Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund med noe dominansaggresjon


KristinR
 Share

Recommended Posts

Kan jeg lime inn en diskusjon fra Canis her? Eller, jeg kopierer bare TS sitt startinnlegg og limer det inn her i stedet for. Dette er altså min venninne som har fått seg en to år gammel gjeterhundblanding. Hun har hatt den snart i to uker. Da den ble husvarm dukket det opp noen problemer. Hun skrev innlegg på Canis og fikk noen svar. Maj Brit Idèn har også skrevet noen gode tips til dene typen atferdsproblemer. Venninnen min trener som bare det og det ser ut til å gå rette veien.

Likevel så limer jeg inn startinnlegget hun skrev. Er det noen her inne som har andre tips og råd å komme med?

Her er hva hun skrev i sitt første innlegg:

Jeg har veid for og imot om å skrive om dette her inne,men nå fant jeg ut at jeg ville lufte dette. Og håper på å få svar fra noen som kan og vet. Og som selv har erfaring med dette. Og som kan gi meg noen vettuge råd.

Som noen kanskje har fått med seg,har jeg nå på prøve en blanding av collie/aussie. Han er to år. Prøvetiden går ut om ca 14 dager. En herlig gutt,som elsker kos,takler å være alene hjemme i mange timer,glad i alle mennesker og som stort sett er lydig. Lettlært og fokusert.

De første dagene her hos meg fikk han mye oppmerksomhet,mye kos og jeg dullet sikkert alt for mye med han. Opp i sofaen,i fanget,i senga,og godtok at han satte og tigde ved kjøkkenbenken-)

Men så...gikk det noen dager da. Og gutten begynte å knurre til meg hvis jeg skøv han litt forsiktig bort fra meg når han tagg ved matbordet. Dvs når jeg spise ved stuebordet. Jeg prøvde først å si: gå på plass,og viste han veien til gulvet. Men han er sta den tjodolfen. Han kom tilbake,og gav seg ikke. Det lyste stahet ut av de brune gluggene. Jeg reise meg da opp og stilte meg foran han,og komanderte han tilbake. Etter mye om og men,så gikk han da på plassen og la seg.

Ok dette,men så for ca 3 dager siden,skulle jeg ta på han halsbandet. Da knurret han også til meg,og snappet etter beina mine. Jeg er en rolig og sindig person,så jeg gjorde ikke noe vesen av det.Men dette var,og er,uvant for meg. Jeg tok så kontakt med eier og spurte litt om hvordan gutten var i forhold til han,og fortalte hva som hadde skjedd. Joda,det viste seg at Silver hadde knurret flere ganger til han,samt småbitt han. I settinger der Silver har blitt børstet.Da hadde eier tatt tak i nakkeskinnet og ristet han. Hver gang. Og så fikk han kos etterpå,som om: ok,nå er det over.

Dette er opplysninger jeg ikke har fått,enda jeg spurte eier flere ganger før jeg hentet Silver,om det var ting jeg burde vite. Men neida,svarene var at gutten var veldig snill.

Jeg ble sint på tlf,og sa at dette burde jeg ha blitt opplyst om. Og at jeg skulle ha han ut prøvetiden som går ut om ca 14 dager. Og jobbe med dette. Nakkeristing er uaktuelt for min del,så nå jobber jeg med gutten. På et annet nivå. Han blir henvist til stuen når jeg lager mat på kjøkkenet,han blir henvist på plassen sin når jeg spiser i sofaen,han må værsegod sitte når jeg tar på band,og han har generelt fått strengere innstrukser i mange settinger. Og bare på noen få dager,ser jeg at det har hjulpet. Kos får han på mine premisser,når det passer meg.

Han er utenom dette en veldig myk hund,jeg kan klippe klør,jeg kan børste han,etc etc. Men jeg vet liksom ikke enda hvor jeg har han. Før han plutselig napper meg eller knurrer. Men dette vil jeg få til!

For han har satt sine spor i hjertet mitt,allerde. For mange her inne er sikkert dette bare et "pjaskeproblem"-),men for meg så er dette grusomt uvant-) Men jeg skal brette opp armene og få bukt med dette.

Og er det noen som kan gi meg gode råd,så tar jeg gjerne imot.

Jeg vet at jeg har hatt han i bare noen dager,og at han mulignes har prøvd å teste grensene mine. Og at alt er nytt for han. Alt dette vet jeg,derfor skal jeg gi han litt mere tid. Men har jeg tatt på meg mere enn jeg burde,? Evt kan dette gå bra etter hvert? Og er det rett slik jeg gjør nå? Har gutten fått for mange negative responser på sin knurring og biting hos forrige eier,slik at dette sitter for dypt i han?

Jeg vil så gjerne beholde han,for han har så mange andre positive kvaliteter. Og det siste jeg vil er at han skal bli en kasteball mellom ulike eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Learn to earn har jeg stor sans for, ingen goder uten å ha gjort noe for det først. Og strenge klare rammer slik det tydeligvis blir lagt for han nå, samt 100 % konsekvens. Akkurat hva man skal gjøre når han knurrer, vet jeg ikke.

Hvis han ikke er redd når han knurrer, så er det vel bare å overse det og fortsette med sitt litt til, eventuelt bare le det bort og nekte å ta det alvorlig (husker Akela i gamle dager gjorde det med sin lille herremann som tydeligvis hadde en periode med litt testing). Nei, jeg skal ikke gi noe råd om ikke-frykt-basert knurring for det har jeg ikke noe greie på (men knurring av frykt og engstelse vet jeg mer om, da skal man bli helt passiv, eventuelt trekke seg litt - og ta ting forsiktig og pent med godbiter. Hvis stakkaren er blitt nakkeristet for unghundsfakter så er det mulig han er litt engstelig i settingen.. men hvis ikke så er dette garantert feil å gjøre!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tar tid å etablere nytt lederskap. Jeg ville vært veldig strikt med reglene, ingen tigging, ingen ligging i sofa eller seng ( ville jeg ha gjort) være rett og slett mer tydelig og bestemt. Ha feks sitt kommando før man tar på bånd, før mat osv. Slike type ting. Etterhvert vil hunden lære seg de nye rutinene og lære seg hvordan dette fungerer. Hunder vil og trenger regler Særlig nå i den alderen er det veldig viktig. Nå vil han nok prøve seg og se hvordan ståa er hos dere. Mye sitter igjen fra forrige hjem. At han har blitt tatt i nakken, gjør han nok litt mer usikker for slike situasjoner han har fått straff i. Etterhvert vil ha se at dette ikke vil skje, og kanskje det vil gi seg. At han ikke føler seg truet. Bygg et positivt forhold med hunden utendørs, gjør givende aktiviteter.

Men 14 dager er kort tid, meget mulig at dette ikke er nok tid på å se om det funker på. Synes eier det er ubehagelig, ville jeg gitt hunden tilbake, siden det ikke er noen garanti på at hunden blir bra. Men hvis eier er motivert og positiv, tror jeg det vil gå bra.

Jeg har selv hatt endel ting med min forrige omplasseringshund, og det tok flere måneder med jobb før det gikk over. Så med innsats og vilje går det meste.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsette å jobbe med å være tydelig i signalene hun gir han. Han er "sta" og dominant fordi hun ikke er det. Selv om dominans er sunt til en viss grad, men det er alltid lederen som tar avgjørelsene og er på toppen av flokken. Det er den rollen hun må innta.. grunnen til at han går etter føttene er pga rasen, da de er kveghunder og avlet opp for å gjete kveget og ofte også gå etter anklene.

Tren med positiv og tydelig innstilling! Gjeterhunder er i det smarte hjørnet og kan trenes til mye morsomt. Agility kan være en fin måte å bli kvitt mye av den overskuddsenergien hunden har (han er en blanding av raser som krever utrolig mye trening). Der får han også trent hodet og kontaktetableringen mellom fører og hund blir mye lettere.

Alt i alt handler det vel om å ta styringen og ikke la det gå over stokk og stein, være konsekvent og sørge for å gi han nok utfordringer i hverdagen! Trening først og så kos og kjærlighet vil også være en god hjelp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har behov for forutsigbarhet og trygghet. Klare grenser og rutiner. Det er viktig at venninna di er rolig og tydelig og på den måten viser at hun er en god leder. En god leder holder hodet kaldt og handler rasjonelt i en presset situasjon.

Jeg tenker at det er viktig å finne ut om adferd skyldes redsel eller om det bare er bølleadferd (at han gjør det fordi at han har funnet ut at han kan). Det kan hende at det i enkelte situasjoner er redsel som ligger bak, mens det i andre siuasjoner kan være bølleadferd.

I tillegg så må det bygges gode relasjoner gjennom lek og aktivitet. En hund som har fått brukt både kropp og hjerne har mindre energi til å bølle. Jeg vil anbefale søksøvelser. Kast maten ut over bakken slik at han må lete opp hver enkelt forkule. Gjem ei leike og få hunden til å lete (hvis han avleverer leker greit, at det ikke oppstår konflikt under avlevering). Putt godbiter i ei brusflaske. Hvis han ganske kjapt finner ut at den kan snus på hodet, slik at godbitene ramler ut, skru på korka og/eller skyll flasken i vann før du har nedi godbitene slik at de klistrer seg til innsiden av flaska.

Unngå at situasjoner oppstår. Det er hun vel godt i gang med i og med at han ikke får lov til tigge når hun spiser. Kanskje det kan være en god ide at hunden når den er inne har en taustump/kort bånd hengende etter ham, slik at det er lett å få fatt i hunden uten å gå etter halsbåndet og lede hunden vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :-) Ting går mye mye bedre. Eieren av hunden tok tak i dette samme kvelden som hun snakket lenge med meg. Vi fant i lag frem til en del "regler" hun skal følge stramt. De går på mye av det samme som dere skriver.

Lek og aktivitet får han nok av. Eieren er veldig glink til å aktivere han både mentalt og fysisk.

Så nå krysser vi fingrene for at en litt tydeligere leder var det som skulle til. Hunden har hun bestemt seg for å beholde :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...