Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen for avliving?


Beautina
 Share

Recommended Posts

For et halvt års tid tilbake var jeg så uheldig å miste min lille adopterte chi gutt på tre bein. Det som skjedde var at vi gikk i bånd på en gård, og helt ut av det blå kommer det en blanding av rotweiler og schaefer løpende mot oss. Han tar tak i hunden min og rister løs som om det var en filledukke! Det hele resulterte i at min hund knakk ryggen og ble lam i hele bakparten. Vi måtte avlive han rett etterpå. Gårdeier betalte heldigvis alle utgifter og kjørte til/fra veterinær, selv om det ikke var hennes hund som gikk til angrep.

Ryktene spredde seg selvfølgelig på gården (hvor det drives med hester) og folk med mer og mer redde for å ta med seg sin egen hund i stallen. Flere ble sjokkert når hundens eier ikke ville avlive han etter det som skjedde. Selv er jeg redd for den hunden en dag i dag, og vil helst aldri se den igjen...

Etter en måneds tid, snakket jeg med gårdeier og eieren til hunden, og vi ble enige om at hunden aldri mer skulle gå løs på gården, han skulle kastreres og gå på hundekurs for å sosialiseres. Men ingen av disse delene har enda blitt gjort, og jeg sitter igjen med et grufult minne for resten av livet..

Jeg er nå lykkelig eier av en liten chihuahua tispe, og hver gang vi møter en rotweiler ute på tur får jeg kalde grøss nedover ryggen. Blir rett og slett skremt!

Hva ville dere ha gjort om hunden deres gjorde noe så forferdelig mot en annen hund???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer nok litt an på situasjonen, men et minimum hadde iallefall vært og sørget for at det aldrig skjer igjen. Hadde jeg vært deg derimot så hadde jeg anmeldt eieren, og da forhåpentligvis få hunden avlivet, eller omplassert til en mer ansvarlig eier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv opplevd akkurat det samme, men da var jeg vitne til det. Jeg syns det var så fælt at hadde det vært min egen hund som hadde gjort det, så ville jeg ikke ha hatt den lengere. Jeg hadde aldri klart å stolt på hunden igjen, og så ville jeg ikke risikert å utsette noen andre for det samme på nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at det er vanskelig å si før man faktisk er i den situasjonen selv, siden man er ekstremt glad i hunden sin, men jeg tror rett og slett ikke jeg hadde turt å beholde den.. Man kan jo ikke stole på at det ikke kommer til å skje igjen, uansett hvor mange forhåndsregler man tar.

Men som Malamuten sier; anmeld vedkommende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok an på situasjonen, men for å være helt ærlig har jeg en viss forståelse for at det kan være vanskelig å se forskjell på en chi og et hvilket som helst annet byttedyr... Men hadde nok vært mer påpasselig med å holde den i bånd eller på annen måte under kontroll etter en sånn hendelse.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg TROR jeg hadde avlivet, men det kommer an på hva som egentlig skjedde, sånn i detaljer.

Det skal være hyggelig å ha hund, og dersom jeg ikke kan kontrollere hunden uten munnkurv/andre "ekstreme" hjelpemidler, så er det ikke akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjøl mine små frøkner på rundt 10 kg går tvert inn i jaktmodus idet de ser et levende pipedyr som mini-terriere eller chi'er som løper. Når det er sagt, har de aldri noensinne forsøkt (eller vist interesse for) å hoppe på små hunder som går i bånd ved siden av eieren.

Jeg skjønner innmari godt at det er ordentlig leit og skummelt å se den bikkja som drepte hunden din spasere rundt som om ingenting har skjedd. Men iogm at eier åpenbart ikke tar hendelsen og hva som bor i bikkja på alvor, må du anmelde. Og gjerne få gårdeier til å lage regler om at hunder SKAL holdes i bånd, og at de som ikke følger reglene, vil bli bortvist.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter en måneds tid, snakket jeg med gårdeier og eieren til hunden, og vi ble enige om at hunden aldri mer skulle gå løs på gården, han skulle kastreres og gå på hundekurs for å sosialiseres. Men ingen av disse delene har enda blitt gjort, og jeg sitter igjen med et grufult minne for resten av livet..

Denne saken er ikke lovlig grunnlag for kastrering.. Hvilken effekt mener dere dette skal ha?

Det er i de fleste tilfeller kun trening, trening og bånd som vil kunne hjelpe på en slik adferd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi aggresjon kan være hormonstyrt..? Glad i å leke politi, skjønner jeg?

Men man tar ikke med i betraktningen at det kan være andre årsaker, samt at kastrering kan forverre et allerede eksisterende problem..

Jeg orienterer om lovverket da det kan virke som om folk flest ikke er klar over at man har et lovverk som beskytter våre firbente her i landet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Så forferdelig!

Har vært i nesten samme situasjon tidligere, med min egen hund jeg har i dag, da en løs, diger hund angrep min for å drepe (det er det ikke tvil om), men klarte til nød å forsvare hunden min.

Det ble dyrt, og mye rehabilitering for hunden, som mistet enormt mye blod og ikke kunne gå på en lang stund i etterkant grunnet smerter og sting, men heldigvis kom min hund seg 100% med tiden.

Vi inngikk en avtale med eier om at det ikke ble noe saksmål, så samt de betalte alt av vet.-regninger, min legeregning og ikke minst: Den hunden skulle ALDRI vises uten bånd igjen. Dette fulgte de heldigvis, men hadde det vært brudd på avtalen, hadde vi garantert anmeld eier. Det er ingenting annet enn å være uansvarlig etter en så brutal hendelse.

Håper det ordner seg! Og forstår at du vegrer deg over å vite at hunden går løs som noe aldri har hendt, men hvis jeg var deg, ville jeg absolutt ha anmeldt dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for all støtte og tips! Jeg ringte politiet og snakket med dem, men de sa at så lenge det ikke var et menneske hunden gikk til angrep på, har anmeldelse ingen hensikt. Og det skjedde på privat eiendom, ikke på åpen gate. Og som også flere av dere sier, hadde jeg hatt problemer med å stole på hunden min igjen etter at den hadde gjort noe så forferdelig! Eieren har heller ikke sagt unnskyld face 2 face for hva hunden hennes gjorde. Hun skrev en mld på facebook og beklaget seg, men det blir liksom ikke heelt det samme... Forrige gang jeg var på gården, så jeg hunden hang ut av vinduet i andre etasje og bjeffet på meg. Da tenkte jeg at de har ikke akkurat gått på noe kurs for å forbedre seg.... det skaper frustrasjon hos meg...!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, at en hund henger ut av et vindu og bjeffer har vel egentlig ingen sammenheng med om den har gått på kurs eller ei? Med mindre den skulle gått på ikke-henge-ut-av-vinduet kurs da. Altså ikke for å undegrave eller bagatellisere, men akkurat det er vel ikke noen indikasjon på kursdeltagelse eller ikke. Og om den bjeffer på deg inni sitt eget hus så har vel strengt tatt ikke du noe med det. Det er tross alt ganske så vanlig oppførsel blandt hunder, og særlig slike raser (som passer på eiendommen sin.).

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi aggresjon kan være hormonstyrt..? Glad i å leke politi, skjønner jeg?

Nettopp, det KAN være hormonstyrt. Men det er jo absolutt ingen garanti. Så å kastrere uten å evnt prøve andre ting først vil være et sjansespill. Mange blir jo faktisk bare værre...

MEN, kjemisk kastrering KAN jo testes, så får man ta det derfra...

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ville dere ha gjort om hunden deres gjorde noe så forferdelig mot en annen hund???

Jeg har en hund som er svært glad i andre hunder, så hvis han hadde gjort noe slikt hadde jeg først dratt med meg dyret til dyrlege for en grundig utredning for å utelukke skader, sykdom eller smerter som hadde stått for atferdsendringen. Hvis alt sto bra til, så hadde jeg virkelig tenkt gjennom om jeg kan si med sikkerhet at jeg kan forhindre noe slikt igjen, og eventuelt hvilke tiltak det da behøves mtp skjerming, supertrening, situasjoner mm. Hvis jeg da mente at jeg kunne forhindre, så hadde jeg deretter tenkt igjennom om jeg orker det ansvaret til enhver tid. Hvis alle tråder gikk riktig retning, så hadde hunden fått leve videre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, at en hund henger ut av et vindu og bjeffer har vel egentlig ingen sammenheng med om den har gått på kurs eller ei? Med mindre den skulle gått på ikke-henge-ut-av-vinduet kurs da. Altså ikke for å undegrave eller bagatellisere, men akkurat det er vel ikke noen indikasjon på kursdeltagelse eller ikke. Og om den bjeffer på deg inni sitt eget hus så har vel strengt tatt ikke du noe med det. Det er tross alt ganske så vanlig oppførsel blandt hunder, og særlig slike raser (som passer på eiendommen sin.).

Du hadde kanskje skjønt det hvis det var din hund som hadde blitt angrepet og nesten drept rett foran øynene dine. Hvis det hadde vært en helt random hund som stod og bjeffet som en gal ut av et vindu hadde jeg ikke brydd meg om det. Og dette er faktisk en gård hvor mange barn, voksne og hunder kommer til hver eneste dag. At det da står en 60 kg kjøter som så og si henger ut av et vindu og glefser på alt som går forbi er ikke særlig innbydene og hyggelig for noen. Tenkte kanskje at hvis hun hadde vært på kurs med han, så hadde hun nå kanskje hatt såpass kontroll over hunden at den ikke hadde gjort slikt. Hun satt også rett under vinduet uten å si et ord til han.

Finnes kanskje ulike syn på hunehold og trening, men dette er da hvertfall ikke sånn jeg oppdrar hundene mine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget her er ikke om det er trivelig eller ikke, men at det at hunden bjeffer hengende ut av vinduet trenger ikke ha noen sammenheng med om de har vært på kurs eller ikke. Og vi skjønner faktisk at det er en kjip situasjon, ingen her inne unner noen og miste hunden sin på den måten, men normal hundeadferd er normal hundeadferd uansett om hunden har gjort noe galt eller ikke.. Så viss det er det eneste grunnlaget så har du ikke noe og bassere påstanden din på.

Teit reaksjon av politiet, synes jeg, men okei. Da har du egentlig bare et valg viss vedkomende ikke er interessert i og lære av sine feil så må du sikre deg selv, og den beste måten og gjøre det på er vell og ikke omgåes denne hunden. Viss den står på privat eiendom så er det vel strengt tatt ikke så mange som har noe med og gjøre hvordan den oppfører seg, så lenge den ikke skader noen. Tror neppe du kommer langt med at det ikke er innbydende, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du hadde kanskje skjønt det hvis det var din hund som hadde blitt angrepet og nesten drept rett foran øynene dine. Hvis det hadde vært en helt random hund som stod og bjeffet som en gal ut av et vindu hadde jeg ikke brydd meg om det. Og dette er faktisk en gård hvor mange barn, voksne og hunder kommer til hver eneste dag. At det da står en 60 kg kjøter som så og si henger ut av et vindu og glefser på alt som går forbi er ikke særlig innbydene og hyggelig for noen. Tenkte kanskje at hvis hun hadde vært på kurs med han, så hadde hun nå kanskje hatt såpass kontroll over hunden at den ikke hadde gjort slikt. Hun satt også rett under vinduet uten å si et ord til han.

Finnes kanskje ulike syn på hunehold og trening, men dette er da hvertfall ikke sånn jeg oppdrar hundene mine...

Jeg skjønner godt at du synes det er ubehagelig. Men det forandrer ikke på at hunden (så lenge ikke eier sier noe) er i sin fulle rett til å vokte huset sitt og bjeffe på de som går forbi. Rart eier ikke korrigerer den når hun er rett under den, men det er en annen sak. Hva som er hyggelig og innbydende er en ting, men det er ikke du som bor der sant, og så lenge hunden ikke skader noen så er det ikke din sak om den bjeffer til den blir hes.

Om jeg skjønner hvordan det er å miste en hund på den måten er irrelevant, like irrelevant som at du synes det er "lite innbydende" å gå forbi. Kanskje det går an å gå en annen vei? Det blir litt usakelig å hevde at eier ikke har gått kurs på det lille grunnlaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer så mye med å ha mistet hunden din på en så grusom måte. :(

Jeg syntes ikke hunder skal få anledning til å gjøre sånt, så da er det superviktig å ha kontroll på hunden sin.

Om den nå fremdeles ikke er under kontroll, slik at du risikerer at det samme skjer med din nye hund så er det ganske så kritikkverdig i min bok.

Syntes noen ganger folk har for lite respekt for den smerten det er å miste en hund.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at du synes det er ubehagelig. Men det forandrer ikke på at hunden (så lenge ikke eier sier noe) er i sin fulle rett til å vokte huset sitt og bjeffe på de som går forbi. Rart eier ikke korrigerer den når hun er rett under den, men det er en annen sak. Hva som er hyggelig og innbydende er en ting, men det er ikke du som bor der sant, og så lenge hunden ikke skader noen så er det ikke din sak om den bjeffer til den blir hes.

Om jeg skjønner hvordan det er å miste en hund på den måten er irrelevant, like irrelevant som at du synes det er "lite innbydende" å gå forbi. Kanskje det går an å gå en annen vei? Det blir litt usakelig å hevde at eier ikke har gått kurs på det lille grunnlaget.

Synes det er iltt komiskt å lese at du må kverlulere på hvert eneste lille punkt. Jeg sitter ikke her å prøver og bevise noe for deg. Synes det blir litt for dumt at du må henge deg opp i om den har gått på hundekurs eller ikke, når prinsippet er (som du kanskje ikke har skjønt) at eieren ikke har gjort noe av det hun har sagt hun skal gjøre. Og dette skremmer meg litt egentlig, for det viser jo egentlig at hun ikke bryr seg om det skjer igjen. Man kan godt være etterpåklok og tenke: kanskje det går an å gå en annen vei, men vil jo ikke la hunden "vinne" og la den tro den er mer sjef enn den allerede tror den er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er iltt komiskt å lese at du må kverlulere på hvert eneste lille punkt. Jeg sitter ikke her å prøver og bevise noe for deg. Synes det blir litt for dumt at du må henge deg opp i om den har gått på hundekurs eller ikke, når prinsippet er (som du kanskje ikke har skjønt) at eieren ikke har gjort noe av det hun har sagt hun skal gjøre. Og dette skremmer meg litt egentlig, for det viser jo egentlig at hun ikke bryr seg om det skjer igjen. Man kan godt være etterpåklok og tenke: kanskje det går an å gå en annen vei, men vil jo ikke la hunden "vinne" og la den tro den er mer sjef enn den allerede tror den er.

Du, vi har ikke bevis på noe som helst og når det eneste argumentet du har er at du tror ikke hun har vært på kurs fordi hunden henger ut vinduet og bjeffer, så er ikke det et bevis på noen ting.. Men at det er utrivelig, ja det er det helt sikkert..
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hva som er komisk i det akkurat, og jeg ser ikke helt hvorfor du ble så snurt.

Prinsippet er at du ikke vet om eieren har gjort noen ting med hunden i etterkant. Med mindre du har spurt eieren. Og det har du tydeligvis ikke. Jeg henger meg ikke opp i noe som helst jeg, svarte bare på det du skrev, og du nevnte da spesifikt kurs.

Forrige gang jeg var på gården, så jeg hunden hang ut av vinduet i andre etasje og bjeffet på meg. Da tenkte jeg at de har ikke akkurat gått på noe kurs for å forbedre seg.... det skaper frustrasjon hos meg...!

Og da synes jeg som sagt det er litt rart å si at noen ikke har vært på kurs bare fordi hunden bjeffer ut av vinduet, da disse to tingene ikke har noe med hverandre å gjøre. Du skriver også "forrige gang", betyr det at det i realiteten bare har hendt en gang da eller?

Du tror vel ikke hunden sitter og venter spesielt på deg hver dag i vinduet, og om den ser at du går en annen vei så humrer den ondt i skjegget og tenker at planen har lykkes? Hunder tenker ikke slik. Og synes du dette er så ubehagelig, så unngå det da vel, drit i om hunden tror den vinner eller ei, det spiller da vel ingen rolle. Det finnes sikkert måter du kan unngå nærkontakt med den hunden igjen. Og er du redd for gjentagelse, ikke ta med hunden din dit.

Edit: og jeg vet ikke om kommentaren om å ha lite respekt for andres smerte var til meg, men isåfall beklager jeg om jeg har virket ufølsom, det var ikke meningen, selvsagt skjønner jeg at det er både tragisk og trist!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...