Gå til innhold
Hundesonen.no

Overta ansvar for søsken?


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Det kommer nok an på hvor gammel personen er, og om vedkommende er i stand til å ta vare på søsknene.

Jeg kjenner ikke reglene, men det virker ihvertall logisk dersom det skulle være aktuelt. Det kan også være at alder på yngre søsken har noe å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet er det snakk om meg selv.

Jeg blir 25 i år,bor for meg selv,jobber litt i tillegg til attføring.

Vesla det gjelder blir 9 i år.

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gå frem og hvem jeg skal kontakte for å få videre informasjon om

hvordan det fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnevernstjenesten er nok de som kan gi det riktig svar på dette. Vil tro at om du er myndig og har mulighet til å ta deg av og forsørge barn (noe du forsåvidt fint kunne ha anskaffet deg selv innen nå) så har du god mulighet. En annen ting som spiller inn er hvorvidt du er alene. Det er nok mye lettere om man er et par, men de prioriterer familie så langt som mulig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Når barnevernet har vurdert at foreldrene ikke kan ha omsorgen for barnet sitt, og Fylkesnemnda har bekreftet dette, må det finnes et fosterhjem. Og da er det i utgangspunktet ikke noe i veien for at et søsken, slik du beskriver, kan få denne omsorgen. Men det forutsettes da at barnevernet godkjenner dette søskenet og tenker at det vil være en god omsorgsperson for barnet. Og det er slik det fungerer - skal noen bli fosterhjem, må de gjennom en godkjenningsprosess. Og hvis noen ønsker å bli fosterhjem for et bestemt barn, må de først henvende seg til fosterhjemstjenesten. Men det er ikke sikkert at de blir godkjent – det er viktig å gjøre en grundig vurdering slik at man kan være mest mulig sikker på at barnet får en god oppvekst. Og da er det ikke alltid slik at den som ønsker det blir godkjent"

Kilde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig.

Man får vel en eller annen form for stønad til sånne ting om så hadde vært tilfelle.

Mener jeg har hørt det tidligere. Men det har vel med NAV å gjøre!

Jeg er enslig,men har stor "familie" utenom som vil hjelpe det de kan.

Jeg lurer på å ta en telefon for å få litt mer informasjon om saken.

Viser det seg at jeg har en sjanse, så får jeg heller sette igang en prosess da.

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den kommentaren var vel ment til din fordel; du er såpass gammel at det på ingen måte er utenkelig at du kunne ha fått barn allerede selv - så hvorfor skal du ikke være i stand til å ta vare på et barn, liksom? :)

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Tror ikke det var vondt ment. Mer som at "hvorfor skulle ikke du vært egnet til å ta vare på et yngre søsken, når du selv er gammel nok til å få(og mange på din alder har) barn selv?"

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Tror det bare var at du er såpass "gammel" at du klarer å ta vare på et barn og at mange på din alder har barn. Var ikke frekt ment slik jeg forsto det iallefall:)

Edit: ser det er flere som har svart på akkurat det.

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig.

Man får vel en eller annen form for stønad til sånne ting om så hadde vært tilfelle.

Mener jeg har hørt det tidligere. Men det har vel med NAV å gjøre!

Jeg er enslig,men har stor "familie" utenom som vil hjelpe det de kan.

Jeg lurer på å ta en telefon for å få litt mer informasjon om saken.

Viser det seg at jeg har en sjanse, så får jeg heller sette igang en prosess da.

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Den kommentaren var vel ment til din fordel; du er såpass gammel at det på ingen måte er utenkelig at du kunne ha fått barn allerede selv - så hvorfor skal du ikke være i stand til å ta vare på et barn, liksom? :)

Lykke til!

Takk til dere som skjønte hva jeg mente. Det var ikke vondt ment nei, tvert imot!

Det hjelper garantert at du har stor familie rundt deg. Det har MYE å si i valg av fosterhjem, og barnevernstjenesten prioriterer familie så langt som mulig. Som fosterhjem får man betalt en del, men da lurer jeg også på om det er et krav at man er hjemmeværende, men litt usikker på de reglene der når man er familie og barnet er såppas stort. I tillegg får man jo barnetrygd og støtte fra NAV som evt. aleneforsørger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om det er mulig å overta ansvaret for yngre søsken kommer jo an på om barnevernet anser foreldrene som uegnede til å ta seg av henne. Kontakt barnevernet du :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er barnevernet som må fatte vedtak om at foreldrene dine og søsteren din, IKKE er istand til og ta vare på lille søsteren din.

Så det er de som må finne ut at de ikke egner seg. Du er 100% avhengig av og få de med på tankegangen din.

Utover det vil jeg nok absolutt tro at du kunne få rollen som fosterhjem, fordi BV i stor grad leter i familie før de leter utenfor.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er regler,og sånn for dette? Noen som har peiling?

Det dreier seg om 2 foreldre med psykiske lidelser.

Er det noen mulighet for å overta ansvar for yngre søsken?

Det er jo litt forskjellig hvordan de forskjellige barneverntjenestene jobber, men i utgangspunktet skal de aller fleste være veldig åpne og positive til en familieplassering. Ved en fosterhjemsplassering er også barnevernet pålagt å vurdere en familieplassering FØR evt plassering i annet fosterhjem, jf fosterhjemsforskriften § 4.

Hvis jeg var deg ville jeg nok tatt kontakt med barnevernet, hvis du er bekymret for søstra di er sjangsen for at andre også er/blir det stor. Jeg tror det vil være bedre for en evt plassering hos deg dersom bekymringsmeldingen kommer fra deg, og ikke en evt nabo, lærer osv.

Dette kan jo bli en lang og kanskje tung veg. Før omsorgsovertakelse (med mindre det er plassering med samtykke) skal det gjøres forsøk på hjelpetiltak. Nå vet jeg ikke hvilke psykiske lidelser det er snakk om, men hvis det er mulig ville jeg før jeg kontakter barnevernet, prate med foreldrene. Prøv å forklar situasjonen så godt som mulig, dersom de er åpne og forstår situasjonen, og evt samtykker til plassering tviler jeg på at barnevernet vil problematisere det å bruke tid på å finne og matche med et annet fosterhjem. Hele prosessen vil gå MYE fortere, og det "eneste" som trenger skje før plasseringen er at du godkjennes.

Håper alt ordner seg for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...