Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og baby


mara
 Share

Recommended Posts

Familien øker med tobent valp enmgang i oktober/tidlig nov.

Hvordan forberede hundene best mulig? De er vant til å være mitt sentrum, for å si det sånn. De ligger i sofaen osv. Noen endringer blir det naturlig nok med baby i hus. Hvordan gjorde dere det med hund?

Noe av det viktigste for meg, som jeg forsåvidt har gjort allerede, er å avgrense et område forbeholdt hundene (to ytterganger, der skal jeg sette opp grind = fristed)

Hundene er forøvrig rimelig forskjellige. Tispa er VELDIG begeistret for barn. Ikke så bekymra for henne i grunnen. Men hanhunden, han har ryggproblemer. I et uheldig øyeblikk var det et barn som kastet seg over ryggen hans, og det oppsto en ufin situasjon for å si det sånn. Han blir veldig anspent rundt fremmede småbarn. Jeg stoler ikke på han for å si det rett ut. Men så vet jeg ikke..vedvarer problemene kommer jeg til å la han slippe leve med smertene i lange tider. Men går de over, vet jeg ikke om hans atferd overfor barn likevel vil endre seg..?

Drømmer selvsagt om barn og hund i harmoni :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer :)

Da tofotingen min kom i hus gjorde jeg ingen forbredelser i det hele tatt. Jeg kom hjem fra sykehuset med småtten, bikkjene fikk lukte og ferdig med det. Livet fortsatte sin vante gang. Nå var aldri hundene midtpunktet i familien, det er de heller ikke i dag. Det er oss mennesker som er det her, så slik sett var det ingen problemer eller at jeg måtte gjøre noe tiltak.

Da poden ble eldre, begynte krabbe, sørget jeg for at han ikke krabbet seg bort til kurven hvor Rottweileren lå (hadde bare en på det tidspunktet). Jeg lot dem aldri alene, og skulle jeg noe (på do, kjøkkenet eller slik) så puttet jeg gutten i lekegrinda.

Har et vennepar som har to hunder som har vært familiens absolutte midpunkt (sove i senga, sofa osv). De gjorde heller ikke noen forberedelser før deres tofoting kom. Hundene har fått hilse, de ligger i sofaen og senga nå som da - a big happy family med to hunder, to voksne og en liten tofoting :) Fungerer bra for dem. Skal de gjøre noe så puttes ungen i vogga, senere blir det i lekegrind. De må grunnet trapper sette opp grind når gutten begynner krabbe, da har de også mulighet til å "sperre" av hundene slik at de slippe runna eventuelle ivrige fingre. Men, de bekymrer seg ikke på det området heller. De har en formening om hvordan de vil ha det, og slik har de fått det.

Men man vet jo aldri hvordan det vil bli, selv om man tenker seg ut en bane og hvordan man vil ting skal være når man får et tofotet medlem i familien. Som regel går det bra så lenge foreldrene/eierene har hodet på rett plass.

Ang hannen din er det vanskelig å si. Men, det er jo ingne grunn til at du skal dytte ungen på han. Og det tar litt tid før ungen begynner krabbe, og innen den tid kan det jo hende han er vant med at dere har en liten tobeint i huset. Du må nesten bare se det an og følge magefølelsen din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fornuftig svar, det er mulig jeg gjør det til en større greie enn det egentlig er..hundene er jo i utgangspunktet snille og greie, så kan hende sunn fornuft er nok. Men så er det den ene episoden med hanhunden da. Som gjør at jeg tenker at jeg kanskje må ta noen grep på forhånd, samt litt press fra familien. Er jo ingen i familien min som skjønner hvorfor jeg gidder å ha "så mange dyr", som de sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

85914294.jpg

Her ble det ikke gjort mye forberedelser, hun ligger fortsatt i sofaen, og vi trener fortsatt litt agility/lydighet/spor når det passer. De første mnd før han begynte å bevege seg noe særlig så brydde hun seg ikke så mye. Nå passer jeg på at hun får fred ved å sperre av med grind f.eks.

Red: Gratulerer! Jeg er sikker på at det kommer til å gå helt fint! :heart:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn vil jeg det skal bli Kiyomi!

Har masse fine filmer også. :wub: La hundene styre litt hvor mye de vil delta selv. De kommer fort til å skjønne at den lille, rare er familie og at mamsen elsker den lille over alt på jord! Bare forbered deg på at du kommer til å glemme deg selv oppi alt sammen! :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er ikke vant med barn i det hele tatt, men tilbrakte nylig en langhelg hos oppdretterne mine som har ei datter på 11 måneder. Det endte sånn (barnet er ikke mitt, så sensurerte jeg henne bort). Null problem. De lot jentungen og hunden finne ut av hverandre, og pushet ikke i noen retning. Nå er riktignok denne jenta veldig vant til hunder, og er ikke fullt så klåete som endel andre unger kan være. Men generelt passer de på at hundene (sin egen, og vår) alltid hadde en utvei når de fikk nok, og alltid fikk fred når de ønsket det. Generelt får hunden deres styre kontakta endel selv, og det har vært problemfritt for dem. Har ei venninne med to hunder som fikk barn for ikke så lenge sida, hun har skrevet litt om hvordan hun har gjort det her og her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fornuftig svar, det er mulig jeg gjør det til en større greie enn det egentlig er..hundene er jo i utgangspunktet snille og greie, så kan hende sunn fornuft er nok. Men så er det den ene episoden med hanhunden da. Som gjør at jeg tenker at jeg kanskje må ta noen grep på forhånd, samt litt press fra familien. Er jo ingen i familien min som skjønner hvorfor jeg gidder å ha "så mange dyr", som de sier.

Klart slike episoder setter sine spor. Men, du er fornuftig, du tenker fremover, du vil ta tiltak, og som det også nevnes her: la hundene selv bestemme litt om de vil innvolvere seg eller ikke. Dette her kommer du nok til å fiske greit :) Og hunder er som regel veldig tilpassningsdyktige :)

Sett opp grind, eller lag et sted hvor hundene kan trekke seg tilbake fra styr og støy.

Familie ja, de skjønner ikke bestandig :) Selv fikk jeg det ikke fra familie da, men fra andre: Guri! Baby og Rottweilere :no:

Her er bilde av småtten min og hunden han vokste opp med. Er siste dagen dems sammen. Selv etter fire år savner han henne og snakker om henne. Hun er forresten sjefen i himmelen og den største stjerna vi ser, i følge poden :heart:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare bifalle innleggene ovenfor. I tillegg vil jeg påpeke at så lenge hundene får markkur jevnlig, så er det fint lite som kan smitte fra hund til baby (men sussing og nussing fra slektninger og andre, er derimot en svært stor smittekilde!) slik at om hunden slikker babyen er det helt greit.

Selv fikk vi hundevalp da datteren min var 7 måneder og hadde akkurat begynt å krabbe. Bevares for et strev det var (ungen likte å klaske oppi tissedammene og valpen likte å taue ungen etter ørene..!). Men det gikk fint og barn&hund hang etterhvert sammen som 2 erteris (det var en flatcoated retriever og de synes ofte barn finner på sykt morsomme ting..). Da datteren min var 2 år, brukte hun hunden som skammel for å klatre over ting (så mye for grind i trappa liksom..). Vi hadde 2 flatter den gangen, og den andre flat-tispa var annerledes - hun var svært svært beskyttende og kunne finne på å true folk som lekte vilt med datteren min sånn at hun hylte av latter - da misforstod bikkja fullstendig.

Så bare kos dere og ta det med ro uten å stresse!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det viktigste er at hundene kjenner igjen lukten av barnet og forbinder det med ro og som et nytt medlem (de skal jo ikke kunne herse med barnet eller prøve å "oppdra" han/henne. så det at de ikke får gjøre som de vil rundt barnet er viktig. Pass på det å "avskille" hundene fra dere og barnet da det kan oppfattes som om de blir satt vekk og ekskludert fra flokken... heller vis dem hvordan dere vil at de skal oppføre seg rundt (lukten) av barnet! :) Så når barnet begynner å vokse opp og utforske som barn skal er det også viktig å lære barnet hvordan man oppfører seg rundt dyr (dette blir jo fra han/hun er 1,5-2 år og oppover da og ikke like lett som det å trene opp hunder :b )

å forberede seg er ganske vitalt for begge parter men spes. for det å lage føringer så tidlig som mulig for hundene :) du skal nok få et harmonisk liv skal du se! masse gode tips å plukke opp i denne tråden hvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde to hunder der ene var ikke fylt året når vi fikk Soph. Så fikk vi en valp itillegg og ting kunne ikke ha gått bedre. Nå i januar fikk vi ei tispe på 9 mnd som ikke var vandt til unger, men babyen var den første hun godtok.. Jeg har aldri tenkt over "sjalusi", og aldri overtenkt det med å ha hunder og barn. Det skulle bare gå bra... Og det gjorde det :) Jeg fatter ikke hvordan folk kan ha barn uten hund jeg, herregud så mye hjelp jeg får av dem :) ! (Jeg tuller ikke engang, jeg tror helt og virkelig på at jeg har en så trygg fin liten unge fordi hun får noe enormt å ha hundene rundt seg og utvikle seg med dem, hun vet at de er der alltid og er veldig bevisst på å inkludere dem... Allerede som 15 mnd gammel.)

Men, jeg har jo ikke kuttet ut hundetreninger/kurs/utstillinger og har fortsatt som før. Livet deres på den måten ble ikke forandret og de mistet ingen ting men det ble bare tilført noe nytt.

Vi styra aldri med tepper, ta med teppe fra sykehuset bla bla bla før vi kom hjem med babyen. Kom hjem, satt ned bilstolen, de nussa og to min etterpå fortsatte livet som før :P

222123_10150172211660256_766815255_6643322_4090084_n.jpg

320470_10150283069715256_766815255_7574572_4678184_n.jpg

Men obs! Dette er et risikomoment :aww:

430579_10150591526125256_766815255_8842754_1669049752_n.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare bifalle innleggene ovenfor. I tillegg vil jeg påpeke at så lenge hundene får markkur jevnlig, så er det fint lite som kan smitte fra hund til baby (men sussing og nussing fra slektninger og andre, er derimot en svært stor smittekilde!) slik at om hunden slikker babyen er det helt greit.

Jeg må bare spørre. Er det sånn da at du tenker hunder bør få jevnlig markkur når man har baby i hus? For til vanlig skal de jo ikke lenger ha markkur fast, bare ved mistanke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre. Er det sånn da at du tenker hunder bør få jevnlig markkur når man har baby i hus? For til vanlig skal de jo ikke lenger ha markkur fast, bare ved mistanke?

Jeg gjør som Tonje, og gir markkur "fast" til alle her, både katter og hunder og varierer på merket. Rett og slett fordi Sophia virkelig kliner med dem minst 20 ganger iløpet av en dag så jeg føler jeg ta noe sjans der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke all verdens bilder av Ask og Loke sammen, siden det var x'n som tok seg av knipsingen.

Dette er fra rett før Ask begynte å reagere og jeg måtte holde de mer adskilt.

Jeg har aldri latt bikkjene ligge i teppene til ungen etc pga allergihistorien i familien. Ikke at det hjalp...

Edit: burde vel forklare bildet, siden det betyr mye for meg. Ask var /er en skravlekopp uten like og han bablet hele tiden i den alderen (han er ca 5 mnd på bildet). Han har alltid vært en sterk gutt så han likte å ligge på magen sånn og prate hull i hodet på Loke. Og Loke lå der og viftet med ørene og lyttet nøye etter. I mens de andre i barselgruppa knapt orket ligge sånn i 20 sekunder kunne Ask ligge sånn superlenge fordi han hadde en flott motivasjon i å skravle med bikkja :lol: Hvem bryr seg om rangler liksom..

195930_10150161705181133_721861132_8827579_6542160_n.jpg

Jonas brydde seg ikke noe om Ask, han var bare der. Loke forgudet Ask fra første dag og kunne sitte å betrakte han i lengre tid.Han kunne plutselig komme bort og putte snuta si under armen til ungen og bare sukke. Han passet på når ungen gråt, hentet leker til han, passet på når vi var ute med vogna osv.

Jeg stolte på Loke når det gjaldt Ask, ikke Jonas. Jonas stoler jeg fortsatt ikke 100% på.

Mozza stolte jeg selvfølgelig også på, hun er bare snill hun.. :wub:

Men med stole på så mener jeg at jeg stoler på at hunden har høy biteterskel rundt barnet. Ikke at hunden aldri vil bite.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaff deg lekegrind, ei sånn ei som kan reguleres i flere høyder. De er fine til å oppbevare barnet når du ikke kan ha øyne i nakken (på do, det ringer på døra, osv. ellers er den fin til oppbevaring av leker).

Ellers kan det være greit med fristeder til hunden, så ei grind er nok ikke dumt nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...