Gå til innhold
Hundesonen.no

Fordeler og ulemper med stor hund!


Lilletutta
 Share

Recommended Posts

Vi skal få oss en hind, som er blanding mora er Berner Sennen og faren er Pyreneer!

Alt jeg kan komme fram til som kan være neativt med dette er at hunden blir jo ganske stor, og Pyreneern har et vokter instingt. Men d skal jo man kunne jobbe med!

Familien til samboeren min virker ikke helt happy for at vi skal få oss denne hunden!

Er jeg helt gal som får meg en slik hund ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det spørs jo hva du ønsker å gjøre med hunden da, alternativt - hvor mye dritt du er villig til å leve med?

1. Om du bare skal ha en familiehund å gå tur mer så er det vel en helt grei hund - diger, men grei nok. Dog må du regne med å bruke litt tid og innsats på å få den lydig og grei. En så stor hund uten kontroll er ikke noe hyggelig for noen. Og ja - MYE pels og MYE sand og dritt inn må du også regne med.

2. Har du planer om en joggepartner og en aktiv og livlig hund du kan trene og drive masse aktiviteter med så bør du vel kanskje finne en litt mer anvendelig rase.

Personlig så ville jeg nok ikke skaffet meg denne blandingen, men det er fordi jeg ikke har all verdens god erfaring med Pyrineer, dessuten så er jeg ikke så innmari glad i støvsuging og vasking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som belgerpia sier, det kommer jo helt an på hvorfor du vil ha hund, og hva slags hundehold du ser for deg.

En stor hund tar plass. Inne skal den ha et liggested (under stuebordet går ikke), den skal ha plass i bilen, på fanget, og på hytta. Det er ikke trivielt å få skyss med andre, hvis det i beste fall er plass i bilen så blir det mye pels overalt, mer enn med en mindre hund.

Den er fysisk sterk. Ikke nødvendigvis noe stort problem, men stille MYE mer krav til båndtrening og oppdragelse. Folk kommer til å være mer redd for den, og kreve at du har mer kontroll på den til enhver tid. Du må alltid være på vakt for ting han kan finne på å sette etter eller bråke med, hvis hunden er ute før deg har du ikke sjanse til å holde ham igjen.

Men ser du bor i Troms, da får du ihvertfall en hund som har pels til å være ute om vinteren. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal få oss en hind, som er blanding mora er Berner Sennen og faren er Pyreneer!

Alt jeg kan komme fram til som kan være neativt med dette er at hunden blir jo ganske stor, og Pyreneern har et vokter instingt. Men d skal jo man kunne jobbe med!

Familien til samboeren min virker ikke helt happy for at vi skal få oss denne hunden!

Er jeg helt gal som får meg en slik hund ??

Min understrekning: Det er nok ikke helt sikkert at det bare er å jobbe med/bort. Noen hunder har det så innmari mye mer langt inni ryggmargen enn andre hunder. (Har jeg erfart. :lol: )

Selv om de er store lodne valper nå så er det greit å vite hva slags rase/r man kjøper. Få greie på alt vedrørende de to rasene og vær forberedt på at hunden kan få litt eller mye fra både den ene og begge rasene.Dårlig forklaring :icon_redface:. Det er flere her på Sonen som har Berner og det er sikkert også flere her på Sonen som er kjent med Pyreneer. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg liker store hunder, og eneste store ulempen jeg ser med stor hund fremfor liten, er at det er ikke like lett å ta den med seg rundt og folk er ikke like positive til at du tar med en stor hund på besøk som en liten. Pluss at alt blir dyrere. Ikke bare mat, men også alt av utstyr og veterinærkostnader. Mer sand med inn og mer røytepels blir det selvfølgelig også, men det er bare å dra over et par ganger ekstra med moppen eller støvsugern. Bernern røyter MYE uavhengig av størrelse.

Men store hunder er jo veldig forskjellige da. Og folk ønsker forskjellig i en hund. For meg ville det vært ulempe å hatt en stor og tung hund i forhold til å ta seg fram i terrenget og at de ikke har den farta jeg ønsker. For andre er det positivt. Om du ikke klarer å kontrollere den/oppdra den kan det selvfølgelig få værre resultater når hunden er stor og uoppdragen, enn liten og uoppdragen. Til gjengjeld har mange av de store hundene et roligere og tryggere temperament enn de små, men om det først går galt...

Pyreneer har jeg ikke spesiell erfaring med, men bernern er herlige enkle familiehunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor hund kan være vanskeligere og få pass til, stor hund er mer problematisk om den skulle få uvaner/ikke bli lydig fordi den er sterkere, de tar mer plass i bil, mer upraktisk på buss, så spørs det jo også hva du vil bruke den til om det er praktisk med en sånn type stor hund eller ikke.. Og litt dyrere er det, og vanskeligere med boplass som tulip sier om dere er/skal på leiemarkedet. Men i det store og det hele er det nok en smakssak som med det meste ellers innen hund, noen liker det, andre ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ser i en hund, er og ha en god og stabil familiehund, som tåler at av og til blir det perioder med lite trim. Vist ungen er syk. Er ikke så sprek at jeg klarer og fære på en lang joggetur. Men bruker og gå på tur med ungen i vogn, sykle på sommeren. Vi bor også atme skogen og fjell. Så har gode muligheter og fære på tur. Er jo langre og til tider harde vintre, så er fint og ha en hund osm tåler litt :) Har erfaring at store hunder en rolige og snille. Har mer dårlig erfaring med mindre hunder. Ellers en tålmodig hund, som tåler at sønnen vår hyler og skriker av og til.

Han er et år nå, og vil gjerne at han ska få vokse opp med en hund som kan være hans gode venn og leke kamerat. Som kan være i hagen med han og passe på. Er mye elg her, fint og ha en hund som kan skremmw de vekk når vi alle er ute. Vil ikke levne ungen alene med hunden..

Ser for meg at denne hunden skal være like lett og trene, som alle andre hunder. Men er ko enig at man må ha mere kontroll på denne siden den blir stor. Både mor og far veien rundt 45 kilo. Så regne med at ho blir noe i den duren, ho e også den minste i kullet. Og den minst dominante utav valpene.

De er vokst opp på går, med tre barn, sauer, hest, katt, kaniner og fugler. Så de er jo vant med litt av hvert, det er jo bra :)

Men blir der igjen usikker på og skaffe meg denne hunden, når familien hans reagerer som de gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pyrineeren er ikke like lett å trene som hvilken som helst annen hund, det er bare å se hva den er avlet for så skjønner en det. Den er kanskje sammenlignbar med Borzoi eller tibbetansk spaniel, men hvis en sammenligner med hunder fra gruppe en så har den en del igjen.

Når det er sagt, så skal du jo ikke bo sammen med hannes familie, eller basere ditt hundehold, (pass, oppdragelse, turgåing) på hannes familie. Det er jo noe du skal gjøøre selv, eller!?!?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som tulip sa, alt er dyrere. Spesielt om det "er noe" helsemessig, og du må ha tabletter, undersøkelser osv.

Buss var aldri noe problem da jeg hadde Mona (irsk ulvehund).

Du er nødt til å ha en bil hvor det er plass til stort bur. Mange vil nok være skeptiske til at du tar med hunden på besøk, pga. høyden når de lett inn over bord osv. Valpetiden kan være litt strevsom fordi de ikke kan så mye enda, og de er langt fra bevisste på kroppen og styrken (eks. hopper på deg eller andre mennesker, lekebiter i armen blir plutselig litt mer enn et lite nafs osv).

En må også ha den fysiske styrken til å klare å holde igjen hunden om noe skulle skje. Tenk også over, i verste tilfelle, om hunden din blir uoppdragen og ikke liker andre hunder, er det en størrelse og noe du vil klare å hanskes med i fremtiden?

Ville jeg anbefalt giganthund til de som er forberedt på å ta seg av de nevnte tingene? Helt klart :) Jeg så ikke på det som noe problem å ha Mona, og ville gjort det igjen på sekundet om jeg fikk sjansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg synst det høyrdest ut som ein spennande blanding, eg :) . Eg ville ikkje brydd meg mykje om svigerfamiliens meiningar, det er ikkje dei som skal leve med hunden. Folk som ikkje kan hund er ofte skeptiske til store hundar, uansett kva hund det er snakk om.

Slik eg tolkar denne blandinga, vil du truleg få ein allsidig hund, som toler både ein roleg dag og ein 5-timars fjelltur.Kor mykje arbeid du vil får med oppdraging og slikt er alltid vanskeleg å spå på ein blanding.

Når det gjeld fordelar og ulemper med stor hund, er det smak og behag. Ja, det er ein del ulempar med stor hund, dei tek plass. Det kan vere problematisk i høve til bil, det passar dårleg i leiligheit, og ein del folk er generelt skeptisk til store hundar (utan at eg kan fatte kvifor). Dei et òg litt meir enn små hundar, men ikkje så mykje som mange trur.

Fordelane må jo vere at dei er robuste og sterke. Du kan til dømes kjøpe vogn som ungen kan sitje i medan hunden trekk, hunden kan bere proviant og utstyr på tur osv.. Og så er det koseleg med ein stor bamse, då :ahappy: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det e jo mange andre rasa som e avla fram med sterke sider, sov og gjete, jakt osv! Det eneste forskejllen med pyreneeren er jo at den vlir så stor.. Faren var på utstilligen i harstad nå for et par uker siden :)

Nei basserer ikke hundeholdet mitt på sviger familien, men e jo ikke noe artig og få sæ hund når folk rundt dæ vise ganske stor forakt til det! Vi skal kjøpe oss hus nå i sommer, det er veldig stort og da får vi en mega stor hage hunden kan være ute i ;)

Jeg har lest mye om begge rasene og tenke i masse masse uker! Berner sennen virker som en perfekt familie rase, er ikke helt sikker på pyrenneren. Men så tenker jeg at med den rolige naturen til berner sennen vil veie opp for dette. Om det er litt vokter instinkt gjør det meg ikke så mye. Da vet æ nu at vi og huset blir passet på når kjæresten reise bort på jobb!

Men når mange er så negative, blir det liksom ikke den lykken med og få hund! For kan jo ikke akkurat fære til dem og snakke om hunden osv. Hun ene har hatt masse hunder og driver med masse hunde sport og utstilling. Når ho mente at d ikke var rette hunden for oss ble jeg litt skeptisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det e jo mange andre rasa som e avla fram med sterke sider, sov og gjete, jakt osv! Det eneste forskejllen med pyreneeren er jo at den vlir så stor.. Faren var på utstilligen i harstad nå for et par uker siden :)

Nei basserer ikke hundeholdet mitt på sviger familien, men e jo ikke noe artig og få sæ hund når folk rundt dæ vise ganske stor forakt til det! Vi skal kjøpe oss hus nå i sommer, det er veldig stort og da får vi en mega stor hage hunden kan være ute i ;)

Jeg har lest mye om begge rasene og tenke i masse masse uker! Berner sennen virker som en perfekt familie rase, er ikke helt sikker på pyrenneren. Men så tenker jeg at med den rolige naturen til berner sennen vil veie opp for dette. Om det er litt vokter instinkt gjør det meg ikke så mye. Da vet æ nu at vi og huset blir passet på når kjæresten reise bort på jobb!

Men når mange er så negative, blir det liksom ikke den lykken med og få hund! For kan jo ikke akkurat fære til dem og snakke om hunden osv. Hun ene har hatt masse hunder og driver med masse hunde sport og utstilling. Når ho mente at d ikke var rette hunden for oss ble jeg litt skeptisk!

Tja, det blir vel hakket kjipere hvis du oppdager hva som bor i hunden, og ikke er forberedt?

Pyreneeren er en vokterrase, min søster har en og vi hadde en nær slektning (serra da estrela) i familien tidligere. Fantastiske familiehunder som elsker "flokken sin" over alt på jord (og beskytter den mot alle farer, om de er virkelige eller noe den har fått for seg at er farlig er ikke så nøye alltid...), men det er ikke særlig trivelig med 60 kg hund som vokter... Hvorvidt du får en vokter, er selvfølgelig usikkert ettersom det er en blanding, men du burde absolutt ta imot alt du kan av tips fra andre med vokterraser her inne for å lære deg hvordan dette skal håndteres.

Pyreneeren er vanskelig å trene, den er selvstendig og mer opptatt av å "patruljere" området og sjekke etter evt farer enn å gjøre det du ber den om. Husker da vi var på valpekurs: alle de andre valpene ville leke, spise godbiter eller herje med de andre valpene - vår var travelt opptatt med å komme seg ut i skogen og sjekke om det var noe farlig der... :gaah: Nå blir pyreneeren her oppe i Norge stadig mildere i gemyttet fordi de forsøker å avle ned vokterinstinktet litt (ettersom det fort blir litt uhåndterlig), men det er greit å vite hva som kan finnes i den :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det e jo mange andre rasa som e avla fram med sterke sider, sov og gjete, jakt osv! Det eneste forskejllen med pyreneeren er jo at den vlir så stor.. Faren var på utstilligen i harstad nå for et par uker siden :)

Nei basserer ikke hundeholdet mitt på sviger familien, men e jo ikke noe artig og få sæ hund når folk rundt dæ vise ganske stor forakt til det! Vi skal kjøpe oss hus nå i sommer, det er veldig stort og da får vi en mega stor hage hunden kan være ute i ;)

Jeg har lest mye om begge rasene og tenke i masse masse uker! Berner sennen virker som en perfekt familie rase, er ikke helt sikker på pyrenneren. Men så tenker jeg at med den rolige naturen til berner sennen vil veie opp for dette. Om det er litt vokter instinkt gjør det meg ikke så mye. Da vet æ nu at vi og huset blir passet på når kjæresten reise bort på jobb!

Men når mange er så negative, blir det liksom ikke den lykken med og få hund! For kan jo ikke akkurat fære til dem og snakke om hunden osv. Hun ene har hatt masse hunder og driver med masse hunde sport og utstilling. Når ho mente at d ikke var rette hunden for oss ble jeg litt skeptisk!

Jeg tenker at det er dumt av deg og tenke det. Det er en blanding og den kan bli som pyrren, som berneren eller noe i mellom der, men det er greit og være forberedt på 'verste' scenario da istedet for og tenke at den er halvt berner så det går sikkert bra(om du skjønner), forvent heller at den blir som pyrren og bli heller positivt overaska om den ikke er det. Folk har jo pyrre, og noen liker det, men ikke forvent at en hund bare er en hund. Det er stor forskjell på trenbarhet og førbarhet hos forskjellige raser .
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner mange Pyrrer. Kjenner en oppdretter godt. Og jeg må si att de jeg kjenner er ikke enkle og trene, det finnes så klart unntak og noen bjeffer på ALT. Bare de hører en lyd så er det i gang, MEN de er utrolig koslige og snille hunder, finnes ikke noe vondt i de og de elsker kos. De jeg kjenner krever sitt av tur for og være fornøyde, men det kan vel også variere som med andre raser. Nå kjenner ikke jeg berner noe godt, men det er nå dette jeg har merket meg av de pyrrene jeg kjenner. Også røyter de noe helt vanvittig.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville intervjuet hun med all hundeerfaringen som mente dette ikke var hund for dere noe nærmere. Hvorfor mener hun at denne hunden ikke passer? Tenker fjellvettregelen om å "lytte til erfarne fjellfolk" kan brukes analogisk også her :)

Også tenker jeg at hvis man vil ha en berner, så kjøper man en berner. Her får du noe ganske annet med på kjøpet, som det er vanskelig å si utfallet av på forhånd. Blanding er blanding. Kanskje blir det en super hund, kanskje ikke.

Noen i vår nære familie er lite begeistret for hund, og vi har to, hvorav en er stor og svart. Det medfører faktisk en del gnisning. Så jeg ville gått noen runder med meg selv og samboer på forhånd, for å klargjøre hvordan dette skal håndteres. Om mulig og hensiktsmessig ville jeg prøvd å snakke med famiien om det, slik at alle er omforente ifht forventninger dersom dere får en (stor) hund i hus, og hvordan det evt vil påvirke sosiale sammenhenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest negative med stor hund er at alt koster så mye mer. Og det er vanskeligere å ha plass i bil. Folk er mer redd for store hunder også, og man har mer ansvar jo større hund man har.

Jeg ville heller kjøpt meg ren berner, så er man mer sikker på hvilket gemytt og størrelse den får, kontra å få en blanding med en mer vaktsom rase i seg, og så vet man ikke hvordan den blir verken gemytt eller størrelsesmessig.

Noen familier vil være negativ til hund uansett. På alle mine hunder har familien reagert og vært neagive til det. Men de har alltid likt dem etter at de har blitt kjent med hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...