Lydighet før og nå

[Guest Snusmumrikk]

Det er kun to grunner til at jeg ikke kom noe langt med bernern min i lp.

1. Hun var fryktelig tung å motivere. Ikke spesielt interessert i godbiter og gadd ikke mer enn maks to repetisjoner for leke. Når man ikke har noe hunden virkelig vil jobbe for, og hunden ikke har kapasitet til å fortsett når den begynner å bli litt sliten, blir det vanskelig å komme noen vei. Trening tar lang tid når kapasiteten er så liten.
   
2. Jeg var ikke en god nok trener enda. Det går helt fint an å lære en berner å legge seg ned i dekk i en bevegelse istedenfor å sige sakte ned. Det er tull at de skal trenge å bruke et halvt minutt på å legge seg fordi de ikke er som border collier i bevegelsen. Samojeden til Pim har bedre neddekker enn terven min...
   

Kunne jeg kommet mye lenger med den hunden om jeg var en bedre hundetrener? Ja definitivt. Jeg har ikke kommet lenger med terven bare fordi han er terv. 80 % av grunnen er at jeg er blitt en bedre hundetrener. Og kan jeg vinne NM med terven jeg har nå? Neppe, for jeg har verken motivasjonen til å trene nok, eller er flink nok.

Jeg mener ikke at man skal forvente mindre pressisjon og mindre vilje og glede i utførelsen av øvelsene selv om hunden ikke er så kjapp. Man kan selvfølgelig ikke forvente at den kan løpe fortere på innkalling enn den fysisk får til, men helt ærlig er ikke problemet med de hundene av utypiske raser i lydighetsringen at de ikke klarer å være så kjappe. Problemene er de to som jeg hadde med bernern min... Skal man få bedre poeng for en dårlig øvelse bare for at man har en utypisk rase? Og der kasta jeg kanskje en brannfakkel...

[SandyEyeCandy]

Veldig enig i det du sier her:

Nå skal jeg være litt hard her, men jeg synes faktisk ikke dommerene skal ta hensyn til at noen raser generelt er ukonsentrerte eller treige. De tar ikke tiden, så det går ikke på fart, men hundens VILJE til å løpe fort. Sånn sett tar de rasehensyn. Men jeg synes det er feil at f.eks. en pekingneser skal få 10 på en innkalling hvis hunden er drit dreig, bare fordi "den rasen ER treig". Men om man ser en stor og tung hund som virkelig tar i for å løpe fort, så kan den fint få 10, selv om det tar tid å å max fart.

...men ikke overraskende ganske uenig i det du sier her:

Jeg tror uansett at det er mulig for så og si alle hunderaser å oppnå 1. premie i alle LP klasser, om man legger riktig grunnlag og finner "nøkkelen" til sin hund. Men man ser jo ofte at de som kjøper seg en ikke typisk brukshundrase finner ut at de vil konkurrere når hunden har blitt et halvt år eller mer. De som har tenkt hundesport fra dag 1 har allerede da lagt et grunnlag/trent hunden på en måte som gjør det mulig å nå langt!

Jeg tviler ikke et sekund på at du eller Benedicte hadde klart å få feks en shiba til å gå et bra lp1-program, men at det vil være nærmest som å vinne i lotto å finne en hund fra en eller annen "umulig" hunderase som faktisk gidder å prestere på konkurranse, gang etter gang, oppover i klassene. For det er der forskjellen ligger, mener jeg. Jeg veit de finnes, men det er få av dem. Og jeg blir mektig provosert av alle disse entusiastiske hundeinstruktørene som mener at grunnen til at hunder ikke gjør som eier ønsker eller er lette å trene, er fordi du ikke har funnet nøkkelen eller supermotivatoren til din hund (nå sikter jeg ikke spesifikt til borderen). Noen hunder blir bare ikke motiverte og vil bestemme sjøl når de skal vise sine kunster, til tross for at de synes det er gøy å utføre øvelsene. De må bare velge timinga sjøl. Hvis det var sånn at ALLE raser kunne blitt gode i lydighet bare nøkkelen blei funnet, hadde vel det blitt gjenspeila i rasene som er representert?

[Shlush]

Nå skal jeg være litt hard her, men jeg synes faktisk ikke dommerene skal ta hensyn til at noen raser generelt er ukonsentrerte eller treige. De tar ikke tiden, så det går ikke på fart, men hundens VILJE til å løpe fort. Sånn sett tar de rasehensyn. Men jeg synes det er feil at f.eks. en pekingneser skal få 10 på en innkalling hvis hunden er drit dreig, bare fordi "den rasen ER treig". Men om man ser en stor og tung hund som virkelig tar i for å løpe fort, så kan den fint få 10, selv om det tar tid å å max fart.

Og nei, en del "uvanlige" raser vil nok aldri kunne gjøre det like bra som brukshundrasene, så lenge man ikke har veldig flaks med individet. Men er det urettferdig? Nei, kjøper man en rase som er designet etter useende kan man ikke forvente å få et arbeidsjern. Hvis man tenker toppnivå innen hundesport er man pent nødt til å skaffe seg en hund der oppdrettere i generasjoner har plukket ut de individene med best arbeidsegenskaper. Om oppdrettere av de typiske "utstillingshundene" hadde plukket ut avlsdyr ift arbeidsegenskaper fremfor utstillingsresultater, så hadde nok rasefordelingen innen hundesportene vært en ganske annen. Men ALLE raser har lov og mulighet til å konkurrere og ha det moro!

Jeg tror uansett at det er mulig for så og si alle hunderaser å oppnå 1. premie i alle LP klasser, om man legger riktig grunnlag og finner "nøkkelen" til sin hund. Men man ser jo ofte at de som kjøper seg en ikke typisk brukshundrase finner ut at de vil konkurrere når hunden har blitt et halvt år eller mer. De som har tenkt hundesport fra dag 1 har allerede da lagt et grunnlag/trent hunden på en måte som gjør det mulig å nå langt!

Altså, det er litt det jeg mener er hensyn til rase Altså, dommeren ser jo på hunden min om han prøver eller om han bare laffer *ler* Jeg mener ikke at man skal få full poengsum for en hund som laffer. Men en Grand danois vil ikke kunne få samme vendigene som en BC, uansett om den er på nett og er kjempeengasjert så vil det nok ikke se like elegant og lekkert ut hehe! De VIL være tregere og mer "klumpette" i vendingene. hehe! De må ta litt hensyn liksom, om lista ligger på BC så tror jeg alle andre raser (unntatt noen) bare kan pensjonere seg før de har begynt...

Altså, jeg er en av de som irriterer meg over de som avler KUN utseende *ler* Altså, jeg har lyst på mer brukshund men samtidig så er ikke gjetere helt min type hund. Man skal jo ha en hund som passer til deg og din hverdag utenom trening også hehe! Det er litt der jeg sliter selv, har lyst på mer brukshund og slikt, men likevell er ikke en gjeter helt min type hund.

Jeg synes ikke det bør bli en BC-sport, jeg liker å se andre raser i ringen og kan personlig si at jeg blir myyye mer imponert når jeg ser en Staffordshire bullterrier gå Eliteklasse i LP enn når jeg ser en BC

[borderen]

Jeg tviler ikke et sekund på at du eller Benedicte hadde klart å få feks en shiba til å gå et bra lp1-program, men at det vil være nærmest som å vinne i lotto å finne en hund fra en eller annen "umulig" hunderase som faktisk gidder å prestere på konkurranse, gang etter gang, oppover i klassene. For det er der forskjellen ligger, mener jeg. Jeg veit de finnes, men det er få av dem. Og jeg blir mektig provosert av alle disse entusiastiske hundeinstruktørene som mener at grunnen til at hunder ikke gjør som eier ønsker eller er lette å trene, er fordi du ikke har funnet nøkkelen eller supermotivatoren til din hund (nå sikter jeg ikke spesifikt til borderen). Noen hunder blir bare ikke motiverte og vil bestemme sjøl når de skal vise sine kunster, til tross for at de synes det er gøy å utføre øvelsene. De må bare velge timinga sjøl. Hvis det var sånn at ALLE raser kunne blitt gode i lydighet bare nøkkelen blei funnet, hadde vel det blitt gjenspeila i rasene som er representert?

Nei, nei, nei. Jeg hadde nok ikke klart å få en shiba til elite noe lettere enn deg Jeg tror det skal være mulig, men det må nok trenes usannsynelig mye fra et tidlig tidspunkt! Og jeg sa NESTEN alle . Man skal nok ha ganske flaks med hvordan man legger opp treninger OG valg av individ for å få en så selvstendig hund som shiba til eliten.

Og lydighet er ikke BC sport. Det er en sport der brukshunder (snart like mye retrivere som BC) hevder seg. Jeg har nesten aldri sett en BC i klasse 1 som løper spesielt fort... BC fart er et ukjent fenomen for meg... Jeg har derimot sett en del små hunderaser som løper så fort at folk gisper! Men så er det desverre ikke så enkelt at man får poeng etter fart...

Må også nevne at det råeste jeg har hatt på kurs er en staff (en sonen-staff ).

[Guest 2ne]

Just presis. Og skal man først legge ned 3000 timer vil man gjerne ha mest mulig igjen for det.

Men det er ikke sportens skyld at folk ikke gidder å legge ned den jobben det tar?

Jeg har f.eks en hund som, som før nevnt, gjerne jobber bare for å jobbe litt mer. Vi er pr i dag i kl.2, og vi kommer ikke til å komme til kl.3 før jeg gidder å TRENE. Ja, vi har noen utfordringer i at hun er miljøberørt og usikker, men det er faktisk noe man kan jobbe seg gjennom, om man er motivert til det - hvilket jeg ikke er. Jeg tipper at et par av mine venninner, som er langt flinkere til å trene jevnt og trutt og ikke minst RIKTIG kunne fått henne opp i elite allerede, men for meg så er det for det første ikke SÅ viktig, og for det andre ikke noe jeg pr i dag gidder å bruke en haug med timer på.

Jeg syns denne "det er en BC-sport" en en dårlig unnskyldning, for å være helt ærlig, for å ikke innse at man som ekvipasje har noen begrensninger når man velger en rase som IKKE er lettmotivert. For jo, SEC, det handler bare om å finne den "supermotivatoren" som gjør at bikkja gidder å jobbe og jobbe og jobbe, for det er jobb, jobb og jobb som skal til for å bli SÅ god.. At det er vanskeligere på enkelte raser enn på andre, er jeg HELT enig med deg i, men da er det - om det er viktig nok - opp til føreren å finne ut hvordan man får hunden til å jobbe, jobbe, jobbe og jobbe.

Jeg mener, hvis jeg en gang skulle få lyst til å lage fuglehund av Nora, så vil jeg ha et ganske mye tyngre grunnlag å jobbe med enn jeg ville hatt om jeg kjøpte meg f.eks en engelsk setter. Det er kanskje fullt mulig å bruke tervefaenskapet på jakt, men jeg tviler på at hun ville blitt noen jaktchampion, liksom. Det har noe med genetisk pakke og medfødte egenskaper å gjøre, ikke sant? Og selv om hun en fårehund, så vil hun neppe ha det samme genetiske grunnlaget til å gjøre det bra på en gjeterprøve som f.eks en BC har - belgeren er for det første ikke avlet spesielt for gjeteregenskaper de siste ørti årene, og de gjeter heller ikke helt på samme måte som BC'en gjør. Det er det samme med LP. En hund bør ha visse egenskaper liggende i bunn for å gjøre det bra - og det har igjen ikke noe med fart å gjøre, men viljen til fart. Selv om en GD ikke kan klaske like kjapt i bakken som en BC kan, målt i tid, så kan GD'en ville klaske like kjapt i bakken som en BC kan - og det er det de ser på, de gode dommerene. Hundens arbeidsvilje, og hundens evne til å gjennomføre, kroppslige utfordringer tatt i betraktning.

[Margrete]

Takk til 2ne som sa det jeg hadde lyst til å si, men fant ikke ord

[Guest Gråtass]

Men jeg syns dere diskuterer to forskjellige saker her jeg. Ene er forventningene til en hund i eliteklassen uavhengig av rase, men det er jo ganske uintressant syns nå jeg. Det er klasse 1 og 2 som er bredden i sporten og der ser man heldigvis fortsatt udde raser i ringen. Når det gjelder forskjellen fra før og nå, så syns jeg som har vært i sporten i faktisk 25 år at det er vesentlige forskjeller. Det er ikke sikkert at alt er negativt, men jeg er jammen ikke sikker på at det er bare bra heller. Som jeg påpekte tidligere så er debutalderen betraktelig lavere, stevnene er flere, mulighetene mange og "det er ikke så farlig". Terskelen for å konkurrere var høyere før, om dte var basert på økonomi, "yrkesstolthet" eller miljøet rundt vet jeg ikke. Men for meg er det fortsatt slik at min hund skal prestere så godt på trening at et stevne er barneskirenn i forhold.. Mulig jeg er gammel tante med miljøskade, men slik oppfatter jeg ikke at er "normen" i de fleste lp miljøer.

[Guest 2ne]

Takk til 2ne som sa det jeg hadde lyst til å si, men fant ikke ord

Bare hyggelig

Og sånn apropos iboende egenskaper og sånt

Vits liksom

[borderen]

Godt poeng Gråtass. Vel, på startlisten fra internasjonale mesterskaper så må jeg si at jeg synes rasefordelingen er ganske lik nå som før.

Jeg har ikke vært i sporten så lenge (7 år... OMG 7 år?! det er en tredjedel av livet mitt!), men synes også terskelen for å starte har blitt lavere. Folk er ofte nøye med å presisere at de starter for å se hvordan det ligger an o.l. Alt var "perfekt" før jeg trute å starte med Amira, mens Kiter startet jeg med selv om det var litt halvferdig, så jeg følger nok trenden

[mara]

Spennende diskusjon, men jeg har ikke SÅ mye LP-erfaring at jeg kan bidra noe voldsomt. Eneste jeg henger meg opp i er at det faktisk ikke bare er opp til eiers motivasjon, antall timer og treningsinnsats for å gjøre det bra med en ikke-BC. Jeg brukte vel to år på å få whippeten til å gjennomføre fin LP1, mens det tok familiens BC 7-8 mnd å få til strøken Elite. Samme metoder, kortere tid. Men det var kanskje ikke det dere mente...? Rase og individ betyr jo veldig mye når fvf skal være fullkontakt, inntil fører og dekk skal være kjapp og hele underkroppen nedi (feks, det syns whippsen er litt ekkelt)?

[Guest Snusmumrikk]

Jeg er ikke spesielt kjapp og har ganske korte bein. Ikke er jeg spesielt flink til å trene mye og riktig heller. Men jeg har lyst til å konkurrere hekkeløp på et høyt nivå. Det burde være lavere hinder i hekkeløpkonkurranser sånn at vi som ikke egner oss like godt kan gjøre det like bra. Også burde det være en idealtid istedenfor at bare de raskeste skulle vinne hele tida.

...men ikke overraskende ganske uenig i det du sier her:Jeg tviler ikke et sekund på at du eller Benedicte hadde klart å få feks en shiba til å gå et bra lp1-program, men at det vil være nærmest som å vinne i lotto å finne en hund fra en eller annen "umulig" hunderase som faktisk gidder å prestere på konkurranse, gang etter gang, oppover i klassene. For det er der forskjellen ligger, mener jeg. Jeg veit de finnes, men det er få av dem. Og jeg blir mektig provosert av alle disse entusiastiske hundeinstruktørene som mener at grunnen til at hunder ikke gjør som eier ønsker eller er lette å trene, er fordi du ikke har funnet nøkkelen eller supermotivatoren til din hund (nå sikter jeg ikke spesifikt til borderen). Noen hunder blir bare ikke motiverte og vil bestemme sjøl når de skal vise sine kunster, til tross for at de synes det er gøy å utføre øvelsene. De må bare velge timinga sjøl. Hvis det var sånn at ALLE raser kunne blitt gode i lydighet bare nøkkelen blei funnet, hadde vel det blitt gjenspeila i rasene som er representert?

Vel, strengt tatt, så er det jo sant at du ikke har funnet nøklen til å motivere hunden din til å trene lydighet. Det er bare det at en god del hunder er den nøklen ekstremt vanskelig å finne. Det finnes folk som trener og kommer forholdsvis langt med sånne raser. Anne Andersson konkurrer i elite med en boston terrier og har opprykk til kl 2 med basenjien sin (som bare er litt over ett år gammel). Jeg ville neppe klart det (eller hatt tolmodighet til å jobbe nok med det), men det betyr ikke at det ikke er mulig for andre.

Altså, det er litt det jeg mener er hensyn til rase Altså, dommeren ser jo på hunden min om han prøver eller om han bare laffer *ler* Jeg mener ikke at man skal få full poengsum for en hund som laffer. Men en Grand danois vil ikke kunne få samme vendigene som en BC, uansett om den er på nett og er kjempeengasjert så vil det nok ikke se like elegant og lekkert ut hehe! De VIL være tregere og mer "klumpette" i vendingene. hehe! De må ta litt hensyn liksom, om lista ligger på BC så tror jeg alle andre raser (unntatt noen) bare kan pensjonere seg før de har begynt...

Altså, jeg er en av de som irriterer meg over de som avler KUN utseende *ler* Altså, jeg har lyst på mer brukshund men samtidig så er ikke gjetere helt min type hund. Man skal jo ha en hund som passer til deg og din hverdag utenom trening også hehe! Det er litt der jeg sliter selv, har lyst på mer brukshund og slikt, men likevell er ikke en gjeter helt min type hund.

Jeg synes ikke det bør bli en BC-sport, jeg liker å se andre raser i ringen og kan personlig si at jeg blir myyye mer imponert når jeg ser en Staffordshire bullterrier gå Eliteklasse i LP enn når jeg ser en BC

Jeg blir ikke mer imponert av å se en staffordshire gå elite enn en BC. Prøv å tren opp en BC til å bli stabilt god i elite før du slenger ut hvor enkelt det er. Hvorfor skulle ikke en staffe kunne bli god i lp? Den er ofte matglad, glad i lek og syns det er moro å trene om du gjør det rett. Jeg blir derimot imponert av den hunden som jobber med glede og hurtig pressisjon uansett hvilken rase det er. Men er det moro å se uvante raser når de gjør det bra? Definitivt! Er det større sansynlighet for å få en god treningshund innen enkelte raser? Selvfølgelig.

Det finnes en hel drøss med raser som kan egne seg til å trene lydighet med, som ikke er gjeterhunder...

Men jeg syns dere diskuterer to forskjellige saker her jeg. Ene er forventningene til en hund i eliteklassen uavhengig av rase, men det er jo ganske uintressant syns nå jeg. Det er klasse 1 og 2 som er bredden i sporten og der ser man heldigvis fortsatt udde raser i ringen. Når det gjelder forskjellen fra før og nå, så syns jeg som har vært i sporten i faktisk 25 år at det er vesentlige forskjeller. Det er ikke sikkert at alt er negativt, men jeg er jammen ikke sikker på at det er bare bra heller. Som jeg påpekte tidligere så er debutalderen betraktelig lavere, stevnene er flere, mulighetene mange og "det er ikke så farlig". Terskelen for å konkurrere var høyere før, om dte var basert på økonomi, "yrkesstolthet" eller miljøet rundt vet jeg ikke. Men for meg er det fortsatt slik at min hund skal prestere så godt på trening at et stevne er barneskirenn i forhold.. Mulig jeg er gammel tante med miljøskade, men slik oppfatter jeg ikke at er "normen" i de fleste lp miljøer.

Og uten at jeg har vært i miljøet så lenge, så tror jeg du har et poeng der. Tersklen for å starte er nok ganske lav for mange. Og det er helt greit det (selv om jeg selv har ganske høy terskel for å starte), men om man starter med en gang hunden kan øvelsene sånn ca, så kan man jo ikke forvente å få topp poengsum heller.

Jeg er veldig for at lydighet skal være en sport som alle skal kunne delta i. Og det bør ikke være for høye krav til presisjon i de laveste klassene. Men samtidig er det en konkurranse. Folk må få starte med forskjellig mål, men alle må ha de samme kravene for å oppnå de forskjellige poengsummene. Noe annet er jo direkte urettferdig!

[Ganzie]

Godt poeng Gråtass. Vel, på startlisten fra internasjonale mesterskaper så må jeg si at jeg synes rasefordelingen er ganske lik nå som før.

Men om man ser på nasjonalitet, så kommer de "udde rasene" fra land som russland, japan og tsjekkia, nordboerne stiller jevnt over med kelpie og border.

Jeg har gått litt lydighet med min sheltie, og selv om det ikke er noen merkelig rase i lydighetssammenheng, har jeg ved flere anledninger fått kommentarer både i og utenfor ringen at skal man komme langt så kan man ikke ha en "sånn hund"

Forøvrig så synes jeg diskusjonen er interessant, og skulle veldig gjerne sett videoklipp fra de ulike klassene fra 70-80-tallet. Hadde vært interessant og sett (om det var) forskjell på utførelsen av øvelsene og poenggivingen.

[Toller]

Jeg er helt enig med de her inne som sier at BC er i toppen fordi den er "egnet". Sånn er det jo i all annen sport også. I løping hos oss mennesker er det ufattelig mange fra Kenya, av en eller annen grunn, og i toppen av sprangridning er det veldig mange store halvblodser. Du ser ikke så mange fjordinger på landslaget, og det er nok en grunn til det.

Jeg er også enig i at det er stor variasjon i de nederste klassene. Jeg konkurrerte med en Toller selv, og konkurrerte mot både boxer, BC, flat og en golden. BC'en vant ikke. Jeg tror også det kommer veldig ann på føreren og selve individet, ikke bare rasen. Border Collien har nok egenskaper som passer godt i lydighet, men det er det nok mange andre raser som også har. Jeg er ikke enig i at man skal senke kravene til hurtighet og presisjon, bare for å slippe til tyngre raser. Jeg er veldig for at alle raser bør delta, men jeg mener også at man ikke nødvendigvis bør forvente å bli verdensmester med en berner sennen (eller en enda tyngre rase), selv om det hadde vært veldig morsomt

Edit: Må også nevne at min toller var svært lett å trene. Hun hadde sine svakheter som alle andre, men jeg tror ikke jeg finner en hund som er lettere enn det hun var. Hun var veldig førerorientert, engasjert, lærevillig og ble motivert av alt fra kos og lek til godbiter. Jeg er sikker på at hvis min motivasjon hadde vært større kunne hun nådd langt.

Edit 2: Vi fikk kun 10 på visning av tenner, og resten av øvelsene var under det. Likevel fikk vi 10 i helhet fordi hun viste så stor arbeidsglede, entusiasme og var så fokusert. Det syns jeg er ganske riktig bedømming uansett rase.

[SandyEyeCandy]

Jeg syns denne "det er en BC-sport" en en dårlig unnskyldning, for å være helt ærlig, for å ikke innse at man som ekvipasje har noen begrensninger når man velger en rase som IKKE er lettmotivert. For jo, SEC, det handler bare om å finne den "supermotivatoren" som gjør at bikkja gidder å jobbe og jobbe og jobbe, for det er jobb, jobb og jobb som skal til for å bli SÅ god.. At det er vanskeligere på enkelte raser enn på andre, er jeg HELT enig med deg i, men da er det - om det er viktig nok - opp til føreren å finne ut hvordan man får hunden til å jobbe, jobbe, jobbe og jobbe.

Poenget mitt er at det ikke er alle hunder som har en "supermotivator". Ikke alle liker skitne truser, baller, blodige filler, mat eller drakamp. Men de kan fortsatt like å gjøre ting, men på deres premisser og når de bestemmer. Og det er det naturlig nok ikke alle som gidder å jobbe med.

Uten å gjøre dette til en personlig diskusjon, så synes jeg det er kjempegøy å trene lydighet med Aiko, og gjør det fordi hun blir så glad og viser med hele kroppen sin når hun blir stolt og fornøyd. Grunnen til at jeg fortsatt har en drøm om å kunne gjennomføre et lydighetsprogram med henne til tross for at alle prognoser tilsier at det kan bli en bitteliten utfordring, er nettopp pga alle de treningstimene gjennom uendelige måter å variere øvelser og innlæring på som jeg har lagt ned sammen med henne. Jeg har SÅ lyst til å klare å nå gjennom til henne og få en stabil hund som faktisk klarer å holde et program igjennom. Og selvsagt ønsker jeg å bli bedømt som ekvipasje på det samme grunnlaget som andre startende, sjøl om vi aldri har noe mål om å komme til elite. Lydighet er ikke en BC-sport, det krever innsats å ha noe å starte med, uansett hvilken rase en har. Og det er etter min mening for dumt å la være å starte fordi en ikke har en BC som kan konkurrere i toppen, så lenge hunden kan øvelsene og synes det er morsomt. Går det ikke an å trene og konkurrere i det små bare for gøy? Jeg mener jo definitivt at det er rom for det, og det synes jo også på startlistene i de lavere klassene, hvor en finner alt fra shiba, alaska husky, pomme, bc, berner, sheltie og rottweiler.

Edit:

Vel, strengt tatt, så er det jo sant at du ikke har funnet nøklen til å motivere hunden din til å trene lydighet.

Jeg har ikke sagt at jeg ikke har funnet nøkkelen til Aiko. Det er nettopp det at hun er trenbar som gjør at jeg fortsetter. Jeg veit at hun kan, derfor fortsetter jeg å prøve. Og så hører det med til historien at jeg er av typen som griner av glede fordi vi får 10 på innkalling og 7 på lineføring til tross for at vi må bryte programmet fordi hunden blir tilsvarende glad og må ta seg noen seiersrunder. Det hjelper litt å leve på lyspunktene heller enn å fokusere på alt det som er frustrerende, for å si det sånn... Endret 3. Mai 2012 av SandyEyeCandy

[borderen]

Men om man ser på nasjonalitet, så kommer de "udde rasene" fra land som russland, japan og tsjekkia, nordboerne stiller jevnt over med kelpie og border.

Er ikke dette nettopp en indikator på at popularitet spiller inn? Og btw, ikke glem retriverene - De er det MANGE av, særlig i lavere klasser/nybegynner i elite som er på vei til å kapre langslagsplasser.

[Ganzie]

Er ikke dette nettopp en indikator på at popularitet spiller inn? Og btw, ikke glem retriverene - De er det MANGE av, særlig i lavere klasser/nybegynner i elite som er på vei til å kapre langslagsplasser.

Jo, jeg tror nok at det er en del "moteraser" ute og går. Men jeg tenker også at lydighet ikke er en så stor greie i en del land, og at det kanskje er litt "lettere" å havne på landslaget. (mindre konkurranse)

Godt mulig at jeg tar feil, så ikke skyt meg

[Siri]

til tross for at vi må bryte programmet fordi hunden blir tilsvarende glad og må ta seg noen seiersrunder.

Bare litt OT - men er ikke akkurat DET litt av problemet? At hun faktisk FÅR LOV til å ta slike seiersrunder som dermed er vanskelig å hanke inn igjen? Hadde du som hundefører greid å holde fokus og kontrollere hunden SELV etter at hun har fått ros for vel utført øvelse, så ville kanskje også resten av programmet gå bra? Når jeg trener med Willy må jeg ha stålkontroll HELE tida, for mister JEG fokus på det vi driver med, så er han lynkjapt borte i gresskanten for å snuse og inhalere deilige dufter (han lever ikke nødvendigvis alltid opp til tilnavnet samarbeidsWilly kan man si... ). Jeg må dermed også ha full kontroll gjennom hele programmet når vi konkurrerer, ellers "mister" jeg ham...

[Margrete]

Jo, jeg tror nok at det er en del "moteraser" ute og går. Men jeg tenker også at lydighet ikke er en så stor greie i en del land, og at det kanskje er litt "lettere" å havne på landslaget. (mindre konkurranse)

Godt mulig at jeg tar feil, så ikke skyt meg

Neida, du har nok litt rett. Det er en grunn til at de nordiske landene ligger i toppen.

En annen ting jeg tenkte på nå, er at treningsmetodene har forandret seg drastisk siden 80-90 tallet. Det var jo først fra slutten av 90-tallet alle ble mer positive. Det var lettere å ty til straff og tøffe metoder før.

[SandyEyeCandy]

Bare litt OT - men er ikke akkurat DET litt av problemet? At hun faktisk FÅR LOV til å ta slike seiersrunder som dermed er vanskelig å hanke inn igjen? Hadde du som hundefører greid å holde fokus og kontrollere hunden SELV etter at hun har fått ros for vel utført øvelse, så ville kanskje også resten av programmet gå bra?

Det er ikke bare litt av problemet, det ER problemet (sjøl om jeg ikke liker at du sier hun "får lov")! Utfordringa er at hun ikke gjør dette på trening, hvor jeg har mulighet til å ha på henne langline og kunne stoppe henne. Og nei, jeg har overhodet ingen måte eller verktøy å stoppe henne med når hun starter, fordi vi mangler kontakt og jeg kontroll. Derfor fortsetter vi å trene og gå på kurs, for å prøve å løse dette. Men så var det den motivatoren i det å faktisk være sammen med meg og jobbe med meg, da... Slutt på OT!

[Wanderlust]

Lydighet er åpen for alle raser, og det ser man veldig tydelig i de to laveste klassene - bare se på stevnet på Ekeberg i går... det var ikke snakk om mange bc jeg så - om jeg så noen i de to klassene (ble litt usikker her). Men det var veeeldig variasjon i raser! Beveget man seg til ringen med elite, så så man stort sett de "gamle" kjente - de som alltid konkurrerer i elite. Og der er det bc som er i flertall.

Jeg mener at en god dommer skal tenke litt på rasen når de dømmer. Men det betyr ikke at en berner (som et eksempel) skal få 10 når den kommer i trav på innkalling, fordi den er stor og tung - og man ikke forventer mer. Det blir som noen har nevnt tidligere... man står ikke med stoppeklokke. Men hunden skal vise at den presterer på sitt beste, i sin egen rase! (og ja, noen raser blir enklere, mtp at konsentrasjonen er mye bedre i visse raser).

Men noe jeg tenker litt på når vi snakker om dette.. Kan det være at "så mange" faller av oppover i klassene, fordi det blir strengere? Nå tenker jeg ikke på dømminga, men mer hvordan man skal oppføre seg i ringen. I klasse 1 er det liksom greit å klappe bikkja, eller gire den litt mer opp. Eller har det "alltid" vært sånn?

Det er vanskelig å holde en ikke fult så motivert hund "på" når man ikke skal få belønne mellom øvelsen.

[Siri]

Det er ikke bare litt av problemet, det ER problemet (sjøl om jeg ikke liker at du sier hun "får lov")! Utfordringa er at hun ikke gjør dette på trening, hvor jeg har mulighet til å ha på henne langline og kunne stoppe henne. Og nei, jeg har overhodet ingen måte eller verktøy å stoppe henne med når hun starter, fordi vi mangler kontakt og jeg kontroll. Derfor fortsetter vi å trene og gå på kurs, for å prøve å løse dette. Men så var det den motivatoren i det å faktisk være sammen med meg og jobbe med meg, da... Slutt på OT!

Bare sånn for å avslutte OT : Altså - jeg VET det er vanskelig, bikkjeskinnet mitt var nesten 2,5 år før jeg turte å ta av båndet på treningsbanen liksom, han gjorde litt som han ville, han, men jeg visste jo at JEG måtte jobbe med samarbeidsbiten, for han var det jo revnende likegyldig om vi gjorde noe morsomt sammen, eller om han fikk snuse på deilige dufter - eller løpe bort til kule tanter med kule hunder. Utfordringen var jo å finne ut HVA som motiverte ham til å samarbeide med meg, samtidig som det fikk konsekvenser å bare gjøre ting på egen hånd. For slike hunder må man være ganske sort/hvite - vise tydelig hva som ikke er lov og hva som lønner seg (og det er gjerne der man faller gjennom litt med klikkertreningen tror jeg, for ofte ER ikke det vi tilbyr av belønning så kult at det overgår det å løpe avgårde, snuse, hilse på andre, jage en fugl, fange et blad i vinden etc etc - og når man har slike hunder som "faller for fristelsen" - så må man kunne ta tak i dem og si at NÅ er det nok - men det gjør man jo liksom ikke i konkurranseringen da *ler*).

Kan det være at "så mange" faller av oppover i klassene, fordi det blir strengere? Nå tenker jeg ikke på dømminga, men mer hvordan man skal oppføre seg i ringen. I klasse 1 er det liksom greit å klappe bikkja, eller gire den litt mer opp. Eller har det "alltid" vært sånn?

Men det er jo faktisk helt naturlig at mange faller av etter de laveste klassene - det handler ikke nødvendigvis bare om hundematerialet, vanskeligere øvelser, strengere bedømmelse, men også om førerne som ikke behersker å trene inn de mer avanserte øvelsene, ikke bruker man nok tid, riktige metoder etc etc. Dette er jo akkurat som i andre konkurranser - det er kun de beste som når til topps - og slik skal det jo også være. Om du tar 10 førere med bordercollier - hvor mange av dem kommer til topps? Kanskje to-tre? Tar man ti førere av en mindre lettmotivert rase, så kommer kanskje ingen helt til topps, og mange faller av lenge før de er konkurranseklare, mens kanskje to-tre når til klasse 2 i lp? Men disse to-tre er kanskje "til topps" innen akkurat DEN rasen/hundetypen?

[SandyEyeCandy]

Om du tar 10 førere med bordercollier - hvor mange av dem kommer til topps? Kanskje to-tre? Tar man ti førere av en mindre lettmotivert rase, så kommer kanskje ingen helt til topps, og mange faller av lenge før de er konkurranseklare, mens kanskje to-tre når til klasse 2 i lp? Men disse to-tre er kanskje "til topps" innen akkurat DEN rasen/hundetypen?

[Wanderlust]

Men det er jo faktisk helt naturlig at mange faller av etter de laveste klassene - det handler ikke nødvendigvis bare om hundematerialet, vanskeligere øvelser, strengere bedømmelse, men også om førerne som ikke behersker å trene inn de mer avanserte øvelsene, ikke bruker man nok tid, riktige metoder etc etc. Dette er jo akkurat som i andre konkurranser - det er kun de beste som når til topps - og slik skal det jo også være. Om du tar 10 førere med bordercollier - hvor mange av dem kommer til topps? Kanskje to-tre? Tar man ti førere av en mindre lettmotivert rase, så kommer kanskje ingen helt til topps, og mange faller av lenge før de er konkurranseklare, mens kanskje to-tre når til klasse 2 i lp? Men disse to-tre er kanskje "til topps" innen akkurat DEN rasen/hundetypen?

Jo, jo, helt klart. Og er ikke uenig i det du sier. Men det hjelper ikke akkurat på at man skal gå rundt som om man var i garden (ja, litt overdrevet). Det hadde vært enklere om man fikk motivert hunden litt underveis, ettersom fleste raser trengs å motiveres, og at det ikke holder med motivasjonen man får av å faktisk utføre en øvelse (som bc oftest gjør). Det vil ikke ødelegge konkurransen om den delen ble litt "mildere", men det er kanskje det som er uønsket... (selvom lp-deltakerne ikke er enig).

[Guest Snusmumrikk]

Jo, jo, helt klart. Og er ikke uenig i det du sier. Men det hjelper ikke akkurat på at man skal gå rundt som om man var i garden (ja, litt overdrevet). Det hadde vært enklere om man fikk motivert hunden litt underveis, ettersom fleste raser trengs å motiveres, og at det ikke holder med motivasjonen man får av å faktisk utføre en øvelse (som bc oftest gjør). Det vil ikke ødelegge konkurransen om den delen ble litt "mildere", men det er kanskje det som er uønsket... (selvom lp-deltakerne ikke er enig).

Hva mener du med å motivere under veis? Det er ingen ting i veien for å rose hunden mellom øvelsene og vise at den er flink. Ikke lengre opp i klassene heller, med unntak av elite, der blir det litt strengere. De fleste bc'er får ikke motivasjon av å utøve øvelsen i seg selv, de har også en forventning om belønning (men de har lært og har kapasitet til å gå flere øvelser før belønning). Hvordan mildere vil du ha konkurransene?

[Wanderlust]

Hva mener du med å motivere under veis? Det er ingen ting i veien for å rose hunden mellom øvelsene og vise at den er flink. Ikke lengre opp i klassene heller, med unntak av elite, der blir det litt strengere. De fleste bc'er får ikke motivasjon av å utøve øvelsen i seg selv, de har også en forventning om belønning (men de har lært og har kapasitet til å gå flere øvelser før belønning). Hvordan mildere vil du ha konkurransene?

Ja, det er nettopp det at det kommer i elite... og da er det ikke fult så "åpent" for alle raser lenger. Klart det er det også, men det blir mye vanskeligere. Når jeg sier mildere, så er det det jeg nettopp skrev om... at ikke alt skal være så stivt og strengt utenom øvelsene. (Selvfølgelig, det får da være måte på hva man skal akseptere!).

Elite er for de beste, og det er vel sånn vi vil ha det. Alle kan ikke være best! Men min personlige mening er at elite har blitt for strengt (for å presisere: ikke bedømmelsen av øvelsene). Og det hadde blitt (litt) enklere for noen å henge med. Men det blir en annen diskusjon.