Gå til innhold
Hundesonen.no

Å flytte en helt annen plass... Oslo?


Aussieglis
 Share

Recommended Posts

Oorh, er det da eg skal si at eg har funnet det perfekte huset for "hundekollektiv" på Nesttun? Stoort hus, 4soverom, 2stuer, kjøkken, vaskerom, parkeringsplasser OG stor hage til bare 14000 (3500 per pers, og den ene stuen kunne blitt soverom nr5..) Nærmt Nesttun sentrum er det og (buss og bybane til byn.. ) ;D

Adresse? :o æææh! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storhaug har mange fine plasser/områder som er laaaangt fra slum ;) Til og med Storhaug Øst har fått seg et gedigent ansiktsløft de siste åra.

Paradis består av meget pene områder med mange, flotte villaer, men også noen "arbeiderklasseområder".

Sandnes regnes som harry for mange av Stavangerfolka :P hehe! Mange fine spøker rundt det temaet der ;)

"Langt fra slum" er vel rimelig drøyt. :blink: Har bodd halvannet år i pedersgata, det er jo selve øyet av slummen. Drapstrusler, herværk, tyveri, voldtekt ... Kunne like gjerne gått naken gjennom Detroit. :P Paradis, for alt i verden, deler av det er fiiine områder, men der det leies ut for en rimelig penge er det faktisk ikke spesielt fint. Har en venninne som bor der, var på besøk før et par mnd siden og var IKKE imponert. Turte ikke parkere leiebilen en gate lengre opp engang, så jeg sirklet i en halvtime til noen andre kjørte.. Hun bor bare 2-3 gater unna selve senteret av narkohandel, der jeg selv fikk gleden av å se en som sto med ene enden av et tau i munnen, resten var rundt høyrearmen, i venstrearmen en sprøyte. Han vanglet rundt og så helt gærn ut.. Satt da på en kompis av meg som jobber i politiet og han pekte ut de gatene som verstingene. Karlsminnegata og området rundt, var så vidt han turte å kjøre den splitter nye bilen sin rundt der, men vi måtte gjøre NOE når vi ventet på bestillingen fra Peders skulle bli ferdig.. :P

Stavangerfolk blir alltid sååå sure når man sier at det ikke er forskjell på folk fra Stavanger til Sandnes. :P Jeg bodde på Sandes nesten ett år før jeg dro nordover, merket helt ærlig ingen forskjell, det eneste var kanskje at folk der var enda mer omgjengelige enn de "ekte" siddisene. Billigere, roligere og mindre trafikk der også- og lett å bare trø ned til toget og komme seg til stavanger om man ikke hadde bil. Men det blir vel samme "feiden" som er mellom Fauske og Bodø. Fauskefolk ser på Bodøfolk som klyser, Bodøfolk ser på Fauskefolk som harry Volvo-eiere. Og sånn går nu dagan.. :ball:

Bor 25min. med bil unna Fauske. Sambo driver bilverksted, og må være på jobb til alle døgnets tider, og jeg kan planlegge lite mtp på å få han til å kjøre meg rundt siden han plutselig må på jobb og få ferdig noe. Har ikke sjekket togrutene, men tviler sterkt på at jeg kan bruke toget som fremkomstmiddel for treningene der, blir nok mye dødtid mens man må vente på at neste tog skal gå etter treningen isåffal. Vet du klokkeslett på treningene dems?

EDIT: Holder til i Saltdal :) Fint om sommeren, ulevelig om vinteren... :P

Vi er der hver tirsdag mellom 18.30 og 19.30-20.00 sånn ca. :) Lurt å komme litt tidlig, folk har en lei tendens til å bare dra hjem igjen om det ikke er minst xx antall som er kommet til tiden. Været hjelper ikke heller, og nå er det jo sååå lite nydelig ute. Du kan jo melde deg inn i gruppen på facebook og spørre om det er flere fra Saltdal som skal på treningene, og evt fikse at du får sitte på, så betaler du jo bare togbilletten til de du evt får sitte på med? :)

Klubben tar 200 kroner i året for medlemsskap, ikke akkurat noen stormpris, man får mye for pengene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Langt fra slum" er vel rimelig drøyt. :blink: Har bodd halvannet år i pedersgata, det er jo selve øyet av slummen. Drapstrusler, herværk, tyveri, voldtekt ... Kunne like gjerne gått naken gjennom Detroit. :P Paradis, for alt i verden, deler av det er fiiine områder, men der det leies ut for en rimelig penge er det faktisk ikke spesielt fint. Har en venninne som bor der, var på besøk før et par mnd siden og var IKKE imponert. Turte ikke parkere leiebilen en gate lengre opp engang, så jeg sirklet i en halvtime til noen andre kjørte.. Hun bor bare 2-3 gater unna selve senteret av narkohandel, der jeg selv fikk gleden av å se en som sto med ene enden av et tau i munnen, resten var rundt høyrearmen, i venstrearmen en sprøyte. Han vanglet rundt og så helt gærn ut.. Satt da på en kompis av meg som jobber i politiet og han pekte ut de gatene som verstingene. Karlsminnegata og området rundt, var så vidt han turte å kjøre den splitter nye bilen sin rundt der, men vi måtte gjøre NOE når vi ventet på bestillingen fra Peders skulle bli ferdig.. :P

Stavangerfolk blir alltid sååå sure når man sier at det ikke er forskjell på folk fra Stavanger til Sandnes. :P Jeg bodde på Sandes nesten ett år før jeg dro nordover, merket helt ærlig ingen forskjell, det eneste var kanskje at folk der var enda mer omgjengelige enn de "ekte" siddisene. Billigere, roligere og mindre trafikk der også- og lett å bare trø ned til toget og komme seg til stavanger om man ikke hadde bil. Men det blir vel samme "feiden" som er mellom Fauske og Bodø. Fauskefolk ser på Bodøfolk som klyser, Bodøfolk ser på Fauskefolk som harry Volvo-eiere. Og sånn går nu dagan.. :ball:

Jeg er ikke Siddiser bare så det er sagt, men jeg har bodd noen år i Stavanger. Narkotika, vold, voldteker finnes også desverre i de andre sentrumsnære bydelene slik som Bjerksted, Våland, Gamle Stavanger også. Stygge leiligheter, kommunale hus (hvor det også varierer sterkt hva slags folk som bor i) er det nok også overalt. Nei, det er nok tryggest å bo litt mer på landet :P

Når det kommer til diskisjonen mellom Sandnes og Stavanger, så hadde jeg personlig aldri ville bodd i Sandnes om det så smalt - men jeg hadde gjerne tatt en sjarmerende leilighet i Karl Minnes gate, glatt! :) (Jeg er byjente inn til beinmargen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ganske ung, og håper og tror at jeg vil kunne komme inn i et hundemiljø og kanskje også bli kjent med folk som sliter med det samme som meg under behandling. Har også noen gamle kjente i Oslo som jeg kanskje kunne fått kontakt med igjen.

Jeg har bodd i Oslo sentrum i 6 år, og det er vanskelig å komme med i noe hundemiljø her, rett og slett fordi det eneste som finnes er hundeskoler, og der er det vanskelig å finne folk som er villige til å trene utover den ene gangen i uka vi betaler for. Har du ikke bil, er det vanskelig å komme seg ut på treninger, er min erfaring. Bortsett fra de kjære sonen-treningene, vel og merke. :) Vil definivt heller anbefale deg å finne noe utenfor bykjernen, både pga egen trivsel og for bikkjenes del. :)

Jeg skal ikke uttale meg for bastant om det å flytte uten et nettverk, men om du ikke har en jobb å gå til, kan det kanskje fort bli til at du sitter inne og glor og føler deg ensom? Det er et litt tveegga sverd, det der med store byer. Samtidig som det er lett å føle seg liten og aleine i en stor by, er det også mye større sjanse for å finne noen som liker akkurat de samme tingene som deg, fordi det jo finnes så innmari mye folk. :)

Men jeg må innrømme at jeg begynner å bli drittlei alle hysteriske utsagn fra jenter om voldtekter bare du setter nesa utenfor døra. Skjerp dere, små aspeløv! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er født og oppvokst i Bærum, rett utenfor Oslo (ca 15min med buss).

Her er det rolig, endel skog, men samtidig sentralt og kort vei til Olso dersom du vil dit.

Bussene inn og ut mot Oslo går hvert kvarter, de andre bussene går hver halvtime, også har vi nattbussene som går til 5 om natta til og fra Oslo ;)

Vi er vel tre her som bor i Bærum nå: HavanaisLove, Siri m/Yaris og meg (håper ikke jeg har glemt noen nå, sorry...)

Ellers så bor Marie m/Ellie og Balrog og Anette m/Issi og Amiga ikke så langt herfra.

Så har man folket i Oslo og Asker, tar man toget til Drammen så tar det ca 30min, der bor det også mange sonen folk ;)

Jeg trives veldig godt her i Bærum siden det er stille og rolig, men allikevel ikke landet, vil man ha landet og skogen så er ikke det langt unna heller.

Bor du her i området så har man til og med et bra utested å gå på i helgene, så man trenger ikke dra til Oslo for å ta seg en skikkelig fest heller, det syntes jeg er litt ok...for man blir lat...tenk å reise i ca 15min når man kan gå (krabbe hjem...ha ha :rofl: ) til utestedet her og det er skikkelig bra sted ;)

Det var min reklame for mitt kjære hjemmested :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storhaug har mange fine plasser/områder som er laaaangt fra slum ;) Til og med Storhaug Øst har fått seg et gedigent ansiktsløft de siste åra.

Paradis består av meget pene områder med mange, flotte villaer, men også noen "arbeiderklasseområder".

Sandnes regnes som harry for mange av Stavangerfolka :P hehe! Mange fine spøker rundt det temaet der ;)

Og vi sandnes folk har en tendens til å tenke på stavanger folk som snobber :P Sandnes og Stavanger er egentlig veldig like folkemessig, men mange som virkelig ikke vil innse det :P

Personlig kunne jeg bodd begge plasser, har bekjente over hele rogaland så ville nok trives de fleste plasser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god kamerat av meg kom flyttende fra Stavanger til Bodø for å gå på universitetet her i halvannet år. Han hadde såklart med seg hunden sin. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger han uttalte i løpet av den tiden han var her hvor heldige vi var som bodde her. "Dere aner ikke hvor heldige dere er" pleide han å si når vi var på en av våre utallige hundeturer i marka.

"Dere har jo tusener av steder å lufte hundene der dere ikke treffer på et verken mennesker eller dyr" gjentok han hver gang vi var på tur. Jeg har vært på ferier og utstillingsturneer på østlandet og hadde store problemer med å finne steder å lufte hundene på. Iallefall slik jeg gjerne er vant til å lufte de. Slike steder fins jo garantert "der nede" hos dere og, men det er klart Anniken at hundeholdet nok vil bli litt annerledes om du flytter.

En annen ting jeg tror jeg ville slitt med er mine hunder og miljøet. De er rimelig godt miljøtrent, men i en liten by som Bodø. Hadde jeg skulle bodd i Oslo uten bil så er jeg ganske sikker på at iallefall en av mine hunder vile følt seg utrygg på trikk og tog. Det samme med Karl Johan og andre steder med ekstremt mye folk.

Angående angsten din så kan jeg ikke svare på om det vil bedre seg. Jeg er ytterst sosial av meg, men kan lett føle meg litt "lost" når jeg kommer til Oslo. Føler meg atskillig mindre vel og trygg enn jeg pleier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er født og oppvokst i Bærum, rett utenfor Oslo (ca 15min med buss).

Her er det rolig, endel skog, men samtidig sentralt og kort vei til Olso dersom du vil dit.

Bussene inn og ut mot Oslo går hvert kvarter, de andre bussene går hver halvtime, også har vi nattbussene som går til 5 om natta til og fra Oslo ;)

Vi er vel tre her som bor i Bærum nå: HavanaisLove, Siri m/Yaris og meg (håper ikke jeg har glemt noen nå, sorry...)

Ellers så bor Marie m/Ellie og Balrog og Anette m/Issi og Amiga ikke så langt herfra.

Så har man folket i Oslo og Asker, tar man toget til Drammen så tar det ca 30min, der bor det også mange sonen folk ;)

Jeg trives veldig godt her i Bærum siden det er stille og rolig, men allikevel ikke landet, vil man ha landet og skogen så er ikke det langt unna heller.

Bor du her i området så har man til og med et bra utested å gå på i helgene, så man trenger ikke dra til Oslo for å ta seg en skikkelig fest heller, det syntes jeg er litt ok...for man blir lat...tenk å reise i ca 15min når man kan gå (krabbe hjem...ha ha :rofl: ) til utestedet her og det er skikkelig bra sted ;)

Det var min reklame for mitt kjære hjemmested :)

Har alltid trodd Bærum var en stor by helt alene. :lol: Geografikunnskapene er ikke helt på topp :lol: Jeg skal få samboern til å lese denne tråden etterhvert, han og har lyst til å flytte på seg, og her om dagen presterte han å si: "om jeg hadde hatt 20.000 til å bruke på å leie leilighet i mnd, så kunne jeg GODT bodd midt i Oslo i en by-gård!" :o

Hvor vi eventuelt havner hen, kommer nok mye ann på jobb-markedet for han. Han er bilmekaniker "fra fødselen av" men har ikke fagbrev av flere årsaker, og blir derfor nedprioritert hos bilverksteder selv om han kan alt de trenger at han skal gjøre pluss mye ekstra. Han hadde håpet å jobbe 5år her, men etter et år ser han vel at det blir vanskelig for meg her ute.. Og kanskje han syns det er litt stille alikevel han også :P

Han bodde sørafor i Asker/Askim(??) tror jeg det var som liten, men er nordlending han og. Har dog en del familie der da.

En god kamerat av meg kom flyttende fra Stavanger til Bodø for å gå på universitetet her i halvannet år. Han hadde såklart med seg hunden sin. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger han uttalte i løpet av den tiden han var her hvor heldige vi var som bodde her. "Dere aner ikke hvor heldige dere er" pleide han å si når vi var på en av våre utallige hundeturer i marka.

"Dere har jo tusener av steder å lufte hundene der dere ikke treffer på et verken mennesker eller dyr" gjentok han hver gang vi var på tur. Jeg har vært på ferier og utstillingsturneer på østlandet og hadde store problemer med å finne steder å lufte hundene på. Iallefall slik jeg gjerne er vant til å lufte de. Slike steder fins jo garantert "der nede" hos dere og, men det er klart Anniken at hundeholdet nok vil bli litt annerledes om du flytter.

En annen ting jeg tror jeg ville slitt med er mine hunder og miljøet. De er rimelig godt miljøtrent, men i en liten by som Bodø. Hadde jeg skulle bodd i Oslo uten bil så er jeg ganske sikker på at iallefall en av mine hunder vile følt seg utrygg på trikk og tog. Det samme med Karl Johan og andre steder med ekstremt mye folk.

Angående angsten din så kan jeg ikke svare på om det vil bedre seg. Jeg er ytterst sosial av meg, men kan lett føle meg litt "lost" når jeg kommer til Oslo. Føler meg atskillig mindre vel og trygg enn jeg pleier.

Tror faktisk jeg møtte han på den ene boxertreningen jeg fikk vært med på før vi flyttet innover hit! Hyggelig kar og fin hund :)

Ja vi ER jo veldig heldige sånn sett, og jeg ER jo veldig heldig som bor her jeg bor nå også. Men det føles bare ikke sånn. :( Jeg ser for meg dette må være en super plass å bo når man er 30 og har unger, men jeg føler at livet går ifra meg her, og når jeg prøver å gjøre noe med det så får jeg ikke til. Jeg føler ikke jeg får dyrket hundeholdet heller her ute... Greit de setter pris på tur og lek, men jeg vil gjøre mer, og klarer ikke det alene på gårdsplassen.

Her ute har jeg aldri truffet folk i marka, annet enn folk på snøscooter. Jeg syns det blir FOR øde da.

I Bodø merket jeg ofte at jeg gikk turer der jeg visste jeg kom til å treffe på folk med eller uten hund, f.eks Maskinisten. Ville jeg gå alene gikk jeg en av de små stiene oppigjennom rønvikfjellene som ingen går, eller jeg gikk i skogen og utenom stiene. Hadde jeg fått velge mellom en av delene: turområder helt alene, eller turområder med andre folk og hunder - ville jeg valgt sistnevnte tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg bodde i en stor by og hadde bodd slik en god stund. Men jeg foretrekker det nå, og foretrakk det ofte i Bodø.

Trikk og tog ville nok gått greit for My, men Emma hadde nok måttet forbli hjemme da. Men hun drasser jeg ikke med meg på treninger og treff uansett, hun er ikke så enkel å ha med å gjøre alltid, og trives ikke i frislipp med mange hunder f.eks. My hadde nok tatt trikk på strak labb, hun er iallefall veldig enkel å ha på tog. Hun hadde nok måttet bruke noen dager på å bli vant med så store folkemengder i gatene som det er i Oslo en finværsdag, men jeg tror det og hadde gått veldig bra veldig fort. Er bare kontrollbehovet hennes som måttet ha fått seg en justering, men hun tilpasser seg så fort. Emma derimot.. :P Derfor måtte jeg nok ha bodd utenfor sentrum, det er nok helt sikkert. Eller så hadde Emma måttet løpe mye rundt i by-gården for å få dagens steam ut :lol:

Er det som er rart med angst, det er så ulogisk som det går ann å bli. Er jo ulogisk at jeg som har angst og deriblant sosial angst skal føle meg bedre midt i Oslo når det er sol og 18 grader (i mars var det! 18 grader i MARS!) og det er maurtue overalt rundt meg, men det var sånn det ble. Eneste gangen jeg kjente på den, var når vi skulle inn på en resturant å spise. Da kom den tilbake for full pupp, men klarte å gå anfallet av meg i slottsparken(!) :huh: Jeg skulle blitt forsket på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Anbefaler også Bærum eller Asker. :) Bodd begge steder gjennom oppveksten, men nå bor jeg altså i Bærum.

Er svært sentralt, lett tilgjengelighet til egentlig alt en måtte ønske, og ikke minst nærme Oslo som det er lett å komme seg til med kollektiv, uten å bo "midt i smørøyet", og har flere gode turmuligheter.

Samboeren min er forresten nordlending selv (fra Bodø), og reiste ned hit til Bærum. Flaks for meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler også Bærum eller Asker. :) Bodd begge steder gjennom oppveksten, men nå bor jeg altså i Bærum.

Er svært sentralt, lett tilgjengelighet til egentlig alt en måtte ønske, og ikke minst nærme Oslo som det er lett å komme seg til med kollektiv, uten å bo "midt i smørøyet", og har flere gode turmuligheter.

Samboeren min er forresten nordlending selv (fra Bodø), og reiste ned hit til Bærum. Flaks for meg!

Men var ett av kriteriene pris for å leie? Er det ikke svindyrt i Bærum som alt annet "Oslo og omegn?" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Men var ett av kriteriene pris for å leie? Er det ikke svindyrt i Bærum som alt annet "Oslo og omegn?" :)

Jo, det er absolutt dyrt nærme Oslo, men det kommer jo også veldig an hvor "kresen" man er, og ikke minst plassen.

Midt i Sandvika(byen i Bærum) blir naturligvis dyrere enn litt utover igjen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god kamerat av meg kom flyttende fra Stavanger til Bodø for å gå på universitetet her i halvannet år. Han hadde såklart med seg hunden sin. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger han uttalte i løpet av den tiden han var her hvor heldige vi var som bodde her. "Dere aner ikke hvor heldige dere er" pleide han å si når vi var på en av våre utallige hundeturer i marka.

"Dere har jo tusener av steder å lufte hundene der dere ikke treffer på et verken mennesker eller dyr" gjentok han hver gang vi var på tur. Jeg har vært på ferier og utstillingsturneer på østlandet og hadde store problemer med å finne steder å lufte hundene på. Iallefall slik jeg gjerne er vant til å lufte de. Slike steder fins jo garantert "der nede" hos dere og, men det er klart Anniken at hundeholdet nok vil bli litt annerledes om du flytter.

En annen ting jeg tror jeg ville slitt med er mine hunder og miljøet. De er rimelig godt miljøtrent, men i en liten by som Bodø. Hadde jeg skulle bodd i Oslo uten bil så er jeg ganske sikker på at iallefall en av mine hunder vile følt seg utrygg på trikk og tog. Det samme med Karl Johan og andre steder med ekstremt mye folk.

Angående angsten din så kan jeg ikke svare på om det vil bedre seg. Jeg er ytterst sosial av meg, men kan lett føle meg litt "lost" når jeg kommer til Oslo. Føler meg atskillig mindre vel og trygg enn jeg pleier.

Nå har jeg flyttet fra Troms til Bærum. Jeg har hele mitt liv hatt snaufjellet 10 minutters kjøring hjemmefra. Midnattsol, havørn, ødemarka, fjell og daler, nord-norske sandsstrender, reinsdyr gående i gata, hundegårder i nabolaget og you name it. Man savner det, joda, men når man har vokst opp med det og bodd oppi det i over 20 år så er man litt klar for noe annet. Og det er ikke sånn at det ikke er fjell og skog i sør-norge. Det går jo faktisk an å kjøre i en 30-40 minutter - selv fra Bærum - og finne seg noe fjellliknende å gå på. Fjellene forsvinner ikke i Nord-Norge, det er lov å komme hjem til påske og ikke minst - til sommer'n når det faktisk er fint vær (for en gangs skyld) i Nord-Norge - og nyte overfloden. Så drar man sørover som en migrasjonsfugl når vinter'n og mørketida slår til. For herregud, søringer veit ikke hvor heldige de er som har et så stabilt og deilig vær! Og det - det har faktisk mer å si for iallefall mitt velbefinnende. Å kunne gå ute i tskjorte i stedet for dunjakke. Å kjenne solas stråler på huden, i stedet for å kjenne et trykkende press av grå skyer som ligger akkurat passelig trødd nedover fjellsidene. Her for noen uker siden når det enda var snø og slaps i nord kom jeg sørover etter familiebesøk, jeg var litt sliten og følte meg litt tiltaksløs i den perioden. Trødde av flytoget og BANG. Energi. Den varme lufta, den deilige sol-følelsen.... Det er sånn folk trenger! Man bare glemmer det når man bor i nord.

Jeg bor som sagt i Bærum, og selv rett bak meg her ligger et stort jorde. Det er rart søringer klarer å ha hunder hvis det er så vanskelig å gå finne sted å gå tur med bikkja? :P Det er PLENTY av steder, og selv om du bor midt inni innerste Oslo sentrum er det jo bare å ta trikk til sognsvann eller liknende, vips er du i skogen :)

Hvis hundene dine er godt miljøtrent takler de da flott miljøet sørpå? Hva er den store forskjellen? Å bo langs flytogstrekninga (Skøyen, Lysaker, Sandvika, Asker, Drammen) er å bo på steder som er små og aldeles ikke langt unna hva Bodø og andre nord-norske byer er. Folk er ikke annerledes her nede, Bodø har da også togstasjon så hundene har da sett et tog før? Hva er forskjellen på Karl Johan og en hundeutstilling, forresten? Du drar da ikke bikkja med deg til Karl Johan på en Lørdag formiddag på en skikkelig varm sommerdag, med mindre du har intensjoner om å trene konkret på fokus blandt mye folk.

På de 6 mnd jeg har bodd i Bærum så langt, har jeg vært i Oslo sentrum én gang. Da fordi jeg måtte dra fra Vålerenga og tilbake til Bærum by foot, og gikk fra Oslo S til Nationaltheateret. Det er ganske greit å unnga/slippe å bevege seg i Oslo sentrum, med mindre du har lyst å shoppe der, eller skal noen ærender. (Eller jobber :P Men det er plenty av jobber RUNDT oslo også, så det skal man ikke bekymre seg for :) ). Jeg er ikke utprega glad i mennesker og er generelt meget skeptisk til alt av uteliggere, tiggere, en del utelandske "gjenger" og andre karakteristikker man kan møte på sin veg - men jeg veit på en måte at det går greit allikevel, med mindre jeg går helt helt alene på en dag hvor det ikke er NOEN folk der. Eller på kvelden. Ingen setter en kniv eller pistol mot deg på åpen gate blandt en haug med folk, stort sett ;)

Så nei, jeg ser ikke noe grunn til ikke å flytte. Spesielt ikke til "området rundt", jeg har forelska meg så i flytogstreknings-byene jeg! De ligger så nært Oslo at du er nært alt, samtidig som det ikke florerer av folk og du ikke føler deg lost.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd storparten av livet i Oslo, både sentralt og i utkanten. Personlig syntes jeg det er oppskrytt. Det er mye folk, men ikke lett å bli ordentlig kjent med noen om man ikke går på skole e.l. Man føler seg fort som en liten maur i en maurtue. Det er gode kollektivtilbud og turområder er aldri langt borte. Bor man nær parkområder, er det alltid andre hunder man kan sosialisere sin med (med tilhørende luseutbrudd), men som tidligere nevnt er det ingen gode hundesportmiljøer sentralt i Oslo. Men som hundeeier kommer man alltid i prat med noen og det er jo hyggelig, selv om det bare er småpjatting om hund.

Det koster mye å bo sentralt i Oslo og det er egentlig bare verd det om man er en person som utnytter alle mulighetene som byen har å tilby med tanke på underholdning, uteliv, cafeer, restauranter osv.

Jeg har aldri vært redd i Oslo, men noen områder holder man seg unna når det er mørkt. Har et par venner og venninner som har vært utsatt for voldtektsforsøk, ran og frihetsberøvelse med drapstrusler/pistol, brutal vold, men det hører til sjeldenhetene og det kan i teorien skje i alle byer.

Selv følte jeg meg aldri hjemme i byen og har flyttet til Sonenland på måfå. Snart flytter jeg til Vestfold på måfå. :) Oslo er uansett innen rekkevidde. Det jeg savner aller mest er Sultan Frukt & Grønt på Grünerløkka! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skriver på iPad nå og det er litt slitsomt, så dette blir kanskje litt kort. Men altså - jeg trives veldig godt med å bo på Ås. Uansett hvor man bor er det ti minutter maks å gå til skogen, det er gang- eller sykkelavstand til togstasjonen og det er mange studenter der som bidrar til et at stedet holder seg litt ungdommelig og friskt. Toget går bare en gang i timen, men hver halvtime i rushen. Steder som Ski, Oppegård og Kolbotn ligger nærmere Oslo og har hyppigere togavganger. Mitt inntrykk er at det er hakket rimeligere å bo i Follo-regionen enn på vestsiden av byen. Samtidig er kollektivtilbudet minst like bra, og det går raskt å komme seg inn til sentrum av Oslo. Toget bruker for eksempel en halvtime fra Ås, og kortere fra stedene nærmere byen, naturlig nok.

Jeg har bodd et år i Oslo, riktignok uten hund, og jeg merker at hvis jeg skal flytte tilbake dit blir det på steder nært marka hvor det fort er en tjue til tjuefem minutter med t-banen til sentrum. Da kan jeg nesten likeså godt bo i Follo. Jeg trives veldig godt med å bo i Oslo-regionen, med alle dens tilbud på både hundefronten, kulturfronten og alle andre fronter, men å bo midt i gryta er ikke noe jeg er skapt for akkurat. Der jeg bor nå har jeg tilgang på alt det Oslo har å tilby, men jeg kan oppsøke det selv akkurat når det passer meg.

Men altså - er det Oslo du vil flytte til, så flytter du dit. Om du etter en tid finner ut at du heller vil bo litt utenfor byen, er det jo bare å flytte. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst i Asker, og skal aldri tilbake dit igjen ... Bare sånn for å veie litt imot all Asker-skrytingen her :lol: For min del, selv om jeg har fått det inn "med morsmelken", er det altfor mange mennesker med altfor mye penger der. Men jeg har bodd litt her og der, jeg er veldig glad i å flytte på meg, og jeg kan skrive under på all skryt om Stavanger. Ååh, som jeg elsker den byen :wub: Da jeg bodde i Rogaland bodde jeg på Klepp, et lite tettsted 20 min utenfor Stavanger. Jeg følte jeg bodde på landet på en måte, hadde store jorder, gårder og kuer som nærmeste nabo, men samtidig hadde jeg to min å gå til togstasjonen, og tog gikk det fire ganger i timen. Jeg synes rogalendinger er fantastiske, jeg savner Rogaland hver eneste dag - Stavanger er virkelig byen i mitt hjerte!

Kristiansand, hvor jeg bor nå, er også okey. Det er en passe stor by med både skog og hav nært. Det kan være litt vanskelig å komme inn på sørlendinger, man må virkelig gjøre en innsats selv, men det gjelder forsåvidt andre steder også. Jeg er en sånn person som skravler i vei med folk jeg møter på bussholdeplassen, men jeg synes det er vanskeligere med sørlendinger enn f.eks rogalendinger. Nå har jeg verdens beste vennegjeng her, men de er først og fremst truffet gjennom bekjente, og da blir det litt annerledes. Jeg vil absolutt anbefale deg å flytte på deg, livet er for kort til å bo steder du ikke trives, men vær forberedt på at det krever mye jobb og innsats fra din side for å bli kjent med folk - og det tar tid. Enklere med hund da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange fine steder man kan flytte til i dette langstrakte landet vårt, og man trenger jo som flere nevner ikke å flytte til hovedstaden heller. Er flere litt mindre byer som det fremdeles er litt størrelse på.

Uansett hvilken by du velger så kan det jo dog bli litt vanskelig å bli kjent med folk hvis du ikke studerer eller jobber. Man må i hvert fall være beredt på å gjøre en innsats selv, og en fin måte å treffe folk på er jo gjennom å bli med i en eller annen forening/aktivitet av noe slag som f.eks. et idrettslag. Jeg ser jo selv at mine venner har jeg fått gjennom skole, studier og idrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...