Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lang tid tar det før noen oppdager at du er død?


Recommended Posts

Skrevet

DET har vi også.

Men jeg tror nok at hvis det hadde vært en zombie-apokalypse hadde vi hatt større problemer enn hvor lenge vi ble liggende døde før vi ble oppdaget. :lol:

:offtopic:

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

No worries dere, sonen hadde nok lagt merke til at dere aktive var borte Neida, men jeg hadde maks blitt liggende død i noen timer så bekymrer meg ikke for det... Spesielt ikke når det er så mye

Jeg og, sånn delvis! Men det avhenger av at vi oppdager det litt tidlig, sånn at vi rekker å komme oss vekk hjemmefra! Har en plan om hvor vi skal dra og hva vi skal gjøre og sånn

Fordelen for oss som ikke har barn er jo at så lenge man er død merker man jo ikke noe til det! Man ligger jo ikke og grubler over hvor lenge man må ligge der før noen finner en - man er tross alt død

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har skikkelig survival zombie plan jeg :D

Har ikke alle det? :icon_confused:

Og Survival plan 101 itilfelle verden "går under"?

Skrevet

Jeg har en survival-plan i tilfelle det blir krig og jeg tilhører en gruppe som blir forfulgt som jødene ble. Men jeg forteller det ikke til NOEN! :|

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har ikke en zombie-survivalplan :frantics: Har aldri tenkt på at jeg trenger det :| Men jeg er en jævel på improvisasjon :D

Skrevet

Jeg har ikke en zombie-survivalplan :frantics: Har aldri tenkt på at jeg trenger det :| Men jeg er en jævel på improvisasjon :D

:o Det er bare å begynne å planlegge! Man vet aldri... Se gjerne noen filmer for å få tips...

Skrevet

Bud nr. 1: HOLD DEG UNNA SAFE-ZONES! Hahaha.

Noen som vil splitte dette ut til ny tråd? DETTE er noe jeg kan diskutere! :D

Jeg har en kamerat med en skuff full av zombie-mat. Han har lovet at han skal komme til Bergen og redde meg (han kan nemlig RI, og har planlagt å bruke hest, siden man ikke kan vite hvorvidt man faktisk får brukt en bil). Det kommer imidlertid til å ta rundt et år, så jeg må holde meg i live frem til det. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Ang Zombieapokalypsen: Får jeg foreslå denne? Mine favoritter er Double Tap og God Bless Rednecks :innocent:

Men sånn On Topic... Det hadde nok maks tatt noen få timer om jeg var hjemme. Snakker jevnlig både med "ikke-kjæresten" og mamma på telefonen og hadde ikke en av de fått svar innen rimelig kort tid hadde de stått på døra og lurt på hva som skjedde. Verre er det da om jeg hadde falt om midt i et spor på trening eller noe sånt for jeg er veldig lite flink til å si ifra hvor jeg planlegger å trene.

Egentlig ikke så bekymra for det. Jeg har ikke noe tro på noe etter døden så mistenker at det vil bry meg fint lite hvor lang tid det tar før resten av verden finner det ut...

Skrevet

Hmm.. Dårlig til å svare telefonen, så det kunne nok gått en stund om Bård var utenlands.

Men jeg har også zombieplan! Da skal jeg ta selvmord med en gang! Jeg tenker det alltid når jeg ser zombiefilmer. Att de gidder å leve?

Skrevet

Begynner å lure fælt på hvor du bor nå! :lol:

:lol:

Bor på Paradis, men har en "noe" paranoid familie etter et stygt innbrudd for noen år siden ;)

Skrevet

Tja, et døgn eller tre kanskje? Jobben hadde nok stusset om jeg ikke dukket opp, men det spørs om noen hadde dratt hjem til meg for å sjekke.... Kanskje?

Familien hadde nok sjekket ganske fort om de ikke fikk tak i meg, men det hadde nok tatt litt tid før de faktisk dukket opp utenfor døra. Jeg kan være noe sløv på telefonsiden :P

Skrevet

Mannen ville ha oppdaget det rimelig kjapt. Om han var bortreist hadde nok alarmbjellene ringt på jobben dersom de ikke fikk tak i meg.

Skrevet

er jeg 5min for sen på jobb så ringer sjefen... (noe irriterende av og til, 30sek til jeg er fremme osv)

Helg / Ferie og Betty ikke var hjemme, så kunne det jo tatt 3dager...

Mer bekymret for skade når man går fjellturer osv uten mobildekning...

Må få skaffet meg no nødsender eller spot eller no...

Er man dø så er man dø, no worries... (for sin egen del)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...