Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er en lidelse som heter "Munchausen by proxy syndrom". Den innebærer at en mor påfører sitt eget avkom sykdom og skader, slik at barnet stadig blir lagt inn på sykehus, blir sykere og sykere og om det ikke blir oppdaget og omsorgen frattat moren, kan barnet dø. Det er en syk måte å få oppmerksomhet på og jeg vet lite om dette syndromet, egentlig. Det jeg lurer på er om mennesker som ikke har barn, eller har et nært forhold til dyr, kan få syndromet og la det gå utover sine dyr, istedenfor barn. Går det an?

Skrevet

Det er en lidelse som heter "Munchausen by proxy syndrom". Den innebærer at en mor påfører sitt eget avkom sykdom og skader, slik at barnet stadig blir lagt inn på sykehus, blir sykere og sykere og om det ikke blir oppdaget og omsorgen frattat moren, kan barnet dø. Det er en syk måte å få oppmerksomhet på og jeg vet lite om dette syndromet, egentlig. Det jeg lurer på er om mennesker som ikke har barn, eller har et nært forhold til dyr, kan få syndromet og la det gå utover sine dyr, istedenfor barn. Går det an?

Ja det skulle jeg da tro...

Skrevet

Etter drøye tre år på dyreklinikk er svaret mitt ja. Har ikke noe data på det, men har sett ting som ikke helt henger sammen på annen måte..

Skrevet

Det husker jeg at vi lærte om da jeg gikk på høyskolen i nord-trøndelag. Mange forferdelige historier om katter og hunder som var påført skader av sine eiere for å få oppmerksomhet :no:

Skrevet

Det er en lidelse som heter "Munchausen by proxy syndrom". Den innebærer at en mor påfører sitt eget avkom sykdom og skader, slik at barnet stadig blir lagt inn på sykehus, blir sykere og sykere og om det ikke blir oppdaget og omsorgen frattat moren, kan barnet dø. Det er en syk måte å få oppmerksomhet på og jeg vet lite om dette syndromet, egentlig. Det jeg lurer på er om mennesker som ikke har barn, eller har et nært forhold til dyr, kan få syndromet og la det gå utover sine dyr, istedenfor barn. Går det an?

Uten at jeg er noen ekspert, så vil jeg tro at det går an. Slik jeg har forstått det, så handler det om et sykelig behov for å skaffe seg selv oppmerksomhet og sympati ved å skade et annet levende vesen, og da vil jeg tro det kan gå ut over dyr også.

Skrevet

Uten at jeg er noen ekspert, så vil jeg tro at det går an. Slik jeg har forstått det, så handler det om et sykelig behov for å skaffe seg selv oppmerksomhet og sympati ved å skade et annet levende vesen, og da vil jeg tro det kan gå ut over dyr også.

:blink:

Skrevet

Sendte deg PM jeg.

Nå ble jeg nysgjerrig? :P

Jeg måtte google greiene og ble helt fascinert..

Jeg tror det er helt absurd for de aller fleste foreldre at noen skulle ønske å gjøre barna sine syke. Gutten min er ikke akkurat dødelig syk, det er tusenvis av barn som er sykere enn han, men jeg blir helt utslitt bare av å se på han pga hjelpesløsheten.

Jeg klarer ikke se for meg at dette er et veldig vanlig fenomen blandt hverken dyreeiere eller foreldre. Det forekommer sikkert, for all del, men jeg klarer ikke se for meg at dette er noe de fleste leger/dyrleger støter på.

Mulig jeg er naiv altså..

Skrevet

Sendte deg PM jeg.

Skrev et langt svar, men fikk beskjed om at tråden var stengt? Kan man stenge en PM"tråd"? Er ikke den privat?

Skrevet

Nå ble jeg nysgjerrig? :P

Jeg måtte google greiene og ble helt fascinert..

Jeg tror det er helt absurd for de aller fleste foreldre at noen skulle ønske å gjøre barna sine syke. Gutten min er ikke akkurat dødelig syk, det er tusenvis av barn som er sykere enn han, men jeg blir helt utslitt bare av å se på han pga hjelpesløsheten.

Jeg klarer ikke se for meg at dette er et veldig vanlig fenomen blandt hverken dyreeiere eller foreldre. Det forekommer sikkert, for all del, men jeg klarer ikke se for meg at dette er noe de fleste leger/dyrleger støter på.

Mulig jeg er naiv altså..

Det er tross alt, ganske sjelden hos foreldre, og sannsynligvis også hos de som har kjæledyr. Hos dyr vil nok problemet med eiere som rett og slett vanskjøtter dyrene pga uvitenhet eller likegyldighet være mye større enn de få som skader dem for selv å få oppmerksomhet.

Noe annet er at man skal være utrolig forsiktig med å stemple noen på mistanke basert på ideer man har selv. Eller fordi noen er uheldige og opplever å ha flere syke dyr.

Skrevet

Se hva jeg fant

Edit: utdrag..

"Medical literature describes a subset of MSbP caregivers, where the proxy is a pet rather than another person. These cases are labeled Münchausen syndrome by proxy: pet (MSbP:P). In these cases, pet owners correspond to caregivers in traditional MSbP presentations involving human proxies.[52] No extensive survey has yet been made of the extant literature, and there has been no speculation as to how closely MSbP:P tracks with human MSbP."

Skrevet

Det er en lidelse som heter "Munchausen by proxy syndrom". Den innebærer at en mor påfører sitt eget avkom sykdom og skader, slik at barnet stadig blir lagt inn på sykehus, blir sykere og sykere og om det ikke blir oppdaget og omsorgen frattat moren, kan barnet dø. Det er en syk måte å få oppmerksomhet på og jeg vet lite om dette syndromet, egentlig. Det jeg lurer på er om mennesker som ikke har barn, eller har et nært forhold til dyr, kan få syndromet og la det gå utover sine dyr, istedenfor barn. Går det an?

Ser du har fått svar, men det går helt sikkert an. Det er jo ganske vanlig at de også bruker seg selv om oppmerksomhetsmiddel før de får barn/hvis de ikke har barn såvidt jeg husker, dermed er det sannsynlig at de kan bruke andre "objekter".

Skrevet

Har lest mer nå, og han som 'oppfant' utrykket mistet legelisensen sin pga det. Mange mødre ble uskyldige dømt. I Storbritania har de gått helt vekk fra diagnosen, og I Norge er den svært omdiskutert..

Skrevet

Svært merkelig og interessant. Hm, nei det er kanskje skummelt å sammenfatte ulike symptomer og kalle det noe. Da begynner legene å lete og når man leter, finner man gjerne det man leter etter. Men at det er en del tilfeller sånn på verdensbasis, er det vel ingen tvil om. At det finnes mennesker som søker oppmerksomhet gjennom sine dyrs lidelser, eventuellt ved å påføre dem disse lidelsene selv, kan vi vel nå også si at ikke er et helt utenkelig faktum. Svært underlig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...