Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er den "elsk meg, elsk meg"-hilsinga jeg snakker om. Når bikkja første gangen du møter den, hopper opp i ansiktet på deg og rundslikker deg og bare tigger om at du skal se hvor liten og søt og snill den egentlig er - er bikkja egentlig sosial når den gjør sånt? Hvis det hadde vært en belger, så hadde jeg sagt nei. Med puddelen er jeg usikker. Jeg mener hun er sosial, seriøst. Det som er spørsmålet her, er jo hvorfor f.eks puddelen, labradoren og kelpien er sosiale når de gjør sånt, mens f.eks belgere er usikre sosialt om de gjør sånt.

Nå har jeg bare møtt den puddærn din ved et par anledninger, så jeg må jo høyde for at hun oppførte seg annerledes da enn hun pleier. Men for meg var det overhodet ingen drøvelvask å se der. Hun hilser, logrende og kjempeglad, lar seg bli klina med, også går hun og finner på noe annet. Kaller du på oppmerksomheten hennes, så kommer hun gjerne innom og kliner litt mer, før hun igjen finner på noe annet. Jeg ser ikke noe oversosialt med henne jeg, jeg ser en genuint sosial hund. Men som sagt, jeg har bare sett henne to ganger. :)

Når det gjaldt kelpie, så var det ikke bare den siden jeg tenkte på da jeg skrev det jeg skrev lenger tilbake i tråden, jeg har sett hunder av rasen som absolutt ikke har villet hilse i det hele tatt, tydelig usikre. Igjen da, jeg som Therese kunne godt hatt kelpie, jeg har til og med vært nære på å kjøpe kelpie et hakk i tiden, så jeg har overhodet ingenting i mot rasen. Har til og med klina med to staute kelpiekarer senest i dag, og jeg kunne glatt grabba med meg minst en av de. :wub:

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mitt svar i denne diskusjonen er dagens blogginnlegg, rett og slett. Jeg har sluttet å svare i malletråder, for jeg er dritt lei av folk som sier "naboen har en, og den er snill". "Jeg har passet

Jeg synes det er interessant å se at en del bruksfolk som før har hatt malle, nå har gått over til andre bruksraser i stedet. De har vel sett at man TRENGER ikke det ekstra drivet en malle har, for å

Min første groenendael ble brukschampion 3 år gammel etter å ha samla tre brukscert på ei uke, debuterte på bruks-NM med omtrent ingen trening i forkant og kom på 7. plass, lydighet trente vi litt sån

Skrevet

Nå har jeg kelpie fra det litt sosialt usikre kullet, og han hilser pent på folk han, uten noen smisking eller overdreven oppførsel av noe slag, bare sånn for å nevne det også.

Sånn her hilser han (bare vanligvis hakket mer engasjert i den han skal hilse på):

Den sosiale usikkerheten kommer mer frem på avstandsleken og på spøkelsene.

Moren hans hilser mye mer aktivt, men gjør det igjen mye bedre i de to momentene.

(Dette skriver jeg for å poengtere at man ikke kan bedømme grad av usikkerhet utifra 'smisking' ved hilsing, også håper jeg ikke Jeanette blir sur på meg for at jeg drar inn hennes hund.)

Skrevet
Hva er det som gjør at belgeren egentlig er svak på det sosiale når den hyperhilser, når puddelen bare er sosial når den hyperhilser, liksom?

Det er et kjempeinteressant spørsmål! Og jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal sette fingeren på det, men det er en forskjell der.

For å ta fokuset vekk fra kelpie siden det virker å kunne tas litt feil, så kan jeg si at jeg ser noen ganger det samme på staffen. En rase som er kjent for å være veldig sosial, og det er de i de aller aller fleste tilfeller. Men jeg føler at jeg ser mer av den smiskete overkompenserende oppførselen på staffen innimellom, gjerne på hunder som ikke er de sterkeste på andre punkter heller. De er gjerne litt feige, kanskje litt miljøberørte, tåler ikke mye press før de trekker seg. Det er ikke like sosialt lenger, men mer en ekstrem underdanighet kanskje?

Det er en forskjell på "elsk meg, elsk meg!" og "jeg synes du rocker!", kanskje man rett og slett må se helheten av hunden for å klare å se hva som er hva?

Jeg måtte finne fram testen til min første amstaff nå, og se på kontaktbiten. Jeg lurer på hvordan hun hadde blitt sett om man bare så det ene klippet der uten å kjenne til resten av hunden. Om hun er smiskete og underdanig, eller bare oppriktig glad i folk.

Artig diskusjon som kom på siden her synes jeg. :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en slik psykisk svak hund som overhilser og er oversosial... Det kan nevnes at hun i tillegg har genetisk seperasjonsangst, så her er det svak psyke generelt.

Hun kryper mot mennesker med senket hode, og myser med øynene.... Så skal hun opp og slikke i munnviken, hun er veldig opptatt av dette med å slikke folk i ansiktet.. hun kan også legge seg ned på rygg og ligge der og underkaste seg i en møte situasjon... Da hun var mindre kunne hun også tisse på seg når hun la der...

Min hund er sykelig opptatt av dette med å hilse på mennesker... det er liksom det største i verden. Hun har alltid vært sånn, helt fra jeg hentet henne som valp... men den gang hadde jeg ikke kunnskap nok til å se svakheten, jeg trodde bare hun var veldig sosial.

Hun er også dempernes mester, og man kan for guds skyld aldri vise tegn på irritasjon i en trenings situasjon, da er det streik i lang tid...

Jeg må innrømme at det er litt slitsomt, men med tilrettelegging så funker det greit.

Skrevet

Boris er også usikker og har en ekstrem hilsing på grunn av dette. I likhet med din hund, Castella, så har han også seperasjonsangst. Nesten alle sliter med å se at han er usikker. Jeg har alltid tenkt at de ikke ser det pga at de er dårlige til å lese hund, men det er godt mulig man faktisk må kjenne hunden for å tolke det riktig. For akkurat hva som viser at han er usikker synes jeg det er vanskelig å finne. Han kryper ikke, og har aldri lagt seg på rygg. Kanskje det er det at han må hilse på alle uansett? Uinteresserte mennesker er det også viktig å bli likt av?

Skrevet

Boris er også usikker og har en ekstrem hilsing på grunn av dette. I likhet med din hund, Castella, så har han også seperasjonsangst. Nesten alle sliter med å se at han er usikker. Jeg har alltid tenkt at de ikke ser det pga at de er dårlige til å lese hund, men det er godt mulig man faktisk må kjenne hunden for å tolke det riktig. For akkurat hva som viser at han er usikker synes jeg det er vanskelig å finne. Han kryper ikke, og har aldri lagt seg på rygg. Kanskje det er det at han må hilse på alle uansett? Uinteresserte mennesker er det også viktig å bli likt av?

Tror mange mennesker ikke ser sammenhengen mellom en tilsynelatende oversosial hund og usikkerhet.... inkludert meg selv... jeg så ikke den sammenhengen før det hadde gått lang tid og var sikkelig kjent med hunden.

Men altså alt i alt så er jeg kjempe fornøyd med henne og ville lett kjøpt henne igjen.

Skrevet

Jeg er ikke interessert i å diskutere en enkelt hund Marie, sånt blir det alltid bare bråk av. :)

Lykke til med valget, pippin. :)

Poenget var ikke å diskutere en enkelt hund, men det ble veldig mye fokus på at kelpier er sosialt usikre fordi de smisker ved hilsing, og det mente jeg å nyansere.

Skrevet

Tenkte å slenge inn et godt råd, selvom det er en annen rase. Jeg kjøpte meg jo det beste av det beste, en munsterlander fra det mest lovende kullet.

Jeg kjenner jo godt til rasen og vet at de ikke er så veldige ekstreme, meen så finnes det individer som krever sabla mye mer av deg. Yaris er et av dem, og noe jeg ikke oppdaget før han nå passerte året. Nå er jo dette også en hund med endel lyd, noe hans mor også har.

Poenget mitt er altså at man må se vel så mye på foreldre dyr og slekt, se hvordan de faktisk er å ha i hus. Selv angrer jeg veldig på at jeg absolutt skulle ha det beste, når jeg hadde klart meg i massevis med en litt mer Chico-aktig munsterlander, og da hadde jeg mest sannsynlig ikke vært i den situasjonen jeg er i nå.

Jeg er sikker på at man finner mye forskjeller innen en og samme rase, spesielt større raser som langhåret belger. Men jeg er også sikker på at du klarer å finne ut av dette, samt finne den rasen, og ikke minst det individet DU ønsker.

Skrevet

Tenkte å slenge inn et godt råd, selvom det er en annen rase. Jeg kjøpte meg jo det beste av det beste, en munsterlander fra det mest lovende kullet.

Jeg kjenner jo godt til rasen og vet at de ikke er så veldige ekstreme, meen så finnes det individer som krever sabla mye mer av deg. Yaris er et av dem, og noe jeg ikke oppdaget før han nå passerte året. Nå er jo dette også en hund med endel lyd, noe hans mor også har.

Poenget mitt er altså at man må se vel så mye på foreldre dyr og slekt, se hvordan de faktisk er å ha i hus. Selv angrer jeg veldig på at jeg absolutt skulle ha det beste, når jeg hadde klart meg i massevis med en litt mer Chico-aktig munsterlander, og da hadde jeg mest sannsynlig ikke vært i den situasjonen jeg er i nå.

Jeg er sikker på at man finner mye forskjeller innen en og samme rase, spesielt større raser som langhåret belger. Men jeg er også sikker på at du klarer å finne ut av dette, samt finne den rasen, og ikke minst det individet DU ønsker.

Tja, jeg var på møte i dag med en som driver, og har gjort det lenge, aktivt med munsterlender og han fortalte at rasen lenge har vært å betrakte som ekstrem og som en tøff hund å jobbe med. Men at den har mildna litt i senere tid. Så jeg synes ikke det er så rart at du opplever det som tøft å jobbe med Yaris :)

Skrevet

Tja, jeg var på møte i dag med en som driver, og har gjort det lenge, aktivt med munsterlender og han fortalte at rasen lenge har vært å betrakte som ekstrem og som en tøff hund å jobbe med. Men at den har mildna litt i senere tid. Så jeg synes ikke det er så rart at du opplever det som tøft å jobbe med Yaris :)

Mye mulig det, men det er heller ingen hemmelighet at tyske (og delvis danske) linjer er hakket tøffere, og Yaris er heldansk selvom han er født i Norge. Men uff dette ble mye off-topic.

Poenget med innlegget mitt er at mye også går på individer og slekt :) Slik som Chico som er vesentlig roligere og avslappet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...