jeg kom hjem fra sykehuset med småtten, bikkjene fikk lukte og ferdig med det. Livet fortsatte sin vante gang. Nå var aldri hundene midtpunktet i familien, det er de heller ikke i dag. Det er oss mennesker som er det her, så slik sett var det ingen problemer eller at jeg måtte gjøre noe tiltak.

Da poden ble eldre, begynte krabbe, sørget jeg for at han ikke krabbet seg bort til kurven hvor Rottweileren lå (hadde bare en på det tidspunktet). Jeg lot dem aldri alene, og skulle jeg noe (på do, kjøkkenet eller slik) så puttet jeg gutten i lekegrinda.

Har et vennepar som har to hunder som har vært familiens absolutte midpunkt (sove i senga, sofa osv). De gjorde heller ikke noen forberedelser før deres tofoting kom. Hundene har fått hilse, de ligger i sofaen og senga nå som da - a big happy family med to hunder, to voksne og en liten tofoting :) Fungerer bra for dem. Skal de gjøre noe så puttes ungen i vogga, senere blir det i lekegrind. De må grunnet trapper sette opp grind når gutten begynner krabbe, da har de også mulighet til å "sperre" av hundene slik at de slippe runna eventuelle ivrige fingre. Men, de bekymrer seg ikke på det området heller. De har en formening om hvordan de vil ha det, og slik har de fått det.

Men man vet jo aldri hvordan det vil bli, selv om man tenker seg ut en bane og hvordan man vil ting skal være når man får et tofotet medlem i familien. Som regel går det bra så lenge foreldrene/eierene har hodet på rett plass.

Ang hannen din er det vanskelig å si. Men, det er jo ingne grunn til at du skal dytte ungen på han. Og det tar litt tid før ungen begynner krabbe, og innen den tid kan det jo hende han er vant med at dere har en liten tobeint i huset. Du må nesten bare se det an og følge magefølelsen din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fornuftig svar, det er mulig jeg gjør det til en større greie enn det egentlig er..hundene er jo i utgangspunktet snille og greie, så kan hende sunn fornuft er nok. Men så er det den ene episoden med hanhunden da. Som gjør at jeg tenker at jeg kanskje må ta noen grep på forhånd, samt litt press fra familien. Er jo ingen i familien min som skjønner hvorfor jeg gidder å ha "så mange dyr", som de sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

85914294.jpg

Her ble det ikke gjort mye forberedelser, hun ligger fortsatt i sofaen, og vi trener fortsatt litt agility/lydighet/spor når det passer. De første mnd før han begynte å bevege seg noe særlig så brydde hun seg ikke så mye. Nå passer jeg på at hun får fred ved å sperre av med grind f.eks.

Red: Gratulerer! Jeg er sikker på at det kommer til å gå helt fint! :heart:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn vil jeg det skal bli Kiyomi!

Har masse fine filmer også. :wub: La hundene styre litt hvor mye de vil delta selv. De kommer fort til å skjønne at den lille, rare er familie og at mamsen elsker den lille over alt på jord! Bare forbered deg på at du kommer til å glemme deg selv oppi alt sammen! :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er ikke vant med barn i det hele tatt, men tilbrakte nylig en langhelg hos oppdretterne mine som har ei datter på 11 måneder. Det endte sånn (barnet er ikke mitt, så sensurerte jeg henne bort). Null problem. De lot jentungen og hunden finne ut av hverandre, og pushet ikke i noen retning. Nå er riktignok denne jenta veldig vant til hunder, og er ikke fullt så klåete som endel andre unger kan være. Men generelt passer de på at hundene (sin egen, og vår) alltid hadde en utvei når de fikk nok, og alltid fikk fred når de ønsket det. Generelt får hunden deres styre kontakta endel selv, og det har vært problemfritt for dem. Har ei venninne med to hunder som fikk barn for ikke så lenge sida, hun har skrevet litt om hvordan hun har gjort det her og her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fornuftig svar, det er mulig jeg gjør det til en større greie enn det egentlig er..hundene er jo i utgangspunktet snille og greie, så kan hende sunn fornuft er nok. Men så er det den ene episoden med hanhunden da. Som gjør at jeg tenker at jeg kanskje må ta noen grep på forhånd, samt litt press fra familien. Er jo ingen i familien min som skjønner hvorfor jeg gidder å ha "så mange dyr", som de sier.

Klart slike episoder setter sine spor. Men, du er fornuftig, du tenker fremover, du vil ta tiltak, og som det også nevnes her: la hundene selv bestemme litt om de vil innvolvere seg eller ikke. Dette her kommer du nok til å fiske greit :) Og hunder er som regel veldig tilpassningsdyktige :)

Sett opp grind, eller lag et sted hvor hundene kan trekke seg tilbake fra styr og støy.

Familie ja, de skjønner ikke bestandig :) Selv fikk jeg det ikke fra familie da, men fra andre: Guri! Baby og Rottweilere :no:

Her er bilde av småtten min og hunden han vokste opp med. Er siste dagen dems sammen. Selv etter fire år savner han henne og snakker om henne. Hun er forresten sjefen i himmelen og den største stjerna vi ser, i følge poden :heart:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare bifalle innleggene ovenfor. I tillegg vil jeg påpeke at så lenge hundene får markkur jevnlig, så er det fint lite som kan smitte fra hund til baby (men sussing og nussing fra slektninger og andre, er derimot en svært stor smittekilde!) slik at om hunden slikker babyen er det helt greit.

Selv fikk vi hundevalp da datteren min var 7 måneder og hadde akkurat begynt å krabbe. Bevares for et strev det var (ungen likte å klaske oppi tissedammene og valpen likte å taue ungen etter ørene..!). Men det gikk fint og barn&hund hang etterhvert sammen som 2 erteris (det var en flatcoated retriever og de synes ofte barn finner på sykt morsomme ting..). Da datteren min var 2 år, brukte hun hunden som skammel for å klatre over ting (så mye for grind i trappa liksom..). Vi hadde 2 flatter den gangen, og den andre flat-tispa var annerledes - hun var svært svært beskyttende og kunne finne på å true folk som lekte vilt med datteren min sånn at hun hylte av latter - da misforstod bikkja fullstendig.

Så bare kos dere og ta det med ro uten å stresse!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det viktigste er at hundene kjenner igjen lukten av barnet og forbinder det med ro og som et nytt medlem (de skal jo ikke kunne herse med barnet eller prøve å "oppdra" han/henne. så det at de ikke får gjøre som de vil rundt barnet er viktig. Pass på det å "avskille" hundene fra dere og barnet da det kan oppfattes som om de blir satt vekk og ekskludert fra flokken... heller vis dem hvordan dere vil at de skal oppføre seg rundt (lukten) av barnet! :) Så når barnet begynner å vokse opp og utforske som barn skal er det også viktig å lære barnet hvordan man oppfører seg rundt dyr (dette blir jo fra han/hun er 1,5-2 år og oppover da og ikke like lett som det å trene opp hunder :b )

å forberede seg er ganske vitalt for begge parter men spes. for det å lage føringer så tidlig som mulig for hundene :) du skal nok få et harmonisk liv skal du se! masse gode tips å plukke opp i denne tråden hvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde to hunder der ene var ikke fylt året når vi fikk Soph. Så fikk vi en valp itillegg og ting kunne ikke ha gått bedre. Nå i januar fikk vi ei tispe på 9 mnd som ikke var vandt til unger, men babyen var den første hun godtok.. Jeg har aldri tenkt over "sjalusi", og aldri overtenkt det med å ha hunder og barn. Det skulle bare gå bra... Og det gjorde det :) Jeg fatter ikke hvordan folk kan ha barn uten hund jeg, herregud så mye hjelp jeg får av dem :) ! (Jeg tuller ikke engang, jeg tror helt og virkelig på at jeg har en så trygg fin liten unge fordi hun får noe enormt å ha hundene rundt seg og utvikle seg med dem, hun vet at de er der alltid og er veldig bevisst på å inkludere dem... Allerede som 15 mnd gammel.)

Men, jeg har jo ikke kuttet ut hundetreninger/kurs/utstillinger og har fortsatt som før. Livet deres på den måten ble ikke forandret og de mistet ingen ting men det ble bare tilført noe nytt.

Vi styra aldri med tepper, ta med teppe fra sykehuset bla bla bla før vi kom hjem med babyen. Kom hjem, satt ned bilstolen, de nussa og to min etterpå fortsatte livet som før :P

222123_10150172211660256_766815255_6643322_4090084_n.jpg

320470_10150283069715256_766815255_7574572_4678184_n.jpg

Men obs! Dette er et risikomoment :aww:

430579_10150591526125256_766815255_8842754_1669049752_n.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare bifalle innleggene ovenfor. I tillegg vil jeg påpeke at så lenge hundene får markkur jevnlig, så er det fint lite som kan smitte fra hund til baby (men sussing og nussing fra slektninger og andre, er derimot en svært stor smittekilde!) slik at om hunden slikker babyen er det helt greit.

Jeg må bare spørre. Er det sånn da at du tenker hunder bør få jevnlig markkur når man har baby i hus? For til vanlig skal de jo ikke lenger ha markkur fast, bare ved mistanke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre. Er det sånn da at du tenker hunder bør få jevnlig markkur når man har baby i hus? For til vanlig skal de jo ikke lenger ha markkur fast, bare ved mistanke?

Jeg gjør som Tonje, og gir markkur "fast" til alle her, både katter og hunder og varierer på merket. Rett og slett fordi Sophia virkelig kliner med dem minst 20 ganger iløpet av en dag så jeg føler jeg ta noe sjans der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke all verdens bilder av Ask og Loke sammen, siden det var x'n som tok seg av knipsingen.

Dette er fra rett før Ask begynte å reagere og jeg måtte holde de mer adskilt.

Jeg har aldri latt bikkjene ligge i teppene til ungen etc pga allergihistorien i familien. Ikke at det hjalp...

Edit: burde vel forklare bildet, siden det betyr mye for meg. Ask var /er en skravlekopp uten like og han bablet hele tiden i den alderen (han er ca 5 mnd på bildet). Han har alltid vært en sterk gutt så han likte å ligge på magen sånn og prate hull i hodet på Loke. Og Loke lå der og viftet med ørene og lyttet nøye etter. I mens de andre i barselgruppa knapt orket ligge sånn i 20 sekunder kunne Ask ligge sånn superlenge fordi han hadde en flott motivasjon i å skravle med bikkja :lol: Hvem bryr seg om rangler liksom..

195930_10150161705181133_721861132_8827579_6542160_n.jpg

Jonas brydde seg ikke noe om Ask, han var bare der. Loke forgudet Ask fra første dag og kunne sitte å betrakte han i lengre tid.Han kunne plutselig komme bort og putte snuta si under armen til ungen og bare sukke. Han passet på når ungen gråt, hentet leker til han, passet på når vi var ute med vogna osv.

Jeg stolte på Loke når det gjaldt Ask, ikke Jonas. Jonas stoler jeg fortsatt ikke 100% på.

Mozza stolte jeg selvfølgelig også på, hun er bare snill hun.. :wub:

Men med stole på så mener jeg at jeg stoler på at hunden har høy biteterskel rundt barnet. Ikke at hunden aldri vil bite.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaff deg lekegrind, ei sånn ei som kan reguleres i flere høyder. De er fine til å oppbevare barnet når du ikke kan ha øyne i nakken (på do, det ringer på døra, osv. ellers er den fin til oppbevaring av leker).

Ellers kan det være greit med fristeder til hunden, så ei grind er nok ikke dumt nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...