Gå til innhold
Hundesonen.no

Test av hund- hvem er ansvarlig?


Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet (endret)

Jeg har en helt hypotetisk sak som kun er interessant av prinsipiell årsak..

Om man velger å mentalteste hunden sin, uansett om det er av egen vilje, oppdretters ønske/press, eller hva nå årsaken til å teste hunden måtte være, hvem er ansvarlig for det som skjer på testen?

Tenkt Scenario: Hilde vil ta en MH på sin bc som er 15mnd og litt "skjør i toppen", Hilde vet at hunden kan være lydberørt i noen situasjoner og bekymrer seg litt for hvordan hunden skal takle dette i testsituasjonen og etterpå.

Jeg mener da at Hilde har noen valg:

* Hilde kan avstå fra lydtestene slik at hunden ikke blir mer berørt ved en senere anledning. Ulempen med dette er at Hilde ikke vet om hunden har blitt bedre, hun antar at den er lydberørt uansett.

* Hilde kan la hunden oppleve momentene, slik at hun ser om hundens lydberørthet har vedvart, avtatt eller økt i styrke. Ulempen med dette er at Hildes hund vil sannsynligvis om den er vedvart i lydberørt eller økt i lydberørthet få problemer ved en evt FA.

* Hilde kan la hunden gå testen, men bryte momentet eller testen om hun ser at hunden får åpenbart store problemer.

*Hilde kan gå på testen og la beskrivere avgjøre om hvorvidt hunden er påkjent i en slik grad at testen skal avbrytes.

Hvem er ansvarlig for hundens reaksjoner og hvem har ansvaret om hunden kommer hjem fra en test som en dårligere hund, enn det den var før den dro på test?

Edit: selvfølgelig kan Hilde la være å teste hunden sin i det hele tatt, men det gir jo ikke noen fruktbar diskusjon.

Endret av Gråtass
Skrevet

Jeg mener det er eiers ansvar fordi det er eier som bestemmer om hunden skal gå eller ikke. Eier kan stoppe det om det blir for mye for hunden. Om hunden blir veldig berørt av å gå, har eier gjort et litt uheldig valg. Det er ikke lett å vite om hunden kommer til å reagere sånn passe eller få helt panikk.

Eier kjenner hunden best og burde utifra det vurdere om det er lurt eller ikke å gå testen om h*n vet at hunden kan reagere sterkt.

Mener jeg da.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg mener det er eiers ansvar fordi det er eier som bestemmer om hunden skal gå eller ikke. Eier kan stoppe det om det blir for mye for hunden. Om hunden blir veldig berørt av å gå, har eier gjort et litt uheldig valg. Det er ikke lett å vite om hunden kommer til å reagere sånn passe eller få helt panikk.

Eier kjenner hunden best og burde utifra det vurdere om det er lurt eller ikke å gå testen om h*n vet at hunden kan reagere sterkt.

Mener jeg da.

Ja i en ideel verden så ville det kanskje vært sånn. Men det som skjer er at folk blir veldig fokusert på at hunden skal gå igjennom testen og de færreste eiere ser at hunden er så belastet at de burde ha stoppet testen. Men hvis eier mener dette- hvor er testens beskrivere eller testleder da, burde ikke de tatt ansvar og sett at hunden faktisk ikke takler situasjonen(e)?

Skrevet

Kunne "Hilde" valgt å gjennomføre en K-test i første omgang? Der er jo ikke belastningene så mange, men man får et visst inntrykk av hvordan hunden responderer i en testsituasjon. Er den mye berørt av momentene i K-testen ville jeg kanskje anbefalt henne å drøfte saken med testleder før start i MH (siden vi forutsetter at hun fortsatt vil ha MHen gjennomført) og bedt testleder hjelpe til å vurdere saken underveis i testen. Valget om å bryte øvelser/testen er vel eiers eget ansvar til syvende og sist, med mindre testleder/dommer forlanger det, men det skader ikke å be om hjelp, vel?

Skrevet

Her ligger det jo også litt på dommerene å avbryte testen i tide før det blir en for stor reaksjon. Det er jo de som er atferds ekspertene.

Guest Belgerpia
Skrevet

De fleste beksrivere er så oppegående at de stepper inn om de ser at belastningen er for stor for hunden.

Beskriverne kan når som helst bryte en hund om de ser at det er for mye og hunden sliter og de vil oppfordre eier til å bryte.

Testleder har INGEN myndighet i testløypa og kan ikke hverken si eller gjøre noe som helst.

Skrevet

Jeg kjenner ikke til slike tester, men jeg skjønner problem stillingen likevel.

På en måte burde hundeeier selv kjenne sin hund best, men i noen situasjoner blir man så fokusert eller er uerfaren så man ikke ser det selv. Og da burde jo noen andre gripe inn. Mens andre veien kan det være at testleder/instruktør ikke kjenner hunden og dermed tar feil beslutning de også.

Ansvaret til syvende og sist ligger vel hos hundeeier?

Guest Gråtass
Skrevet

Men dere fokuserer nå kun på at hundens reaksjoner er så enorme at hunden bør tas ut av testsituasjonen. Men burde feks Hilde kjenne sin hund så godt at hun visste at den kom til å reagere på skudd, eller vil Hildes forventninger om at hunden reagerer faktisk gjøre sitt til at hunden reagerer mer enn den genetisk ville gjort? Eller vil det være slik at hvis Hilde ikke er skuddsikker, så vil hennes reaksjoner overføres til en hund som i utgangspunktet kanskje vipper i grenseland.

Jeg liker best hypotetiske diskusjoner, for da blir ikke Hilde så muggen :P

Skrevet
Men burde feks Hilde kjenne sin hund så godt at hun visste at den kom til å reagere på skudd,

Selvsagt har man ett ansvar som eier å avstå fra noe man tror hunden ikke takler overhode og kommer til å både flykte og tømme analkjertler.

Men det er ganske mange som "tror" ting og det er jo stadig folk som blir veldig overrasket over den manglene reaksjonen eller reaksjonen til hunden.

Hildes forventninger om at hunden reagerer faktisk gjøre sitt til at hunden reagerer mer enn den genetisk ville gjort?

Dette består jo av flere faktorer. Om hunden ikke er redd overhode så burde jo det ikke gi noen reaksjon, eller bare en svak reaksjon på mutterns merkelige oppførsel. Alternativt så vet man jo om folk som er skuddredde som sender hunden med andre som de kjenner veldig godt.

Skrevet

I teorien burde Hilde selv se hvor mye hunden hennes tåler, fordi i teorien så burde Hilde kjenne sin hund best. I praksis så er det langt mellom hundeeiere som kan lese hund, og det er enda lengre mellom de som klarer å lese hund i en testsituasjon. Selv erfarne testfunksjonærer sier at de ikke er helt seg selv når de går med egen hund, liksom.

Min erfaring er at Hilde ikke ser at hunden er belasta, og at Hilde stort sett blir overrasket når beskriverene sier at de bør bryte. Så for meg så blir det beskriverenes ansvar å bryte en hund som ikke tåler å gå gjennom en testløypa. Det Hilde derimot kan ta litt ansvar for, er å faktisk stå for den hunden hun har, fremfor å skylde på alt mulig annet for at bikkja har litt uønskede reaksjoner. En normalt utrustet hund får ikke varige men av å gå gjennom en testløype. Får den varige men, så har den sannsynligvis noen brister.

Skrevet

Jeg tenker slik at man kan ikke anta at Hilde faktisk vet konsekvensene av dette. Ja så reagerer hunden på lyder eller er litt skeptisk, men man kan jo ikke anta at en gjennomsnittlig hundefører har så mye kunnskaper om mentalitet eller lignende, og derfor kanskje ikke vil forstå konsekvensene av en slik test.

Dommerne er i mine øyne de som må ta litt ansvar i slike situasjoner. Avreagering er jo noe de ser på i de aller fleste momentene, og skulle ta kunne stoppe en test før det går utover hunden negativt.

Skrevet

Når jeg gikk med Ellie så var det mitt ansvar å møte opp der med henne, men jeg stolte på testleder / dommer om hun skulle brytes eller ikke. Det fikk være helt opp til dem.

Derfor var jeg glad jeg gikk ett sted med flinke folk også.

I vårt tilfelle ble det heldigvis sånn at det gikk veldig bra å gjennomføre. :)

Skrevet

Er det litt OT å spørre om hvilke øvelser hunden blir utsatt for? Hvor sterke er de testene her? Har hørt mye om dem, men aldri helt skjønt hvilken styrke de har, og hva de krever av en hund. Er det vanskelig å få en "normal" hund gjennom en slik test?

Har noen et eks på en øvelse hvor en hund kan... "svikte" eller kall det hva du vil... Ser det er snakk om lyd her, men hvordan foregår det? Blir den satt i et rom alene og får høre lyder?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...