Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få ned høy hale?


Petra
 Share

Recommended Posts

Den ene hunden min går med halen rett opp i utstillingsringen, noe som er veldig uønsket på den rasen. Alle tipsene jeg har hørt om går ut på å "jekke ned" bikkja, med alt fra et strengt kremt og napp i båndet, til å gi den en skikkelig rapp over halen.

Jeg føler ikke helt for å "jekke ned" hunden min på noe vis, da jeg synes han trenger mer selvtillit og ikke mindre.

Er heller ikke så dreven innen klikkertrening at jeg greier å shape inn noe såpass abstrakt som korrekt haleføring.

Noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo veldig an på årsaken til at hunden din har høy haleføring, da. Dersom halen er konstruert slik at den naturlig står mer rett opp enn den egentlig skal gjøre, så er det kanskje fint lite du kan gjøre?

Dersom det ikke er tilfellet har jeg ingen gode råd, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med uønskede høye haler er at napping og kjefting har heller motsatt effekt - halen går opp og bikkja blir drittlei utstilling i lengden. Jeg har to som har tendenser til det samme. Den ene trenes i lydighet og forventet lenge at det samme skulle skje i utstillingsringen, derav hode og hale høyt i været og bevegelser deretter. Jeg måtte rett og slett gå henne ned en god stund i forveien (ca. en halvtime) så hun kom seg ned på jorda, og når vi først kom inn i ringen måtte jeg løpe, ikke gå, samt se rett frem og ikke på henne. Det gikk seg til etterhvert, og nå vet hun at utstillingsbåndet betyr utstilling, og ikke lydighet. De dagene hun er mest gira hender det halen står litt ut når hun står stille (den skal henge ned i stående), og da lyder hun kommandoen "hale", og tar halen ned. Den andre er en mykere versjon, og med dårlig kryss som fører til den høye halen. Hun lærte innmari fort hva utstillingsbåndet betød, så bare hun får på det detter halen.

Uansett hva du ender opp med ville jeg på ett eller annet vis prøvd å lære inn en eller annen kommando for "hale", samt lage et lite rituale for at utstillingsbånd betyr utstilling, og da skal vi gå sånn, og ikke sånn som vi gjør på tur/lydighet osv.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dette er en av grunnene til at jeg innimellom har litt problemer med å "takle" detta utstillingskonseptet ..

Hunden skal løpe sånn og slik, halen skal være sånn og slik, hode høyt, lavt, stivt her og mykt der. HELT uavhengig av hva som faller seg naturlig for dyret å gjøre.

Vi har ei som løper feil (passgang) og har stort sett rimelig altfor høy haleføring. Disse skal ikke passe, og halen skal helst ikke synes overhodet (derfor blir de i mange land også kupert - derfor bobtail).

Dette altså på tross av at passgangen er det suverent beste alternativet for henne, og at den høye, løst viftende og stolte halen kun vitner om en glad og fornøyd hund som trives og koser seg. Det skulle ikke være noe galt i det.

Nei, la bikkja være bikkje! Vi vil ha sunne og friske hunder som beveger seg og oppfører seg slik det er naturlig for dem å gjøre! Ikke plag bikkja med dette, jobb heller med dommerne :D

(Men for all del, jeg tviler ikke på at det er mulig å lære bikkja på en hyggelig måte å ikke flashe for mye hale i ringen, men jeg klarer bare ikke helt å forstå hvorfor dette skal være et tema i det hele tatt)

Endret av jlkm
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden skal løpe sånn og slik, halen skal være sånn og slik, hode høyt, lavt, stivt her og mykt der. HELT uavhengig av hva som faller seg naturlig for dyret å gjøre.

Det er litt ukunnskap ute å går også. Feks: hvis min rase går med for høy hale så er det ikke pga den ikke er glad, det er pga den har feilt halefest evt en feil på krysset. Bikkjer med korrekt halefeste vil ikke få halen så høyt opp.

Defor prøver noen skjule denne feilen ved å lære hunden å gå med halen lavere.

På lik linje at om man skal sammenligne flere hunder så må de nesten gå i samme gangart.

Eller at en gjeterhund skal flate ut med hode for den skal vises i den form som den gjeter, som er å flate ut med hode ellers får den feile frambens bevegelser om den blir løftet.

Det er ikke ting man gjør bare for at det skal se "kult" ut. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jojo, alt har jo sine mer eller mindre vettuge forklaringer. Men i mange tilfeller må en kunne greie å se om bikkja er skrudd riktig sammen uten å måtte mase den til å gjøre helt unaturlige ting.

Det var en ting til med OESen, rasen vår - de skal også gå med hodet hevet.. høyt, altså. Det gjør de ALDRI ellers. Helt, klinke unaturlig for en OES å gå eller småløpe med høyt hode. Men, noen har altså bestemt at for å få vist fram halsen skikkelig, må bikkja henges opp i utstillingsbåndet slik at dommeren får se halsen. Jeg mener, den fordømrade dommeren kan da klare å se om bikkja har lang hals eller ikke uten at man skal plage hunden slik. I "verste" fall får dem bøye seg ned og kjenne etter.

Og at hundene bør gå i samme gangart er jo forsåvidt greit, men så kan man jo da gå for en gangart de fleste individene innen samme rase fikser bra da, ikke den som er mest unaturlig for dem ...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

en dommer må vel klare å se forskjell på "ekstra høy haleføring" pga feil halefesta og "bare glad hale"? Men ..poenget med utstillinger er jo å følge en standard, og når standarden sier hvordan halen skal bæres, må man jo dømme etter det. Selv om det kan virke teit å dømme ned "glade haler".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hva du ender opp med ville jeg på ett eller annet vis prøvd å lære inn en eller annen kommando for "hale", samt lage et lite rituale for at utstillingsbånd betyr utstilling, og da skal vi gå sånn, og ikke sånn som vi gjør på tur/lydighet osv.

Ikke fått til noe enda på Amiga :( Halen er grisestygg og hun får den helt rundt,bare blitt verre og verre. Det er pga for høyt halefeste. og hun blir griseglad i ringen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jojo, alt har jo sine mer eller mindre vettuge forklaringer. Men i mange tilfeller må en kunne greie å se om bikkja er skrudd riktig sammen uten å måtte mase den til å gjøre helt unaturlige ting.

Det var en ting til med OESen, rasen vår - de skal også gå med hodet hevet.. høyt, altså. Det gjør de ALDRI ellers. Helt, klinke unaturlig for en OES å gå eller småløpe med høyt hode. Men, noen har altså bestemt at for å få vist fram halsen skikkelig, må bikkja henges opp i utstillingsbåndet slik at dommeren får se halsen. Jeg mener, den fordømrade dommeren kan da klare å se om bikkja har lang hals eller ikke uten at man skal plage hunden slik. I "verste" fall får dem bøye seg ned og kjenne etter.

Og at hundene bør gå i samme gangart er jo forsåvidt greit, men så kan man jo da gå for en gangart de fleste individene innen samme rase fikser bra da, ikke den som er mest unaturlig for dem ...

Det er ikke unaturlig for noen raser å trave. I standarden til OES står følgende: "I sakte bevegelse har noen hunder tendens til passgang." Da er vel svaret å løpe fortere da? Om man orker selv selvsagt.

Forøvrig står også dette i standarden til OES: "Hodet bæres naturlig lavere under bevegelse." At noen som du kaller dem, heiser opp bikkja når den løper betyr vel ikke at du må?

Det er hverken unaturlig for en hund å stå eller løpe, så skjønner ikke hvilke unaturlige ting du mener at en hund må gjøre på utstilling som den ikke gjør ellers en vanlig hverdag?

Og for the record - det er ikke bare pga en ting at en hund ikke får excellent eller bedre på en utstilling altså. Man kan ikke skylde på så veldig mye annet enn hvordan hunden er konstruert om man får blå, gule eller grønne sløyfer ;)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke unaturlig for noen raser å trave. I standarden til OES står følgende: "I sakte bevegelse har noen hunder tendens til passgang." Da er vel svaret å løpe fortere da? Om man orker selv selvsagt.

Forøvrig står også dette i standarden til OES: "Hodet bæres naturlig lavere under bevegelse." At noen som du kaller dem, heiser opp bikkja når den løper betyr vel ikke at du må?

Det er hverken unaturlig for en hund å stå eller løpe, så skjønner ikke hvilke unaturlige ting du mener at en hund må gjøre på utstilling som den ikke gjør ellers en vanlig hverdag?

Og for the record - det er ikke bare pga en ting at en hund ikke får excellent eller bedre på en utstilling altså. Man kan ikke skylde på så veldig mye annet enn hvordan hunden er konstruert om man får blå, gule eller grønne sløyfer ;)

Ok, nå er ikke jeg voldsomt bevandret i dette miljøet, det skal jeg innrømme, og har selvfølgelig bare mine egne opplevelser å sikte til. Det er godt mulig jeg har vært innom "feil" miljø, men jeg har fått et helt bestemt inntrykk av at det er et voldsomt styr for å feks få bikkja til å løpe med høyt hevet hode. Jeg har mislikt det fra første stund, enkelt og greit fordi disse hundene ikke har for vane å løpe med hevet hode.

Jeg har vel aldri finlest standarden, og har kun forholdt meg til hva jeg har blitt fortalt av andre underveis her. Så kan det godt hende som sagt, at jeg har vært borti "feil" folk ;)

Men vi har altså fått endel "kjeft", fordi bikkja vår nesten konsekvent passer (og det akter vi å fortsette å la henne gjøre, enkelt og greit fordi det virker å være det hun foretrekker), hun har aaaltfor høy (som i synlig, det har ikke noe med festet å gjøre) hale - og vi må da bare løfte henne opp så halsen vises skikkelig!

Vår hund passer, med lavt hode og høy hale. Rent fysisk er hun skrudd sammen akkurat som OES skal være, hun er såvidt jeg har skjønt et meget fint eksemplar. Så hvorfor i alle dager skal jeg ha henne til å trave, med høyt hode og halen mellom beina?

Mitt helt bestemte inntrykk er at dette er noe man gjør utelukkende fordi noen (hvem det nå enn er) har bestemt at "sånn skal det være" uten videre eller spesielt god begrunnelse. Det er fjaserier, synes jeg. Men det bunner kanskje i dette eksteriørhysteriet. At hunden er frisk, sunn og glad er ikke alltid like viktig som at den ser riktig ut - jeg mener det skulle være motsatt. Det samme gjelder forsåvidt den lett hysteriske avlinga der man ofte utelukker helt ypperlige avlshunder fordi de kanskje har litt småskjeve hofter eller er allergiske mot midd - ting man uansett sannsynligvis aldri vil bli helt kvitt uansett hvor hardt man utelukker alle former for "skavanker".

Endret av jlkm
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for the record - det er ikke bare pga en ting at en hund ikke får excellent eller bedre på en utstilling altså. Man kan ikke skylde på så veldig mye annet enn hvordan hunden er konstruert om man får blå, gule eller grønne sløyfer ;)

noen ganger kan man faktisk det. feks om man har bruks sibbe og stiller for øst europeisk dommer. Da kan man få både blå og gul på en hund som er godt bygget.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, nå er ikke jeg voldsomt bevandret i dette miljøet, det skal jeg innrømme, og har selvfølgelig bare mine egne opplevelser å sikte til. Det er godt mulig jeg har vært innom "feil" miljø, men jeg har fått et helt bestemt inntrykk av at det er et voldsomt styr for å feks få bikkja til å løpe med høyt hevet hode. Jeg har mislikt det fra første stund, enkelt og greit fordi disse hundene ikke har for vane å løpe med hevet hode.

Jeg har vel aldri finlest standarden, og har kun forholdt meg til hva jeg har blitt fortalt av andre underveis her. Så kan det godt hende som sagt, at jeg har vært borti "feil" folk ;)

Men vi har altså fått endel "kjeft", fordi bikkja vår nesten konsekvent passer (og det akter vi å fortsette å la henne gjøre, enkelt og greit fordi det virker å være det hun foretrekker), hun har aaaltfor høy (som i synlig, det har ikke noe med festet å gjøre) hale - og vi må da bare løfte henne opp så halsen vises skikkelig!

Vår hund passer, med lavt hode og høy hale. Rent fysisk er hun skrudd sammen akkurat som OES skal være, hun er såvidt jeg har skjønt et meget fint eksemplar. Så hvorfor i alle dager skal jeg ha henne til å trave, med høyt hode og halen mellom beina?

Mitt helt bestemte inntrykk er at dette er noe man gjør utelukkende fordi noen (hvem det nå enn er) har bestemt at "sånn skal det være" uten videre eller spesielt god begrunnelse. Det er fjaserier, synes jeg. Men det bunner kanskje i dette eksteriørhysteriet. At hunden er frisk, sunn og glad er ikke alltid like viktig som at den ser riktig ut - jeg mener det skulle være motsatt. Det samme gjelder forsåvidt den lett hysteriske avlinga der man ofte utelukker helt ypperlige avlshunder fordi de kanskje har litt småskjeve hofter eller er allergiske mot midd - ting man uansett sannsynligvis aldri vil bli helt kvitt uansett hvor hardt man utelukker alle former for "skavanker".

Raseklubben i rasens hjemland er de som legger føringer for hvordan en hund av en bestemt rase skal være. Dette eksteriørhysteriet som du kaller det, bunner i at det ligger noe til grunn for de forskjellige elementene i standarden. Det er dette dommer skal forholde seg til, men en standard vil alltid være åpen for personlig tolkning. Og så er det noen dommere som ikke kan standarden veldig godt selv om de er autoriserte. Bland inn en dose oppdrettere med personlige preferanser på hva som er korrekt og viktig også, så har man en ganske stor slingringsmonn på hvordan hundene blir seende ut.

Jeg har mine preferanser på min rase, andre har noe helt annet. Selv om vi ikke er enige så betyr det ikke at vi ikke vil rasens beste.

Hvorfor du skal få hunden til å trave? Som andre har nevnt - hundene skal sammenlignes, og da er det mest hensiktsmessig at alle har den samme gangarten.

At det er diverse doseringer på folkeskikk rundt om har jo ingen ting med utstilling som kvalitetsbedømmelse av eksteriøret og gjøre, sånn til syvende og sist :)

noen ganger kan man faktisk det. feks om man har bruks sibbe og stiller for øst europeisk dommer. Da kan man få både blå og gul på en hund som er godt bygget.

Igjen - preferanser og tolkninger. Hva en person synes er slik og så trenger ikke en annen person å synes være slik og så. Samtidig er dommere også mennesker, og noen lar seg blende, noen har ikke nok kunnskap, noen er igjen uenige med andre. Like fullt tror jeg at en østeuropeisk dommer som dømmer sibbe handler ut i fra sin tolkning av rasestandarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor du skal få hunden til å trave? Som andre har nevnt - hundene skal sammenlignes, og da er det mest hensiktsmessig at alle har den samme gangarten.

Nei, det må vi vel kanskje få dissa damene til å fortelle oss? De som har mast på meg og Fruen om at det er det bikkja skal gjøre i ringen og at alt annet er fy-fy? De trener og trener og trener, på at bikkja ikke skal passe. De fleste OESer passer helt naturlig, slik jeg har skjønt, og da skjønner jeg ikke hvorfor det er fy-fy.

Men, jeg må vel til "roten" for å finne ut av dette, må vel møte opp på ei utstilling igjen - og få kjeft for det håpløse bikkjeskinnet vårt :blink:

Men du nevner vel muligens noe viktig, idet du nevner personlige preferanser og skjevt dosert folkeskikk. Vel, her trøster vi oss med at manglende evner i utstillingsringen er kompensert med at vi faktisk har ei bikkje som oppfører seg skikkelig i hverdagen. Vi har ikke KUN øvd utstilling på dyret, slik en del av disse gærningene gjør ..

Endret av jlkm
Lenke til kommentar
Del på andre sider

den lett hysteriske avlinga der man ofte utelukker helt ypperlige avlshunder fordi de kanskje har litt småskjeve hofter eller er allergiske mot midd - ting man uansett sannsynligvis aldri vil bli helt kvitt uansett hvor hardt man utelukker alle former for "skavanker".

Hvordan vet du at hundene ville vært ypperlige avlshunder?

Småskjeve hofter gir feilbelastning, som gir skader og slitasjer andre steder i kroppen. En tispe med småskjeve hofter som har gått gjennom tre drektigheter a 6 valper har hatt en voldsom belastning på hoftene og ryggen sin. Vi mennesker gjør hva vi vil med våre skavanker (spør kvinner om bekkenløsning hvor vondt det er, og ja, hunder kan også få det) mens hundene er prisgitt det vi utsetter dem for. Så fordi VI vil ha valper å selge, skal tispa lide for det?

Kanskje du tenkte på HD? Synnøve her inne på sonen har HD, spør henne hvor behagelig det er. Når man har VALGET skal man avle på de friskeste individene man har. I naturen ville "defekte" hunder dø bort etter ganske kort tid, etter tildels horrible lidelser. For å forhindre lidelser må vi også selektere ut de som vil gi smertefulle skavanker videre.

Og allergi mot midd er alvorlig, det skaper intens kløe, smerte og lidelse hos hunden, og det tar ofte lang tid før korrekt diagnose gies. Allergi er veldig arvelig, og det er helt forferdelig å se småvalper klø seg til blods! Man blir aldri kvitt middallergi, den kan ikke kureres, kun kontrolleres til en viss grad. Dess flere individer med allergi som går i avl, dess verre utfall får det, da immunforsvaret degeneres generasjon etter generasjon.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svarene.

Ser at jeg burde presisert et par ting i startinnlegget mitt. Hunden har såvidt jeg vet normalt halefeste, i hvert fall har det ikke stått noe om det i kritikkene. Dessverre har han heller ikke glad hale, det kunne jeg absolutt ha levd med :-) Det virker mer som om han skal tøffe seg litt for de andre hannene i ringen, sånn at det blir mer "se hvor stor og sterk jeg er"-hale. Han virker trygg både i ringen og ellers, men han er i en alder hvor det nok er gøy å måle krefter med de andre jyplingene i ringen.

Kan det funke å trene mer lydighet for å få enda mer fokus på meg, evt trene ting som øker selvtilliten? Eller er det bedre å følge rådene fra Caroline om å skille på utstilling vs andre settinger osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet du at hundene ville vært ypperlige avlshunder?

Ja, hvordan vet man egentlig sånt?

Og la oss nå ikke ta hverandre for å være dummere enn vi er. Jeg snakker ikke om å drive rovdrift på tisper med kraftig HD, jeg snakker om å la hannhunder med en viss grad av HD få pare seg. Det er ikke så svart-hvitt at man bare kan utelukke alle individer med visse "feil", og så regne med at rasen blir sunnere av den grunn alene.

Om en hanhund ellers er frisk og rask, har godt lynne og ellers ville egnet seg veldig godt til avl - men er belemret med svak HD, kanskje som den eneste i sitt kull, ja så skulle man ikke nøle med å la denne få være med i avlsarbeidet.

Per idag blir ALLE individer med HD utelukket, og da har man gjort dette til noe mye enklere enn hva det egentlig er.

Dess flere individer vi utelukker på altfor svart-hvite kriterier, dess dårligere genpool vil vi sitte igjen med - med alt som hører med av elendighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvordan vet man egentlig sånt?

Og la oss nå ikke ta hverandre for å være dummere enn vi er. Jeg snakker ikke om å drive rovdrift på tisper med kraftig HD, jeg snakker om å la hannhunder med en viss grad av HD få pare seg. Det er ikke så svart-hvitt at man bare kan utelukke alle individer med visse "feil", og så regne med at rasen blir sunnere av den grunn alene.

Om en hanhund ellers er frisk og rask, har godt lynne og ellers ville egnet seg veldig godt til avl - men er belemret med svak HD, kanskje som den eneste i sitt kull, ja så skulle man ikke nøle med å la denne få være med i avlsarbeidet.

Per idag blir ALLE individer med HD utelukket, og da har man gjort dette til noe mye enklere enn hva det egentlig er.

Dess flere individer vi utelukker på altfor svart-hvite kriterier, dess dårligere genpool vil vi sitte igjen med - med alt som hører med av elendighet.

Nope, det stemmer ikke. NKK registrerer alle med unntak av om foreldredyrene har HD grad E. Raseklubbene kan ellers fastsette kriterier for at kull skal være godkjente i forhold til deres kriterier (f eks tillates grad C om den parres med fri på riesenschnauzer salt/pepper), men dette har ingenting med hva NKK godkjenner. Ergo er det opp til den enkelte oppdretter å velge om h*n vil bruke en hund med HD i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svarene.

Ser at jeg burde presisert et par ting i startinnlegget mitt. Hunden har såvidt jeg vet normalt halefeste, i hvert fall har det ikke stått noe om det i kritikkene. Dessverre har han heller ikke glad hale, det kunne jeg absolutt ha levd med :-) Det virker mer som om han skal tøffe seg litt for de andre hannene i ringen, sånn at det blir mer "se hvor stor og sterk jeg er"-hale. Han virker trygg både i ringen og ellers, men han er i en alder hvor det nok er gøy å måle krefter med de andre jyplingene i ringen.

Kan det funke å trene mer lydighet for å få enda mer fokus på meg, evt trene ting som øker selvtilliten? Eller er det bedre å følge rådene fra Caroline om å skille på utstilling vs andre settinger osv?

Slik du forklarer det nå ville jeg satset på kontakttrening, slik at det blir mer fokus på deg samt mer trening på avslapping i utstillingsmiljø(eller andre lignende settinger), for og bygge selvtillit og lære seg og ignorere andre hunder. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en hanhund ellers er frisk og rask, har godt lynne og ellers ville egnet seg veldig godt til avl - men er belemret med svak HD, kanskje som den eneste i sitt kull,

Hvorfor kan ikke broren, som er HD fri brukes? Eller en eller to av søstrene?

Ikke like godt gemytt kanskje, er "svekket" på andre vis? Den flotte broren med HD bærer med seg søsknenes gener også...

Avl er slett ikke sorthvitt, men det heller ikke bare en hann og en tispe som går i avl, derimot hele slekta med dens styrker OG svakheter.

Og tre kull på en tispe er ikke rovdrift, det er henimot normalen. Og en C hofte kan være forkrøplende for individ X, mens individ Y lever herrens glade dager med E. Nettopp fordi det ikke er sorthvitt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jlkm: Per i dag er det vel egentlig alt for lite begrensninger på hva som kan avles på (etter min mening). Men uansett, utstilling er utstilling. Selv om det har blitt mer show en nytte så har den sine fordeler. Det er faktisk greit og vite at det man avler på eller har avlet frem er sunne i fysikken, noe ikke alle klarer og se objektivt på selv. At noen viser hundene sine sånn og slik trenger ikke du og bry deg om, men at hundene skal trave handler om at de skal vises likt, og jeg vil anta det er lettere og se hvordan hunden bruker kroppen i trav enn i pass. Det er greit at hunden din foretrekker pass, det er det mange som gjør, det betyr ikke at det er unaturlig for de og trave og de dør ikke om de må trave noen runder i en utstillingsring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, det stemmer ikke. NKK registrerer alle med unntak av om foreldredyrene har HD grad E. Raseklubbene kan ellers fastsette kriterier for at kull skal være godkjente i forhold til deres kriterier (f eks tillates grad C om den parres med fri på riesenschnauzer salt/pepper), men dette har ingenting med hva NKK godkjenner. Ergo er det opp til den enkelte oppdretter å velge om h*n vil bruke en hund med HD i avl.

Og der har du min manglende kunnskap om reglene her. Har bare forholdt meg til "egen" raseklubb og hva vi blir fortalt der. Der er det slik at HD er "no go" på avl. Tilsynelatende helt ukritisk. For enkelte oppdrette kan det sågar virke som at HD er tilnærma eneste kriterium for avl eller ikke avl. Bra pels og ikkeno HD, så er det bare å kjøre på! Da er ikke veien lang til stupet.

Avl er slett ikke sorthvitt

My point excactly. Men så kan det vel også virke som at jeg lar min forståelse av en enkelt raseklubbs holdninger legge lista for hvordan jeg oppfatter at dette foregår mer generelt. Det kan hende det er dumt, men jeg er ikke i tvil om at der er en del fjasete avlskriterier ute og går, både hos OES og hos andre raser/oppdrettere. Enkelt og greit fordi oppdretteren (en del av dem..) ikke har filla peiling på avl og genetikk og det maset der (nå sier jeg ikke at jeg akkurat er doktor på området, men et minimum av kunnskap har jeg tilegnet meg - og i alle fall nok til å skjønne at en del misforstår hvordan slikt funker. A la det latterlige regnestykket "puddel + labrador = allergivennlig, søt familiehund for alle", for ja, skremmende mange tror faktisk det er slik..).

passere går ofte over i trav om man øker tempoet. Man kan vel også lære dem å trave på kommando :)

Selvfølgelig. Vi kan helt sikkert også lære bikkja vår å løpe i ringen med kjempehøyt hode og med halen godt oppunder magen så ingen ser den (helst skulle hun jo være kupert, men..).

Problemet mitt er bare at jeg ikke kan se at noen gir meg en særlig god grunn for at jeg skal gjøre det.

Ok, det med gangart kan jeg se, og at det er et poeng at alle hundene beveger seg nogenlunde likt - men slik det oppleves for meg har det gått en smule for langt og i alle fall har man bevegd seg litt ut på siden av hva som strengt tatt er nødvendig eller naturlig eller for hunden spesielt givende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:offtopic:

Siden jeg ble nevnt, vil jeg svare.

Helt ærlig så syns jeg det er veldig positivt at det er så strenge krav på HD her til lands.

I Norge graderer vi ikke mennesker på samme måte som på hund, men jeg skjønte på legen at de setter oss som trenger operasjon opp på liste som "grad" 1,2 og 3. Jeg har en nivå 3 hofte, og en 2. Det ER ikke særlig godt å våkne 2 ganger om natten av at jeg må sette meg opp manuelt i sengen for å snu hoftene med kroppen fordi det er helt stivt og smertefullt. Jeg tenker, jeg kan syte om dette til det tyter ut av ørene på folk. Jeg er en ganske glad og fornøyd person, liker og gå tur, jogger litt, glad i å danse. Ja jeg prøver rett og slett å overse smerten når jeg gjør noe jeg virkelig liker og trives med. Jeg tenker at det er sikkert hunder som har det slik også, at smerten er "usynlig" fordi de ellers har en ok hverdag. Men jeg mener ikke de bør avles på fordiom.

Når jeg står rett opp og ned å lener meg på en og en fot kan jeg plutselig knekke sammen og ligge som en haug på bakken fordi da har hoftekulen hoppet ut av posisjon pga vekten når jeg lener meg, dette er ikke særlig behagelig. Nå er det sjelden jeg ser hunder lene seg på en og en side, men jeg tenker dette mulig hadde skjedd med de også om det er noe som ikke stemmer 100% i hoftene.

Ingen kan se på meg at jeg har smerter, jeg har blitt vant til de. Det er endel av hverdagen for min del å ha smerter i hofter og bekken.

:offtopic:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner poenget ditt Synnøve, absolutt. Men der er altså forskjellige grader av sykdommer, og der er forskjell på hvordan det oppleves for enkeltindivider. Og jo, det er helt klart en fordel å ha fokus på HD, men jeg mener bare å ha sett at dette fokuset er litt for ensidig rundt forbi. Enkelte oppdrettere virker å ha HD som ENESTE kriterium når de velger ut dyr til avl, og det er en skummel sti å gå på. Her risikerer man veldig mye ved å være relativt ukritisk til en del andre elementer, og man risikerer å avle fram annet uhumsk samtidig. Det er et godt eksempel hos kyr, der det viser seg at genene som "styrer" fettsammensetning i melka henger nøye sammen med genene som fører jurbetennelse. Man har sett at når man avler for en viss (ønskelig) fettsammensetning i melka, øker sannsynligheten for jurbetennelse. Dette henger nøye og komplekst sammen, og en ønsket effekt kan samtidig gi en uønsket effekt. Jeg har et helt bestemt inntrykk av at hos hund har man ofte dårlig oversikt over disse sammenhengene, og man risikerer å gå på en smell om man kjører altfor enspora avl.

Dette fungerer forøvrig på omtrent samme vis for oss mennesker, men jeg ser ikke at vi går rundt og dikterer hvem som kan få barn og hvem som ikke kan få, og her snakker vi om alle mulige slags skavanker som føres videre! Helt uten kvaler, som oftest.

Selv er jeg, statistisk og arvelig sett, nesten garantert å måtte forlate jorda litt for tidlig på grunn av en eller annen form for hjerte- eller karsykdom. Ingen kan se det på meg, men det er en del av hverdagen min å hele tiden konstant måtte tenke gjennom hvordan jeg lever, hva jeg gjør og hva jeg spiser. Misforstå meg for guds skyld rett nå, jeg sier ikke det er det samme som konstante smerter, men det ligger et betydelig psykisk press i dette.

Men hei, det er kanskje på grunn av det relativt store og solide mangfoldet at menneskeheten stort sett klarer seg veldig bra som art? Nettopp fordi vi ikke har tradisjon for å være så fordømt kritiske til oss selv og hvem vi får barn med.

Og jo, jeg mener det er sammenliknbart ;)

Men du har rett, dette er innmari off topic.. og jeg ønsker deg selvfølgelig alt godt og håper du får orden på skrotten en dag :)

RED

Det eksempelet med kyrne - ta nå detaljene der med ei klype salt. Jeg ble litt usikker i farta på hvordan dette nå egentlig var, men poenget er det samme, om sammenhengene altså.

Endret av jlkm
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...