Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er regler,og sånn for dette? Noen som har peiling?

Det dreier seg om 2 foreldre med psykiske lidelser.

Er det noen mulighet for å overta ansvar for yngre søsken?

Skrevet

Det kommer nok an på hvor gammel personen er, og om vedkommende er i stand til å ta vare på søsknene.

Jeg kjenner ikke reglene, men det virker ihvertall logisk dersom det skulle være aktuelt. Det kan også være at alder på yngre søsken har noe å si.

Skrevet

I dette tilfellet er det snakk om meg selv.

Jeg blir 25 i år,bor for meg selv,jobber litt i tillegg til attføring.

Vesla det gjelder blir 9 i år.

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gå frem og hvem jeg skal kontakte for å få videre informasjon om

hvordan det fungerer.

Skrevet

Barnevernstjenesten er nok de som kan gi det riktig svar på dette. Vil tro at om du er myndig og har mulighet til å ta deg av og forsørge barn (noe du forsåvidt fint kunne ha anskaffet deg selv innen nå) så har du god mulighet. En annen ting som spiller inn er hvorvidt du er alene. Det er nok mye lettere om man er et par, men de prioriterer familie så langt som mulig.

  • Like 1
Skrevet

"Når barnevernet har vurdert at foreldrene ikke kan ha omsorgen for barnet sitt, og Fylkesnemnda har bekreftet dette, må det finnes et fosterhjem. Og da er det i utgangspunktet ikke noe i veien for at et søsken, slik du beskriver, kan få denne omsorgen. Men det forutsettes da at barnevernet godkjenner dette søskenet og tenker at det vil være en god omsorgsperson for barnet. Og det er slik det fungerer - skal noen bli fosterhjem, må de gjennom en godkjenningsprosess. Og hvis noen ønsker å bli fosterhjem for et bestemt barn, må de først henvende seg til fosterhjemstjenesten. Men det er ikke sikkert at de blir godkjent – det er viktig å gjøre en grundig vurdering slik at man kan være mest mulig sikker på at barnet får en god oppvekst. Og da er det ikke alltid slik at den som ønsker det blir godkjent"

Kilde.

Skrevet

Selvfølgelig.

Man får vel en eller annen form for stønad til sånne ting om så hadde vært tilfelle.

Mener jeg har hørt det tidligere. Men det har vel med NAV å gjøre!

Jeg er enslig,men har stor "familie" utenom som vil hjelpe det de kan.

Jeg lurer på å ta en telefon for å få litt mer informasjon om saken.

Viser det seg at jeg har en sjanse, så får jeg heller sette igang en prosess da.

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Skrevet

Den kommentaren var vel ment til din fordel; du er såpass gammel at det på ingen måte er utenkelig at du kunne ha fått barn allerede selv - så hvorfor skal du ikke være i stand til å ta vare på et barn, liksom? :)

Lykke til!

  • Like 1
Skrevet

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Tror ikke det var vondt ment. Mer som at "hvorfor skulle ikke du vært egnet til å ta vare på et yngre søsken, når du selv er gammel nok til å få(og mange på din alder har) barn selv?"

  • Like 2
Skrevet

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Tror det bare var at du er såpass "gammel" at du klarer å ta vare på et barn og at mange på din alder har barn. Var ikke frekt ment slik jeg forsto det iallefall:)

Edit: ser det er flere som har svart på akkurat det.

Lykke til!

  • Like 1
Skrevet

Selvfølgelig.

Man får vel en eller annen form for stønad til sånne ting om så hadde vært tilfelle.

Mener jeg har hørt det tidligere. Men det har vel med NAV å gjøre!

Jeg er enslig,men har stor "familie" utenom som vil hjelpe det de kan.

Jeg lurer på å ta en telefon for å få litt mer informasjon om saken.

Viser det seg at jeg har en sjanse, så får jeg heller sette igang en prosess da.

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Den kommentaren var vel ment til din fordel; du er såpass gammel at det på ingen måte er utenkelig at du kunne ha fått barn allerede selv - så hvorfor skal du ikke være i stand til å ta vare på et barn, liksom? :)

Lykke til!

Takk til dere som skjønte hva jeg mente. Det var ikke vondt ment nei, tvert imot!

Det hjelper garantert at du har stor familie rundt deg. Det har MYE å si i valg av fosterhjem, og barnevernstjenesten prioriterer familie så langt som mulig. Som fosterhjem får man betalt en del, men da lurer jeg også på om det er et krav at man er hjemmeværende, men litt usikker på de reglene der når man er familie og barnet er såppas stort. I tillegg får man jo barnetrygd og støtte fra NAV som evt. aleneforsørger.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Om det er mulig å overta ansvaret for yngre søsken kommer jo an på om barnevernet anser foreldrene som uegnede til å ta seg av henne. Kontakt barnevernet du :)

Skrevet

Man får "lønn" når man er fosterhjem uavhengig om man er hjemmeværende eller ikke. Men det er ikke mye, men nok til at du klarer deg om du får forsørge henne. Ring barnevernet du.

Skrevet

Ja det er barnevernet som må fatte vedtak om at foreldrene dine og søsteren din, IKKE er istand til og ta vare på lille søsteren din.

Så det er de som må finne ut at de ikke egner seg. Du er 100% avhengig av og få de med på tankegangen din.

Utover det vil jeg nok absolutt tro at du kunne få rollen som fosterhjem, fordi BV i stor grad leter i familie før de leter utenfor.

Lykke til :)

Skrevet

Hva er regler,og sånn for dette? Noen som har peiling?

Det dreier seg om 2 foreldre med psykiske lidelser.

Er det noen mulighet for å overta ansvar for yngre søsken?

Det er jo litt forskjellig hvordan de forskjellige barneverntjenestene jobber, men i utgangspunktet skal de aller fleste være veldig åpne og positive til en familieplassering. Ved en fosterhjemsplassering er også barnevernet pålagt å vurdere en familieplassering FØR evt plassering i annet fosterhjem, jf fosterhjemsforskriften § 4.

Hvis jeg var deg ville jeg nok tatt kontakt med barnevernet, hvis du er bekymret for søstra di er sjangsen for at andre også er/blir det stor. Jeg tror det vil være bedre for en evt plassering hos deg dersom bekymringsmeldingen kommer fra deg, og ikke en evt nabo, lærer osv.

Dette kan jo bli en lang og kanskje tung veg. Før omsorgsovertakelse (med mindre det er plassering med samtykke) skal det gjøres forsøk på hjelpetiltak. Nå vet jeg ikke hvilke psykiske lidelser det er snakk om, men hvis det er mulig ville jeg før jeg kontakter barnevernet, prate med foreldrene. Prøv å forklar situasjonen så godt som mulig, dersom de er åpne og forstår situasjonen, og evt samtykker til plassering tviler jeg på at barnevernet vil problematisere det å bruke tid på å finne og matche med et annet fosterhjem. Hele prosessen vil gå MYE fortere, og det "eneste" som trenger skje før plasseringen er at du godkjennes.

Håper alt ordner seg for dere!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...