Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskelig valg/dilemma?


Shlush
 Share

Recommended Posts

Nå skal jeg ikke påstå at jeg kjenner noen langhårshollendere, men jeg ble fryktelig overrasket og skuffet den gangen vi "campet" ved siden av en haug slike i Danmark for snart 2 år siden. Det var fryktelig mye utagering og bråk med dem altså (var vel stort sett norske). Bare sånn for å dempe glorien oppdretterne tydeligvis har hengt på rasen.

Men altså - hva er problemet med en hund som er sosial mht hunder og folk? Det må da være svært positivt og bra? Jeg innbiller meg at dette kanskje tar oppmerksomheten fra DEG som fører? Da er det ikke den sosiale biten som er problemet, men hundens vilje til å samarbeide med deg. Det er jo DU som må sørge for å være så interessant og artig at slike forstyrrelser har mindre verdi enn deg, sant? Det er jo ingen garanti at en annen hund, rase, etc vil være noe annerledes? Men en gjeterhund vil sannsynligvis ha større vilje til å samarbeide med deg enn en del andre raser.

Selv om man tror og tenker og mener at NESTE hund, DEN skal jeg gjøre sånn eller sånn med - så er det ALLTID noe annet som dukker opp som man må håndtere med nettopp DENNE hunden, kanskje responderer ikke denne hunden på samme måte som den forrige, kanskje må man gripe an ting på en helt annen måte enn man hadde tenkt?

Oppdretteren har ikke gitt rasen noe glorie :) Oppdretteren er ærlig, har fortalt rett ut om en utstilling hun var på der det var flere langhårshollendere med dårlig atferd, men denne oppdretteren ser jeg på som kjempeseriøs. Om en hund har noen mangler så blir den ikke avlet på, valpene blir veldig miljøtrent og sosialisert, spilles av rakettcd'er og h*n tar med valpene på alt. De er så utrolig rustet for livet videre synes jeg. Og hundene i det oppdrettet er herlig herlig. hehe! Men en liten rase får fort dårlig rykte, det er trossalt ikke mange individer og man tar til seg det man observerer... Det er naturlig.

Hunden min er sååå sosial at jeg trodde ikke det var mulig :) hehe. Jeg har trent med han helt fra valpealder, jeg kan ikke se en grunn til en slik oversosial side. Men jeg tror det å få hilse på et annet menneske betyr mer enn alle verdens godbiter. hehe :P Av og til tenker jeg "gosh, jeg skulle gitt mye for en mer reservert hund!" men likevell så LIKER jeg at han er sosial også, for det er jo ganske greit også. Jeg vil heller ha sosial enn usikker/redd. Men likevell, litt mindre hadde vært helt greit :) Det er liksom den førerorienterte siden jeg kunne tenkt meg igrunn. Han har blitt bedre, men selv om han så å si aldri har fått hilst på folk og fe på hundetrening så holder han på å dø på seg fordi han viiil så gjerne hilse. Jeg driver å trener på det, men det tar tid tydeligvis. Som sagt har jeg til gode å møte en sååå sosial(gal) dalmatiner utenom min egen. Han er evig optimist! :) Skulle sett MH'en, han reagerte akkurat som jeg forventet og fikk dermed 5 på alle kontaktmomentene (overdrevent kontaktsøkende), det beskriver han på en prikk.

Ja, man vet jo aldri :) Jeg har en liten liste med ting jeg skal gjøre annerledes. Men jeg er klar over at den neste hund kan være det stikk motsatte. Familien har en rottweiler på snart 10 år og han er heelt annerledes i forhold til dalmisen min på 2 år :) Men jeg får tilpasse meg, men noen ting er nok ganske sikker på vil slå feil på neste hund også. hehe... Men jeg får ta de "problemene" også som en utfordring :) Jeg liker litt utfordringer også.

Hmm, et kjappt søk på google gav meg flere kennler der hunder har både utschamp OG div brukstiltler, både terapi av div slag og ag/lp.. I mer enn en generasjon altså.

Send meg på PM :) hehe! (gjør oppmerksom på at jeg iløpet av de to årene jeg har hatt min egen dalmis har blitt kjempekresen på dalmis!) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kanskje du skal snu problemstillingen litt. Hvor mange dalmatinere SER du i konkurransesettinger? Gjør disse det bra? Hvor lett har det vært for ekvipasjen å komme så langt som de har? Tror du d

Høres ut som om problemet ikke er at han har for mye sosial lyst, men at har har for lite lyst til å jobbe. Som i fra naturens side altså og da hjelper det ikke å få en mindre sosial dalmis neste gan

Nettopp Og er det nok for deg, å ha en treningshund hvor trening er andrepri? det er vel det du må finne ut av?

Hmm, et kjappt søk på google gav meg flere kennler der hunder har både utschamp OG div brukstiltler, både terapi av div slag og ag/lp.. I mer enn en generasjon altså.

På dalmis? Hva slags brukstitler er det snakk om da, utover terapi og ag/lp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan da ikke være her i Norden isåfall? Atså jeg vet om noen som er utstillings champ. og AG eller LP champ i samme slengen, men det er bare en liten håndfull. Men mulig det er noe jeg ikke har fått med meg altså. Ridotto i Sverige er vel den eneste jeg kommer på som avler på resultater utover utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så mange dalmiser med store titler på annet enn utstilling :) noen er det jo, men om det er linjene eller tilfeldig vet man ikke. Det er vell for få som blir brukt til å vite? :P

Altså, neste hund vil jeg bruke til LP, spor og mulig AG :) Ja og utstilling da! I tilegg kommer "familiehund", turhund og kos...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På dalmis? Hva slags brukstitler er det snakk om da, utover terapi og ag/lp?

Spor/ettersøk og roaddog, feks. Som sagt, jeg gjorde bare et kjapt søk, for å se om det fantes mer "brukendes" hunder, og det må det jo iom at det er generasjoner med titler, selv om det kanskje ikke er like høye krav titlene som innen FCI (?). Hundene er iallefall brukt til mer enn kun utstilling, og er testet og dømt.

Det kan da ikke være her i Norden isåfall? Atså jeg vet om noen som er utstillings champ. og AG eller LP champ i samme slengen, men det er bare en liten håndfull. Men mulig det er noe jeg ikke har fått med meg altså. Ridotto i Sverige er vel den eneste jeg kommer på som avler på resultater utover utstilling.

Nei, jeg SA jo at man måtte se litt lenger ut... Jeg fant i England, USA og Frankrike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg SA jo at man måtte se litt lenger ut... Jeg fant i England, USA og Frankrike.

Hei jeg er rånysgjerrig på hvordan de gjør det - link plz? :P

Ellers må jeg bare si - som valpekjøper med store ambisjoner, som gikk i dass pga en hund som ser på mennesker og hunder som universets beste godbit - at jeg skjønner hva du mener. Men jeg tror det er en "hard" overgang om man skal gå til en mer "sky" hund, er du klar for det? er det egentlig det du vil? for sett bort fra konkurranse og enkelte løsslipp, så er det utelukkende bare positive ting med en oversosial og solid hund. En mer reservert hund har mye mer negativt med seg, sammenliknet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men verden er jo ikke sort/hvit. Det er ikke enten malle eller sofapotet, like lite som det er enten hypersosial eller sky. Det går meget fint å finne en hund som er mest engasjert i sin eier, men som likevel lar seg engasjere i andre personer - på oppfordring. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke det jeg sa, men at reserverte hunder ikke nødvendigvis takler verden på samme måte som en oversosial hund. (Nei jeg sier ikke at reserverte hunder er miljøberørte sveklinger, read again). Og at dette skaper "ekstraarbeid" man kanskje ikke tenker over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men verden er jo ikke sort/hvit. Det er ikke enten malle eller sofapotet, like lite som det er enten hypersosial eller sky. Det går meget fint å finne en hund som er mest engasjert i sin eier, men som likevel lar seg engasjere i andre personer - på oppfordring. :)

Hehe :) Nei det finnes jo mellomtinger, men jeg er litt kresen også. Og rasevalg er vaaanskelig altså...

Hei jeg er rånysgjerrig på hvordan de gjør det - link plz? :P

Ellers må jeg bare si - som valpekjøper med store ambisjoner, som gikk i dass pga en hund som ser på mennesker og hunder som universets beste godbit - at jeg skjønner hva du mener. Men jeg tror det er en "hard" overgang om man skal gå til en mer "sky" hund, er du klar for det? er det egentlig det du vil? for sett bort fra konkurranse og enkelte løsslipp, så er det utelukkende bare positive ting med en oversosial og solid hund. En mer reservert hund har mye mer negativt med seg, sammenliknet.

Altså, jeg skjønner den med å bli mest mulig interessant og slikt, men jeg tror ikke folk vet helt hvor vanskelig det er når man har en så oversosial hund? :) Altså som du sier, mennekser og hunder er verdens beste godbiter. Hvordan skal man toppe dette? Det er hardt altså, det betyr ikke at jeg som eier ikke arbeider for å være mest mulig interessant for hunden for det prøver jeg så godt jeg kan.

Altså, jeg vil ha en litt mindre sosial hund. Men samtidig liker jeg den egenskapen hunden har da, jeg liker sosiale hunder :) hehe! Men jeg trenger ikke å ha en kjempereservert hund, men en mer førerfokusert hund som kanskje ikke bryr seg SÅ mye om andre mennesker hadde vært kjekt :) Men det kan jeg da få i en annen dalmis også? Om jeg er heldig. Men jeg vil heller ha sosial enn overdrevent tilbaketrukket. hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilbaketrukket/reservert betyr ikke nødvendigvis at hunden ikke er interessert i eier, tvert imot, som oftest mer interessert i eier enn alle andre. Og så lenge hunden er reservert, ikke sky, redd eller usikker, så burde det ikke være noe stort problem.

Når det gjelder det med å være oversosial så er jo det det vi sliter mest med hos Kovu, og er kommet til det punktet at vi ikke finner flere smarte metoder og løsninger som ikke innebærer positiv straff og ubehag. Neste metode på Kovu: Flooding. Minst to ganger i uka på hundejordet på Ekeberg eller tilsvarende, hvor han får lenge til han blir sliten med flere andre hunder. Så er håpet at han en gang går lei... Ikke så lett når man bor på mindre steder eller det gjelder andre ting enn andre hunder, men jeg er veldig spent på hvordan dette skal fungere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hehe :) Nei det finnes jo mellomtinger, men jeg er litt kresen også. Og rasevalg er vaaanskelig altså...

Altså, jeg skjønner den med å bli mest mulig interessant og slikt, men jeg tror ikke folk vet helt hvor vanskelig det er når man har en så oversosial hund? :) Altså som du sier, mennekser og hunder er verdens beste godbiter. Hvordan skal man toppe dette? Det er hardt altså, det betyr ikke at jeg som eier ikke arbeider for å være mest mulig interessant for hunden for det prøver jeg så godt jeg kan.

Altså, jeg vil ha en litt mindre sosial hund. Men samtidig liker jeg den egenskapen hunden har da, jeg liker sosiale hunder :) hehe! Men jeg trenger ikke å ha en kjempereservert hund, men en mer førerfokusert hund som kanskje ikke bryr seg SÅ mye om andre mennesker hadde vært kjekt :) Men det kan jeg da få i en annen dalmis også? Om jeg er heldig. Men jeg vil heller ha sosial enn overdrevent tilbaketrukket. hehe...

Jeg tror du begynner i helt feil ende når det du legger vekt på i neste hund er at den skal være mindre sosial for å få en bedre treningshund. Du sliter ikke med at hunden løper bort til andre på trening folk fordi den er for sosial. Du sliter med at den løper bort til folk fordi samarbeidet, arbeidsviljen og motivasjonen for å jobbe for belønninga (over lang tid) ikke er stor nok. Hunden min er glad i løpetisper. Allikevel kan jeg trene som vanlig rundt dem. Det er ikke fordi han er mindre interessert i tisper med løpetid enn andre hannhunder, det er fordi vi har trent på det og fordi han har så stor arbeidslyst, samarbeidsvilje og vilje til å jobbe for belønninga si (jakt, kamp, matlyst osv).

På den andre siden skjønner jeg at du ønsker en hund som er mindre interessert i fremmede, jeg foretrekker det selv jeg, men det er ikke det som gjør en hund til en god treningshund eller ikke.

Igjen. Glem kombinasjoner. Kanskje til og med glem raser med en gang. Hvilke egenskaper vil du ha i neste hund? Hva vil du med neste hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert en dalmatinertispe da? Har inntrykk av at de iallefall er litt mer reserverte enn guttene (selv om jeg nå ikke synes Casper er oversosial, han er ikke så veldig interessert i (fremmede) folk lenger.) Men det er nok og veldig individuelt, jeg har iallefall møtt hunder på begge sider av skalaen, og midt imellom.

Jeg innbiller meg kanskje bare at du får litt mer av det du ønsker i en tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du begynner i helt feil ende når det du legger vekt på i neste hund er at den skal være mindre sosial for å få en bedre treningshund. Du sliter ikke med at hunden løper bort til andre på trening folk fordi den er for sosial. Du sliter med at den løper bort til folk fordi samarbeidet, arbeidsviljen og motivasjonen for å jobbe for belønninga (over lang tid) ikke er stor nok. Hunden min er glad i løpetisper. Allikevel kan jeg trene som vanlig rundt dem. Det er ikke fordi han er mindre interessert i tisper med løpetid enn andre hannhunder, det er fordi vi har trent på det og fordi han har så stor arbeidslyst, samarbeidsvilje og vilje til å jobbe for belønninga si (jakt, kamp, matlyst osv).

På den andre siden skjønner jeg at du ønsker en hund som er mindre interessert i fremmede, jeg foretrekker det selv jeg, men det er ikke det som gjør en hund til en god treningshund eller ikke.

Igjen. Glem kombinasjoner. Kanskje til og med glem raser med en gang. Hvilke egenskaper vil du ha i neste hund? Hva vil du med neste hund?

Nei nei, må ikke misforstå her nå :) Hans sosiale side er ikke grunnen til raseskifte, hehe. Det hadde bare vært dumt ;) Jeg har han løs på alle hundetreninger, vi har konkurrert flere ganger. Han springer ikke bort til andre, ikke om det er løpetisper, han bryter ikke og springer avgårde om en hund inviterer til lek heller, men det er litt trøblette denne sosiale parten :) F.eks så har folk og andre hunder lett for å distrahere, hunden er 2 år og vi har trent med folk og andre hunder helt siden han var valp. Han har ikke fått lov til å hilst på andre hunder hverken på tur eller trening, det er ikke noe han har fått lov til. Andre folk har han heller ikke hilst på i hytt og pine, det er ganske sjeldent igrunn... Men likevell er han så hypersosial at han er evig optimist denne hunden, jeg må jobbe ganske mye i starten før vi kommer oss i gang og jeg får fokuset hans. Men hadde han fått valgt ville han MYYE heller vært sosial enn å vært med meg og trent, lekt, spist mat o.l :P

Hovedgrunnen til et mulig raseskifte er at jeg vil ha en mer førerorientert hund som er lettere å belønne og motivere, kan nå litt lengre med i LP og som er litt mer "working to please" rase :) Om du skjønner? En hund med mer arbeidslyst som ligger mer naturlig i hunden. Jeg liker å trene med dalmisen min, han er kjempemorsom å jobbe med, mye futt og fart... Men han er ikke en hund som gjør hva som helst for meg *ler* Han gjør mye og så stopper det opp litt! Det eneste jeg kunne tenkt meg ekstra hos han er at han kunne vært litt mer førerorientert? :) Om han kunne konsentrert seg om meg så hadde ting gått veeeldig bra, men andre folk er verdens beste belønning tror jeg. I hodet hans hvertfall... Jeg føler vi har fått til NOE sammen da, og jeg kommer ikke til å gi opp :) Jeg er bare litt lei av å ikke nå opp, f.eks i klasse 2. Jeg vil ha opprykket :P Kanskje kommer det i Mai, kanskje ikke. hehe...

Jeg vil det samme med neste hund som med min nåværende tror jeg. Jeg vil ha en familiehund, turkompis som kan være med meg på tur i skog og mark og fjell, sykkelkompis, jeg vil ha en hund å trene og konkurrere Lydighet med, spor og mulig litt agility. Jeg vil ha en lettlært hund, passelig førerorientert, atletisk og aktiv men som likevell ikke går på veggen av et par roligdager :) jeg vil ha en god avknapp (må selvsagt også trene på, men noen har en mer naturlig avknapp enn andre). Jeg vil også ha en utstillingshund (det er vell de fleste rasehunder mulig til da!). Jeg vil ikke ha mye pelsstell (jeg skyr pelsstell), røyting gjør meg ingenting. Jeg vil ha lite lyd (hater bjeffing og syt), lite stress (må legge opp til litt selv) og ikke for mye samkjønnsagressjon... Dette er kun ønsker da og noen ønsker må kanskje vike for andre, det er jeg klar over... hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert en dalmatinertispe da? Har inntrykk av at de iallefall er litt mer reserverte enn guttene (selv om jeg nå ikke synes Casper er oversosial, han er ikke så veldig interessert i (fremmede) folk lenger.) Men det er nok og veldig individuelt, jeg har iallefall møtt hunder på begge sider av skalaen, og midt imellom.

Jeg innbiller meg kanskje bare at du får litt mer av det du ønsker i en tispe.

Og tispe kommer ikke i mitt hus :P Da var det sagt, det gidder jeg ikke. Jeg vil ikke ha stresset med hannhund, tispe og løpetid. Samtidig så er jeg en hannhundperon ;) Om man kan kalle seg det! Men som du sier, jeg har jo et lite håp om at neste dalmatiner kanskje ikke blir like sosial som Nico? Jeg har jo møtt Casper og jeg synes ikke han virker sååå sosial, han virker ok sosial liksom. Men du har møtt Nico? Han er helt EKSTREM. hahaha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nei nei, må ikke misforstå her nå :) Hans sosiale side er ikke grunnen til raseskifte, hehe. Det hadde bare vært dumt ;) Jeg har han løs på alle hundetreninger, vi har konkurrert flere ganger. Han springer ikke bort til andre, ikke om det er løpetisper, han bryter ikke og springer avgårde om en hund inviterer til lek heller, men det er litt trøblette denne sosiale parten :) F.eks så har folk og andre hunder lett for å distrahere, hunden er 2 år og vi har trent med folk og andre hunder helt siden han var valp. Han har ikke fått lov til å hilst på andre hunder hverken på tur eller trening, det er ikke noe han har fått lov til. Andre folk har han heller ikke hilst på i hytt og pine, det er ganske sjeldent igrunn... Men likevell er han så hypersosial at han er evig optimist denne hunden, jeg må jobbe ganske mye i starten før vi kommer oss i gang og jeg får fokuset hans. Men hadde han fått valgt ville han MYYE heller vært sosial enn å vært med meg og trent, lekt, spist mat o.l :P

Hovedgrunnen til et mulig raseskifte er at jeg vil ha en mer førerorientert hund som er lettere å belønne og motivere, kan nå litt lengre med i LP og som er litt mer "working to please" rase :) Om du skjønner? En hund med mer arbeidslyst som ligger mer naturlig i hunden. Jeg liker å trene med dalmisen min, han er kjempemorsom å jobbe med, mye futt og fart... Men han er ikke en hund som gjør hva som helst for meg *ler* Han gjør mye og så stopper det opp litt! Det eneste jeg kunne tenkt meg ekstra hos han er at han kunne vært litt mer førerorientert? :) Om han kunne konsentrert seg om meg så hadde ting gått veeeldig bra, men andre folk er verdens beste belønning tror jeg. I hodet hans hvertfall... Jeg føler vi har fått til NOE sammen da, og jeg kommer ikke til å gi opp :) Jeg er bare litt lei av å ikke nå opp, f.eks i klasse 2. Jeg vil ha opprykket :P Kanskje kommer det i Mai, kanskje ikke. hehe...

Jeg vil det samme med neste hund som med min nåværende tror jeg. Jeg vil ha en familiehund, turkompis som kan være med meg på tur i skog og mark og fjell, sykkelkompis, jeg vil ha en hund å trene og konkurrere Lydighet med, spor og mulig litt agility. Jeg vil ha en lettlært hund, passelig førerorientert, atletisk og aktiv men som likevell ikke går på veggen av et par roligdager :) jeg vil ha en god avknapp (må selvsagt også trene på, men noen har en mer naturlig avknapp enn andre). Jeg vil også ha en utstillingshund (det er vell de fleste rasehunder mulig til da!). Jeg vil ikke ha mye pelsstell (jeg skyr pelsstell), røyting gjør meg ingenting. Jeg vil ha lite lyd (hater bjeffing og syt), lite stress (må legge opp til litt selv) og ikke for mye samkjønnsagressjon... Dette er kun ønsker da og noen ønsker må kanskje vike for andre, det er jeg klar over... hehe :)

Men det er jo det som er poenget mitt. Det er ikke bare det sosiale som er grunnen til at han velger deg bort. Og da vil det vel ikke hjelpe å få en mindre sosial dalmatiner? Hehe igjen hva er viktigst? Om du bare ser på egenskaper, så er nok ikke dalmatiner rasen. Men om du har forelska deg i dalmatiner og vil ta utfordringa med å trene lydighet med en dalmatiner, så gå for det. Man kan nå ganske langt med det og, men du får ikke den pakka med mer førerorientert og treningsvillig ved å få en dalmatiner til (om du ikke har flaks da). Se på alle som konkurrerer med hypersosiale kelpier. Med trening på det er det ikke noe problem, men de har resten av pakka for å bli gode treningshunder.

Jeg har forresten sett dere konkurrere i lydighet. Tror ihvertfall det. Det er vel ikke så mange dalmatinere som heter Nico som konkurrerer lydighet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo det som er poenget mitt. Det er ikke bare det sosiale som er grunnen til at han velger deg bort. Og da vil det vel ikke hjelpe å få en mindre sosial dalmatiner? Hehe igjen hva er viktigst? Om du bare ser på egenskaper, så er nok ikke dalmatiner rasen. Men om du har forelska deg i dalmatiner og vil ta utfordringa med å trene lydighet med en dalmatiner, så gå for det. Man kan nå ganske langt med det og, men du får ikke den pakka med mer førerorientert og treningsvillig ved å få en dalmatiner til (om du ikke har flaks da). Se på alle som konkurrerer med hypersosiale kelpier. Med trening på det er det ikke noe problem, men de har resten av pakka for å bli gode treningshunder.

Jeg har forresten sett dere konkurrere i lydighet. Tror ihvertfall det. Det er vel ikke så mange dalmatinere som heter Nico som konkurrerer lydighet :P

Hehe :P Jeg ser på det sosiale som en hindring *ler* Akkurat med han, jeg har tenkt myyye rundt og kan ikke komme på¨noe på HVA jeg kan gjøre. Jeg har liksom tenkt at jeg får bare fortsette å trene, trene mer kontakt å se om det løsner etterhvert :) Men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre hehe... Hypersosial kelpie blir nesten noe annet, for de fleste kelpiene jeg har møtt har liksom arbeid betydd så mye, og samtidig så har de mer driv og arbeidslyst naturlig i seg :) mitt inntrykk da.

Ja, jeg liker å trene med dalmisen min :) Jeg synes det er artig og det er noe med utfordringen jeg LIKER også, det er vell kanskje det som gjør valget så vanskelig for meg. For det er så mye med dalmatineren jeg liker og som jeg VET passer med meg. Men jeg kan ikke si noe om gjeter passer meg for det er en type hund jeg aldri har hatt ;) hehe!

Har du sett oss altså? Kan jeg spørre hvor? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og tispe kommer ikke i mitt hus :P Da var det sagt, det gidder jeg ikke. Jeg vil ikke ha stresset med hannhund, tispe og løpetid. Samtidig så er jeg en hannhundperon ;) Om man kan kalle seg det! Men som du sier, jeg har jo et lite håp om at neste dalmatiner kanskje ikke blir like sosial som Nico? Jeg har jo møtt Casper og jeg synes ikke han virker sååå sosial, han virker ok sosial liksom. Men du har møtt Nico? Han er helt EKSTREM. hahaha :)

Jeg regnet egentlig med at du ville si det, men måtte prøve meg :P Er en hannhundperson selv, så skjønner hva du mener. (Skjønt om jeg skal ha to hunder samtidig blir den andre en tispe).

Nei Casper er helt midt på treet, akkurat passe i mine øyne. Men han har ikke vært slik hele tiden, de første årene løp han bort til alle folk på tur, hoppet etter joggere (fordi det var gøøøy) osv. Nå går han bare bort til hunder, og ignorerer mennesker og joggere totalt. Fremmede som skal hilse på ham synes han er helt ok, han logrer litt, også blir han bare stående stille og se på andre ting mens han blir kost. Så mye kommer jo med alderen og. Det er og det inntrykket jeg har av dalmatinere jeg møter for første gang nå og da, de er egentlig ikke så interessert i å snakke med meg, det er heisann du, også ferdig med det, begynne med noe annet.

Jeg kan ikke huske at jeg tenkte over at Nico var veldig oversosial altså, men jeg har jo egentlig ikke fått hilst ordentlig på ham, er litt i min egen verden på utstilling, så jeg tar ditt ord på det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regnet egentlig med at du ville si det, men måtte prøve meg :P Er en hannhundperson selv, så skjønner hva du mener. (Skjønt om jeg skal ha to hunder samtidig blir den andre en tispe).

Nei Casper er helt midt på treet, akkurat passe i mine øyne. Men han har ikke vært slik hele tiden, de første årene løp han bort til alle folk på tur, hoppet etter joggere (fordi det var gøøøy) osv. Nå går han bare bort til hunder, og ignorerer mennesker og joggere totalt. Fremmede som skal hilse på ham synes han er helt ok, han logrer litt, også blir han bare stående stille og se på andre ting mens han blir kost. Så mye kommer jo med alderen og. Det er og det inntrykket jeg har av dalmatinere jeg møter for første gang nå og da, de er egentlig ikke så interessert i å snakke med meg, det er heisann du, også ferdig med det, begynne med noe annet.

Jeg kan ikke huske at jeg tenkte over at Nico var veldig oversosial altså, men jeg har jo egentlig ikke fått hilst ordentlig på ham, er litt i min egen verden på utstilling, så jeg tar ditt ord på det :P

Nei, jeg gidder ikke tanken på hannhund og tispe sammen engang. haha! :) Nei, liker hannhunder jeg...

Altså, vi har jo trent på det :) Så vi passerer folk og andre hunder ganske greit uten for mye klovneri, folk klarer han å gå normalt forbi mens om vi passerer andre hunder så må vi syte bittelitt bare. Men om folk tar borti han eller hilser på han så er han fra 0-100 på 2 sekunder, han skyyyter i været *ler* Det er ikke uten grunn at jeg står og tviholder han på utstilling, han vil gjerne overfalle dommeren og går ut av sitt gode skinn i glede! hahaha :) Men de gangene jeg har hilst på Casper så har han liksom logret og hilst, men så kunne han stå litt unna å se seg rundt, virker så HERLIG! hahaha :) Nei du får ta et skikkelig møte med Nico senere så skal du få se akkurat hva jeg mener altså... Jeg sier til folk "pass nesa!" O.o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hehe :P Jeg ser på det sosiale som en hindring *ler* Akkurat med han, jeg har tenkt myyye rundt og kan ikke komme på¨noe på HVA jeg kan gjøre. Jeg har liksom tenkt at jeg får bare fortsette å trene, trene mer kontakt å se om det løsner etterhvert :) Men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre hehe... Hypersosial kelpie blir nesten noe annet, for de fleste kelpiene jeg har møtt har liksom arbeid betydd så mye, og samtidig så har de mer driv og arbeidslyst naturlig i seg :) mitt inntrykk da.

Ja, jeg liker å trene med dalmisen min :) Jeg synes det er artig og det er noe med utfordringen jeg LIKER også, det er vell kanskje det som gjør valget så vanskelig for meg. For det er så mye med dalmatineren jeg liker og som jeg VET passer med meg. Men jeg kan ikke si noe om gjeter passer meg for det er en type hund jeg aldri har hatt ;) hehe!

Har du sett oss altså? Kan jeg spørre hvor? :)

Gah det er jo det som er poenget mitt. Det er ikke det at han er sosial som er problemet. Det er at det å jobbe (uansett om grunnen er for dårlig belønning, lite arbeidslyst, dårlig trening på forstyrrelser, lite samarbeid, dårlig konsentrasjon eller en drøss andre ting) ikke er sterkt nok for han til å velge bort folka. Hadde han hatt den arbeidslysta hadde det sosiale bare vært enda en ting å trene på (akkurat som andre hunder er noe jeg har måttet jobbe ekstremt mye med)

Så dere på Nidaros sitt stevne med Frid Mikkola som dommer i oktober i fjor. Jeg var ringsekretær :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, sant :-) men av og til glimrer han til...

Æsj, såg du oss der? Haha... er nok den værste konken vi har hatt der jeg våknet uten stemme og hunden var helt rar ;-) hahaha... hadde håpa du hadde sett oss i juli i stede på nkk tr.heim :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare få komme med et innspill her. Jeg har kjent Nico siden Shlush fikk han i hus, og han er oversosial. Han er innpåsliten sosial. Om valget er å leke med meg eller å trene så er det ikke noe tvil hva han hadde valgt. Men pga krav så vet han hva som er akseptert, og trener derfor istedet. Men treninga blir ikke like gøy når du må "kampe" med hunden for at han ikke skal løpe bort til ungene som hyler 20 meter unna. Når bikkja egentlig vil være der, istedet for å trene med deg. Og folk sier gjerne "da har du for dårlig belønning". Men når du har testa alt av leker, og står og vifter med en biff, og bikkja bare er halvveis med, ja, hva da?

Og for dere som ikke har hatt så sosiale hunder, så vet dere ikke hva det er snakk om. Boxeren min løp aldri bort til andre han heller, fordi om han hadde kjempelyst. Men det er mye triveligere å ha en hund som heller vil være hos deg og trene, enn å holde seg hos deg fordi han vet han må.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går fint an å ha en veldig sosial hund som jobber når den skal. :)

Signerer denne jeg!

Gah det er jo det som er poenget mitt. Det er ikke det at han er sosial som er problemet. Det er at det å jobbe (uansett om grunnen er for dårlig belønning, lite arbeidslyst, dårlig trening på forstyrrelser, lite samarbeid, dårlig konsentrasjon eller en drøss andre ting) ikke er sterkt nok for han til å velge bort folka. Hadde han hatt den arbeidslysta hadde det sosiale bare vært enda en ting å trene på (akkurat som andre hunder er noe jeg har måttet jobbe ekstremt mye med) Så dere på Nidaros sitt stevne med Frid Mikkola som dommer i oktober i fjor. Jeg var ringsekretær :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare få komme med et innspill her. Jeg har kjent Nico siden Shlush fikk han i hus, og han er oversosial. Han er innpåsliten sosial. Om valget er å leke med meg eller å trene så er det ikke noe tvil hva han hadde valgt. Men pga krav så vet han hva som er akseptert, og trener derfor istedet. Men treninga blir ikke like gøy når du må "kampe" med hunden for at han ikke skal løpe bort til ungene som hyler 20 meter unna. Når bikkja egentlig vil være der, istedet for å trene med deg. Og folk sier gjerne "da har du for dårlig belønning". Men når du har testa alt av leker, og står og vifter med en biff, og bikkja bare er halvveis med, ja, hva da?

Og for dere som ikke har hatt så sosiale hunder, så vet dere ikke hva det er snakk om. Boxeren min løp aldri bort til andre han heller, fordi om han hadde kjempelyst. Men det er mye triveligere å ha en hund som heller vil være hos deg og trene, enn å holde seg hos deg fordi han vet han må.

Jeg tror ikke jeg har møtt en mer sosial hund enn Talli til JeanetteH, det er vel ingen tvil om at Talli er trenbar allikevel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om problemet ikke er at han har for mye sosial lyst, men at har har for lite lyst til å jobbe. Som i fra naturens side altså :) og da hjelper det ikke å få en mindre sosial dalmis neste gang, med mindre det også er pumpet opp mer av vilje til å jobbe :) Er vel det de prøver å si her? Er det realistisk å få en dalmis med mer arbeidslyst? Det er vel det som er spørsmålet?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...