psykisk helse og hund og dyr.

[bikkjene]

Jeg sliter med psykiske problemer som angst og depresjoner pluss noe til. Hunden min hjelper meg masse gjennom dagene og alle dyra mine. Jeg synes det er mye lettere å omgås med dyr enn mennesker da jeg har sosial angst. Dyra er veldig til støtte og det er mye selvskap og de er veldig gode venner som aldri svikter. Livet mitt hadde vært enda mere trist hvis det ikke hadde finnes dyr og jeg er veldig glad i de jeg har. Jeg er veldig ensom men pga. alle dyra mine så har jeg mye vennskap og selvskap i de. Jeg synes det er mye tryggere å møte andre mennesker når bikkja mi er med meg fordi er helt avhengig i henne og støtter meg til henne. Og når man har hund så har man også noe å snakke om når man møter andre mennesker da jeg ellers ikke opplever noe annet enn dyra mine. Jeg går bare hjemme og er ufør så dagene blir veldig lange men det hjelper å stelle og å kose med dyra og dyr er hobbyen min. Er det noen andre her som også sliter med psykiske problemer som også synes hunder og andre dyr hjelper på psyken? Hvordan hjelper de dere i hverdagen?

[Quintinus]

Kjekt å høre at dyrene dine får deg til å føle deg bedre

Det er den fine egenskapen ved dyr - dem er der for deg uansett hvem du er, og hvordan du har det

[bikkjene]

Ja dyr er helt fantastiske

[førstegangs]

Jeg er enig med deg at dyr har STOR innvirkning på den psykiske helsen til mennesker! Jeg merker selv at det å ikke ha en hund eller andre dyr rundt meg, gjør hverdagen kjedelig. Jeg har ikke dyr selv nå, men har hatt katt og familien min har hund i hjembyen. Og det hjelper så mye å ha et dyr som man kan ta vare på og vise omsorg for, og man får så mye igjen for det! Jeg kjenner at jeg blir helt tullerusk i hodet av å ikke ha noe dyr rundt meg, så med en gang jeg møter huseiers katt overfaller jeg den med kos Det samme gjelder for vofsen i hjembyen!

Når jeg var liten så hadde jeg ingen gode venner som jeg stolte noe på, og det som reddet meg fra ensomheten var border collien til noen bekjente. Jeg gikk tur med den, lekte og koste med den, og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort hvis jeg ikke hadde fått lov til å omgås med den hunden. Jeg følte at hunden var litt min og jeg er evig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å være med den. Når den døde ble jeg fryktelig lei meg og jeg kan fortsatt kjenne savnet etter henne. BC´en var veldig lydig og jeg var SÅ stolt over å kunne gå tur med henne! Hvis jeg møtte på noen av mine såkalte venner når jeg gikk tur, så ble jeg ikke lei meg for at jeg ikke var med dem å lekte, for jeg hadde jo verdens beste hund som lekekamerat og bestevenn Denne hunden hjalp meg gjennom en veldig vanskelig periode i livet mitt og jeg vet ikke hvordan livet mitt hadde vært hvis jeg ikke hadde hatt BC´en å støtte meg til.

[Guest lijenta]

Dyr gjør godt for psyken og det kan jeg i grunnen skrive mye om.

Men en ting jeg aldri har opplevd før og det er den hunden jeg har nå hun kan det å lindre fysiksk smerte på meg i hvertfall. Gjort det flere ganger og den ene gangen som i grunnen var første så holdt smerten seg tilbake og feberen så jeg slapp blålys og sirene til sykehuset og det bare ble en vanlig ambulansetur. Det hadde hastet stort hvis det ikke var for at smertene stabiliserte seg og feberen holdt seg lav noe som vist ikke skulle være mulig.

[FlippogRime]

Jeg skriver bacheloroppgave om nettopp dette emnet nå, og det er utrolig spennende å sette seg inn i nettopp hva som gjør at dyr er så viktig for menneskers psykiske helse

[Mardina]

Jeg er også hjemmeværende p.g.a at jeg sliter psykisk. Det er også en av grunnene til at jeg skaffet meg hund, for å ha selskap i hverdagen, når dagene blir lange. I tillegg må jeg jo ut med han hver dag og på den måten "tvinger" jeg meg til å være sosial.

Jeg har lett for å isolere meg hvis jeg er inne i en ekstra vanskelig periode. Derfor er det greit med en hund som drar meg ut på tur. Det blir en slags terapi for meg...

Skal snart begynne hos psykolog også, men det spørs hvor mye jeg klarer å åpne meg for han.... Men får gi det en sjanse i hvert fall. Jeg har i det minste verdens beste pelsterapi snorkende ved siden av meg nå...

[marjea]

Skriver under på at hundehold er super terapi!

Jeg skriver bacheloroppgave om nettopp dette emnet nå, og det er utrolig spennende å sette seg inn i nettopp hva som gjør at dyr er så viktig for menneskers psykiske helse

Så spennende, håper du legger ut resultatene når du kommer så langt?

[FlippogRime]

Skriver under på at hundehold er super terapi!

Så spennende, håper du legger ut resultatene når du kommer så langt?

Hehe, då måtte jeg vel isåfall lagt ut hele oppgaven Men utrolig artig å både lese om og se sjølv med egne øyne hvilken effekt dyr har

[Arielle]

Jeg har ikke noen psykiske diagnose men jeg har hatt mange mange harde perioder i mitt liv. Jeg hadde en tøff oppvekst der jeg mistet en av mine nærmeste i kreft. Det var noen harde år med å se at min kjære morfar, som var som en far for meg, forsvant litt etter litt og til slutt måtte gi opp kampen mot kreften. Jeg hadde heller ikke en så lett ungdomstid på andre plan heller. Jeg hadde hester og de hjalp meg mye. Spessielt en av ble jeg sterkt knyttet til og vi hadde et helt spesielt bånd som ikke kan beskrives. Jeg hadde det så bra når jeg var med henne og alle mine bekymringer og problemer ble så mye lettere. Desverre så måtte jeg ta den vanskelige avgjørelsen å avlive henne i 2007 og rett etter på fikk jeg Ivo, min kjære hund. Han er helt enestående og hvis dyr blir født på ny så er jeg sikker på at hesten min har blitt til hunden min. Det er ingen jeg er så glad i eller kommer til å være så glad i som jeg er/var i hesten og hunden min. Alle rundt meg sier at jeg alltid har hatt et spesielt bånd til dyr og jeg har vell det så lenge de klarer å kommer mer inn på meg enn det mennesker klarer.

Ivo er en del av meg, han er alltid der, alltid like glad, alltid like klar for alt. De siste årene har jeg hatt han på siden av sengen min hver eneste natt! Det har ikke vært en natt han ikke har vært der og jeg er avhengig av han. Nå har jeg vært syk i over 5 uker og jeg hadde faktisk ikke klart dette hadde det ikke vært for han. Det er ikke det at sykdommen i seg selv tar på, det tar på å gå fra et aktivt liv med jobb, skolen, og flere timers trening hver dag til nå å være så og si senge liggendes og ikke kunne gjøre stort. Det tar på psykisk å ha det sånn som jeg har det nå. Hadde det ikke vært for Ivo som alltid er det, som jeg kan snakke med, fortelle hvordan jeg har det, gråte i pelsen han, smile å ha det kjekt sammen med, ja hadde det ikke vært for han så tror jeg at jeg måtte ha blitt innlagt for lenge siden... Det eneste som gjør at jeg enda klarer dette er faktisk Ivo, for jeg vil så gjerne vær hos han, jeg vil ikke være bort fra han i mange dagen, så jeg holder ut enda og skal klare dette for jeg vil ikke på sykehuset.

Dyrene mine har faktisk gjort sånn at jeg er her i dag. For å være helt ærlig så har noen av de tingene jeg har opplevt vært så j****** at jeg ikke har sett en fremtid, men dyrene mine betyr så mye for meg at det ikke hadde vært mulig for meg å ta mitt eget liv. Jeg elsker dem alt for høyt. Jeg tror aldri jeg kan få barn siden de sier at enn føler mye mer for sitt barn enn en kan gjøre for en hund, og det vet jeg faktisk ikke om jeg har godt av. Jeg er så redd for Ivo, jeg er så glad i han at tårene renner bare jeg tenker på det, smerten er uutholdelig ved tanken på at han en dag skal forsvinne fra meg, tenkt hvordan jeg vil ha det med barnet mitt da?!

Kan også legge til at det er ikke alle dyrene mine som betyr så masse for meg. Jeg er veldig glad i de alle men den ene hesten min og Ivo er helt unike, de andre er jeg også meget glad i og redde for men langt i fra som med ivo...

[Linda=D]

Det du skrev var som å lese om meg selv. Jeg sliter med sosialangst og hver dag er en utfordring.

Jeg kjøpte egen hund da jeg var 16 og han reddet meg. Jeg hadde ikke taklet all angsten og uren uten han. Skrev selv ett innlegg om dette i natt under "min hund" tråden her inne: http://hundesonen.no/forum/topic/63054-mike-mer-enn-bare-en-hund/

Det er utrolig hvor mye en firbent venn kan bety. Jeg har fått en del gode venner via min hund. Det er jo så mye lettere å komme i kontakt med folk når temaet er hund. Jeg har også fått noen tette venner jeg kan dele allt med. Uten min hund hadde jeg nok ikke bitt kjent med dem. Hadde nok heller bare buret meg inn hjemme.

Mike er med meg overallt og vi gjør alt sammen. Han er min trygghet.

Jeg går også til psykolog. Har vært innom flere og er som alle andre yrker er noen flinke og noen burde rett og slett ikke hatt lov til å jobbe med psykisk syke. Jeg har møtt begge typer. Får man en psykolog som bryr seg og vil hjelpe er det uvurdelig hjelp.

Vil du ha noen å skrive med så bare kontakt meg på PM:-)

Ønsker deg allt godt. Angst er noe .... dritt

[ingerlise]

Jeg er vist i samme båt som mange av dere. Når noe spør hvorfår jeg har hund er svare at uten hun har jeg ikke levd i dag. Så enkelt er det, live mitt har vert alt annet enn en solskinshistorie. Så hundene mine er min daglige støtte. Jeg er blitt stykt overvektig av live jeg har lev, men takkt være to små på fire bente er det å på rettvegen, så jeg kann takke di for mye.

[Castella]

Hundene mine gav meg tilbake meningen med livet...før dem slet jeg mye med deprisjoner... De betyr alt!