Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Som emnetittel sier, så beveger jeg meg tydeligvis ut på gyngende grunn. Har nå fått vår første egen valp i hus, en staffordshire bull terrier.

Min erfaring med hundehold begrenser seg til at mor drev litt med bulldog når jeg var ung, og bodde hjemme.

Uansett, nå har vi fått valpen i hus, etter to år med diskusjoner opp, ned og i mente, så det er en veloverveid avgjørelse vi har tatt.

Vi har kjøpt bur til valpen, noe jeg trodde var en helt normal greie, helt til jeg kom over en haug av krasse diskusjoner om for/imot bur til hund.

Vi tenkte som så, at siden vi har en fireårig datter, kunne det være en himla grei regel å lære henne, at når hunden enten går inn på rommet til mor og far, eller legger seg i buret på stua, så skulle hunden få være helt i fred. Dette har hun tatt til seg, og følger denne regelen, hvertfall disse to første dagene.

Vi trodde også at det var en helt normal greie å la hunden sove i buret om natten, med døra igjen. Så vi gjorde det første natta. Hundeburet blir forresten satt inn på soverommet om natta, vedsidenav senga vår. Hunden klynket de første sekundene i det vi lukket døra, men i det jeg stakk tre fingre inn i buret sluttet den å klynke. Hunden sov 4 timer, før jeg stod opp og luftet den, med mindre suksess dog. (ville ikke gjøre fra seg ute, noe som er forståelig siden det var bikkjekaldt, og snøen lavet ned. Ble to fine sigarer på stuegulvet istedenfor :)) puttet den så inn i buret igjen, hvor den la seg til å sove med en gang. Flotters tenkte jeg. Åpnet døra på buret i dagmorges, før den våknet, og lot den komme ut når den våknet.

Satt buret på stua på dagtid, med døra åpen, slik at den kunne gå inn om den ville. Endte opp med at det eneste den brukte buret til, var å ta ut og inn lekene sine.

Så ble det kveld igjen da, dag to. Jeg putter hunden i buret, lukker døra, og den legger seg umiddelbart til å sove. Ingen klynking, ingen uro. Ihvertfall ikke hos valpen. Det er ikke før han matfar kommer over diverse diskusjonsfora hvor det diskuteres bruk av bur, og gud hvor engasjerte folk er på dette temaet!

Så nå lurer jeg på følgende, gjør vi noe galt med å putte hunden i bur om natta? Planen er å slutte lukke døra når den blir eldre, og stueren. Da får den sove hvor den vil. Bare ikke i senga, eller, bare ikke i senga når matmor er hjemme ;)

Jeg ble faktisk himla usikker på dette med bur nå.

Synspunkter?

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her i huset har bur aldri vært normalt. Ingen av de hundene jeg eller familien har hatt opp gjennom 40 år har noen sinne brukt bur innendørs, verken natt eller dag. Det begynner å bli en del hunder de

Summasumarum: du bruker bur fordi du ikke gidder jobben som følger med en valp. Samme hvordan hunden har det. At tilmed nkk gidder å bry seg nok til å ta det med i sine etiske retningslinjer for hold

Jeg har tidenes mest effektive måte å gjøre valper stuerene om natta på. Jeg lufter rett før jeg køyer og så legger jeg meg uten å bry meg noe mer med valpen før dagen etter. Er den urolig setter jeg

Skrevet

Først og fremst synes jeg dere bør tenke over hvorfor dere bruker bur.. Sånn utenom at det er "vanlig". Valpen har jo ikke gitt dere noen grunn til å putte den i bur.. Argumentet med stenge den inne i bur til den er husren skjønner jeg ikke, grunnen til det må du gjerne forklare meg naermere.. Jeg har ikke enormt mye erfaring med hund, men jeg har min andre hund nå, og har aldri følt behov for å putte noen av de i bur. Skjønner ikke hvorfor man skal putte en valp i bur bare for å vaere på den "sikre siden" eller hvorfor folk nå putter hunden sin i bur uten å prøve å ikke ha den i bur først..

Hund og unge sammen (eller dvs, unger generelt) har jeg ingen erfaring med. Om det er enklere for ungen å forstå at hunden skal vaere i fred om hunden ligger i et bur enn om den ligger i en "åpen" seng, så for all del, så lenge døren er åpen og hunden går inn frivillig, men sånn strengt tatt, så tenker jeg at hunden bør få den freden den trenger uten

å måtte gå og gjemme seg for å få den. Ser at det kan vaere enklere for eier at hunden selv går og legger seg i et bur når den vil vaere i fred, men synes som sagt likevel hunden fortjener å få vaere i fred uten å faktisk måtte gå og gjemme seg. Hunden og ungen skal vel uansett aldri vaere alene sammen, og ungen skal vel uansett laeres til å respektere hundens grenser når den ikke er i buret også. Men igjen, jeg har minimal erfaring med unger, så her må gjerne noen småbarnsforeldre/hundeeiere korrigere meg om denne tankegangen er vel utopisk ;)

Men det med valp i stengt bur på natten ser jeg ikke poenget med i det hele tatt. Jeg har i hvert fall ikke hatt noe problem med å tørrtrene mine to, eller å laere de at de skal sove på gulvet (men får komme opp i sengen og kose når jeg gir tillatelse), uten å bruke bur.

Edit; Uuusj, rotete innlegg, trøtt nå..

Skrevet

Sjekk NKKs etiske retningslinjer for hold av hund ( har ikke link, er via mobilen) .

Selvfølgelig er det ikke bra å frarøve en hund bevegelsesfriheten store deler av døgnet.. Jeg har selv et åpent bur stående pga min 18 mnd gamle gutt ( lett for han å forstå at når hunden er der inne skal den ikke forstyrres ) , men for meg ville det vært helt utenkelig å stenge hunden inne.

Hunden er avhengig av å bytte soveplass for å regulere varmen, det er ikke bra for ledd etc og være passifisert så mange timer i døgnet, det er rett og slett ikke ok på noen måte å stenge velfungerende friske hunder i bur..

I tillegg risikerer du en hund som ikke klarer å finne roen uten buret, og det er himla upraktisk i lengden.

At bur er ' normalt' håper jeg er feil, det var overhodet ikke normalt når jeg begynte med hund og jeg håper det aldri blir det.

  • Like 2
Guest Jonna
Skrevet

NKK etiske retningslinjer for hold av hund:

8.2 Hund skal ikke ha bur som sitt primære oppholdssted. Hund som oppholder seg i lukket bur, feks under transport eller under utstilling/konkurranse/trening, skal minimum ha plass til å sitte, reise seg, snu seg samt strekke seg og legge seg i en naturlig stilling.

En natt varer jo 7-10 timer alt etter personen og det er ca 1/3 av døgnet, da begynner det ligne på ett primært oppholdsted.

Itillegg så sitter kanskje hunden 1-2 timer i bur i bilen hverdag?

Kanksje den får sitte der en time eller to etter den er luften og ungene har kommet seg på skolen?

Skrevet

Så nå lurer jeg på følgende, gjør vi noe galt med å putte hunden i bur om natta? Planen er å slutte lukke døra når den blir eldre, og stueren. Da får den sove hvor den vil. Bare ikke i senga, eller, bare ikke i senga når matmor er hjemme ;)

Jeg ble faktisk himla usikker på dette med bur nå.

Synspunkter?

Nei, dere gjør ikke noe galt.

Har valpen din det bra? Dette kan du svare på. Så lenge den har det, gjør du ikke noe galt. Syns det er et fint utgangspunkt å ha jeg.

Men det finns ekstremer både på den ene og den andre siden, og jeg personlig, syns du bør holde fast ved det målet at han skal være løs i fremtiden :)

Skrevet

Det kan være greit om dere har buret på den måten at det er åpent og at ungen forstår at vis hunden er i buret så er det hvile tid for den og den skal ikke forstyrres. Mange hunder liker og ha et krypinn hvor de får fred fra alt annet, men å ha buret steng over lang tid kan være dumt.

Jeg selv hadde det over en tid når jeg gikk på skolen i nærheten for hunden min var ung og spiste i stykker ledninger og alt slags selv om jeg prøvde mitt beste og skjule alt og slikt. Det som hente da var at hun spiste tapeten av veggene og alt annet hun kom over og ble kjempe dårlig i magen. Jeg ble anbefalt og lære henne og sitte i bur nå jeg var på skolen og det funka veldig bra her. Hun fikk nam som betyr gnage ben i buret slik at hun hadde noe og bedrive tiden med til jeg kom tilbake. Etter den valpe tiden var over og hun sluttet med biting på alt så fikk hun være på rommet med bur døren åpen og hun gjorde ikke noe gale mer og når jeg kom hjem så jeg at hun hadde lekt med lekene på gulvet, men lå og sov i buret når jeg kom inn :) Så det kan gå bra og jeg gjorde det fordi jeg var redd hun skulle skade seg vis ikke for vi hadde ikke noe rom i huset hvor vi kunne gjort om til bare hunderom.

  • Like 1
Skrevet

Vi bruker bur slik som deg den første tiden vi har valp. Har den i bur om natta til den har blitt husren og etter tannfelling, så får den være uten bur etter det. Det er mange som er veldig anti bur, og som vil mene at all burbruk er fy og idioti. Du må nesten bare finne ut hva som passer deg best. Les argumentene til folk og få din egen mening. Jeg mener selv at hunder bør være minst mulig i bur, og spesiellt hvis hunden er i bur på natten, så bør det unngås om dagen, eller omvendt. Er det ingen problem med at hunden er løs, ja så bør det få være det. Ha et eget hunderom eller avsperret område. Finn alternative løsninger.

Skrevet

Jeg skjønner faktisk ikke behovet for bur. Mine første fire år bodde vi i et bittelite hus, og på det heftigste var det tre småbarn (jeg var minst), 4 voksne hunder og 20 valper (oppdrett, ja). Vi hadde etpar (kjempedølle, syntes jeg) regler:

  • det er ikke lov å leke med valpene.
  • når hundene ligger, skal de være i fred
  • løping og herjing gjør vi ute, ikke inne (og ute var jo naturligvis hundene i hundegården, vi i hagen, lure foreldre)

Samme regel har jeg på mine nieser og nevøer: hunden skal ikke snakkes til eller røres når den ligger, og det er ikke lov å leke med den. Ellers sier vi ifra hvis barna blir litt intense med å følge etter å mase på hundene. De koser seg storveies sammen, de - og ikke minst: både barn og hunder lærer hvordan de skal omgås hverandre :)

Å ha et åpent bur som en valgfri seng for hunden ser jeg ikke noe problem i. Men personlig syns jeg bur er forferdelig stygge og alltid i veien, så slikt gidder ikke jeg å ha hos meg i alle fall :P

  • Like 4
Skrevet

Her i huset har bur aldri vært normalt. Ingen av de hundene jeg eller familien har hatt opp gjennom 40 år har noen sinne brukt bur innendørs, verken natt eller dag. Det begynner å bli en del hunder det er snakk om. Alle har overlevde helt fint, ingen har skadet seg, alle har blitt stuereine og trygge og greie hunder. Så nei - det er ikke nødvendig å bruke bur for å ha hund.

  • Like 8
Skrevet

Jeg synes ikke det er noe problem og ha hunden i bur om natten, så lenge det er bare om natten, men samtidig så synes jeg jo ikke man skal det om man kan la det være.

Skrevet

Så nå lurer jeg på følgende, gjør vi noe galt med å putte hunden i bur om natta? Planen er å slutte lukke døra når den blir eldre, og stueren.

.......

Synspunkter?

Du skriver at planen er å slutte med bur om natta når den er stuerein. Men døgnet har flere timer. Hva gjør dere med valpen på dagtid når dere er bortreist på jobb da? Blir det bur da også, for den er fremdeles ikke stuerein på dagtid heller...? Legg sammen de timene, og du får et uakseptabelt antall timer pr døgn.

Hunder er ikke burdyr! LITT ulemper skal man ha som nybakt valpeeier, sånn er det bare. Istedenfor å takle litt opptørking og vasking, så sperrer folk hunden inne istedet. Det syns jeg personlig er stygt gjort mot hunden! De er ikke skapt for det livet!

Skrevet

Vi bruker bur slik som deg den første tiden vi har valp. Har den i bur om natta til den har blitt husren og etter tannfelling, så får den være uten bur etter det.

.

Men altså, hvorfor skal valpen vaere i bur til den er husren..

Skrevet

Fordi valpen sier ifra om natten hvis den må på do og jeg kan ta den ut. Det har fungert veldig bra på mine valper og de har blitt raske husrene. (om dagen følger jeg jo med selv og kan se tegnene) Sier ikke at folk må bruke bur for å få de husrene, men for meg har det fungert bra. Det er jo uansett bare for en periode.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ser ikke på dette som noe problem. Hadde det vært at valpen skulle vært innelåst i buret hele natten + jobbtiden så synes jeg det er forkastelig, men sånn du skisserer det opp her ser jeg ikke på det som noe problem. Valpen føler seg tydeligvis trygg i buret og da burde det vel strengt tatt ikke være nødvendig å "ta vekk det trygge" å erstate det med en seng bare for å please alle andre.

Følg magefølelsen å se hva som passer best for dere.

Jeg sverger til å ikke bruke bur, men har selv latt min hund løpe inn å ut som han ville selv i ett bur. Fikk han to år gammel og bur fulgte med. Jeg klipte av dørene og lot han tusle inn å legge seg som han ville en periode og utifra hvor mye han lå det frivelig tydet det på at han likte seg veldig godt der.

Skrevet
Fordi valpen sier ifra om natten hvis den må på do og jeg kan ta den ut. Det har fungert veldig bra på mine valper og de har blitt raske husrene. (om dagen følger jeg jo med selv og kan se tegnene) Sier ikke at folk må bruke bur for å få de husrene, men for meg har det fungert bra. Det er jo uansett bare for en periode.

Jeg tipper valpene hadde blitt like raskt husreine UTEN bruk av bur, jeg...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har tidenes mest effektive måte å gjøre valper stuerene om natta på. Jeg lufter rett før jeg køyer og så legger jeg meg uten å bry meg noe mer med valpen før dagen etter. Er den urolig setter jeg på meg høretelefoner og hører på musikk så jeg slipper forholde meg til lydene. Jeg er ikke tilgjengelig fra jeg legger meg til jeg står opp jeg. Voila, valper som sover som steiner etter første natt og ergo ikke tisser.

Å lufte valper om natta synes jeg er tull. Å sperre de inn i bur så de kan ' si i fra' er enda mer tull.. Hvis man mot formodning har en valp som ikke holder seg, men våkner fordi den må tisse ( og ikke bare mistrives i buret som jeg tipper er hovedårsaken siden det stort sett er burbrukere som må lufte valper på natterstid over lengre tid ) så er ikke det å tørke opp tisset når man våkner om morgenen rare jobben..

Det må da være mye mindre pes enn å stå opp, kle på seg, vente på en valp som sannsynligvis ikke må så veldig tisse, inn igjen, roe valpen ( som nå er LYS våken vil jeg tro ) og legge seg igjen.

Hvorfor gjøre ting så vanskelig? Valpen sover når flokken sover så lenge de lærer at de ikke kan vekke folk når det passer dem. Veldig veldig enkelt faktisk..

  • Like 6
Skrevet

Jeg tipper valpene hadde blitt like raskt husreine UTEN bruk av bur, jeg...

Det kan man jo ikke vite.. Min var ikke husren da han var 7 mnd, på tross av iherdig trening og overvåking, så jeg ble lei, putta han i bur på stua sammen med oss, og lufta hyppig i 5 dager, etter det har han aldrig tisset inne. Men nei, det er ikke det første jeg prøver.

Edit: skriveleif

Skrevet

Ja det kan godt hende, men jeg har funnet en måte som fungerer bra, så da ser jeg ingen grunn til å bytte. Noen vil nok mene det er feil måte, og det får de bare mene. Det vil alltid være feil og rett måte i hundeverdenen, alt etter hvordan man ser på det.

Skrevet

Ja det kan godt hende, men jeg har funnet en måte som fungerer bra, så da ser jeg ingen grunn til å bytte. Noen vil nok mene det er feil måte, og det får de bare mene. Det vil alltid være feil og rett måte i hundeverdenen, alt etter hvordan man ser på det.

Selv om det kan medføre at valpen slipper å sitte i bur?

Skrevet

Nei jeg ser ikke på det som noe problem at den er i bur en periode.

Jeg skjønner jo at dere ønsker å "ta" meg nå, siden jeg velger å skriver om dette, men jeg ønsker ikke noen videre debatt over mitt valg, så jeg kommer ikke til å gjenta meg selv i denne tråden. Min grunn har jeg fortalt om tidligere i tråden. Så dere får ikke svar på kjeft og argumentering på dette.

Skrevet

jeg bruker "bur " til min minste om natta, altså bure en kompost grinner. Jeg har brukk det fra hun var valp, oker ikke å ha mange hunder i sengen om natta, skal sove om natta. Om husren, hun jeg har i bur om natta og litt utnom var husren ved 8 uker. Den melomste som ikke ville være i bur å slapp det var 9 måner når han ble husren, den elste sov i bur det førte åre han var husrein når han var 9 uker. Bure til den er ca 1kvm og der har hun en vanskål og soveplassen sin (hun er 5 kg å ca 2 år) Jeg er i mot bur som ikke er store til hunden inn, stor for meg er minimum plass til 2 hunder i. men des større jo bedre.

Skrevet
Ja det kan godt hende, men jeg har funnet en måte som fungerer bra, så da ser jeg ingen grunn til å bytte. Noen vil nok mene det er feil måte, og det får de bare mene. Det vil alltid være feil og rett måte i hundeverdenen, alt etter hvordan man ser på det.

Men du har jo aldri prøvd noe annet heller? Du har vel hatt bare en valp - har du ikke? Og etter det konkluderer du med at bur er bra... Sikkert fint for deg - synd for dine framtidige valper.

  • Like 4
Skrevet

Nei jeg ser ikke på det som noe problem at den er i bur en periode.

Jeg skjønner jo at dere ønsker å "ta" meg nå, siden jeg velger å skriver om dette, men jeg ønsker ikke noen videre debatt over mitt valg, så jeg kommer ikke til å gjenta meg selv i denne tråden. Min grunn har jeg fortalt om tidligere i tråden. Så dere får ikke svar på kjeft og argumentering på dette.

Jeg lurer bare oppriktig på hvorfor jeg.

Forøvrig - når man sier seg fornøyd med noe som fungerer, så får man heller ikke progresjon. Men det er vel ikke så interessant det heller da ;)

Skrevet

Hei!

Som emnetittel sier, så beveger jeg meg tydeligvis ut på gyngende grunn. Har nå fått vår første egen valp i hus, en staffordshire bull terrier.

Min erfaring med hundehold begrenser seg til at mor drev litt med bulldog når jeg var ung, og bodde hjemme.

Uansett, nå har vi fått valpen i hus, etter to år med diskusjoner opp, ned og i mente, så det er en veloverveid avgjørelse vi har tatt.

Vi har kjøpt bur til valpen, noe jeg trodde var en helt normal greie, helt til jeg kom over en haug av krasse diskusjoner om for/imot bur til hund.

Vi tenkte som så, at siden vi har en fireårig datter, kunne det være en himla grei regel å lære henne, at når hunden enten går inn på rommet til mor og far, eller legger seg i buret på stua, så skulle hunden få være helt i fred. Dette har hun tatt til seg, og følger denne regelen, hvertfall disse to første dagene.

Vi trodde også at det var en helt normal greie å la hunden sove i buret om natten, med døra igjen. Så vi gjorde det første natta. Hundeburet blir forresten satt inn på soverommet om natta, vedsidenav senga vår. Hunden klynket de første sekundene i det vi lukket døra, men i det jeg stakk tre fingre inn i buret sluttet den å klynke. Hunden sov 4 timer, før jeg stod opp og luftet den, med mindre suksess dog. (ville ikke gjøre fra seg ute, noe som er forståelig siden det var bikkjekaldt, og snøen lavet ned. Ble to fine sigarer på stuegulvet istedenfor :)) puttet den så inn i buret igjen, hvor den la seg til å sove med en gang. Flotters tenkte jeg. Åpnet døra på buret i dagmorges, før den våknet, og lot den komme ut når den våknet.

Satt buret på stua på dagtid, med døra åpen, slik at den kunne gå inn om den ville. Endte opp med at det eneste den brukte buret til, var å ta ut og inn lekene sine.

Så ble det kveld igjen da, dag to. Jeg putter hunden i buret, lukker døra, og den legger seg umiddelbart til å sove. Ingen klynking, ingen uro. Ihvertfall ikke hos valpen. Det er ikke før han matfar kommer over diverse diskusjonsfora hvor det diskuteres bruk av bur, og gud hvor engasjerte folk er på dette temaet!

Så nå lurer jeg på følgende, gjør vi noe galt med å putte hunden i bur om natta? Planen er å slutte lukke døra når den blir eldre, og stueren. Da får den sove hvor den vil. Bare ikke i senga, eller, bare ikke i senga når matmor er hjemme ;)

Jeg ble faktisk himla usikker på dette med bur nå.

Synspunkter?

Du spør om dere gjør noe galt i å sperre hunden i bur om natten. Mitt synspunkt; Ja dere gjør noe galt i å sperre inne et lite vesen i bur! Det finnes overhodet ikke store nok bur til å forsvare det å stenge inn et levende vesen i 7-8 timer, med mindre det er spesiallaget og himla stort. Mulig jeg er ekstrem-motstander av bur, men jeg har også vært i andre enden av skalaen. Og jeg angrer som bare det på at forrige hunden min måtte være så mye i bur (en natt ER mye)... Nå er det jo for sent å endre på det for hans del, da han er avlivet. Men jeg har tatt en helendring med hundene vi har nå! De får friheten de har krav på!

Yngstehunden vår er ikke husren, i en alder av 2 år, men jeg sperrer henne ikke inn allikevel. Om så hun aldri blir husren, det spiller ingen rolle! Jeg har tatt på meg ansvaret, da får jeg bare tørke opp etter henne rett og slett.

Trist å se utviklingen med burbruk.. Norge burde virkelig ta en titt over grensa til nabolandet altså :cry:

Skrevet

Djerve, du hadde da en post her etter Siri sin? At du angrer deg og sletter det du har skrevet er en ting, men å slette hele posten slik at det ser ut som den ikke har eksistert er misbruk av dine moderatorfunksjoner, syns jeg.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...