Gå til innhold
Hundesonen.no

Akita


Rocket
 Share

Recommended Posts

Noen på forumet som har erfaring med rasen? Tenker da på Akita Inu, ikke den amerikanske versjonen.

Hvor mye aktiviserer dere hunden, og ikke minst hvordan? (tur, lydighetstrening, spor etc)

Hvor lydig kan man forvente at en Akita blir?

Er det en rase som kan gå løs eller en hund som stort sett alltid må gå i bånd?

Hvilke treningsmetoder vil du si fungerer best på en Akita?

Er det noe samkjønnsaggresjon? Hvordan er gemyttet generelt sett?

Er Akitaen på noen måte lik shibaen i oppførsel? (tenker da på sprell osv de kan finne på og den litt særegne væremåten)

Rett og slett hvordan vil du beskrive livet sammen med din Akita?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har Akita av japansk type. Har skrevet noen innlegg tidligere om Akita, du kan jo lese dem.

Anbefaler deg å gå inn på Akitaklubbens sin hjemmeside mye å lese der og linker til oppdrettere med info på sine sider.

Ang lydig så kan de bli veldig lydig, de er smart og lærer fort om du finner den rette beløningen som de er villig å jobbe for. Korte økter med få repetisjoner, de blir veldig fort lei. Ikke en hund om du skal konkurerre i de høyere klassene, men vet om de som har vært i klasse 1 og tror klasse 2 også. Også noen som prøver seg i agillity.

Men du kan ikke forvente at de alltid gidder å gjøre akkurat det du ber om hele tiden :innocent:

Mi tispe må gå i bånd stort sett hele året da jeg har problemer med innkalling og de fleste Akitaer har jakt instinkt, så jeg stoler ikke på henne.

Akitaer blir kalt sta, men dette er litt av sjarmen og toler du ikke dette så er dette ikke rasen for deg.

Man må være oppmerksom på samkjønnsaggresjon da dette forekommer en god del, så sosialisering med trygge og sikre voksne hunder er viktig når den er valp. Viktig at valpen ikke får dårlig erfaringer da de husker meget godt dette senere i livet.

Man må være konsekvent og rettferdig i oppdragelsen av Akita og huske på at den søte lille kose bamsen blir en stor hund med en meget stor egenvilje når den blir voksen.

De har sine sprell og seregenheter, men har ikke god nok kunnskap til å sammenligne med Shiba.

Turer hver dag og noe å bruke hodet på er å foretrekke men tåler også dager da det er roligere. Mi elsker blodspor og vanlig spor og i sommer sesongen så trener vi blodspor og deltar på blodspor prøver.

Anbefaler alle som ønsker seg Akita å sette seg veldig godt inn i rasen og tenke seg om dette er den rette rasen for deg.

Den plassen du i Norge vil finne flest Akitaer samlet er på Japan spesialen nå i pinsen på Hunderfossen, Lillehammer. Der er det utstilling over to dager og mye sosialt. Det kommer både oppdrettere og ikke oppdrettere av Akita, anbefales om man vil møte mange på en plass.

Litt rotete innlegg men bare spør mer om det er noe du lurer på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen erfaringer å komme med, så helt OT, men må bare si at akita er drømmerasen min :heart: Min tante hadde en når jeg var liten, og han gjorde et så stort inntrykk på meg at jeg alltid har ønsket meg en. Jeg ville ikke ha en som første hund, og valgte derfor shibaen i stedet for. Men fortsatt står akitaen høyest på lista mi, og en dag når jeg føler meg klar håper jeg at det dukker opp en her i huset :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen! :D

Har Akita av japansk type. Har skrevet noen innlegg tidligere om Akita, du kan jo lese dem.

Anbefaler deg å gå inn på Akitaklubbens sin hjemmeside mye å lese der og linker til oppdrettere med info på sine sider.

Ang lydig så kan de bli veldig lydig, de er smart og lærer fort om du finner den rette beløningen som de er villig å jobbe for. Korte økter med få repetisjoner, de blir veldig fort lei. Ikke en hund om du skal konkurerre i de høyere klassene, men vet om de som har vært i klasse 1 og tror klasse 2 også. Også noen som prøver seg i agillity.

Men du kan ikke forvente at de alltid gidder å gjøre akkurat det du ber om hele tiden :innocent:

Mi tispe må gå i bånd stort sett hele året da jeg har problemer med innkalling og de fleste Akitaer har jakt instinkt, så jeg stoler ikke på henne.

Akitaer blir kalt sta, men dette er litt av sjarmen og toler du ikke dette så er dette ikke rasen for deg.

Man må være oppmerksom på samkjønnsaggresjon da dette forekommer en god del, så sosialisering med trygge og sikre voksne hunder er viktig når den er valp. Viktig at valpen ikke får dårlig erfaringer da de husker meget godt dette senere i livet.

Man må være konsekvent og rettferdig i oppdragelsen av Akita og huske på at den søte lille kose bamsen blir en stor hund med en meget stor egenvilje når den blir voksen.

De har sine sprell og seregenheter, men har ikke god nok kunnskap til å sammenligne med Shiba.

Turer hver dag og noe å bruke hodet på er å foretrekke men tåler også dager da det er roligere. Mi elsker blodspor og vanlig spor og i sommer sesongen så trener vi blodspor og deltar på blodspor prøver.

Anbefaler alle som ønsker seg Akita å sette seg veldig godt inn i rasen og tenke seg om dette er den rette rasen for deg.

Den plassen du i Norge vil finne flest Akitaer samlet er på Japan spesialen nå i pinsen på Hunderfossen, Lillehammer. Der er det utstilling over to dager og mye sosialt. Det kommer både oppdrettere og ikke oppdrettere av Akita, anbefales om man vil møte mange på en plass.

Litt rotete innlegg men bare spør mer om det er noe du lurer på.

Har vært innom akitaklubbens side, men ikke lest så fryktelig mye der, har derimot lest en del på oppdrettere sine sider.(deres beskrivelser av rasen og hvordan den er og leve med osv)

Har ingen planer om høye klasser nei, ikke engang konkurranse en gang xD Er hovedsaklig hverdagslydighet jeg tenker på, andre triks og eventuelt LP får komme som en tilleggssak om jeg fatter interesse for det og hunden passer til det. :)

Høres egentlig veldig ut som beaglen iforhold til motivasjon, han jeg har hatt er i hvert fall forferdelig vanskelig å motivere ute hvor det skjer ting og er spennende lukter, inne er han mye enklere.

Så med andre ord er inkalling viktig å starte med så tidlig så mulig vil du si? Jaktinnstink er jeg vant til fra beaglen så om det skulle ende opp som båndhund er det ikke krise, selv om det hadde vært kjekt å kunne ha hunden løs til tider :P

Stahet forventer jeg egentlig litt i og med jeg forbinder akitaen og de japanske rasene generelt med urhundene, de er vel også urhunder? Kan være ganske så sta selv i grunn.

Hmm.. så samkjønnsaggresjon er utbredt altså? Hadde håpet det ikke var det, har ikke så mye å stille opp med med mine 60kg ift en så stor hund. Vil du si dette forekommer mer på tispene eller hannhundene?

Trener hovedsaklig utifra klikkertreningsmetoden, men med min egen vri. Vil jo selvfølgelig se ann hunden og meg selv og tilpasse hva som passer oss best. :) At bamsen blir stor er jo en selvfølge, er derfor jeg spør og graver, rett og slett fordi jeg eventuelt ikke vil ende opp med en stor ukontrolert hund. (Det tror jeg nok ikke skjer, men man vet jo aldri 100%)

Turer hver dag sier du, hvor lenge ca pleier du å gå? Så en oppdretter skrev ca 1 time på siden sin, men viktig å variere hvor man gikk (skog, asfalt, bymiljø etc etc) og gjerne sykle iblant, eventuelt om man hadde unger kunne man bruke saccovogn og la hunden dra etc, når den er gammel nok til dette mtp skjelettet og muskler.

Akita er for øyeblikket en av rasene som vurderes, dalmatiner er en annen. Svært forskjellige hunder det da men :P Leste noe om japanspesialen og tenkte det kanskje kunne vært noe å gå på, men spørs om vi eventuelt kommer oss dit, er 5-8 timer å kjøre herifra en vei. Og jeg lurer på omd et ikke kresjet med noe annet, hvilke datoer er det den er nå igjen?

Spørsmål kommer nok etterhvert :) Ser forøvrig du nevner at du har skrevet noen innlegg tidligere, kunne du linket til dem? Fant dem ikke via profilen din.

Inu her inne, mangeårig oppdretter av både shiba og akita, fortalte meg en gang at det ikke hadde vært mulig å ha akitaer om de oppførte seg sånn som shibaer. :P Akitaen er nok mye med "nedpå" og ikke så full av fart og sprell og festlige påfunn som shibaen.

Var i grunn det jeg tenkte på at en hund med shibasprell i akitastørrelse kunne blitt en muligens vanskelig hund å håntere :P Basert på hva jeg har lest du har fortalt om dine shibaer sine sprell :P

Har ingen erfaringer å komme med, så helt OT, men må bare si at akita er drømmerasen min :heart: Min tante hadde en når jeg var liten, og han gjorde et så stort inntrykk på meg at jeg alltid har ønsket meg en. Jeg ville ikke ha en som første hund, og valgte derfor shibaen i stedet for. Men fortsatt står akitaen høyest på lista mi, og en dag når jeg føler meg klar håper jeg at det dukker opp en her i huset :D

Hehe ja, mye derfor Akitaen kom opp her også, typen er skikkelig japanfrelst så da måtte i jo bare titte på de japanske rasene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akita er for øyeblikket en av rasene som vurderes, dalmatiner er en annen. Svært forskjellige hunder det da men :P Leste noe om japanspesialen og tenkte det kanskje kunne vært noe å gå på, men spørs om vi eventuelt kommer oss dit, er 5-8 timer å kjøre herifra en vei. Og jeg lurer på omd et ikke kresjet med noe annet, hvilke datoer er det den er nå igjen?

Spesialen er i pinsa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akita er for øyeblikket en av rasene som vurderes, dalmatiner er en annen. Svært forskjellige hunder det da men :P Leste noe om japanspesialen og tenkte det kanskje kunne vært noe å gå på, men spørs om vi eventuelt kommer oss dit, er 5-8 timer å kjøre herifra en vei. Og jeg lurer på omd et ikke kresjet med noe annet, hvilke datoer er det den er nå igjen?

Var i grunn det jeg tenkte på at en hund med shibasprell i akitastørrelse kunne blitt en muligens vanskelig hund å håntere :P Basert på hva jeg har lest du har fortalt om dine shibaer sine sprell :P

Japanspesialen er i pinsen, fra 26. til 27. mai. Hvis du er virkelig interessert, håper jeg dere tar turen, ingen andre steder vil dere få se og møte så mange akitaer samla på ett sted. Vi er ute på en flott plass mellom skog, fjell og elv, og stemninga er veldig bra, og folk tilgjengelige og blide. :)

Kan fort hende dere blir forelska i de små, røde farene også, og i tillegg kommer både kai og shikoku, to andre japanske nasjonalraser.

Og for å si det sånn, hadde en akita hatt sånne lydeffekter i hverdagen som Imouto, eller vært sånn sprettgallopp-gøyale som Aiko, så hadde de vært fullstendig uhåndterbare. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spesialen er i pinsa :)

Japanspesialen er i pinsen, fra 26. til 27. mai. Hvis du er virkelig interessert, håper jeg dere tar turen, ingen andre steder vil dere få se og møte så mange akitaer samla på ett sted. Vi er ute på en flott plass mellom skog, fjell og elv, og stemninga er veldig bra, og folk tilgjengelige og blide. :)

Kan fort hende dere blir forelska i de små, røde farene også, og i tillegg kommer både kai og shikoku, to andre japanske nasjonalraser.

Og for å si det sånn, hadde en akita hatt sånne lydeffekter i hverdagen som Imouto, eller vært sånn sprettgallopp-gøyale som Aiko, så hadde de vært fullstendig uhåndterbare. :lol:

Da passer det nok dessverre ikke å komme dit i år for min del :/ Da er jeg nemlig i Seljord på pinsestevnet til islandshestforeningene.

Jupp, får se om vi ikke tar turen neste år eller noe. Shibaen og de andre rasene er på ingen måte utelukket, men vi er først og fremst ute etter en litt større rase, og da ble Akitaen det naturlige førstevalget å sjekke ut. Selvom jeg har lest raskt om både Shikoku og Kai ++ på wikipedia. :)

Må ærlig inrømme at typen liker best de røde akitaene så tror ikke han hadde hatt noe særlig imot en shiba sånn rent utseendemessig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes en kai og en shikoku i hele Norge, så de er enda verre å få tak i enn akitaer! :lol:

OT, men finnes det noen Kai i Norge?

Jeg snusa på den rasen før jeg skaffet min 2. SH (i 97/98) Passer meg ikke nå, men har fortsatt sansen for de fleste Japanere og Kaien spesielt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men finnes det noen Kai i Norge?

Jeg snusa på den rasen før jeg skaffet min 2. SH (i 97/98) Passer meg ikke nå, men har fortsatt sansen for de fleste Japanere og Kaien spesielt ;)

Ja, hun heter Beauty (tenk det, ENESTE av sitt slag i Norge med det ordinære navnet! :lol: ) og er 11 mnd gammel. Sortbrindle, veldig hyggelig. Ikke stor nok enda mtp rasestandard, så eier avventer valpeplaner til godt etter to år. :) Hun kommer fra Sankt Xandor i Danmark.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste erfaring jeg har med akita er de jeg har snudd meg etter på gata. Hjertet mitt stopper liksom litt opp hver gang jeg ser en, så håper virkelig noen har med seg hjertestarter til spesialen.

Håper du finner det du leter etter, japanerne har noen skikkelig flotte hunderaser altså :w00t:

Og for å si det sånn, hadde en akita hatt sånne lydeffekter i hverdagen som Imouto, eller vært sånn sprettgallopp-gøyale som Aiko, så hadde de vært fullstendig uhåndterbare. :lol:

On the other hand så trur jeg en Kuma i akitastørrelse hadde funket ganske bra. Ikke sånn rampete småjente :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Ja, hun heter Beauty (tenk det, ENESTE av sitt slag i Norge med det ordinære navnet! :lol: ) og er 11 mnd gammel. Sortbrindle, veldig hyggelig. Ikke stor nok enda mtp rasestandard, så eier avventer valpeplaner til godt etter to år. :) Hun kommer fra Sankt Xandor i Danmark.

Beauty :wub: Hun var en ordentlig japaner! Sambis fikk hilse på en sånn spinnvill sprettgallopp-gøyal akita og han ble jo heeelt forelska! Hun var bare sååå søøøt :wub: Som en Angus i en akitatispeform..

Seriøst, en japaner kommer inn i dette huset en eller annen gang. Drømmen min er en brindle akita (av rent utseendemessige grunner, jeg kan ikke så mye om akitaer liksom). Vakrere og mer majestetiske hunder finnes ikke imo :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dårlig på dette med sitering så svarer slik. Vet ikke hvorfor gamle innlegg ikke kommer opp, noe med innstillinger å gjøre tror jeg.

Jeg vet om de som kan ha sin Akita løs ute i skogen, men vil si at dette er unntak. Så å starte tidlig er viktig med innkallings trening. Jeg ville ikke stolt 100 % på en Akita med vilt og bufe i nærheten. De er også slik at om du roper så skal de bare undersøke litt her og der å så kommer de etterhvert :huh: .

Hverdagslydighet er nok ikke noe problem, jeg har delvis klikkertrent mi og med den rette godbiten så går dette veldig bra. Ikke så motivert av leker da. Mi liker å trene, men litt på hennes premisser, ho må dagen liksom og ikke for mange forstyrrelser rundt.

Samkjøns aggresjon er vel endel utbredt, men man kan som sagt gjøre mye for å forebygge dette, sosialisering og bygge opp en hund som er miljøsterk hjelper veldig. Men man kan ikke garantere at når hunden er blitt "voksen" og ferdig modnet at det ikke kan dukke opp da, gjelder vel for mange andre raser også.

Vi går turer alt imellom 40 min til ca 2 timer, prøver å variere lengden slik at ikke det bygges opp en stor forventning til 2 timers tur hver dag. Å variere ruten og terreng er veldig populært.

Har stor inngjæret hage som de kan være ute i også å leke i eller bare sole seg.

De er som regel veldig rolig inne (som voksen i allefall).

Inu her inne kan sikkert svare mere da Inu har lang erfaring med rasen.

Men jeg har i allefall falt for rasen og min drøm er at min neste Akita er en ordentlig fin brindel Akita :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes en kai og en shikoku i hele Norge, så de er enda verre å få tak i enn akitaer! :lol:

Oj, det var virkelig ikke mange!

Er dårlig på dette med sitering så svarer slik. Vet ikke hvorfor gamle innlegg ikke kommer opp, noe med innstillinger å gjøre tror jeg.

Jeg vet om de som kan ha sin Akita løs ute i skogen, men vil si at dette er unntak. Så å starte tidlig er viktig med innkallings trening. Jeg ville ikke stolt 100 % på en Akita med vilt og bufe i nærheten. De er også slik at om du roper så skal de bare undersøke litt her og der å så kommer de etterhvert :huh: .

Hverdagslydighet er nok ikke noe problem, jeg har delvis klikkertrent mi og med den rette godbiten så går dette veldig bra. Ikke så motivert av leker da. Mi liker å trene, men litt på hennes premisser, ho må dagen liksom og ikke for mange forstyrrelser rundt.

Samkjøns aggresjon er vel endel utbredt, men man kan som sagt gjøre mye for å forebygge dette, sosialisering og bygge opp en hund som er miljøsterk hjelper veldig. Men man kan ikke garantere at når hunden er blitt "voksen" og ferdig modnet at det ikke kan dukke opp da, gjelder vel for mange andre raser også.

Vi går turer alt imellom 40 min til ca 2 timer, prøver å variere lengden slik at ikke det bygges opp en stor forventning til 2 timers tur hver dag. Å variere ruten og terreng er veldig populært.

Har stor inngjæret hage som de kan være ute i også å leke i eller bare sole seg.

De er som regel veldig rolig inne (som voksen i allefall).

Inu her inne kan sikkert svare mere da Inu har lang erfaring med rasen.

Men jeg har i allefall falt for rasen og min drøm er at min neste Akita er en ordentlig fin brindel Akita :D

Takk for svar, må si det høres ut som en herlig rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...
Hva syns en aktia om norsk vinter?

Kan en akita bli en ok jakthund?

Er den trekkvillig?

På klubbsidene ser du en akita som trekker vogn, akitaer som baser i snøen og akitaer som er godkjente ettersøkshunder og som brukes på jakt. Så ja til alt, men med individuelle forskjeller. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, kanskje jeg må snuse litt mer på akita også... fabulerer om en vinter/trekk/jaktbikkje, men blir nok leeeenge til. Syns jo shibaene også er fine, men hadde vært ok med en bikkje med litt kilo på baken som kan trekke godt i skiløypen (erfaring så langt med Hermes er god trekkvilje, men er ikke sterk nok til å virkelig få fart på sakene - Calle er foreløpig skeptisk til skiløypen). Jakt må vi se litt an hva jeg finner ut at jeg vil jakte på - det avgjør jo selvsagt en del.

Har tenkt mye på laika. Kanksje et sikrer valg som jaktbikkje, men akita er jo spennende rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Ble litt sånn halvveis inspirert til å skrive litt om akitaen etter å ha sett "en tråd om ulike raser fra eiers erfaring og synspunk" og forslagene i den om å legge det inn i raseleksikonet. Så det blir jo da min erfaring, som er veldig kort: Jeg fikk min første akita ca. en måned etter forrige post i denne tråden, men synspunker har jeg mange av.

Meredith Brooks (Takk, SEC <3 ) fanga essensen av hunden min i en sang (sånn bortsett fra at han er hannkjønn..):

I'm a bitch, I'm a lover, I'm a child, I'm a mother

I'm a sinner, I'm a saint, I do not feel ashamed

I'm your hell, I'm your dream, I'm nothing in between

You know you wouldn't want it any other way

Jeg som er vant med en halvautistisk shiba synes at akita er kosehund over alle kosehunder. Han elsker å sitte på fanget, vil lene seg inntil deg som en kattepus om du står og koser med han, og om du setter deg helt ned på gulvet og strekker ut armene så kommer han løpende for en klem. De fleste akitaer jeg har møtt har vært glade i kos.

De er også kjent for å være veldig "mouthy", om det ikke er en leke å grabbe tak i når jeg kommer inn døra så tar han gjerne med seg en sko, en sokk, en bh eller hva enn han måtte få tak i på seiersrunde rundt i stua. Noe som er ganske greit for om han ikke har noe i munnen så er det armen min han må dra rundt på, eller shibaen (som ikke synes akkurat det er så kult).

Min er nå i en alder av to år helt utrulig valpete i oppførselen. Han spretter rundt som en elgkalv, løpe fint går an.. helt til vi kommer i en utstillingsring, av og til må vi ta noen krumspring på tur også. Han har kommet seg ut av to forskjellige halsbånd som har vært så stramme at jeg knapt har fått en finger inn og løpt rundt på veiene i Budapest med en fortvilt matmor som prøver å stoppe biler fra å kjøre på han. Nå kjører vi dobbelt halsbånd, et vanlig og en strup som jeg kan grabbe tak i om jeg ser han begynner å tulle. Hvor fort de blir voksne i hodet sitt varier nok en del fra hund til hund.. far hans er enda ikke voksen i en alder av 12 år, så vi får se hvordan det blir.

Han bestemmer seg veldig fort for om han liker eller ikke liker andre hunder og av den grunn tør jeg ikke ha han løs. Om han ikke liker noen så er det ikke noen mellomting, men "rett på". Heldigvis er han ganske tydelig på hva han mener. Valper er dritkule synes han og leker veldig fint med bl.a. dachsen til naboen. Dette er noe det er viktig å vite om man er interessert i akita, de går ofte ikke sammen med så veldig mange andre hunder. Det har nok litt med intimsoner også å gjøre, på D4A nå stod Tanuki på bordet på standen til og fra i tre dager mens masse hunder passerte og det gikk helt greit for da var det ingen som fikk stikke nesa i rumpa hans.

Han er STERK! Om han får bygget opp momentum har jeg ikke sjans til å holde han igjen (å tråkke på langline idet den suser forbi er IKKE lurt), men det er veldig sjeldent det er behov for å holde han igjen.. har jeg en lekker godbit i hånda har jeg full oppmerksomhet - i motsetning til shibaen.

Jeg ville kanskje ikke kalt han sta, men han setter seg fort på bakbeina, sånn helt bokstavelig talt, om det er ting han ikke vil. Om han skjønner at vi er på vei hjem fra tur f.eks er det gjerne plump ned i bakken og da må han ha litt kos og klem før vi kan gå videre.

Om det er noe ukjent så kommer han med "boff, boff". F.eks så har vi en takterrasse på bygget jeg bor i som det ofte går folk på og det synes han er helt greit. Plutselig her en dag var det en arbeider på taket som gikk utenfor rekkverket for å sjekke noe, HAN måtte boffes på. Han slutter med lyden når jeg har vært å sjekka ut hva det er og har sagt at det er greit. Veldig greit. Vet om flere akitaer som er flinke å passe på området sitt, men forskjellig hvor mye de boffer ;)

Det kuleste i hele verden er når vi jakter byduer. Da går han inn i snikende-tiger modus og går fra solid til flytende og smyger seg langs husveggen. Han legger seg ned når han nesten er innenfor sprangrekkevidde og venter på at jeg skal si "JAH", da hopper han fram og skremmer livsjiten ut av duene (vel egentlig ikke for de har jo oppdaget oss for et kvartal siden allerede). Så stolt!

Det er vel egentlig min erfaring.

Så kort oppsummert: (min) akita er happy-go-lucky, sta, frekk, duejeger, selektiv på hvilke hunder han liker, glad i mennesker, rolig innendørs, propell ute, søt, valpete, rar, oppmerksom, tøff.

10668093_10154548533355532_641139288_o_z (Foto: Anette Høgvoll)

P7125678_zps4dae963b.jpg

10562685_10203974042126612_8643243819093

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er så flott altså :wub: Alltid likt akita veldig godt. Det morsomme er at han høres ut som en stor, lodden versjon av min minibulle :lol:

Hvordan er egentlig akita versus den amerikanske versjonen? Sånn bortsett fra den utseendemessige forskjellen altså.

Ikke så veldig stor forskjell har jeg inntrykk av. Det er jo ikke mange årene siden de var en og samme rase. Jeg har møtt veldig få am. akitaer så kan ikke uttale meg noe særlig om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...