Gå til innhold
Hundesonen.no

Kleiner Munsterlender Auris og Drage


Gidske
 Share

Recommended Posts

Som nykommer ønsker jeg å presentere min lille lovende fuglehund.

Auris er litt over ett år gammel, født i februar 2011. Hun er en kleiner munsterlender, som er en av de mindre fuglehundrasene.

Auris skal i hovedsak brukes til jakt og jaktprøver, men for å ha litt allsidig trening jobber vi også med lydighet. Planen fremover i år er å få bronsemerket, og kanskje også gå et nybegynnerkurs i agility. Har nemlig en følelse av at hun vil synes det er mer moro enn lydighet, siden hun elsker å løpe og hoppe og sprette rundt.

I tillegg vil vil trene på apport og blodspor, med tanke på hhv apportprøver og godkjenning til ettersøkshund.

post-11048-0-91264400-1336419300.jpg

Auris ett år gammel

post-11048-0-17485000-1336419331.jpg

På fugletrening i skogen vår i vinter

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Auris er søster av Yaris. Traff både han og to andre søsken på utstilling i helga. Stor søskenlikhet, både med tanke på utseende, og (manglende) evne til å sitte stille så fotograf kan ta et bilde :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Da var sesongen igang med en knall-start. Begynte sist helg med skogsfugl-taksering, og første stand på tiur. Denne helga var vi på trening i munsterlenderklubben, og hun gikk kjempebra. Vi fikk også flest fuglearbeid og ble da klubbmestere :-)

Gleder oss til resten av sesongen!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gleder meg masse til å følge dere!

Det bor jo masse i den frøkna der, og kan også undertegne hvor like de er. Hadde det ikke vært for såpass forskjellig farger (eller mønstre da) så er det ikke sikkert man hadde sett forskjell i det hele tatt. De tær seg liksom helt likt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

På tide med en liten oppdatering av tråden til Auris.

I høst fikk vi tatt NKK sitt bronsemerke i lydighet. Dessverre ikke hatt sjans til å starte Kl 1 enda, alle datoene til lokale stevner har en tendens til å kollidere med andre planer.

I dag fikk vi gjennomført mentalbeskrivelse. Det var en interessant og lærerik søndag, både det å se på andre hunder og å gå med sin egen. Jeg synes det er litt rart å se hunder uten jaktlyst når man har tre jakthunder selv, tenkte at det så fryktelig behagelig ut å ha en vofse som bryr seg katta om filler som fyker avgårde i skogen.

Auris fikk skryt for super avreagering, så dommerne lot seg ikke lure av konstant piping og rimelig høyt nivå. Hun roet seg noe etter å ha fått løpt av seg litt, og taklet de ulike monentene fint. Leken var som forventet ikke like spennende som å løpe rundt og snuse i skogen, men hun kom seg med etterhvert. Jeg var veldig fornøyd med reaksjonen under skuddtesten, akkurat passe balanse mellom interesse og "ro" (dvs. løpe rundt og snuse).

post-11048-0-94902400-1367158165_thumb.j

Woohoo, dette var gøy! "Haren" ble også apportert ved andre forsøk.

post-11048-0-87369800-1367158215_thumb.j

Nja, blå pressening ikke så spennende, mon tro det er noen fugler i skogen?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachsene er pensjonerte, så de har ikke innholdsrike liv nok til å få en egen tråd. Men kanskje Auris kommer med noen bilder av vennene sine etterhvert :)

Men dachsene mine er veldig ukompliserte, trenger ingen test på de.

Mira sin mentalbeskrivelse hadde vel vært slik: Punkt 1, snuser etter rådyr, punkt 2, snuser etter rådyr, punkt 3, snuser etter rådyr, osv.

Buster sin hadde vært slik: Punkt 1, ser etter noen som kan kose han, punkt 2, ser etter noen som kan kose han, punkt 3, ser etter noen som kan kose han osv :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

I helga har vi vært på apportprøvekurs og påfølgende apportprøve arrangert av munsterlenderklubben. Vi hadde det kjempekjekt, lærte masse, og at sommeren meldte sin ankomst samtidig som vi dro avgårde til kurset gjorde heller ingenting!

For de som ikke kjenner apportkonkurranser for stående fuglehunder består de av tre delmomenter, der man må bestå alle delene for å få godkjent resultat. Dårligste resultat gjelder, og stryker man på en del er man ferdig. De tre delene er søksapport (hente to stk fugl som på forhånd er lagt ut i skogen), vannapport (henting av fugl som kastes ut fra en båt på vannet, her skytes det også) og sporapport (henting av fugl på 200-300 meters avstand ved bruk av lukt fra slepespor).

Vi er helt ferske på dette, og hadde hverken hatt en skikkelig vannapport med fugl, eller trent sporapport. Vi lærte masse i løpet av helga, men har fremdeles en del igjen, da særlig på den siste lille biten med å få fuglen pent inn til meg. Alt i alt er jeg strålende fornøyd med Auris, hun klarte en 8'er (av 10 mulig) på søket, og lå da an til en 1. premie, men så skar det seg på vannet med en måke som lå igjen i vannkanten.

post-11048-0-70127800-1369065532_thumb.j

Vår første sporapport, her viser jeg Auris sporet

post-11048-0-68537500-1369065574_thumb.j

Her henter Auris måke for første gang i vannet

post-11048-0-45036600-1369065616_thumb.j

Fin avlevering på treninga, her bærer hun pent måka uten å riste seg!

post-11048-0-26001000-1369065655_thumb.j

Fra apportkonkurransen i dag, fikk fin kritikk med tanke på fart og godt grep.

post-11048-0-81349700-1369065670_thumb.j

Her prøver Auris seg på en liten Wolverine-look :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Da var et mål til for 2013 fullført: Vi startet torsdag på vår første LP-konkurranse.

Før stevnet var jeg litt sånn :frantics: Spesielt da vi fikk startnummeret vårt uka før start var jeg rimelig panisk.

Da dagen kom var de frynsete nervene litt mer under kontroll, stevnet var innendørs, og jeg hadde lånt hallen et par dager i forveien for å trene. Vi var først ute i ringen, og jeg tenkte at det kunne være like greit så kunne jeg ihvertfall få med noen av de andre etterpå.

Etter endt Kl 1-program måtte jeg gå og høre med ringsektretæren og dommeren, jeg hadde ikke fått med så mye. Gleden ble stor da de fortalte at jeg akkurat hadde klart å sikre 1. premien!

Resultatet ble som følger:

Vising av tenner: 10 (hurra!)

Fellesdekk: 8 (piiiiiiiiiip)

Lineføring: 7,5 (litt snusing før kontakten kom på plass)

Dekk fra holdt: 10 (hurra!)

Innkalling: 8,5 (en skikkelig bump-innsitt som jeg trodde vi hadde fått trent bort)

Stå under marsj: 8 (førerfeil og en litt treig stå)

Hopp: 5 (litt ukonsentrasjon)

Kontroll på avstand: 10 (hurra)

Totalt: 166,5 poeng, 1. premie og 1. plass

post-11048-0-61119200-1379789843_thumb.j

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...