Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå skal jeg ikke påstå at jeg kjenner noen langhårshollendere, men jeg ble fryktelig overrasket og skuffet den gangen vi "campet" ved siden av en haug slike i Danmark for snart 2 år siden. Det var fryktelig mye utagering og bråk med dem altså (var vel stort sett norske). Bare sånn for å dempe glorien oppdretterne tydeligvis har hengt på rasen.

Men altså - hva er problemet med en hund som er sosial mht hunder og folk? Det må da være svært positivt og bra? Jeg innbiller meg at dette kanskje tar oppmerksomheten fra DEG som fører? Da er det ikke den sosiale biten som er problemet, men hundens vilje til å samarbeide med deg. Det er jo DU som må sørge for å være så interessant og artig at slike forstyrrelser har mindre verdi enn deg, sant? Det er jo ingen garanti at en annen hund, rase, etc vil være noe annerledes? Men en gjeterhund vil sannsynligvis ha større vilje til å samarbeide med deg enn en del andre raser.

Selv om man tror og tenker og mener at NESTE hund, DEN skal jeg gjøre sånn eller sånn med - så er det ALLTID noe annet som dukker opp som man må håndtere med nettopp DENNE hunden, kanskje responderer ikke denne hunden på samme måte som den forrige, kanskje må man gripe an ting på en helt annen måte enn man hadde tenkt?

Oppdretteren har ikke gitt rasen noe glorie :) Oppdretteren er ærlig, har fortalt rett ut om en utstilling hun var på der det var flere langhårshollendere med dårlig atferd, men denne oppdretteren ser jeg på som kjempeseriøs. Om en hund har noen mangler så blir den ikke avlet på, valpene blir veldig miljøtrent og sosialisert, spilles av rakettcd'er og h*n tar med valpene på alt. De er så utrolig rustet for livet videre synes jeg. Og hundene i det oppdrettet er herlig herlig. hehe! Men en liten rase får fort dårlig rykte, det er trossalt ikke mange individer og man tar til seg det man observerer... Det er naturlig.

Hunden min er sååå sosial at jeg trodde ikke det var mulig :) hehe. Jeg har trent med han helt fra valpealder, jeg kan ikke se en grunn til en slik oversosial side. Men jeg tror det å få hilse på et annet menneske betyr mer enn alle verdens godbiter. hehe :P Av og til tenker jeg "gosh, jeg skulle gitt mye for en mer reservert hund!" men likevell så LIKER jeg at han er sosial også, for det er jo ganske greit også. Jeg vil heller ha sosial enn usikker/redd. Men likevell, litt mindre hadde vært helt greit :) Det er liksom den førerorienterte siden jeg kunne tenkt meg igrunn. Han har blitt bedre, men selv om han så å si aldri har fått hilst på folk og fe på hundetrening så holder han på å dø på seg fordi han viiil så gjerne hilse. Jeg driver å trener på det, men det tar tid tydeligvis. Som sagt har jeg til gode å møte en sååå sosial(gal) dalmatiner utenom min egen. Han er evig optimist! :) Skulle sett MH'en, han reagerte akkurat som jeg forventet og fikk dermed 5 på alle kontaktmomentene (overdrevent kontaktsøkende), det beskriver han på en prikk.

Ja, man vet jo aldri :) Jeg har en liten liste med ting jeg skal gjøre annerledes. Men jeg er klar over at den neste hund kan være det stikk motsatte. Familien har en rottweiler på snart 10 år og han er heelt annerledes i forhold til dalmisen min på 2 år :) Men jeg får tilpasse meg, men noen ting er nok ganske sikker på vil slå feil på neste hund også. hehe... Men jeg får ta de "problemene" også som en utfordring :) Jeg liker litt utfordringer også.

Hmm, et kjappt søk på google gav meg flere kennler der hunder har både utschamp OG div brukstiltler, både terapi av div slag og ag/lp.. I mer enn en generasjon altså.

Send meg på PM :) hehe! (gjør oppmerksom på at jeg iløpet av de to årene jeg har hatt min egen dalmis har blitt kjempekresen på dalmis!) :P

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kanskje du skal snu problemstillingen litt. Hvor mange dalmatinere SER du i konkurransesettinger? Gjør disse det bra? Hvor lett har det vært for ekvipasjen å komme så langt som de har? Tror du d

Høres ut som om problemet ikke er at han har for mye sosial lyst, men at har har for lite lyst til å jobbe. Som i fra naturens side altså og da hjelper det ikke å få en mindre sosial dalmis neste gan

Nettopp Og er det nok for deg, å ha en treningshund hvor trening er andrepri? det er vel det du må finne ut av?

Skrevet

Hmm, et kjappt søk på google gav meg flere kennler der hunder har både utschamp OG div brukstiltler, både terapi av div slag og ag/lp.. I mer enn en generasjon altså.

På dalmis? Hva slags brukstitler er det snakk om da, utover terapi og ag/lp?

Skrevet

Det kan da ikke være her i Norden isåfall? Atså jeg vet om noen som er utstillings champ. og AG eller LP champ i samme slengen, men det er bare en liten håndfull. Men mulig det er noe jeg ikke har fått med meg altså. Ridotto i Sverige er vel den eneste jeg kommer på som avler på resultater utover utstilling.

Skrevet

Det er ikke så mange dalmiser med store titler på annet enn utstilling :) noen er det jo, men om det er linjene eller tilfeldig vet man ikke. Det er vell for få som blir brukt til å vite? :P

Altså, neste hund vil jeg bruke til LP, spor og mulig AG :) Ja og utstilling da! I tilegg kommer "familiehund", turhund og kos...

Skrevet

På dalmis? Hva slags brukstitler er det snakk om da, utover terapi og ag/lp?

Spor/ettersøk og roaddog, feks. Som sagt, jeg gjorde bare et kjapt søk, for å se om det fantes mer "brukendes" hunder, og det må det jo iom at det er generasjoner med titler, selv om det kanskje ikke er like høye krav titlene som innen FCI (?). Hundene er iallefall brukt til mer enn kun utstilling, og er testet og dømt.

Det kan da ikke være her i Norden isåfall? Atså jeg vet om noen som er utstillings champ. og AG eller LP champ i samme slengen, men det er bare en liten håndfull. Men mulig det er noe jeg ikke har fått med meg altså. Ridotto i Sverige er vel den eneste jeg kommer på som avler på resultater utover utstilling.

Nei, jeg SA jo at man måtte se litt lenger ut... Jeg fant i England, USA og Frankrike.

Skrevet

Nei, jeg SA jo at man måtte se litt lenger ut... Jeg fant i England, USA og Frankrike.

Hei jeg er rånysgjerrig på hvordan de gjør det - link plz? :P

Ellers må jeg bare si - som valpekjøper med store ambisjoner, som gikk i dass pga en hund som ser på mennesker og hunder som universets beste godbit - at jeg skjønner hva du mener. Men jeg tror det er en "hard" overgang om man skal gå til en mer "sky" hund, er du klar for det? er det egentlig det du vil? for sett bort fra konkurranse og enkelte løsslipp, så er det utelukkende bare positive ting med en oversosial og solid hund. En mer reservert hund har mye mer negativt med seg, sammenliknet.

Skrevet

Men verden er jo ikke sort/hvit. Det er ikke enten malle eller sofapotet, like lite som det er enten hypersosial eller sky. Det går meget fint å finne en hund som er mest engasjert i sin eier, men som likevel lar seg engasjere i andre personer - på oppfordring. :)

Skrevet

Var ikke det jeg sa, men at reserverte hunder ikke nødvendigvis takler verden på samme måte som en oversosial hund. (Nei jeg sier ikke at reserverte hunder er miljøberørte sveklinger, read again). Og at dette skaper "ekstraarbeid" man kanskje ikke tenker over.

Skrevet

Men verden er jo ikke sort/hvit. Det er ikke enten malle eller sofapotet, like lite som det er enten hypersosial eller sky. Det går meget fint å finne en hund som er mest engasjert i sin eier, men som likevel lar seg engasjere i andre personer - på oppfordring. :)

Hehe :) Nei det finnes jo mellomtinger, men jeg er litt kresen også. Og rasevalg er vaaanskelig altså...

Hei jeg er rånysgjerrig på hvordan de gjør det - link plz? :P

Ellers må jeg bare si - som valpekjøper med store ambisjoner, som gikk i dass pga en hund som ser på mennesker og hunder som universets beste godbit - at jeg skjønner hva du mener. Men jeg tror det er en "hard" overgang om man skal gå til en mer "sky" hund, er du klar for det? er det egentlig det du vil? for sett bort fra konkurranse og enkelte løsslipp, så er det utelukkende bare positive ting med en oversosial og solid hund. En mer reservert hund har mye mer negativt med seg, sammenliknet.

Altså, jeg skjønner den med å bli mest mulig interessant og slikt, men jeg tror ikke folk vet helt hvor vanskelig det er når man har en så oversosial hund? :) Altså som du sier, mennekser og hunder er verdens beste godbiter. Hvordan skal man toppe dette? Det er hardt altså, det betyr ikke at jeg som eier ikke arbeider for å være mest mulig interessant for hunden for det prøver jeg så godt jeg kan.

Altså, jeg vil ha en litt mindre sosial hund. Men samtidig liker jeg den egenskapen hunden har da, jeg liker sosiale hunder :) hehe! Men jeg trenger ikke å ha en kjempereservert hund, men en mer førerfokusert hund som kanskje ikke bryr seg SÅ mye om andre mennesker hadde vært kjekt :) Men det kan jeg da få i en annen dalmis også? Om jeg er heldig. Men jeg vil heller ha sosial enn overdrevent tilbaketrukket. hehe...

Skrevet

Tilbaketrukket/reservert betyr ikke nødvendigvis at hunden ikke er interessert i eier, tvert imot, som oftest mer interessert i eier enn alle andre. Og så lenge hunden er reservert, ikke sky, redd eller usikker, så burde det ikke være noe stort problem.

Når det gjelder det med å være oversosial så er jo det det vi sliter mest med hos Kovu, og er kommet til det punktet at vi ikke finner flere smarte metoder og løsninger som ikke innebærer positiv straff og ubehag. Neste metode på Kovu: Flooding. Minst to ganger i uka på hundejordet på Ekeberg eller tilsvarende, hvor han får lenge til han blir sliten med flere andre hunder. Så er håpet at han en gang går lei... Ikke så lett når man bor på mindre steder eller det gjelder andre ting enn andre hunder, men jeg er veldig spent på hvordan dette skal fungere!

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hehe :) Nei det finnes jo mellomtinger, men jeg er litt kresen også. Og rasevalg er vaaanskelig altså...

Altså, jeg skjønner den med å bli mest mulig interessant og slikt, men jeg tror ikke folk vet helt hvor vanskelig det er når man har en så oversosial hund? :) Altså som du sier, mennekser og hunder er verdens beste godbiter. Hvordan skal man toppe dette? Det er hardt altså, det betyr ikke at jeg som eier ikke arbeider for å være mest mulig interessant for hunden for det prøver jeg så godt jeg kan.

Altså, jeg vil ha en litt mindre sosial hund. Men samtidig liker jeg den egenskapen hunden har da, jeg liker sosiale hunder :) hehe! Men jeg trenger ikke å ha en kjempereservert hund, men en mer førerfokusert hund som kanskje ikke bryr seg SÅ mye om andre mennesker hadde vært kjekt :) Men det kan jeg da få i en annen dalmis også? Om jeg er heldig. Men jeg vil heller ha sosial enn overdrevent tilbaketrukket. hehe...

Jeg tror du begynner i helt feil ende når det du legger vekt på i neste hund er at den skal være mindre sosial for å få en bedre treningshund. Du sliter ikke med at hunden løper bort til andre på trening folk fordi den er for sosial. Du sliter med at den løper bort til folk fordi samarbeidet, arbeidsviljen og motivasjonen for å jobbe for belønninga (over lang tid) ikke er stor nok. Hunden min er glad i løpetisper. Allikevel kan jeg trene som vanlig rundt dem. Det er ikke fordi han er mindre interessert i tisper med løpetid enn andre hannhunder, det er fordi vi har trent på det og fordi han har så stor arbeidslyst, samarbeidsvilje og vilje til å jobbe for belønninga si (jakt, kamp, matlyst osv).

På den andre siden skjønner jeg at du ønsker en hund som er mindre interessert i fremmede, jeg foretrekker det selv jeg, men det er ikke det som gjør en hund til en god treningshund eller ikke.

Igjen. Glem kombinasjoner. Kanskje til og med glem raser med en gang. Hvilke egenskaper vil du ha i neste hund? Hva vil du med neste hund?

Skrevet

Har du vurdert en dalmatinertispe da? Har inntrykk av at de iallefall er litt mer reserverte enn guttene (selv om jeg nå ikke synes Casper er oversosial, han er ikke så veldig interessert i (fremmede) folk lenger.) Men det er nok og veldig individuelt, jeg har iallefall møtt hunder på begge sider av skalaen, og midt imellom.

Jeg innbiller meg kanskje bare at du får litt mer av det du ønsker i en tispe.

Skrevet

Jeg tror du begynner i helt feil ende når det du legger vekt på i neste hund er at den skal være mindre sosial for å få en bedre treningshund. Du sliter ikke med at hunden løper bort til andre på trening folk fordi den er for sosial. Du sliter med at den løper bort til folk fordi samarbeidet, arbeidsviljen og motivasjonen for å jobbe for belønninga (over lang tid) ikke er stor nok. Hunden min er glad i løpetisper. Allikevel kan jeg trene som vanlig rundt dem. Det er ikke fordi han er mindre interessert i tisper med løpetid enn andre hannhunder, det er fordi vi har trent på det og fordi han har så stor arbeidslyst, samarbeidsvilje og vilje til å jobbe for belønninga si (jakt, kamp, matlyst osv).

På den andre siden skjønner jeg at du ønsker en hund som er mindre interessert i fremmede, jeg foretrekker det selv jeg, men det er ikke det som gjør en hund til en god treningshund eller ikke.

Igjen. Glem kombinasjoner. Kanskje til og med glem raser med en gang. Hvilke egenskaper vil du ha i neste hund? Hva vil du med neste hund?

Nei nei, må ikke misforstå her nå :) Hans sosiale side er ikke grunnen til raseskifte, hehe. Det hadde bare vært dumt ;) Jeg har han løs på alle hundetreninger, vi har konkurrert flere ganger. Han springer ikke bort til andre, ikke om det er løpetisper, han bryter ikke og springer avgårde om en hund inviterer til lek heller, men det er litt trøblette denne sosiale parten :) F.eks så har folk og andre hunder lett for å distrahere, hunden er 2 år og vi har trent med folk og andre hunder helt siden han var valp. Han har ikke fått lov til å hilst på andre hunder hverken på tur eller trening, det er ikke noe han har fått lov til. Andre folk har han heller ikke hilst på i hytt og pine, det er ganske sjeldent igrunn... Men likevell er han så hypersosial at han er evig optimist denne hunden, jeg må jobbe ganske mye i starten før vi kommer oss i gang og jeg får fokuset hans. Men hadde han fått valgt ville han MYYE heller vært sosial enn å vært med meg og trent, lekt, spist mat o.l :P

Hovedgrunnen til et mulig raseskifte er at jeg vil ha en mer førerorientert hund som er lettere å belønne og motivere, kan nå litt lengre med i LP og som er litt mer "working to please" rase :) Om du skjønner? En hund med mer arbeidslyst som ligger mer naturlig i hunden. Jeg liker å trene med dalmisen min, han er kjempemorsom å jobbe med, mye futt og fart... Men han er ikke en hund som gjør hva som helst for meg *ler* Han gjør mye og så stopper det opp litt! Det eneste jeg kunne tenkt meg ekstra hos han er at han kunne vært litt mer førerorientert? :) Om han kunne konsentrert seg om meg så hadde ting gått veeeldig bra, men andre folk er verdens beste belønning tror jeg. I hodet hans hvertfall... Jeg føler vi har fått til NOE sammen da, og jeg kommer ikke til å gi opp :) Jeg er bare litt lei av å ikke nå opp, f.eks i klasse 2. Jeg vil ha opprykket :P Kanskje kommer det i Mai, kanskje ikke. hehe...

Jeg vil det samme med neste hund som med min nåværende tror jeg. Jeg vil ha en familiehund, turkompis som kan være med meg på tur i skog og mark og fjell, sykkelkompis, jeg vil ha en hund å trene og konkurrere Lydighet med, spor og mulig litt agility. Jeg vil ha en lettlært hund, passelig førerorientert, atletisk og aktiv men som likevell ikke går på veggen av et par roligdager :) jeg vil ha en god avknapp (må selvsagt også trene på, men noen har en mer naturlig avknapp enn andre). Jeg vil også ha en utstillingshund (det er vell de fleste rasehunder mulig til da!). Jeg vil ikke ha mye pelsstell (jeg skyr pelsstell), røyting gjør meg ingenting. Jeg vil ha lite lyd (hater bjeffing og syt), lite stress (må legge opp til litt selv) og ikke for mye samkjønnsagressjon... Dette er kun ønsker da og noen ønsker må kanskje vike for andre, det er jeg klar over... hehe :)

Skrevet

Har du vurdert en dalmatinertispe da? Har inntrykk av at de iallefall er litt mer reserverte enn guttene (selv om jeg nå ikke synes Casper er oversosial, han er ikke så veldig interessert i (fremmede) folk lenger.) Men det er nok og veldig individuelt, jeg har iallefall møtt hunder på begge sider av skalaen, og midt imellom.

Jeg innbiller meg kanskje bare at du får litt mer av det du ønsker i en tispe.

Og tispe kommer ikke i mitt hus :P Da var det sagt, det gidder jeg ikke. Jeg vil ikke ha stresset med hannhund, tispe og løpetid. Samtidig så er jeg en hannhundperon ;) Om man kan kalle seg det! Men som du sier, jeg har jo et lite håp om at neste dalmatiner kanskje ikke blir like sosial som Nico? Jeg har jo møtt Casper og jeg synes ikke han virker sååå sosial, han virker ok sosial liksom. Men du har møtt Nico? Han er helt EKSTREM. hahaha :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nei nei, må ikke misforstå her nå :) Hans sosiale side er ikke grunnen til raseskifte, hehe. Det hadde bare vært dumt ;) Jeg har han løs på alle hundetreninger, vi har konkurrert flere ganger. Han springer ikke bort til andre, ikke om det er løpetisper, han bryter ikke og springer avgårde om en hund inviterer til lek heller, men det er litt trøblette denne sosiale parten :) F.eks så har folk og andre hunder lett for å distrahere, hunden er 2 år og vi har trent med folk og andre hunder helt siden han var valp. Han har ikke fått lov til å hilst på andre hunder hverken på tur eller trening, det er ikke noe han har fått lov til. Andre folk har han heller ikke hilst på i hytt og pine, det er ganske sjeldent igrunn... Men likevell er han så hypersosial at han er evig optimist denne hunden, jeg må jobbe ganske mye i starten før vi kommer oss i gang og jeg får fokuset hans. Men hadde han fått valgt ville han MYYE heller vært sosial enn å vært med meg og trent, lekt, spist mat o.l :P

Hovedgrunnen til et mulig raseskifte er at jeg vil ha en mer førerorientert hund som er lettere å belønne og motivere, kan nå litt lengre med i LP og som er litt mer "working to please" rase :) Om du skjønner? En hund med mer arbeidslyst som ligger mer naturlig i hunden. Jeg liker å trene med dalmisen min, han er kjempemorsom å jobbe med, mye futt og fart... Men han er ikke en hund som gjør hva som helst for meg *ler* Han gjør mye og så stopper det opp litt! Det eneste jeg kunne tenkt meg ekstra hos han er at han kunne vært litt mer førerorientert? :) Om han kunne konsentrert seg om meg så hadde ting gått veeeldig bra, men andre folk er verdens beste belønning tror jeg. I hodet hans hvertfall... Jeg føler vi har fått til NOE sammen da, og jeg kommer ikke til å gi opp :) Jeg er bare litt lei av å ikke nå opp, f.eks i klasse 2. Jeg vil ha opprykket :P Kanskje kommer det i Mai, kanskje ikke. hehe...

Jeg vil det samme med neste hund som med min nåværende tror jeg. Jeg vil ha en familiehund, turkompis som kan være med meg på tur i skog og mark og fjell, sykkelkompis, jeg vil ha en hund å trene og konkurrere Lydighet med, spor og mulig litt agility. Jeg vil ha en lettlært hund, passelig førerorientert, atletisk og aktiv men som likevell ikke går på veggen av et par roligdager :) jeg vil ha en god avknapp (må selvsagt også trene på, men noen har en mer naturlig avknapp enn andre). Jeg vil også ha en utstillingshund (det er vell de fleste rasehunder mulig til da!). Jeg vil ikke ha mye pelsstell (jeg skyr pelsstell), røyting gjør meg ingenting. Jeg vil ha lite lyd (hater bjeffing og syt), lite stress (må legge opp til litt selv) og ikke for mye samkjønnsagressjon... Dette er kun ønsker da og noen ønsker må kanskje vike for andre, det er jeg klar over... hehe :)

Men det er jo det som er poenget mitt. Det er ikke bare det sosiale som er grunnen til at han velger deg bort. Og da vil det vel ikke hjelpe å få en mindre sosial dalmatiner? Hehe igjen hva er viktigst? Om du bare ser på egenskaper, så er nok ikke dalmatiner rasen. Men om du har forelska deg i dalmatiner og vil ta utfordringa med å trene lydighet med en dalmatiner, så gå for det. Man kan nå ganske langt med det og, men du får ikke den pakka med mer førerorientert og treningsvillig ved å få en dalmatiner til (om du ikke har flaks da). Se på alle som konkurrerer med hypersosiale kelpier. Med trening på det er det ikke noe problem, men de har resten av pakka for å bli gode treningshunder.

Jeg har forresten sett dere konkurrere i lydighet. Tror ihvertfall det. Det er vel ikke så mange dalmatinere som heter Nico som konkurrerer lydighet :P

Skrevet

Men det er jo det som er poenget mitt. Det er ikke bare det sosiale som er grunnen til at han velger deg bort. Og da vil det vel ikke hjelpe å få en mindre sosial dalmatiner? Hehe igjen hva er viktigst? Om du bare ser på egenskaper, så er nok ikke dalmatiner rasen. Men om du har forelska deg i dalmatiner og vil ta utfordringa med å trene lydighet med en dalmatiner, så gå for det. Man kan nå ganske langt med det og, men du får ikke den pakka med mer førerorientert og treningsvillig ved å få en dalmatiner til (om du ikke har flaks da). Se på alle som konkurrerer med hypersosiale kelpier. Med trening på det er det ikke noe problem, men de har resten av pakka for å bli gode treningshunder.

Jeg har forresten sett dere konkurrere i lydighet. Tror ihvertfall det. Det er vel ikke så mange dalmatinere som heter Nico som konkurrerer lydighet :P

Hehe :P Jeg ser på det sosiale som en hindring *ler* Akkurat med han, jeg har tenkt myyye rundt og kan ikke komme på¨noe på HVA jeg kan gjøre. Jeg har liksom tenkt at jeg får bare fortsette å trene, trene mer kontakt å se om det løsner etterhvert :) Men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre hehe... Hypersosial kelpie blir nesten noe annet, for de fleste kelpiene jeg har møtt har liksom arbeid betydd så mye, og samtidig så har de mer driv og arbeidslyst naturlig i seg :) mitt inntrykk da.

Ja, jeg liker å trene med dalmisen min :) Jeg synes det er artig og det er noe med utfordringen jeg LIKER også, det er vell kanskje det som gjør valget så vanskelig for meg. For det er så mye med dalmatineren jeg liker og som jeg VET passer med meg. Men jeg kan ikke si noe om gjeter passer meg for det er en type hund jeg aldri har hatt ;) hehe!

Har du sett oss altså? Kan jeg spørre hvor? :)

Skrevet

Og tispe kommer ikke i mitt hus :P Da var det sagt, det gidder jeg ikke. Jeg vil ikke ha stresset med hannhund, tispe og løpetid. Samtidig så er jeg en hannhundperon ;) Om man kan kalle seg det! Men som du sier, jeg har jo et lite håp om at neste dalmatiner kanskje ikke blir like sosial som Nico? Jeg har jo møtt Casper og jeg synes ikke han virker sååå sosial, han virker ok sosial liksom. Men du har møtt Nico? Han er helt EKSTREM. hahaha :)

Jeg regnet egentlig med at du ville si det, men måtte prøve meg :P Er en hannhundperson selv, så skjønner hva du mener. (Skjønt om jeg skal ha to hunder samtidig blir den andre en tispe).

Nei Casper er helt midt på treet, akkurat passe i mine øyne. Men han har ikke vært slik hele tiden, de første årene løp han bort til alle folk på tur, hoppet etter joggere (fordi det var gøøøy) osv. Nå går han bare bort til hunder, og ignorerer mennesker og joggere totalt. Fremmede som skal hilse på ham synes han er helt ok, han logrer litt, også blir han bare stående stille og se på andre ting mens han blir kost. Så mye kommer jo med alderen og. Det er og det inntrykket jeg har av dalmatinere jeg møter for første gang nå og da, de er egentlig ikke så interessert i å snakke med meg, det er heisann du, også ferdig med det, begynne med noe annet.

Jeg kan ikke huske at jeg tenkte over at Nico var veldig oversosial altså, men jeg har jo egentlig ikke fått hilst ordentlig på ham, er litt i min egen verden på utstilling, så jeg tar ditt ord på det :P

Skrevet

Jeg regnet egentlig med at du ville si det, men måtte prøve meg :P Er en hannhundperson selv, så skjønner hva du mener. (Skjønt om jeg skal ha to hunder samtidig blir den andre en tispe).

Nei Casper er helt midt på treet, akkurat passe i mine øyne. Men han har ikke vært slik hele tiden, de første årene løp han bort til alle folk på tur, hoppet etter joggere (fordi det var gøøøy) osv. Nå går han bare bort til hunder, og ignorerer mennesker og joggere totalt. Fremmede som skal hilse på ham synes han er helt ok, han logrer litt, også blir han bare stående stille og se på andre ting mens han blir kost. Så mye kommer jo med alderen og. Det er og det inntrykket jeg har av dalmatinere jeg møter for første gang nå og da, de er egentlig ikke så interessert i å snakke med meg, det er heisann du, også ferdig med det, begynne med noe annet.

Jeg kan ikke huske at jeg tenkte over at Nico var veldig oversosial altså, men jeg har jo egentlig ikke fått hilst ordentlig på ham, er litt i min egen verden på utstilling, så jeg tar ditt ord på det :P

Nei, jeg gidder ikke tanken på hannhund og tispe sammen engang. haha! :) Nei, liker hannhunder jeg...

Altså, vi har jo trent på det :) Så vi passerer folk og andre hunder ganske greit uten for mye klovneri, folk klarer han å gå normalt forbi mens om vi passerer andre hunder så må vi syte bittelitt bare. Men om folk tar borti han eller hilser på han så er han fra 0-100 på 2 sekunder, han skyyyter i været *ler* Det er ikke uten grunn at jeg står og tviholder han på utstilling, han vil gjerne overfalle dommeren og går ut av sitt gode skinn i glede! hahaha :) Men de gangene jeg har hilst på Casper så har han liksom logret og hilst, men så kunne han stå litt unna å se seg rundt, virker så HERLIG! hahaha :) Nei du får ta et skikkelig møte med Nico senere så skal du få se akkurat hva jeg mener altså... Jeg sier til folk "pass nesa!" O.o

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hehe :P Jeg ser på det sosiale som en hindring *ler* Akkurat med han, jeg har tenkt myyye rundt og kan ikke komme på¨noe på HVA jeg kan gjøre. Jeg har liksom tenkt at jeg får bare fortsette å trene, trene mer kontakt å se om det løsner etterhvert :) Men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre hehe... Hypersosial kelpie blir nesten noe annet, for de fleste kelpiene jeg har møtt har liksom arbeid betydd så mye, og samtidig så har de mer driv og arbeidslyst naturlig i seg :) mitt inntrykk da.

Ja, jeg liker å trene med dalmisen min :) Jeg synes det er artig og det er noe med utfordringen jeg LIKER også, det er vell kanskje det som gjør valget så vanskelig for meg. For det er så mye med dalmatineren jeg liker og som jeg VET passer med meg. Men jeg kan ikke si noe om gjeter passer meg for det er en type hund jeg aldri har hatt ;) hehe!

Har du sett oss altså? Kan jeg spørre hvor? :)

Gah det er jo det som er poenget mitt. Det er ikke det at han er sosial som er problemet. Det er at det å jobbe (uansett om grunnen er for dårlig belønning, lite arbeidslyst, dårlig trening på forstyrrelser, lite samarbeid, dårlig konsentrasjon eller en drøss andre ting) ikke er sterkt nok for han til å velge bort folka. Hadde han hatt den arbeidslysta hadde det sosiale bare vært enda en ting å trene på (akkurat som andre hunder er noe jeg har måttet jobbe ekstremt mye med)

Så dere på Nidaros sitt stevne med Frid Mikkola som dommer i oktober i fjor. Jeg var ringsekretær :P

Skrevet

Ja, sant :-) men av og til glimrer han til...

Æsj, såg du oss der? Haha... er nok den værste konken vi har hatt der jeg våknet uten stemme og hunden var helt rar ;-) hahaha... hadde håpa du hadde sett oss i juli i stede på nkk tr.heim :-P

Skrevet

Jeg må bare få komme med et innspill her. Jeg har kjent Nico siden Shlush fikk han i hus, og han er oversosial. Han er innpåsliten sosial. Om valget er å leke med meg eller å trene så er det ikke noe tvil hva han hadde valgt. Men pga krav så vet han hva som er akseptert, og trener derfor istedet. Men treninga blir ikke like gøy når du må "kampe" med hunden for at han ikke skal løpe bort til ungene som hyler 20 meter unna. Når bikkja egentlig vil være der, istedet for å trene med deg. Og folk sier gjerne "da har du for dårlig belønning". Men når du har testa alt av leker, og står og vifter med en biff, og bikkja bare er halvveis med, ja, hva da?

Og for dere som ikke har hatt så sosiale hunder, så vet dere ikke hva det er snakk om. Boxeren min løp aldri bort til andre han heller, fordi om han hadde kjempelyst. Men det er mye triveligere å ha en hund som heller vil være hos deg og trene, enn å holde seg hos deg fordi han vet han må.

  • Like 1
Skrevet

Det går fint an å ha en veldig sosial hund som jobber når den skal. :)

Signerer denne jeg!

Gah det er jo det som er poenget mitt. Det er ikke det at han er sosial som er problemet. Det er at det å jobbe (uansett om grunnen er for dårlig belønning, lite arbeidslyst, dårlig trening på forstyrrelser, lite samarbeid, dårlig konsentrasjon eller en drøss andre ting) ikke er sterkt nok for han til å velge bort folka. Hadde han hatt den arbeidslysta hadde det sosiale bare vært enda en ting å trene på (akkurat som andre hunder er noe jeg har måttet jobbe ekstremt mye med) Så dere på Nidaros sitt stevne med Frid Mikkola som dommer i oktober i fjor. Jeg var ringsekretær :P
Skrevet

Jeg må bare få komme med et innspill her. Jeg har kjent Nico siden Shlush fikk han i hus, og han er oversosial. Han er innpåsliten sosial. Om valget er å leke med meg eller å trene så er det ikke noe tvil hva han hadde valgt. Men pga krav så vet han hva som er akseptert, og trener derfor istedet. Men treninga blir ikke like gøy når du må "kampe" med hunden for at han ikke skal løpe bort til ungene som hyler 20 meter unna. Når bikkja egentlig vil være der, istedet for å trene med deg. Og folk sier gjerne "da har du for dårlig belønning". Men når du har testa alt av leker, og står og vifter med en biff, og bikkja bare er halvveis med, ja, hva da?

Og for dere som ikke har hatt så sosiale hunder, så vet dere ikke hva det er snakk om. Boxeren min løp aldri bort til andre han heller, fordi om han hadde kjempelyst. Men det er mye triveligere å ha en hund som heller vil være hos deg og trene, enn å holde seg hos deg fordi han vet han må.

Jeg tror ikke jeg har møtt en mer sosial hund enn Talli til JeanetteH, det er vel ingen tvil om at Talli er trenbar allikevel?

Skrevet

Høres ut som om problemet ikke er at han har for mye sosial lyst, men at har har for lite lyst til å jobbe. Som i fra naturens side altså :) og da hjelper det ikke å få en mindre sosial dalmis neste gang, med mindre det også er pumpet opp mer av vilje til å jobbe :) Er vel det de prøver å si her? Er det realistisk å få en dalmis med mer arbeidslyst? Det er vel det som er spørsmålet?

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...