Gå til innhold
Hundesonen.no

Utseende


Guest Vicky

Recommended Posts

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Helt enig. Skal jeg ha hund må jeg orke å se på den i 10 år liksom..Hehe.. Selv om jeg sikkert hadde vent meg til en rase jeg ikke likte utseendemessig. Velger heller en som passer meg på alle områder da, utseendemessig også!

helt ening med dere her...

man skal også leve med den... er jo greit å ha en hund man ikke syntes ser ut som mullah krekar heller da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs egentlig hva man legger under "det ytre"/"utseendet". Er det pene farger' date=' søte øyne, eller f.eks korrekt vikling, perfekt bitt, korrrekt benstamme osv??[/quote']

Jeg mente hvertfall et utseende som er rasetypisk og som blir premiert på utstilling. Dvs anatomi. Synd at dette ikke alltid er tilpasset rasens bruksegenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det feil så lenge hunden uansett passer med bruksegenskaper og alt mulig? Det er det jeg ikke skjønner. Jeg ville aldri hatt ulvehund dersom den f.eks hadde vokterinstinkt! Men jeg kan ikke se feilen med å finne en rase man syns er pen/fin/stilig, og så se an om den passer en..

ja, det er jo vel og bra det. Men jeg syns det er teit fordet. Ta det etter utsendet liksom. F.eks på aussien går det ikke ann å få gjeteregenskaper og eksteriør. Der må man velge. Sånn er det med en del raser. Men jeg liker en ekte arbeiders utsende. Men det er ALDRI det jeg ville gå etter når jeg velger hund. Jeg tenker brains before beauty. Dette er kanskje fordi jeg er veldig interessert i gjeting, men jeg mener uansett at det er viktig å gå for det invendige først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja' date=' det er jo vel og bra det. Men jeg syns det er teit fordet. Ta det etter utsendet liksom. F.eks på aussien går det ikke ann å få gjeteregenskaper og eksteriør. Der må man velge. Sånn er det med en del raser. Men jeg liker en ekte arbeiders utsende. Men det er ALDRI det jeg ville gå etter når jeg velger hund. Jeg tenker brains before beauty. Dette er kanskje fordi jeg er veldig interessert i gjeting, men jeg mener uansett at det er viktig å gå for det invendige først.[/quote']

Teit faktisk, takk :lol:

Jeg syns ikke det er noe i veien med å ta etter utseendet så lenge man ender opp med en rase man kan leve med. Når man har lyst på hund og ikke er interessert i noen spesiell gren, hvorfor ikke velge en rase man i utgangspunktet syns er pen, og så sjekke bruksegenskapene etterpå?

Altså.. Skulle jeg hatt en gjeterhund så hadde jeg ikke tatt etter utseendet, men nå handler ikke denne diskusjonen om gjeterhunder heller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror for det første aldri at jeg ville ha begynt å studert gemytt/ bruks egenskaper på en hund/rase jeg fra starten av synes ser ræv stygg ut..

Men igjen, hvem liker vel ikke utseende på sitt eget barn.. :wink:

=D> Det trur eg må være dagens beste kommentar. :lol: Og jeg er helt enig med deg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

=D> Det trur eg må være dagens beste kommentar. :lol: Og jeg er helt enig med deg. :lol:

Må si meg meget enig der ja.

Hvis jeg skal kjøpe meg en ny japaner så kontaker jeg den rette oppdretteren som har gode hunder både gemytt helse og utsendet og ja det finnes oppdrettere som klarer å få alt det i en hund(i hvertfall på japanere).

Samme gjelder hvis vi noengang skal ha ny samojed.

Har etter en del år nå blitt kjent med en god del oppdrettere på disse rasene og vet akkurat hvor jeg skal henvende meg for å få den valpen jeg vil ha, om jeg så må vente på valpen i 1 år eller 2 så gjør ikke det noe bare jeg får det jeg ber om. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok :wink: For jeg tror kanskje at det er mange forskjellige svar her, for noen tenker "den og den fargen på øynene", "aller helst stumphale" osv (hvor egentlig både det ene og det andre er "tillatt" hos rasen), mens andre tenker mer på at hunden de kjøper skal være lik rasestandarden, korrekte vinkler osv :wink:

Altså, noen velger hund utifra hvor godt den vil duge i ringen, mens andre driter i hva som skjer i ringen, men de må selv syntes at hunden er pen å se på.

Hihi, hvis noen forstod hva jeg mente med det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda forstår godt hva du mener! Og det er vel det som er grunnleggende du beskriver her, for alt kommer ann på hva man selv vil ha. :lol: Vil man ha en utstillingshund så er vinkler og farger meget viktig, vil man ha en brukshund så er det innholdet i skallen og drifter som er viktigst. Skal man ha "bare en familiehund/kosehund" så er vel ingen av delene så viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mente ikke at det du har gjort var dårlig. Det passer kanskje deg. Men jeg ser på mentaliteten, så vurderer jeg. Det er bare sånn jeg velger å gjøre ting. En hund som virkelig har en super mentalitet, god arbeidsevne er en nydelig hund for meg. Og helsen må selvfølgelig være på toppen.

nei, men skal du ha en god gjeterhund går det ikke ann å se på utsendet bare. brains before beauty. Det er det jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugisisk vannhund er ikke en rase som premieres på noen spesiell måte, eller som brukes utbredt til noe spesielt. Jeg falt først og fremst for rasens lynne og væremåte. Men etter hvert ble jeg veldig interessert i hele rasen, og utseendet er også noe jeg liker svært godt. Da jeg skulle velge meg valp, kunne jeg velge mellom en som hadde flott kropp og en som var mer klumpete. Men den med flott kropp hadde overbitt, så valget falt på den "klumpete" valpen. Dette er noe jeg aldri angret på, og selv om jeg opprinnelig skulle hatt Chesseas søster, valgte jeg ut i fra utseende og potensielle utstillingskvaliteter. Chessea viser seg å være veldig fin, selv om vi dog ikke har hatt henne på utstilling ennå.

Men poenget er, at jeg valgte valp ettr utseende denne gangen. Valpene var veldig like i gemytt.

Sånn ellers valgte jeg hund etter foreldrene som ble brukt fordi; Foreldrene hadde tiltalende utseende, spesielt faren hadde gjort det bra på utstilling, morens lynne er herlig, faren har bestått mentaltest med glans, helsen er bra hos begge, og begge hundene er lærevillige og snille. Hannhunden brukes til noen av vannhundenes opprinnelige oppgaver, nemlig hjelp på fiskebåter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan forresten si at når jeg først så en aussie, så likte jeg ikke rasen så spesielt godt (joda, jeg syntes den var veldig pen, men skilte seg liksom ikke ut). Men når jeg begynte å lese om egenskapene fikk jeg øynene opp for den, og la mer merke til den - og nå syns jeg aussier er kjempenydelige!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja takk begge deler sier jeg og:)

Nå er jeg så heldig at i min rase er det mulig å kombinere bruksegenskaper og et godt utseende..Og gemyttet passer meg utmerket 8)

Men om Bedlington Trerrier feks hadde vært hunden for meg mentalt så hadde jeg fira på kravene og valgt en annen rase..Jeg synes de er mindre pene og jeg ville uansett ikke fått meg en sånn hund.Det sagt synes jeg Huskyen er den vakreste hunden og har har det mest fantastiske gemyttet av alle raser jeg vet om men desverre passer de ikke inn i min livstil ergo behersker jeg meg og lar være å ringe på alle de nydelige hundene jeg ser annonsert *sikle*

BTW vicky:er ikke Pappilonen egentlig en rottefanger?Eller er jeg helt på bærtur?I såfall formoder jeg at du begynner jakttreningen umiddelbart etter valpens ankomst og jeg gleder meg til å høre resultatene!

Mvh Annette og hennes saue jagende gjeterhund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg satt og skulle velge rase sist hadde det vært en hel haug raser som skulle passet kriteriene mine:

-samarbeidsvillig/førerorientert (lei av å gå "alene" på tur)

-lett-trent (ville ha flere og bedre resultater med samme treningsmengde som tidligere)

-trekk/kløv, altså jeg trengte litt størrelse

+ en del mer

Av de som kunne passet, eks storpuddel, boxer, rottis, flatcoated retr, belger, bc, aussie osv valgte jeg den som tiltrakk meg mest utseende og vesensmessig; terven. Feil av meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, så absolutt ikke! Du valgte ikke hunden etter BARE utseende, for det er galt, men du sjekket gemyttet og om den kunne passe inn i livsstilen din også. Jeg synes ikke det er galt å velge rase etter utseende, så lenge man har sjekket gemyttet på den også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil man ha en utstillingshund så er vinkler og farger meget viktig, vil man ha en brukshund så er det innholdet i skallen og drifter som er viktigst. Skal man ha "bare en familiehund/kosehund" så er vel ingen av delene så viktig

Vinkling/bygning er vel absolutt viktig om man skal ha en brukshund, en fuglis med steile vinkler foran vil aldri holde mange, lange dager i fjellet og det er ikke det man er ute etter. Farger er også viktig, en rødbrun hund synes mindre i fjellet for fuglen enn en spygrønn en.

En Schæfer med feile vinkler vil aldri kunne fungere max i sporet eller i IPO feks, spiller mindre rolle da hvordan psyken er om fysikken er feil, selvom det kan veie opp en god del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BTW vicky:er ikke Pappilonen egentlig en rottefanger?Eller er jeg helt på bærtur?I såfall formoder jeg at du begynner jakttreningen umiddelbart etter valpens ankomst og jeg gleder meg til å høre resultatene!

Mvh Annette og hennes saue jagende gjeterhund

Jeg er ikke Vicky, men jeg kan jo svare for det. :P Papillon er ikke opprinnelig en rottefanger. De er avlet frem som selskapshunder, så langt tilbake som historien er kjent. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan forresten si at når jeg først så en aussie' date=' så likte jeg ikke rasen så spesielt godt (joda, jeg syntes den var veldig pen, men skilte seg liksom ikke ut). Men når jeg begynte å lese om egenskapene fikk jeg øynene opp for den, og la mer merke til den - og nå syns jeg aussier er kjempenydelige!![/quote']

da skal du se ranch aussien. der snakker vi egenskaper så det holder :) Min mening da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BTW vicky:er ikke Pappilonen egentlig en rottefanger?Eller er jeg helt på bærtur?I såfall formoder jeg at du begynner jakttreningen umiddelbart etter valpens ankomst og jeg gleder meg til å høre resultatene!

Mvh Annette og hennes saue jagende gjeterhund

Det vet jeg ikke :P Jeg kjenner bare Papillon som selskapshund. Jeg skal ikke ha Papillon til gjeting hvertfall :) Det blir mer en hund som passer i denne perioden når jeg går på skolen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...