Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene 4 år gammel hund


Caro
 Share

Recommended Posts

Heihei, jeg vurdere å ta inn en fosterhund å ha han til han får ny eier.

Er ikke 100% sikkert att jeg skal passe han enda siden samboeren ikke er heeeeelt med på dette enda, men han vurderer det!

Så spørsmålene er: hvordan er det å trene en 4 år gammel schæfer?? (iforhold til en 11 mnd gammel border collie) hva kan jeg forvente?

Blir det en VOLDSOM utfordring å venne han til å være alene hjemme? Har en liten plan om hvordan å gjøre det, men kan det bli vanskeligere enn hvis han hadde vært valp??

Har holdt på en del med svigers 6 år gamle schæfer, han lærer fort, men gjør ting kun når han vill osv...

Kom gjærne med tips og råd! :) Dette blir ihvertfall min første fosterhund, håper han kommer hit! ^^

Tenk på alt jeg kan lære! å den erfaringen jeg får! :D Tenk hvor vondt det blir når han får ny eier....:/ :)

På forhånd takk ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt kommer an på hva hunden kan fra før. Noen hunder må man ta tilbake til valpestadiet for å begynne læringen, andre kan mer og kan finpusses mer. Også når det gjelder alene hjemme trening, kommer det an på hva den er vant til fra før. Regn også med at du må ha litt tilvenning uansett, fordi den er i et nytt og fremmed miljø.

Så du må bare se an hunden når den kommer til deg, og så ta utgangspunkt i treningen derifra :) Blir kjent med hunden og hva hunden liker av belønninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en tispe i fosterhjem nå, hun kom hit sammen med 8 valper og var da 11 mnd. Først nå, 2 uker siden siste valpen flytta ut og 7 uker siden de kom har vi begynt å trene henne på enkle øvelser som dekk og "bli". for oss var det viktig at hun fikk roe seg 100% ned, kjenne oss godt og bli litt varm i trøya først. Ikke stress med sånt den første tiden, det er store nok omveltninger for hunden fra før.

Ang alenetid så må du jo finne ut hva den er vant til fra før. Hun her var vant til å være alene hjemme og har også vært det her om vi har vært ute. :

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt kommer an på hva hunden kan fra før. Noen hunder må man ta tilbake til valpestadiet for å begynne læringen, andre kan mer og kan finpusses mer. Også når det gjelder alene hjemme trening, kommer det an på hva den er vant til fra før. Regn også med at du må ha litt tilvenning uansett, fordi den er i et nytt og fremmed miljø.

Så du må bare se an hunden når den kommer til deg, og så ta utgangspunkt i treningen derifra :) Blir kjent med hunden og hva hunden liker av belønninger.

Han kan det grunnleggende: sitt, ligg, bli osv men trenger mer trening i det sier omplasserings folka.

Han har aldri vært alene hjemme. (men han har vært på hundepensjonat da og det er da noe. Men han er stressa der sier de)

Vi kommer nok til å ha han på en prøve periode for å se hvordan ting går. :)

Han er vist litt stressa ellers å så vi kommer nok til å fokusere endel på ro trening og når han hilser på nye folk blir han veldig ivrig og bruker lang tid på å roe seg igjen så det kommer vi også til å trene på... :)

Soelvd:

Så jeg burde ikke starte med noen form for trening før han har roet seg helt ned? :)

Så bare gå mye tur med han og kanskje la han søke etter litt mat/godt på bakken osv da så han får brukt seg litt og roer seg. De står att han blir veldig rolig etter litt aktivisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan begynne å trene hunden fra omtrent dag 1 hvis du ønsker det. Korte økter og hensikten med treningen bør være å oppnå kontakt med hunden og begynne å bygge relasjoner.

Jeg ville starte med kontakttrening. Få hunden til å se på deg, øyenkontakt. Begynn et sted i huset der det ikke er forstyrrelser, belønn at hunden ser på deg om det så er at den kaster et tilfeldig blikk. Bruk virkelig gode godbiter. Pølser eller karbonade kan være et tips Øk vanskelighetsgraden etter hvert. Til å begynne med ville jeg ikke gjort noe mer avansert enn kontaktøvelser. Det å ha god kontakt med hunden danner et godt grunnlag for det du senere vil lære hunden.

Søksøvelser vil også være bra. Det bedrer konsentrasjonsevnen og gjør hunden mentalt sliten, noe som vil ha positiv innvirkning på stress. Det å roe ned en stressa hund vil ta tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok over ei sch.tispe. Vi startet med at hun bare var hund hos meg en ukes tid. Hun hadde en litt anderledes oppvekst og ikke vant til så mye fra før, så hun trengte litt ekstra tid på å venne seg til alt som var nytt for henne. Så gikk vi rett på sak og trente :P Jeg jobbet med henne som om hun var en valp og det var ikke noe problem i det hele tatt det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soelvd:

Så jeg burde ikke starte med noen form for trening før han har roet seg helt ned? :)

Så bare gå mye tur med han og kanskje la han søke etter litt mat/godt på bakken osv da så han får brukt seg litt og roer seg. De står att han blir veldig rolig etter litt aktivisering.

Du KAN gjøre det ;) Men jeg for min del valgte å ikke gjøre det. Synes det er viktig å gi henne ro til å bli kjent med oss og stole på oss før vi begynte med sånt. Hun har jo fått litt søk i hagen og sånn og endel tur, etc men ikke noe TRENING. Med mindre det er noe man MÅ ha i hverdagen hadde jeg heller ville gitt hunden litt ro :) Det er en stor omveltning for de.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh takk for gode tips! :)

Men ser ikke ut til att vi skal ha han uansett...har sta samboer som ikke er helt med på å ha en hund til enda fordi han syns Caro er litt ung, vi har ikke stor nok bil osv osv...jeg vill så GJÆRNE ha denne hunden, men vill ikke han andre som bor her så kan jeg ikke tvinge heller...Eller han sa "GREIT" på en litt sånn ekkel måte å da er det ikke noe gøy, da er jeg redd hunden blir til bry for han, å det er bare slitsomt...:/

Må si jeg er litt furt...men går vell over, kommer flere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...