Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelsesalderen, reell?


Mud
 Share

Recommended Posts

Haha... Ja jeg tror definitivt at det finnes og at noen hunder får det iløpet av ungperioden sin... Spøkelsesalder er for meg bare et enkelt begrep som brukes for å beskrive reaksjonene hos hunden. Ikke mer enn det. Jeg legger ikke mye i det i det hele tatt og det går som regel over. Lager ikke noen sak ut av ting når hun reagerer sånn. Når det er ting hun eventuelt reagerer på (det har hun ikke gjort enda), så hadde vi underøkt det til det ikke var skummelt lengre. Men når det er lukter hun reagerer å blir det vanskelig å jobbe med det.

Mana har hatt TO sånne opplevelser der hun frika ut.. Uten NOEN grunn.. Den ene gangen var da vi gikk til slakteriet på Grønland i Oslo. Helt normal og så kom vi frem til slakteren, og da FRIKA hu ut! HELT ut.. Stressa, SKULLE vekk fra stedet og pesa og skalv.. Det kan hende det var lukta som utløste denne atferden, noe annet aaaaner jeg ikke. Etterpå var hun HELT normal og hun er som regel det.

Andre gangen var da vi gikk ned fra oss og ned til TAM Alna. Etter et stykke begynte hun plutselig å frike ut! Jeg la merke til at det måtte ha vært en lukt hun reagerte på for hun væra en del og jeg så på halen at hun ble mer og mer usikker Vi fortsatte og lot som ingenting for å ikke gjøre en sak ut av det. Så ble hun helt lik som hun ble utenfor slakteren. Hun LA seg langs baken omtrent, og SKULLE vekk. Jeg ANER ikke hva som utløste det da heller, men når vi kom oss forbi et stykke så gikk det greit. Og vi har gått den ruten flere ganger uten noen form av reaksjon.

Så ja, noen hunder bare ER sånn uten noen spesiell grunn og jeg tror det er hormoner som gjør at de plutselig kan reagere på ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, det er som å høre bedlingtonen min. Tenkte jeg skulle nevne det, men jeg har bare avskrevet det som mørkeredsel. Når hun kom var hun ikke særlig godt miljøtrent, og hun kunne boffe endel på folk og andre ting frem til jeg tok hanekammen hennes (den er på vei ut igjen nå altså, skulle bare gjøre det litt enklere for henne for en periode) så det er tydelig at hun blir usikker på ting hun ikke ser skikkelig.

På dagtid er alt kult..

Jeg har også fått inntrykk av at de hundene som sliter mest med spøkelsesalderen sliter mer sånn generelt, men etter denne tråden ble jeg usikker..

Jeg synes også det høres ut som generell usikkerhet i mørket. Jeg er også sånn i mørket i blant :P For meg er spøkelsesalderen noe man merker på de merkelige episodene de plutselig får. Som den skumle flua på veggen, søplekassa vi går forbi hver dag som man plutselig skal boffe på - for at det går like fort over igjen. De greiene som ikke forsvinner eller som de alltid har vært redde for er ikke noe spøkelsesalder, det er generell frykt/redsel, etc (sånn som at man blir litt mer skvetten i mørket).

Ellers diskuterte vi jo det i tråden til Monti tidligere, om spøkelsesalderen er reell. Jeg synes det. Nå er ikke Fanta noe godt eksempel, men Monti har hatt et par sånne småepisoder (flua og søplekassa). Men det er ikke noe mer enn boffing/usikker knurring, så er det greit.

Men jeg lurer også litt på hva folk tror ang dette og MH-test? Vi skal jo gå det litt tidligere enn de egentlig ønska, ved 14 mnd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan egentlig ikke si jeg merket noe spesielt til noen spøkelsesalder. I så fall var den så kortvarig og lite merkbar at jeg ikke husker den nå iallefall, og hunden min er bare litt over ett år :P

(jeg har forøvrig en hund som ikke er av de modigste egentlig, og hun er litt mørkredd og boffer på det meste etter mørkets frembrudd)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine har hadt spøkelses alder, men hunden til ei venninde hadde det. Den var helt fin det ene øyeblikket og 'over natta' var den pysete og usikker. Slik var den en stund (liten mnd kanskje) til det forsvant like raskt som det kom.. Snedig. Selv har jeg bare opplevd voldsomt stress og ører som lukker seg i perioder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema. Jeg konkluderer nok som Mari, at spøkelsesalder henger sammen med hormoner. Og at det da normalt vil inntreffe sammen med perioder som høypubertet. For hunder med generelt dårlig avreagering vil man nok merke mer til det enn med hunder som gjør seg ferdig med ting fort. Vil ikke det være en naturlig slutning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Snusmumrikk

Jeg tror spøkelsesalder er reelt i den form at det skjer mye i kroppen i overgangen fra valp til voksen, mye hormoner og reaksjoner kan bli forsterka og ting kan plutselig ses med nye øyne og være litt skumle. Men jeg tror også at spøkelsesalder av mange brukes som en unnskyldning for svak mentalitet. En mentalt stabil hund skal ikke freake helt ut for en søppelbøtte eller et plaskebasseng med en ball i og slite med å sjekke det ut og avreagere (i den grad det kan bedømmes av et kort youtube-klipp). Men det er jo flytende overganger. Der en mentalt bra hund kan reagere litt på merkelige ting i en periode, vil en mentalt "svakere" hund kunne få veldig mye større reaksjoner i tilsvarende periode. Den vil også kunne få sterkere reaksjoner fordi den f.eks. ikke har motet til å sjekke ut det skumle eller bruker veldig lang tid på å avreagere og drar seg enda mer opp og lager det til en større sak av den grunn.

Jeg syns begrepet spøkelsesalder fort blir en hvilepute og unnskyldning for dårlig mentalitet (genetisk), akkurat som unghundsperioder og hormoner ofte blir en unnskyldning for å ikke oppdra noe som er i ferd med å bli en drittbikkje. Det betyr ikke at ikke begge deler til en viss grad er reelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min begynte å bjeffe mer og mer for et par måneder siden. Tidligere har det vært veldig lite lyd i ham, men nå bjeffer han ofte og for ting han aldri bjeffet for før. Om det er spøkelsesalder eller bare varslingsinnstinkt som har dukket opp vet jeg ikke. Før ville han hilse på absolutt alle og var ikke redd for et eneste menneske. Nå er det enkelte mennesker han nekter å hilse på og som han alltid bjeffer på. Det er alltid menn (som han ikke hadde møtt før bjeffeperioden startet). Dessuten bjeffer han på fugler, når han hører rare lyder ute (mens han er inne), naboen og sitt eget speilbilde. Vi trener på å dempe bjeffingen og har sett resultater veldig raskt. Han bjeffer fremdeles, men slutter raskere enn tidligere og er lettere å avlede. Dachs'er er jo kjent for å bjeffe mye. Kanskje var det heller unaturlig at han bjeffet lite som valp? Uansett er jeg glad for at det virker som om det skal være mulig å dempe det. Helt kvitt bjeffing blir vi aldri, men litt lyd må han få lov til å lage, så lenge bjeffingen ikke er et symptom på et annet problem.

Er han redd for det han bjeffer på når det er såpass lett å avlede ham? Ofte skjer bjeffingen når han er hjemme eller i hagen, så deler av grunnen er vel at han er blitt mer territorial.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...