Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytte til en liten leilighet med stor hund?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg vil tilbake til byen, både av praktiske grunner og for å redusere på all reisetid. For meg er det også snakk om trivsel ut fra livssituasjonen min per i dag.

Jeg bor nå veldig fint for hunden sin del. Noen minutter unna en lysløype, en kjekk hage med friareal rundt, litt størrelse på leiligheten slik at hunden kan variere litt inne...

Jeg har vært å sett litt på utvalget til min studentprisklasse (og med hund på flyttelasset begrenser det seg selv) og det ser ut til at jeg nå kan få en liten leilighet midt i Mekka, men da blir altså bosituasjonen redusert til en bygård, men null uteplass og ett eneste svært oppholdsrom for hunden sin del. Jeg ser at leiligheten i seg selv er et kupp, så jeg må nesten vurdere det.

Joda, vi er aktive ute og inne er det hygge. Men vil en stor hund trives med å bo så lite da?

Skrevet

Liten leilighet er ikke noe problem med stor hund vel..

Selv bor jeg på 34 kvadratmeter i dag, og har to hunder (greit, staffene er små..)

Tidligere bodde jeg på ca 10kvm med en staff.

Hunden vil nok trives godt så lenge eieren trives :)

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har hatt hund som har flyttet fra rekkehus og han kunne disponere to etasjer til leilighet i firemansbolig(den ble i grunnen veldig varm) i antall kvm var den mindre til et gammelt hus på landet som var på 55 kvm. Og hunden trivdes best på landet hvor han lå ute hele dagen jeg var på jobb. Men her trives jeg utrolig godt selv. Tror hunden trives der hjemmet er og du trives jeg. Det som er viktig er jo at det ikke blir for varmt i leiligheten mens du er borte. Og det blir flere bandturer i byen, men en treffer mer forskjellig i byen enn på landet.

Skrevet

Hva er lite da? 20kvm? 40 kvm? 60kvm?

På den lille leiligheten jeg ser på nå blir selve oppholdsrommet omtrent 25 kvm, med kjøkken/bad utenom (eget det også, men ikke plass hunden oppholder seg)

Jeg kan også velge et hundevennelig bokollektiv, hvor selve rommet er 20-25kvm, men da kan har man fellesarealene som blir variasjon når jeg er hjemme.

Skrevet

Størrelse på inneareal tror jeg ikke har noe å si for hunden, så lenge det ikke er snakk om bur. Har hunden mulighet til å flytte på seg, reise seg, tusle for å hente vann, strekke seg, og velge forskjellige liggeplass/posisjoner tror jeg det er helt greit.

Det er jo den faktiske aktiviseringen av hunden som spiller noen rolle :)

Skrevet

Bur bruker vi ikke, så han får bevege seg fritt i vårt fremtidige lille hjem.

Nevnte det så ingen skulle tro at jeg mente at bur var greit, siden jeg sa at hunden bare trengte å flytte litt på seg og få i seg drikke/mat. :)

Skrevet

Jeg vil tilbake til byen, både av praktiske grunner og for å redusere på all reisetid. For meg er det også snakk om trivsel ut fra livssituasjonen min per i dag.

Jeg bor nå veldig fint for hunden sin del. Noen minutter unna en lysløype, en kjekk hage med friareal rundt, litt størrelse på leiligheten slik at hunden kan variere litt inne...

Jeg har vært å sett litt på utvalget til min studentprisklasse (og med hund på flyttelasset begrenser det seg selv) og det ser ut til at jeg nå kan få en liten leilighet midt i Mekka, men da blir altså bosituasjonen redusert til en bygård, men null uteplass og ett eneste svært oppholdsrom for hunden sin del. Jeg ser at leiligheten i seg selv er et kupp, så jeg må nesten vurdere det.

Joda, vi er aktive ute og inne er det hygge. Men vil en stor hund trives med å bo så lite da?

Hunden din bryr seg GARANTERT ikke om hverken størrelsen på leiligheten, fargen på tapetet, gatenummer eller utsikten!

Den bryr seg om å være med flokken sin, få dekket behov for mat, mosjon og trygghet!

(Uansett, leiligheten er antagelig større en et vanlig hundebur som så mange bikkjer tilbringer store deler av livet i - så du kan ha verdens beste samvittighet ;) )

Lykke til og gratulerer med ny bolig!

  • Like 2
Skrevet

Jeg bor på 50 kvm med GD og katt jeg, ikke no problem det. ;)

Greit 50 kvm er større enn 25 liksom, men det er også inkludert 2 soverom, kjøkken og bad så oppholdsrommet er ikke så stort.

Skrevet

Tulip bor vel på ca samme størrelse i Trondheim sentrum med to grander og en katt. Så lenge man er aktiv nok med hunden ute så spiller ikke inneplassen så stor rolle tror jeg :)

17m2, dette inkluderer bad og kjøkken... Og begge er vokst opp i enebolig med hage, Oabba skikkelig på landet i tillegg, nå bor vi midt i midtbyen. Det går så fint atte, husk bare å utnytte vegglengden helt opp til taket, og mye er gjort :)

Skrevet

Et tips jeg vil komme med er at det er lurt å sjekke hvor mye det saltes i området rundt leiligheten.

Salting er jo drepen for potene.

Skrevet

Et tips jeg vil komme med er at det er lurt å sjekke hvor mye det saltes i området rundt leiligheten.

Salting er jo drepen for potene.

Ja, det der har vi sluppet greit unna de plassene vi har bodd så langt. Jeg tipper salting blir noe å forholde seg til hvis det blir sentrale strøk. Tulip har inspirert meg til å sy potesokker til den store gullmedaljenen, regner med det også vil være en god hjelp. Bruker man potesokker hele vinteren som forebygging hvis det saltes ivrig? Andre ting som er kjekt å vite?

Skrevet

Vi bodde to personer og en shiba på 17 kvm på Bjølsen i Oslo tidligere. Gikk finfint. Men så er shibaen på størrelse med en main coon katt også da... Vi bodde på 65 kvm med begge biskene i ett år før vi nå bor i 140 kvm villa over tre plan. Shibaen er storfornøyd med all ekstra plass! Hun elsker huset og oppholder seg overalt. Doberen bryr seg null og niks om den ekstra plassen, hun er der vi er. Punktum finale. :) Så spørsmålet er vel: hvordan er din hund? Tasser den i beina på deg eller liker den plass?

... og så er det jo bare å prøve da. Blir det mislykket er det jo bare å flytte en gang til :)

Skrevet

Jeg har bodd lite stort sett hele mitt hundeliv, først med to malamutter nå med en mutte og en malle. Null problem.. JEG ønsker meg hage, fordi noen ting blir litt enklere, men noe problem uten er det ikke. Jeg bruker heller ikke leiligheten som trening/aktivisering så de trenger jo ikke store plassen, bare de har en plass og ligge liksom. :)

Skrevet

Jeg tror at en hund som er vant til å være inne uansett ikke vil merke noen forskjell i ant kvadrat. Vi hadde 50kvm i den forrige leiligheten vår, men det synes vi var litt trangt med hund i tillegg - men mer for vår egen del. Nå har vi 75 og er veldig fornøyd. Men en hund som er vant til å bo på gård, være ute store deler av dagen, etc vil kanskje få det vanskeligere?

Skrevet

hunden her bodde på landet før han flyttet til meg, som bor i en liten leilighet i sentrum! Ikke noe stress det :) Får han det han trenger i løpet av en dag, så sover han bare i hjørnet av soffan uansett :P

Men litt mer tungvint hundehold må du regne med; skal hunden ut, må du ut! den kan ikke gå løs, så skal hunden løpe, må du løpe osv :P

At hunden flyttet til meg midt i sentrum, har faktisk resultert at han har bygd 7kg ekstra med muskler, og jeg har mistet nesten 15kg med fett! Så at ting blir litt mer tungvint er vel ikke alltid like dumt ;)

Lykke til :)

  • Like 4
Skrevet

Ja, det der har vi sluppet greit unna de plassene vi har bodd så langt. Jeg tipper salting blir noe å forholde seg til hvis det blir sentrale strøk. Tulip har inspirert meg til å sy potesokker til den store gullmedaljenen, regner med det også vil være en god hjelp. Bruker man potesokker hele vinteren som forebygging hvis det saltes ivrig? Andre ting som er kjekt å vite?

Jeg bruker ikke potesokker på mine, vi holder oss unna saltede veier.

I praksis vil det i Oslo si at man må holde seg unna veier med gamle vedlikeholdskontrakter, en del sykkelveier (gamle vedlikeholdskontrakter..), og veier der det går mye busstrafikk (Ring 1,2, Grenseveien og en del andre steder)

Bussholdeplassene er generelt saltet latterlig mye, det ligger gjerne løst salt der til uti mai en gang.

Sykkelveinettet har de endret vedlikeholdet på en del av, så en del av de vedlikeholdes nå med strøgrus fremfor salt, men sykkelveien langs Ring3, og langs Rv. 190 er fortsatt saltet alt for mye.

Nå vet jeg ikke hvilken by du tenker på, men uansett er det en fordel å sjekke opp dette.

Jeg opplever ellers at det er dårligere forhold for meg her jeg bor nå noen minutter sykkeltur fra sentrum enn det var da jeg bodde midt i sentrum.

Skrevet

Det jeg har sett igjen og igjen og igjen (uten at alle som har hage og stort hus gjør det) er at hunde i hage og stort hus mye, mye lettere ikke får tur og ordentlig stimuli.. Det blir så lett å bare slippe hunden ut i hagen uansett hvor stor eller liten den er, og så sklir det ut og hunden får ikke skikkelig trening verken mentalt eller fysisk.

Nei, da er det MYE bedre å bo knøttlite sånn at du ikke har noe valg. Hvis ikke hunder som bor trangt får det de trenger vil du merke det med én gang ;)

Som sagt finnes det hage-folk som gir hundene sine alt de trenger, men jeg har dessverre sett flere glemte hunder i hage enn i blokk..

Skrevet

Som sagt finnes det hage-folk som gir hundene sine alt de trenger, men jeg har dessverre sett flere glemte hunder i hage enn i blokk..

Jeg vet hva du mener, men sånn har ikke vi det. Hunden min er aldri ute alene i hagen (den er jo ikke inngjerdet), og hagen er en ekstra gode for oss :)

Men takk for støtten på at liten kåk funger fint det også :D

  • 3 weeks later...
Skrevet

Oppdatering:

Det blir IKKE trist å flytte fra denne hagen og friområdet rundt nå.. Området er nemlig stappfullt i flått sannsynlig grunnet rådyrgjengen som henger ut her. Bare han tar seg en runde bak der, så må man frem med supersynet og karden :no:

Hva skal man med en hage fullt i flått? Grøss og gru. Hadde til og med en flått spaserende inne i stua her i dag, den hang sikkert fast i en fot hos meg eller dyret når vi kom inn. :gaah:

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg bodde på 8 kvm hybel med en Irsk ulvehund, det fungerte helt fint. Så flyttet vi og fikk dobbelt så stor plass hele 15kvm.. Alt går, men hunden var sammen med meg 24/7 den gangen.

Skrevet

Har også bodd på "liten" plass med irsk ulvehund, og det gikk helt fint. Jeg opplevde hvertfall at så lenge hun var sammen med meg så var alt greit for henne :) Det er jo uansett ikke inne i huset man gjør det meste av aktivitet med hunden, sånn i forhold til mental og fysisk stimuli.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...