Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva gjør deg usikker?

når folk skriver at det blir dobbelt så mye jobb, dobbelt så mye husarbeid og at det er vanskelig å gå med to hunder løs samtidig :S jeg trodde ikke at det kom til å bli såååååå stor forskjell.... bare litt mer :P
Skrevet

Kråkefot/hønseklo/hanefôt har vi liggende her, men ikke brukt på mange år pga uheldige episoder med toillingtollere som hugger etter hverandre for å komme først til den katta ingen av dem likevel kommer bort til (også kalt overslagshandling). Jeg går med to- tre og fire hunder i hvert sitt skinnbånd av ulike lengder og tykkelser. Må jo skritte over bånd, skifte på hem jeg har i hvilken hånd, ettersom hvem som trekker litt ut i buskene for å gå på do, og sånn, men det går jo av seg selv. Kan ta en bærepose eller to også, uten noe stress, liksom. Men vi hilser ikke på andre hunder når jeg har dem i bånd. Det er ganske anderledes å ha mer enn èn hund. For tiden er tre akkurat passe her. Jeg skal ikke påstå at den første var så veldig rolig før vi fikk nummer to. Nummer tre går bare i bånd der det er trafikk.

Skrevet

Syns ikke det føles som dobbelt så mye av alt i grunnen..eneste jeg har failet på selv er å miljøtrene og sosialisere hund nr 2 NOK alene. Så det er mitt beste tips. Kommer nok alltid til å ha to - to er mer av alt som er bra jo :heart:

Skrevet

Syns en fin regel er: Har man ikke kontroll på nr 1 så skaffer man seg ikke nr.2.

Det er også alltid en fare for at de to ikke går sammen og det er faktisk noe man må tenke på.

Skrevet

Det er også alltid en fare for at de to ikke går sammen og det er faktisk noe man må tenke på.

Ja, det er det! En problemstilling jeg håper jeg aldri kommer i igjen..

Skrevet

Hapzen:

(Hehe sorry jeg tror ikke jeg fikk til å siterè)

Det kommer jo an på så mangt hvor mye jobb det blir :-) Rase, alder på hund nr 1, boforhold, ja i det hele tatt.

Jeg har det veldig enkelt og greit rundt meg og kan gå med hundene mye løse rett ved her jeg bor, og det forenkler jo helt klart masse for meg.

Men jeg skal ikke lyve å si at det ikke er jobb med valp i huset! Mye mindre søvn i starten, hyppige tisseturer på plena, valpehyling og det som følger med. Men vips! Så har hund nr 2 også blitt nesten voksen, og da har du straks 2 hunder som med all sannsynlighet har veldig mye glede av hverandre, og ikke minst som du får stor glede av :hug:

Skrevet

jeg har en unghund på 1,5 år, akkurat fått "skikk" på henne så vet godt hva det innebærer å ha valp :P men det er ikke snakk om valp nå, bare generelt å ha to hunder. to voksne hunder.

Skrevet

Jeg har faktisk tre hunder, og stilte akkurat samme spørsmål som deg når jeg vurderte å skaffe nummer to.

For å være helt ærlig, og det er sikkert mange som ikke tror meg eller er uenige, men jeg synes jobben ble enklere med to hunder.

De aktiviserer seg selv og leker så mye med hverandre, at de slipper å bli underholdt av oss hele tiden.

Dessuten var den første hunden 1 og et halvt år når nummer to kom i hus, han var da 5 mnd og kunne INGENTING! Forrige eier hadde lært han såvidt å sitte (ikke 100%) og å gi "high five" med labben. INGENTING annet, han var ikke husren, kunne ikke gå i bånd (aldri gått i bånd!), ikke ligge, ikke sitt/ligg og bli, osv osv.

Men han ble med på vår hverdag, og den voksne hunden lærte "oliver" alt han trengte, vi oppdaget nye ting som Oliver hadde lært fra den andre, og vi ble rett og slett forbløffet.

Men slik har vi oppdaget på den siste (som vi fikk tak i som valp), han har lært det meste fra å se på de andre og gjøre som de når vi kommanderer.

Vi lever veldig hundevennlig til da, skal det sies, vi bor et godt stykke fra andre hus, så hundene går ute løse og alene så mye de vil. De leker i skogen og på jordene her, uten at vi trenger å passe på og de slipper å stå i bånd.

Ellers kan jeg jo si noen minus jeg kan tenke meg ved å ha flere hunder enn en:

- Fraktmulighetene ( har du plass til to/flere hunder i bilen/buret)?

- Dobbelt av utstyr , liggeplass, hundefôr

Å gå med to hunder i bånd er ikke noe problem. De lærer utrolig raskt at det er ikke noe særlig å surre seg inn i båndet til den andre, og da "holder de rekka". :-)

Lykke til!

Skrevet

Eh vi har også tre hunder, ingen bil, bor på landet, bittelite hus, èn hundeliggeplass på stua der alle stort sett er. Ingen ligger der, men rundt omkring i sofaen, uansett. Hundesenga blir stort sett brukt av en hvis de har noe tyggegreier (eller den som har fått det tomme yoghurtbegeret for å slikke det rent) og søker litt avstand fra hverandre.

Vi har diger tomt her, men den eneste som får gå ut for å gjøre fra seg der, er Tinka. Ellers går vi alltid tur. Sånn sett er ikke livet så mye anderledes enn da vi bodde i byen. Det er bare det at her er det skog, badevann og ikke en eneste blåløype eller valsa skogsløype :)

Skjer det noe akutt med hundene, har jeg gode naboer og en snill datter i Oslo med bil. Hundematen blir kjørt til døra, av vår faste levrandør. Da vi flyttet hit, viste det seg at vi var naboer her, så den tradisjonen var det lett å holde på.

Det er ikke snakk om hva man har, men å innrette seg etter forholdene :)

Skrevet

Åh eg kunne virkelig tenkt meg ein hund nr to. men har ein samboer som absolutt ikkje vil ha :P eg har så lyst på ein hund eg kan bruke litt meir til det som interesserer meg (agility og lydighet). greit nok, Han eg har no er gledelig med, men skulle gjerne hatt eit ekstra gir til tider og litt ekstra arbeidsglede. Han er og blir ein liftsnyter og om eg skal ha meg ei skikkelig treningsøkt må han ligge på lading over lang tid. kan ikkje ha vert på tur i forvegen :P

Men om det en gang blir til at eg klarer og overtale herren er eg glad for at han eg er no er veldig stabil mentalt og kan det av hverdagslige ting. Som det og kunne gå i bånd, legge seg på plassen når me spiser. vente på å gå ut og inn dørene,vente på mat,rolig innendørs. og at han ikkje har uvaner som kan påvirke en valp i noen stor grad, som å bjeffe på døren og div.

Det er hevrtfall ting eg ville hatt på plass før ein evt nr 2. Og så er det vel slik at om du har tenkt på ein nr 2 så er det lurt at hunden er vaksen og kan vere eit " godt forbilde" :) og om du har stor hund ifå før så er vel dei ikkje skikkelig vaksen før dei er 3 år.

Skrevet

når folk skriver at det blir dobbelt så mye jobb, dobbelt så mye husarbeid og at det er vanskelig å gå med to hunder løs samtidig :S jeg trodde ikke at det kom til å bli såååååå stor forskjell.... bare litt mer :P

Neida, ikke noe stress. Jeg har to, og lengter etter en tredje..! For meg har det bare vært gledelig å få inn en hund til i heimen. Men jeg har to med svært ulike behov, hadde begge vært trenings-krevende så hadde det vært litt pes, tror jeg. Greit å kunne ta fram en pausehund i ny og ne, men i treningsgrupper osv synes jeg det er greit å trene 1 hund av gangen (respekt for andres tid og sånn), og dermed måtte jeg hatt dobbelt opp med treningsdager - og da tar jo hundetreningen plutselig veeeeldig mye tid (samboeren min hadde blitt dritsur).

Men med 1 hushund og 1 treningshund er det i hvert fall bare kos!

Skrevet

Jeg gikk fra 1 til 2 hunder for snart 3 år siden, og jeg kommer aldri til å bare ha en hund igjen. Jeg synes det er mange flere fordeler og gleder med 2, enn hva den ekstra jobben representerer. Synes absolutt ikke det er dobbelt så mye jobb. Om jeg støvsuger noen ekstra hår så merker jeg jo ikke det, og stort sett så går/sykler jeg tur med de sammen. De får selvsagt også litt individuell trening, men totalt sett er det ikke dobbelt så mye jobb i min erfaring.

Når jeg går tur så er begge festet i magebelte, som er jeg fester en hjemmemekka strikk i, og som koblene igjen er festet i. Hundene mine går med seler og de har et ganske godt fremover fokus mesteparten av tiden, fordi om det er lov å gå og snuse etc. når jeg går med de. Har ikke noe trøbbel med at bånda surrer seg alt for mye sammen. De blir jo gjerne litt tvinna, men ser ikke på det som noe problem i seg selv.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...