Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen på forumet som har erfaring med rasen? Tenker da på Akita Inu, ikke den amerikanske versjonen.

Hvor mye aktiviserer dere hunden, og ikke minst hvordan? (tur, lydighetstrening, spor etc)

Hvor lydig kan man forvente at en Akita blir?

Er det en rase som kan gå løs eller en hund som stort sett alltid må gå i bånd?

Hvilke treningsmetoder vil du si fungerer best på en Akita?

Er det noe samkjønnsaggresjon? Hvordan er gemyttet generelt sett?

Er Akitaen på noen måte lik shibaen i oppførsel? (tenker da på sprell osv de kan finne på og den litt særegne væremåten)

Rett og slett hvordan vil du beskrive livet sammen med din Akita?

Skrevet

Har Akita av japansk type. Har skrevet noen innlegg tidligere om Akita, du kan jo lese dem.

Anbefaler deg å gå inn på Akitaklubbens sin hjemmeside mye å lese der og linker til oppdrettere med info på sine sider.

Ang lydig så kan de bli veldig lydig, de er smart og lærer fort om du finner den rette beløningen som de er villig å jobbe for. Korte økter med få repetisjoner, de blir veldig fort lei. Ikke en hund om du skal konkurerre i de høyere klassene, men vet om de som har vært i klasse 1 og tror klasse 2 også. Også noen som prøver seg i agillity.

Men du kan ikke forvente at de alltid gidder å gjøre akkurat det du ber om hele tiden :innocent:

Mi tispe må gå i bånd stort sett hele året da jeg har problemer med innkalling og de fleste Akitaer har jakt instinkt, så jeg stoler ikke på henne.

Akitaer blir kalt sta, men dette er litt av sjarmen og toler du ikke dette så er dette ikke rasen for deg.

Man må være oppmerksom på samkjønnsaggresjon da dette forekommer en god del, så sosialisering med trygge og sikre voksne hunder er viktig når den er valp. Viktig at valpen ikke får dårlig erfaringer da de husker meget godt dette senere i livet.

Man må være konsekvent og rettferdig i oppdragelsen av Akita og huske på at den søte lille kose bamsen blir en stor hund med en meget stor egenvilje når den blir voksen.

De har sine sprell og seregenheter, men har ikke god nok kunnskap til å sammenligne med Shiba.

Turer hver dag og noe å bruke hodet på er å foretrekke men tåler også dager da det er roligere. Mi elsker blodspor og vanlig spor og i sommer sesongen så trener vi blodspor og deltar på blodspor prøver.

Anbefaler alle som ønsker seg Akita å sette seg veldig godt inn i rasen og tenke seg om dette er den rette rasen for deg.

Den plassen du i Norge vil finne flest Akitaer samlet er på Japan spesialen nå i pinsen på Hunderfossen, Lillehammer. Der er det utstilling over to dager og mye sosialt. Det kommer både oppdrettere og ikke oppdrettere av Akita, anbefales om man vil møte mange på en plass.

Litt rotete innlegg men bare spør mer om det er noe du lurer på.

  • Like 1
Skrevet

Inu her inne, mangeårig oppdretter av både shiba og akita, fortalte meg en gang at det ikke hadde vært mulig å ha akitaer om de oppførte seg sånn som shibaer. :P Akitaen er nok mye med "nedpå" og ikke så full av fart og sprell og festlige påfunn som shibaen.

Skrevet

Har ingen erfaringer å komme med, så helt OT, men må bare si at akita er drømmerasen min :heart: Min tante hadde en når jeg var liten, og han gjorde et så stort inntrykk på meg at jeg alltid har ønsket meg en. Jeg ville ikke ha en som første hund, og valgte derfor shibaen i stedet for. Men fortsatt står akitaen høyest på lista mi, og en dag når jeg føler meg klar håper jeg at det dukker opp en her i huset :D

Skrevet

Takk for svar alle sammen! :D

Har Akita av japansk type. Har skrevet noen innlegg tidligere om Akita, du kan jo lese dem.

Anbefaler deg å gå inn på Akitaklubbens sin hjemmeside mye å lese der og linker til oppdrettere med info på sine sider.

Ang lydig så kan de bli veldig lydig, de er smart og lærer fort om du finner den rette beløningen som de er villig å jobbe for. Korte økter med få repetisjoner, de blir veldig fort lei. Ikke en hund om du skal konkurerre i de høyere klassene, men vet om de som har vært i klasse 1 og tror klasse 2 også. Også noen som prøver seg i agillity.

Men du kan ikke forvente at de alltid gidder å gjøre akkurat det du ber om hele tiden :innocent:

Mi tispe må gå i bånd stort sett hele året da jeg har problemer med innkalling og de fleste Akitaer har jakt instinkt, så jeg stoler ikke på henne.

Akitaer blir kalt sta, men dette er litt av sjarmen og toler du ikke dette så er dette ikke rasen for deg.

Man må være oppmerksom på samkjønnsaggresjon da dette forekommer en god del, så sosialisering med trygge og sikre voksne hunder er viktig når den er valp. Viktig at valpen ikke får dårlig erfaringer da de husker meget godt dette senere i livet.

Man må være konsekvent og rettferdig i oppdragelsen av Akita og huske på at den søte lille kose bamsen blir en stor hund med en meget stor egenvilje når den blir voksen.

De har sine sprell og seregenheter, men har ikke god nok kunnskap til å sammenligne med Shiba.

Turer hver dag og noe å bruke hodet på er å foretrekke men tåler også dager da det er roligere. Mi elsker blodspor og vanlig spor og i sommer sesongen så trener vi blodspor og deltar på blodspor prøver.

Anbefaler alle som ønsker seg Akita å sette seg veldig godt inn i rasen og tenke seg om dette er den rette rasen for deg.

Den plassen du i Norge vil finne flest Akitaer samlet er på Japan spesialen nå i pinsen på Hunderfossen, Lillehammer. Der er det utstilling over to dager og mye sosialt. Det kommer både oppdrettere og ikke oppdrettere av Akita, anbefales om man vil møte mange på en plass.

Litt rotete innlegg men bare spør mer om det er noe du lurer på.

Har vært innom akitaklubbens side, men ikke lest så fryktelig mye der, har derimot lest en del på oppdrettere sine sider.(deres beskrivelser av rasen og hvordan den er og leve med osv)

Har ingen planer om høye klasser nei, ikke engang konkurranse en gang xD Er hovedsaklig hverdagslydighet jeg tenker på, andre triks og eventuelt LP får komme som en tilleggssak om jeg fatter interesse for det og hunden passer til det. :)

Høres egentlig veldig ut som beaglen iforhold til motivasjon, han jeg har hatt er i hvert fall forferdelig vanskelig å motivere ute hvor det skjer ting og er spennende lukter, inne er han mye enklere.

Så med andre ord er inkalling viktig å starte med så tidlig så mulig vil du si? Jaktinnstink er jeg vant til fra beaglen så om det skulle ende opp som båndhund er det ikke krise, selv om det hadde vært kjekt å kunne ha hunden løs til tider :P

Stahet forventer jeg egentlig litt i og med jeg forbinder akitaen og de japanske rasene generelt med urhundene, de er vel også urhunder? Kan være ganske så sta selv i grunn.

Hmm.. så samkjønnsaggresjon er utbredt altså? Hadde håpet det ikke var det, har ikke så mye å stille opp med med mine 60kg ift en så stor hund. Vil du si dette forekommer mer på tispene eller hannhundene?

Trener hovedsaklig utifra klikkertreningsmetoden, men med min egen vri. Vil jo selvfølgelig se ann hunden og meg selv og tilpasse hva som passer oss best. :) At bamsen blir stor er jo en selvfølge, er derfor jeg spør og graver, rett og slett fordi jeg eventuelt ikke vil ende opp med en stor ukontrolert hund. (Det tror jeg nok ikke skjer, men man vet jo aldri 100%)

Turer hver dag sier du, hvor lenge ca pleier du å gå? Så en oppdretter skrev ca 1 time på siden sin, men viktig å variere hvor man gikk (skog, asfalt, bymiljø etc etc) og gjerne sykle iblant, eventuelt om man hadde unger kunne man bruke saccovogn og la hunden dra etc, når den er gammel nok til dette mtp skjelettet og muskler.

Akita er for øyeblikket en av rasene som vurderes, dalmatiner er en annen. Svært forskjellige hunder det da men :P Leste noe om japanspesialen og tenkte det kanskje kunne vært noe å gå på, men spørs om vi eventuelt kommer oss dit, er 5-8 timer å kjøre herifra en vei. Og jeg lurer på omd et ikke kresjet med noe annet, hvilke datoer er det den er nå igjen?

Spørsmål kommer nok etterhvert :) Ser forøvrig du nevner at du har skrevet noen innlegg tidligere, kunne du linket til dem? Fant dem ikke via profilen din.

Inu her inne, mangeårig oppdretter av både shiba og akita, fortalte meg en gang at det ikke hadde vært mulig å ha akitaer om de oppførte seg sånn som shibaer. :P Akitaen er nok mye med "nedpå" og ikke så full av fart og sprell og festlige påfunn som shibaen.

Var i grunn det jeg tenkte på at en hund med shibasprell i akitastørrelse kunne blitt en muligens vanskelig hund å håntere :P Basert på hva jeg har lest du har fortalt om dine shibaer sine sprell :P

Har ingen erfaringer å komme med, så helt OT, men må bare si at akita er drømmerasen min :heart: Min tante hadde en når jeg var liten, og han gjorde et så stort inntrykk på meg at jeg alltid har ønsket meg en. Jeg ville ikke ha en som første hund, og valgte derfor shibaen i stedet for. Men fortsatt står akitaen høyest på lista mi, og en dag når jeg føler meg klar håper jeg at det dukker opp en her i huset :D

Hehe ja, mye derfor Akitaen kom opp her også, typen er skikkelig japanfrelst så da måtte i jo bare titte på de japanske rasene :)

Skrevet

Akita er for øyeblikket en av rasene som vurderes, dalmatiner er en annen. Svært forskjellige hunder det da men :P Leste noe om japanspesialen og tenkte det kanskje kunne vært noe å gå på, men spørs om vi eventuelt kommer oss dit, er 5-8 timer å kjøre herifra en vei. Og jeg lurer på omd et ikke kresjet med noe annet, hvilke datoer er det den er nå igjen?

Spesialen er i pinsa :)

Skrevet

Akita er for øyeblikket en av rasene som vurderes, dalmatiner er en annen. Svært forskjellige hunder det da men :P Leste noe om japanspesialen og tenkte det kanskje kunne vært noe å gå på, men spørs om vi eventuelt kommer oss dit, er 5-8 timer å kjøre herifra en vei. Og jeg lurer på omd et ikke kresjet med noe annet, hvilke datoer er det den er nå igjen?

Var i grunn det jeg tenkte på at en hund med shibasprell i akitastørrelse kunne blitt en muligens vanskelig hund å håntere :P Basert på hva jeg har lest du har fortalt om dine shibaer sine sprell :P

Japanspesialen er i pinsen, fra 26. til 27. mai. Hvis du er virkelig interessert, håper jeg dere tar turen, ingen andre steder vil dere få se og møte så mange akitaer samla på ett sted. Vi er ute på en flott plass mellom skog, fjell og elv, og stemninga er veldig bra, og folk tilgjengelige og blide. :)

Kan fort hende dere blir forelska i de små, røde farene også, og i tillegg kommer både kai og shikoku, to andre japanske nasjonalraser.

Og for å si det sånn, hadde en akita hatt sånne lydeffekter i hverdagen som Imouto, eller vært sånn sprettgallopp-gøyale som Aiko, så hadde de vært fullstendig uhåndterbare. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Spesialen er i pinsa :)

Japanspesialen er i pinsen, fra 26. til 27. mai. Hvis du er virkelig interessert, håper jeg dere tar turen, ingen andre steder vil dere få se og møte så mange akitaer samla på ett sted. Vi er ute på en flott plass mellom skog, fjell og elv, og stemninga er veldig bra, og folk tilgjengelige og blide. :)

Kan fort hende dere blir forelska i de små, røde farene også, og i tillegg kommer både kai og shikoku, to andre japanske nasjonalraser.

Og for å si det sånn, hadde en akita hatt sånne lydeffekter i hverdagen som Imouto, eller vært sånn sprettgallopp-gøyale som Aiko, så hadde de vært fullstendig uhåndterbare. :lol:

Da passer det nok dessverre ikke å komme dit i år for min del :/ Da er jeg nemlig i Seljord på pinsestevnet til islandshestforeningene.

Jupp, får se om vi ikke tar turen neste år eller noe. Shibaen og de andre rasene er på ingen måte utelukket, men vi er først og fremst ute etter en litt større rase, og da ble Akitaen det naturlige førstevalget å sjekke ut. Selvom jeg har lest raskt om både Shikoku og Kai ++ på wikipedia. :)

Må ærlig inrømme at typen liker best de røde akitaene så tror ikke han hadde hatt noe særlig imot en shiba sånn rent utseendemessig :)

Skrevet

Det finnes en kai og en shikoku i hele Norge, så de er enda verre å få tak i enn akitaer! :lol:

OT, men finnes det noen Kai i Norge?

Jeg snusa på den rasen før jeg skaffet min 2. SH (i 97/98) Passer meg ikke nå, men har fortsatt sansen for de fleste Japanere og Kaien spesielt ;)

Skrevet

OT, men finnes det noen Kai i Norge?

Jeg snusa på den rasen før jeg skaffet min 2. SH (i 97/98) Passer meg ikke nå, men har fortsatt sansen for de fleste Japanere og Kaien spesielt ;)

Ja, hun heter Beauty (tenk det, ENESTE av sitt slag i Norge med det ordinære navnet! :lol: ) og er 11 mnd gammel. Sortbrindle, veldig hyggelig. Ikke stor nok enda mtp rasestandard, så eier avventer valpeplaner til godt etter to år. :) Hun kommer fra Sankt Xandor i Danmark.
  • Like 1
Skrevet

Eneste erfaring jeg har med akita er de jeg har snudd meg etter på gata. Hjertet mitt stopper liksom litt opp hver gang jeg ser en, så håper virkelig noen har med seg hjertestarter til spesialen.

Håper du finner det du leter etter, japanerne har noen skikkelig flotte hunderaser altså :w00t:

Og for å si det sånn, hadde en akita hatt sånne lydeffekter i hverdagen som Imouto, eller vært sånn sprettgallopp-gøyale som Aiko, så hadde de vært fullstendig uhåndterbare. :lol:

On the other hand så trur jeg en Kuma i akitastørrelse hadde funket ganske bra. Ikke sånn rampete småjente :P

  • Like 2
Guest Michellus
Skrevet

Ja, hun heter Beauty (tenk det, ENESTE av sitt slag i Norge med det ordinære navnet! :lol: ) og er 11 mnd gammel. Sortbrindle, veldig hyggelig. Ikke stor nok enda mtp rasestandard, så eier avventer valpeplaner til godt etter to år. :) Hun kommer fra Sankt Xandor i Danmark.

Beauty :wub: Hun var en ordentlig japaner! Sambis fikk hilse på en sånn spinnvill sprettgallopp-gøyal akita og han ble jo heeelt forelska! Hun var bare sååå søøøt :wub: Som en Angus i en akitatispeform..

Seriøst, en japaner kommer inn i dette huset en eller annen gang. Drømmen min er en brindle akita (av rent utseendemessige grunner, jeg kan ikke så mye om akitaer liksom). Vakrere og mer majestetiske hunder finnes ikke imo :wub:

Skrevet

Er dårlig på dette med sitering så svarer slik. Vet ikke hvorfor gamle innlegg ikke kommer opp, noe med innstillinger å gjøre tror jeg.

Jeg vet om de som kan ha sin Akita løs ute i skogen, men vil si at dette er unntak. Så å starte tidlig er viktig med innkallings trening. Jeg ville ikke stolt 100 % på en Akita med vilt og bufe i nærheten. De er også slik at om du roper så skal de bare undersøke litt her og der å så kommer de etterhvert :huh: .

Hverdagslydighet er nok ikke noe problem, jeg har delvis klikkertrent mi og med den rette godbiten så går dette veldig bra. Ikke så motivert av leker da. Mi liker å trene, men litt på hennes premisser, ho må dagen liksom og ikke for mange forstyrrelser rundt.

Samkjøns aggresjon er vel endel utbredt, men man kan som sagt gjøre mye for å forebygge dette, sosialisering og bygge opp en hund som er miljøsterk hjelper veldig. Men man kan ikke garantere at når hunden er blitt "voksen" og ferdig modnet at det ikke kan dukke opp da, gjelder vel for mange andre raser også.

Vi går turer alt imellom 40 min til ca 2 timer, prøver å variere lengden slik at ikke det bygges opp en stor forventning til 2 timers tur hver dag. Å variere ruten og terreng er veldig populært.

Har stor inngjæret hage som de kan være ute i også å leke i eller bare sole seg.

De er som regel veldig rolig inne (som voksen i allefall).

Inu her inne kan sikkert svare mere da Inu har lang erfaring med rasen.

Men jeg har i allefall falt for rasen og min drøm er at min neste Akita er en ordentlig fin brindel Akita :D

  • Like 1
Skrevet

Det finnes en kai og en shikoku i hele Norge, så de er enda verre å få tak i enn akitaer! :lol:

Oj, det var virkelig ikke mange!

Er dårlig på dette med sitering så svarer slik. Vet ikke hvorfor gamle innlegg ikke kommer opp, noe med innstillinger å gjøre tror jeg.

Jeg vet om de som kan ha sin Akita løs ute i skogen, men vil si at dette er unntak. Så å starte tidlig er viktig med innkallings trening. Jeg ville ikke stolt 100 % på en Akita med vilt og bufe i nærheten. De er også slik at om du roper så skal de bare undersøke litt her og der å så kommer de etterhvert :huh: .

Hverdagslydighet er nok ikke noe problem, jeg har delvis klikkertrent mi og med den rette godbiten så går dette veldig bra. Ikke så motivert av leker da. Mi liker å trene, men litt på hennes premisser, ho må dagen liksom og ikke for mange forstyrrelser rundt.

Samkjøns aggresjon er vel endel utbredt, men man kan som sagt gjøre mye for å forebygge dette, sosialisering og bygge opp en hund som er miljøsterk hjelper veldig. Men man kan ikke garantere at når hunden er blitt "voksen" og ferdig modnet at det ikke kan dukke opp da, gjelder vel for mange andre raser også.

Vi går turer alt imellom 40 min til ca 2 timer, prøver å variere lengden slik at ikke det bygges opp en stor forventning til 2 timers tur hver dag. Å variere ruten og terreng er veldig populært.

Har stor inngjæret hage som de kan være ute i også å leke i eller bare sole seg.

De er som regel veldig rolig inne (som voksen i allefall).

Inu her inne kan sikkert svare mere da Inu har lang erfaring med rasen.

Men jeg har i allefall falt for rasen og min drøm er at min neste Akita er en ordentlig fin brindel Akita :D

Takk for svar, må si det høres ut som en herlig rase :)

  • 8 months later...
Skrevet
Hva syns en aktia om norsk vinter?

Kan en akita bli en ok jakthund?

Er den trekkvillig?

På klubbsidene ser du en akita som trekker vogn, akitaer som baser i snøen og akitaer som er godkjente ettersøkshunder og som brukes på jakt. Så ja til alt, men med individuelle forskjeller. :)

  • Like 2
Skrevet

Hm, kanskje jeg må snuse litt mer på akita også... fabulerer om en vinter/trekk/jaktbikkje, men blir nok leeeenge til. Syns jo shibaene også er fine, men hadde vært ok med en bikkje med litt kilo på baken som kan trekke godt i skiløypen (erfaring så langt med Hermes er god trekkvilje, men er ikke sterk nok til å virkelig få fart på sakene - Calle er foreløpig skeptisk til skiløypen). Jakt må vi se litt an hva jeg finner ut at jeg vil jakte på - det avgjør jo selvsagt en del.

Har tenkt mye på laika. Kanksje et sikrer valg som jaktbikkje, men akita er jo spennende rase!

  • 1 year later...
Skrevet

Ble litt sånn halvveis inspirert til å skrive litt om akitaen etter å ha sett "en tråd om ulike raser fra eiers erfaring og synspunk" og forslagene i den om å legge det inn i raseleksikonet. Så det blir jo da min erfaring, som er veldig kort: Jeg fikk min første akita ca. en måned etter forrige post i denne tråden, men synspunker har jeg mange av.

Meredith Brooks (Takk, SEC <3 ) fanga essensen av hunden min i en sang (sånn bortsett fra at han er hannkjønn..):

I'm a bitch, I'm a lover, I'm a child, I'm a mother

I'm a sinner, I'm a saint, I do not feel ashamed

I'm your hell, I'm your dream, I'm nothing in between

You know you wouldn't want it any other way

Jeg som er vant med en halvautistisk shiba synes at akita er kosehund over alle kosehunder. Han elsker å sitte på fanget, vil lene seg inntil deg som en kattepus om du står og koser med han, og om du setter deg helt ned på gulvet og strekker ut armene så kommer han løpende for en klem. De fleste akitaer jeg har møtt har vært glade i kos.

De er også kjent for å være veldig "mouthy", om det ikke er en leke å grabbe tak i når jeg kommer inn døra så tar han gjerne med seg en sko, en sokk, en bh eller hva enn han måtte få tak i på seiersrunde rundt i stua. Noe som er ganske greit for om han ikke har noe i munnen så er det armen min han må dra rundt på, eller shibaen (som ikke synes akkurat det er så kult).

Min er nå i en alder av to år helt utrulig valpete i oppførselen. Han spretter rundt som en elgkalv, løpe fint går an.. helt til vi kommer i en utstillingsring, av og til må vi ta noen krumspring på tur også. Han har kommet seg ut av to forskjellige halsbånd som har vært så stramme at jeg knapt har fått en finger inn og løpt rundt på veiene i Budapest med en fortvilt matmor som prøver å stoppe biler fra å kjøre på han. Nå kjører vi dobbelt halsbånd, et vanlig og en strup som jeg kan grabbe tak i om jeg ser han begynner å tulle. Hvor fort de blir voksne i hodet sitt varier nok en del fra hund til hund.. far hans er enda ikke voksen i en alder av 12 år, så vi får se hvordan det blir.

Han bestemmer seg veldig fort for om han liker eller ikke liker andre hunder og av den grunn tør jeg ikke ha han løs. Om han ikke liker noen så er det ikke noen mellomting, men "rett på". Heldigvis er han ganske tydelig på hva han mener. Valper er dritkule synes han og leker veldig fint med bl.a. dachsen til naboen. Dette er noe det er viktig å vite om man er interessert i akita, de går ofte ikke sammen med så veldig mange andre hunder. Det har nok litt med intimsoner også å gjøre, på D4A nå stod Tanuki på bordet på standen til og fra i tre dager mens masse hunder passerte og det gikk helt greit for da var det ingen som fikk stikke nesa i rumpa hans.

Han er STERK! Om han får bygget opp momentum har jeg ikke sjans til å holde han igjen (å tråkke på langline idet den suser forbi er IKKE lurt), men det er veldig sjeldent det er behov for å holde han igjen.. har jeg en lekker godbit i hånda har jeg full oppmerksomhet - i motsetning til shibaen.

Jeg ville kanskje ikke kalt han sta, men han setter seg fort på bakbeina, sånn helt bokstavelig talt, om det er ting han ikke vil. Om han skjønner at vi er på vei hjem fra tur f.eks er det gjerne plump ned i bakken og da må han ha litt kos og klem før vi kan gå videre.

Om det er noe ukjent så kommer han med "boff, boff". F.eks så har vi en takterrasse på bygget jeg bor i som det ofte går folk på og det synes han er helt greit. Plutselig her en dag var det en arbeider på taket som gikk utenfor rekkverket for å sjekke noe, HAN måtte boffes på. Han slutter med lyden når jeg har vært å sjekka ut hva det er og har sagt at det er greit. Veldig greit. Vet om flere akitaer som er flinke å passe på området sitt, men forskjellig hvor mye de boffer ;)

Det kuleste i hele verden er når vi jakter byduer. Da går han inn i snikende-tiger modus og går fra solid til flytende og smyger seg langs husveggen. Han legger seg ned når han nesten er innenfor sprangrekkevidde og venter på at jeg skal si "JAH", da hopper han fram og skremmer livsjiten ut av duene (vel egentlig ikke for de har jo oppdaget oss for et kvartal siden allerede). Så stolt!

Det er vel egentlig min erfaring.

Så kort oppsummert: (min) akita er happy-go-lucky, sta, frekk, duejeger, selektiv på hvilke hunder han liker, glad i mennesker, rolig innendørs, propell ute, søt, valpete, rar, oppmerksom, tøff.

10668093_10154548533355532_641139288_o_z (Foto: Anette Høgvoll)

P7125678_zps4dae963b.jpg

10562685_10203974042126612_8643243819093

  • Like 3
Skrevet

Han er så flott altså :wub: Alltid likt akita veldig godt. Det morsomme er at han høres ut som en stor, lodden versjon av min minibulle :lol:

Hvordan er egentlig akita versus den amerikanske versjonen? Sånn bortsett fra den utseendemessige forskjellen altså.

Skrevet

Han er så flott altså :wub: Alltid likt akita veldig godt. Det morsomme er at han høres ut som en stor, lodden versjon av min minibulle :lol:

Hvordan er egentlig akita versus den amerikanske versjonen? Sånn bortsett fra den utseendemessige forskjellen altså.

Ikke så veldig stor forskjell har jeg inntrykk av. Det er jo ikke mange årene siden de var en og samme rase. Jeg har møtt veldig få am. akitaer så kan ikke uttale meg noe særlig om det.

Skrevet

Det er Meredith Brooks som har den sangen, altså, ikke Alanis, @MaritaS. :teehe:

Oki, men da har Alanis et cover? For det var det som kom opp når jeg sku copy-paste teksten for å være sikker på at alt var rett :P

Skrevet

Akita syns jeg virker som knallbikkjer! :) Når du beskriver din, syns jeg du beskriver Nuka (malamute) på en prikk.

Møtte ei ung aktiatispe på tur i skogen for en stund siden. Malamutene og akitaen lekte så utrolig bra sammen. Herlig hund! :wub:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...