Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund med noe dominansaggresjon


KristinR
 Share

Recommended Posts

Kan jeg lime inn en diskusjon fra Canis her? Eller, jeg kopierer bare TS sitt startinnlegg og limer det inn her i stedet for. Dette er altså min venninne som har fått seg en to år gammel gjeterhundblanding. Hun har hatt den snart i to uker. Da den ble husvarm dukket det opp noen problemer. Hun skrev innlegg på Canis og fikk noen svar. Maj Brit Idèn har også skrevet noen gode tips til dene typen atferdsproblemer. Venninnen min trener som bare det og det ser ut til å gå rette veien.

Likevel så limer jeg inn startinnlegget hun skrev. Er det noen her inne som har andre tips og råd å komme med?

Her er hva hun skrev i sitt første innlegg:

Jeg har veid for og imot om å skrive om dette her inne,men nå fant jeg ut at jeg ville lufte dette. Og håper på å få svar fra noen som kan og vet. Og som selv har erfaring med dette. Og som kan gi meg noen vettuge råd.

Som noen kanskje har fått med seg,har jeg nå på prøve en blanding av collie/aussie. Han er to år. Prøvetiden går ut om ca 14 dager. En herlig gutt,som elsker kos,takler å være alene hjemme i mange timer,glad i alle mennesker og som stort sett er lydig. Lettlært og fokusert.

De første dagene her hos meg fikk han mye oppmerksomhet,mye kos og jeg dullet sikkert alt for mye med han. Opp i sofaen,i fanget,i senga,og godtok at han satte og tigde ved kjøkkenbenken-)

Men så...gikk det noen dager da. Og gutten begynte å knurre til meg hvis jeg skøv han litt forsiktig bort fra meg når han tagg ved matbordet. Dvs når jeg spise ved stuebordet. Jeg prøvde først å si: gå på plass,og viste han veien til gulvet. Men han er sta den tjodolfen. Han kom tilbake,og gav seg ikke. Det lyste stahet ut av de brune gluggene. Jeg reise meg da opp og stilte meg foran han,og komanderte han tilbake. Etter mye om og men,så gikk han da på plassen og la seg.

Ok dette,men så for ca 3 dager siden,skulle jeg ta på han halsbandet. Da knurret han også til meg,og snappet etter beina mine. Jeg er en rolig og sindig person,så jeg gjorde ikke noe vesen av det.Men dette var,og er,uvant for meg. Jeg tok så kontakt med eier og spurte litt om hvordan gutten var i forhold til han,og fortalte hva som hadde skjedd. Joda,det viste seg at Silver hadde knurret flere ganger til han,samt småbitt han. I settinger der Silver har blitt børstet.Da hadde eier tatt tak i nakkeskinnet og ristet han. Hver gang. Og så fikk han kos etterpå,som om: ok,nå er det over.

Dette er opplysninger jeg ikke har fått,enda jeg spurte eier flere ganger før jeg hentet Silver,om det var ting jeg burde vite. Men neida,svarene var at gutten var veldig snill.

Jeg ble sint på tlf,og sa at dette burde jeg ha blitt opplyst om. Og at jeg skulle ha han ut prøvetiden som går ut om ca 14 dager. Og jobbe med dette. Nakkeristing er uaktuelt for min del,så nå jobber jeg med gutten. På et annet nivå. Han blir henvist til stuen når jeg lager mat på kjøkkenet,han blir henvist på plassen sin når jeg spiser i sofaen,han må værsegod sitte når jeg tar på band,og han har generelt fått strengere innstrukser i mange settinger. Og bare på noen få dager,ser jeg at det har hjulpet. Kos får han på mine premisser,når det passer meg.

Han er utenom dette en veldig myk hund,jeg kan klippe klør,jeg kan børste han,etc etc. Men jeg vet liksom ikke enda hvor jeg har han. Før han plutselig napper meg eller knurrer. Men dette vil jeg få til!

For han har satt sine spor i hjertet mitt,allerde. For mange her inne er sikkert dette bare et "pjaskeproblem"-),men for meg så er dette grusomt uvant-) Men jeg skal brette opp armene og få bukt med dette.

Og er det noen som kan gi meg gode råd,så tar jeg gjerne imot.

Jeg vet at jeg har hatt han i bare noen dager,og at han mulignes har prøvd å teste grensene mine. Og at alt er nytt for han. Alt dette vet jeg,derfor skal jeg gi han litt mere tid. Men har jeg tatt på meg mere enn jeg burde,? Evt kan dette gå bra etter hvert? Og er det rett slik jeg gjør nå? Har gutten fått for mange negative responser på sin knurring og biting hos forrige eier,slik at dette sitter for dypt i han?

Jeg vil så gjerne beholde han,for han har så mange andre positive kvaliteter. Og det siste jeg vil er at han skal bli en kasteball mellom ulike eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Learn to earn har jeg stor sans for, ingen goder uten å ha gjort noe for det først. Og strenge klare rammer slik det tydeligvis blir lagt for han nå, samt 100 % konsekvens. Akkurat hva man skal gjøre når han knurrer, vet jeg ikke.

Hvis han ikke er redd når han knurrer, så er det vel bare å overse det og fortsette med sitt litt til, eventuelt bare le det bort og nekte å ta det alvorlig (husker Akela i gamle dager gjorde det med sin lille herremann som tydeligvis hadde en periode med litt testing). Nei, jeg skal ikke gi noe råd om ikke-frykt-basert knurring for det har jeg ikke noe greie på (men knurring av frykt og engstelse vet jeg mer om, da skal man bli helt passiv, eventuelt trekke seg litt - og ta ting forsiktig og pent med godbiter. Hvis stakkaren er blitt nakkeristet for unghundsfakter så er det mulig han er litt engstelig i settingen.. men hvis ikke så er dette garantert feil å gjøre!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tar tid å etablere nytt lederskap. Jeg ville vært veldig strikt med reglene, ingen tigging, ingen ligging i sofa eller seng ( ville jeg ha gjort) være rett og slett mer tydelig og bestemt. Ha feks sitt kommando før man tar på bånd, før mat osv. Slike type ting. Etterhvert vil hunden lære seg de nye rutinene og lære seg hvordan dette fungerer. Hunder vil og trenger regler Særlig nå i den alderen er det veldig viktig. Nå vil han nok prøve seg og se hvordan ståa er hos dere. Mye sitter igjen fra forrige hjem. At han har blitt tatt i nakken, gjør han nok litt mer usikker for slike situasjoner han har fått straff i. Etterhvert vil ha se at dette ikke vil skje, og kanskje det vil gi seg. At han ikke føler seg truet. Bygg et positivt forhold med hunden utendørs, gjør givende aktiviteter.

Men 14 dager er kort tid, meget mulig at dette ikke er nok tid på å se om det funker på. Synes eier det er ubehagelig, ville jeg gitt hunden tilbake, siden det ikke er noen garanti på at hunden blir bra. Men hvis eier er motivert og positiv, tror jeg det vil gå bra.

Jeg har selv hatt endel ting med min forrige omplasseringshund, og det tok flere måneder med jobb før det gikk over. Så med innsats og vilje går det meste.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsette å jobbe med å være tydelig i signalene hun gir han. Han er "sta" og dominant fordi hun ikke er det. Selv om dominans er sunt til en viss grad, men det er alltid lederen som tar avgjørelsene og er på toppen av flokken. Det er den rollen hun må innta.. grunnen til at han går etter føttene er pga rasen, da de er kveghunder og avlet opp for å gjete kveget og ofte også gå etter anklene.

Tren med positiv og tydelig innstilling! Gjeterhunder er i det smarte hjørnet og kan trenes til mye morsomt. Agility kan være en fin måte å bli kvitt mye av den overskuddsenergien hunden har (han er en blanding av raser som krever utrolig mye trening). Der får han også trent hodet og kontaktetableringen mellom fører og hund blir mye lettere.

Alt i alt handler det vel om å ta styringen og ikke la det gå over stokk og stein, være konsekvent og sørge for å gi han nok utfordringer i hverdagen! Trening først og så kos og kjærlighet vil også være en god hjelp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har behov for forutsigbarhet og trygghet. Klare grenser og rutiner. Det er viktig at venninna di er rolig og tydelig og på den måten viser at hun er en god leder. En god leder holder hodet kaldt og handler rasjonelt i en presset situasjon.

Jeg tenker at det er viktig å finne ut om adferd skyldes redsel eller om det bare er bølleadferd (at han gjør det fordi at han har funnet ut at han kan). Det kan hende at det i enkelte situasjoner er redsel som ligger bak, mens det i andre siuasjoner kan være bølleadferd.

I tillegg så må det bygges gode relasjoner gjennom lek og aktivitet. En hund som har fått brukt både kropp og hjerne har mindre energi til å bølle. Jeg vil anbefale søksøvelser. Kast maten ut over bakken slik at han må lete opp hver enkelt forkule. Gjem ei leike og få hunden til å lete (hvis han avleverer leker greit, at det ikke oppstår konflikt under avlevering). Putt godbiter i ei brusflaske. Hvis han ganske kjapt finner ut at den kan snus på hodet, slik at godbitene ramler ut, skru på korka og/eller skyll flasken i vann før du har nedi godbitene slik at de klistrer seg til innsiden av flaska.

Unngå at situasjoner oppstår. Det er hun vel godt i gang med i og med at han ikke får lov til tigge når hun spiser. Kanskje det kan være en god ide at hunden når den er inne har en taustump/kort bånd hengende etter ham, slik at det er lett å få fatt i hunden uten å gå etter halsbåndet og lede hunden vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :-) Ting går mye mye bedre. Eieren av hunden tok tak i dette samme kvelden som hun snakket lenge med meg. Vi fant i lag frem til en del "regler" hun skal følge stramt. De går på mye av det samme som dere skriver.

Lek og aktivitet får han nok av. Eieren er veldig glink til å aktivere han både mentalt og fysisk.

Så nå krysser vi fingrene for at en litt tydeligere leder var det som skulle til. Hunden har hun bestemt seg for å beholde :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...