Belgeren

[Papillon]

(Nei, jeg tenker ikke skaffe meg en nå med en gang, men kanskje en eller annen gang)

Hvordan er disse å leve med? Har fått med meg såppas at de er glade i tur og mentaltrening (som de aller fleste hunder) men liksom, er de morsomme hunder å ha, mye personlighet (men ingen slår Grumpy der altså... ) ? Harde, myke, sensitive i lynne? Liker hunder som virkelig viser når de er glade, fks under trening, at det liksom skinner av de og viser med hele seg at det her er dritkult Hvordan er belgeren å trene med? Er det noen store forskjell på bruks og "utstillingslinjer" ?

Tenker på langhårsbelgeren. Groenendael er min store forelskelse

[Papillon]

Skuffet over at ingen med belger (det myldrer jo av de her på sonen) svarer

[Mud]

Vet liksom ikke hva jeg skal svare...ja, ja og ja liksom.

Belgere er kjent for å være fulle av påfunn, på godt og vondt, det er en grunn til at man må ha humor for å ha belger.

Jeg personlig mener belgere har humor...

Belgere er veldig gode på vise glede, nesten litt for gode.

Nå snakker jeg mest ut i fra erfaringen med de belgerne jeg har hatt, og min opplevelse av belgere er et de er intense uten å blir for intense, de har en veldig god på - knapp som gjør at de kan gå fra 0 til 100 på et brøkdels-sekund, men de har også en velfungerende av- knapp. Stort sett. De er alltid med på det du gjør, og de er gjerne veldig med. Man slipper å mase på en belger for å få den i gang stort sett.

De er muligens vakre utenpå, men de er klovner inni seg og de setter stor pris på fart.

Ingen av mine har vært særlig myke, men de har vært svært førerorienterte.

De er allikevel sensitive. Vanskelig å forklare... *gruble*

Mine belgere har vært slik at de egentlig ikke tar brøl og skrik sånn voldsomt til seg, Loke har jeg vel sett "krype" en gang og det var når han brakk tåa mi. Brølet mitt da gikk inn..

Samtidig var han så sensitiv og førerorientert at mitt humør påvirket han i en voldsom grad, å trene hvis jeg ikke var motivert kunne jeg bare glemme. Stort sett trengte jeg ikke uttale ting høyt etterhvert, jeg trengte bare å tenke at vi skulle snu, ut på tur, at han skulle gå inn, gå å legge seg o.l før han gjorde det.

Dette er på godt og vondt, hvis jeg tenkte at noe i treningen kom til å gå galt så gikk det galt. Jeg lærte å styre tankene mine litt med han i hus

Forskjellen på utstillingslinjer og brukslinjer får noen andre svare på..

[Guest 2ne]

Med fare for å virke frekk, så er vi vel et par tre belgereiere her som har beskrevet hvordan det er å ha belger minst en gang hver oss?

Hvordan de er å leve med.. Vel, du får en hund som er engasjert i det meste du gjør. Hvorvidt man syns de er morsomme eller ikke, kommer vel litt an på humoren man har - jeg syns jo de er morsomme, mens andre igjen syns at de er teite, slitsomme, rare, for aktive, for engasjerte, kall det hva du vil Hvorvidt de har mye personlighet eller ikke, blir et litt rart spørsmål for meg, har ikke alle hunder det? Selv Gubbelille (alaska husky) var jo en personlighet, liksom. Det er jo noe man finner ut av når man blir kjent med dem.. Men jeg tror karakteristikken som går igjen, stort sett er "snåling"

Det er enkelt og vanskelig å trene med belgere Du har jo BC, så du veit jo hvordan det er med disse hundene som lærer fort. Jeg går også ut i fra at din BC er førerorientert, så da veit du jo hvor sensitive de er med tanke på kroppsspråk. Hvorvidt de er myke eller harde, er individuelt, Nora f.eks er myk, men jeg har hatt og kjenner belgere som ikke er det og.

Forskjell på bruks og utstillingslinjer. Vel, ja.. Det aller største problemet med utstillingslinjer er at det er langt mellom de som bruker hundene sine, og mentaltester de. Du kan få tak i brukbare belgere fra utstillingslinjer, men da er det greit å vite hvor du skal kjøpe hen. Det er ikke all verdens av bruksoppdrettere på langhår i Norge, det er vel snakk om et par-tre stykker. Det er nok noen flere i Sverige da, og der må de gå MH med hundene sine for å bruke de i avl, så der kan det jo være at man finner noe interessant

Jeg har jo terv fra utstillingslinjer sjøl, og det største problemet med henne, er at hun er lydberørt og myk, og derfor miljøberørt. Å gå LP i hall er veldig vanskelig for henne, fordi hun reagerer på støyen der - hun reagerer på folk som roper, hun reagerer på hunder som brøler og hun reagerer på smell. Vi gikk f.eks LP på Bø (2 ganger), og første gangen vi gikk, så reagerte hun på smellene i døra (tung dør og mye vind, så det smalt litt) og smellene i ringbåndene når vinden rufsa i de litt. Andre gangen var hun bare påkjent av å være i hallen. Det positive med henne er at hun har såpass med arbeidslyst at hun allikevel prøver, selv om det er veldig vanskelig for henne. Hun vil gjerne jobbe, hun vil gjerne være flink, men så fikser hun det ikke helt når miljøet blir for "voldsomt", eller hva jeg skal kalle det. Synd egentlig, for arbeidslysta hennes er så stor (hun er en veldig takknemlig hund å jobbe med med tanke på belønning, et lite klapp i siden og en tørrforbit holder i massevis. Egentlig tror jeg bare det at det å få jobbe, er grunn nok til å jobbe) at jeg har vurdert å ha kull på henne lenge, men siden hun er så miljøberørt, så føler jeg at jeg ikke kan det. Mest fordi jeg neppe får valpekjøperne jeg trenger til de valpene jeg vil lage - det finnes brukbare, stødige hanner med drifter, men folk som vil ha hund å jobbe med, kjøper neppe fra ei tispe som er så miljøberørt som hun er.

Dette med mentaltrening og tur. Ja, belgere trenger det, og de fortjener det, men jeg føler at den biten er hausa opp litt. Jeg har blitt spurt av folk som har sett oss på trening om hvordan jeg orker å ha en hund som Nora, men her hjemme ligger hun jo stort sett og sover. Det hender hun maser litt hvis det har blitt veldig kjedelig en stund, men da er det stort sett bare å be henne om å legge seg, så gjør hun det. I helgen f.eks, satt hun i bil nesten hele lørdagen (nei, det er ikke optimalt), og på søndag var jeg i så dårlig form at det ble med en "langtur" (3 km sånn ca). I går var det også en veldig slapp dag, vi var på en ørliten tissetur på morran, også skjedde det ingenting før vi gikk en lang kveldstur. Vi trener litt mens vi går på tur (dekk under marsj og fvf, f.eks), hun får løpe av seg litt steam, og etter det så har vi stort sett sovet. Vi har så vidt det er vært ute og tissa i dag, og akkurat nå ligger hun sammenkrølla i stolen her og sover. Det er ikke så mye mas som folk tror - da kunne ikke jeg hatt belger, jeg er ganske lat, jeg

[Papillon]

Vet liksom ikke hva jeg skal svare...ja, ja og ja liksom.

Belgere er kjent for å være fulle av påfunn, på godt og vondt, det er en grunn til at man må ha humor for å ha belger.

Jeg personlig mener belgere har humor...

Belgere er veldig gode på vise glede, nesten litt for gode.

Nå snakker jeg mest ut i fra erfaringen med de belgerne jeg har hatt, og min opplevelse av belgere er et de er intense uten å blir for intense, de har en veldig god på - knapp som gjør at de kan gå fra 0 til 100 på et brøkdels-sekund, men de har også en velfungerende av- knapp. Stort sett. De er alltid med på det du gjør, og de er gjerne veldig med. Man slipper å mase på en belger for å få den i gang stort sett.

De er muligens vakre utenpå, men de er klovner inni seg og de setter stor pris på fart.

Ingen av mine har vært særlig myke, men de har vært svært førerorienterte.

De er allikevel sensitive. Vanskelig å forklare... *gruble*

Mine belgere har vært slik at de egentlig ikke tar brøl og skrik sånn voldsomt til seg, Loke har jeg vel sett "krype" en gang og det var når han brakk tåa mi. Brølet mitt da gikk inn..

Samtidig var han så sensitiv og førerorientert at mitt humør påvirket han i en voldsom grad, å trene hvis jeg ikke var motivert kunne jeg bare glemme. Stort sett trengte jeg ikke uttale ting høyt etterhvert, jeg trengte bare å tenke at vi skulle snu, ut på tur, at han skulle gå inn, gå å legge seg o.l før han gjorde det.

Dette er på godt og vondt, hvis jeg tenkte at noe i treningen kom til å gå galt så gikk det galt. Jeg lærte å styre tankene mine litt med han i hus

Forskjellen på utstillingslinjer og brukslinjer får noen andre svare på..

Hørtes jo helt fantastisk ut det du skriver Jeg tror jeg fint kan venne meg til en belger jeg! En eller annen gang. Ei venninde av meg låner en belger som hun bruker på skolen, i hund til fordypning, så vi skal gå tur sammen en dag. Gleder meg til å bli mere kjent med iallefall én belger!

[C.J]

Nå har jo jeg min første belger (gronnis) da, og har kun hatt henne i snart fire måneder. Samboeren min har kullbroren samt en voksen tervueren. Den sistnevnte har jeg bodd med det siste halve året, og samboers foreldre i nabohuset har også to tervueren, den ene kullbroren til den jeg har i hus.

Slik jeg oppfatter rasen (og det er i grunn bare basert på disse fem individene, samt observasjon av en god del groenendaeler på agilitystevner), er den meget lærevillig, har en fantastisk av-på-knapp og en fryd å trene. Jeg har fått lov til å konvertere Vidars fire år gamle terv til klikkertrening og den er virkelig helt rå å jobbe med. Den er superkjapp i alle reaksjoner, noe som gjør at ting går rimelig raskt for seg, og man må virkelig jobbe for å være et hode foran hunden. Nå ligger denne hunden litt vel høyt i stressnivå etter mitt ønske, og han kan gires opp til maksimun like utenfor husdøren, men med en gang du slipper ham inn, er det omtrent som å slå av en bryter.

Kullbroren til denne hunden er en helt annen hund igjen. Skikkelig selskapshund. Den er svært sensitiv og myk, og jeg tror aldri man ville klart å få like mye intensitet i denne hunden, som i broren.

Jeg merker også store forskjeller gemyttmessig på de to valpene vi har i hus, men i treningssammenheng er de ganske like. Nå er i veldig bevisst på å kun trene vår egen valp, ettersom vi ikke trener helt likt og selvsagt har lyst til å forme hundene på vår egen måte. Derfor kan jeg ikke fortelle så veldig detaljert om hvordan Karras (hannhunden) er å trene, men min egen Killi er i hvert fall en ganske annen hund å trene enn flat coated retrieveren som jeg er vant til.

Du skal være klar over at det belgerfolk forteller om rasens lynkjappe bevegelser og reaksjoner, ikke er noe tull...! Jeg som klikkertrener synes det er ufattelig moro å trene en hund som er så MED og så rask på labbene. De smeller ned i dekk, og løper forventningsfullt frem til musematten etter to repetisjoner. De har alltid et øye til føreren sin, og bryr seg stort sett kun om denne. Har man en belger som virkelig like å jobbe, skal det MASSE til for at den mister fokus.

Og ja, arbeidsgleden synes De kan være så glad at de omtrent skjelver, de vil gjerne legge forbena rundt halsen din og gi deg en stor bamseklem når du kommer hjem fra jobb, halen går og det formelig lyser KONG i øynene dens.

Det var gjerne ikke så mye jeg kunne bidra med, men med den lille erfaringen jeg har så langt er jeg veldig fornøyd med rasevalget mitt.

[Papillon]

(Får ikke til å quote flere ganger i en post)

Med fare for å virke frekk, så er vi vel et par tre belgereiere her som har beskrevet hvordan det er å ha belger minst en gang hver oss?

Hvordan de er å leve med.. Vel, du får en hund som er engasjert i det meste du gjør. Hvorvidt man syns de er morsomme eller ikke, kommer vel litt an på humoren man har - jeg syns jo de er morsomme, mens andre igjen syns at de er teite, slitsomme, rare, for aktive, for engasjerte, kall det hva du vil Hvorvidt de har mye personlighet eller ikke, blir et litt rart spørsmål for meg, har ikke alle hunder det? Selv Gubbelille (alaska husky) var jo en personlighet, liksom. Det er jo noe man finner ut av når man blir kjent med dem.. Men jeg tror karakteristikken som går igjen, stort sett er "snåling"

Ja, det er kanskje skrevet litt om de ja Jeg synes jo min Grumpy er utrolig morsom, men også teit og rar, men det er liksom positvt også, hvis du skjønner hva jeg mener? Flere av de portisene jeg har møtt (for å ta en helt annerledes rase) synes jeg har vært slitsomme fordi de er liksom så virrete og er liksom overalt og hurramegrundt, border collien konsentrerer liksom energien sin og raser ikke rundt på måfå på en måte.. Vel, alle hunder har vel personlighet, men jeg liker dem ikke "daue", liker at de viser at de er til, ikke bare er usynelige og ikke har noen egen vilje på en måte "zombie" hunder liksom..

Det er enkelt og vanskelig å trene med belgere Du har jo BC, så du veit jo hvordan det er med disse hundene som lærer fort. Jeg går også ut i fra at din BC er førerorientert, så da veit du jo hvor sensitive de er med tanke på kroppsspråk. Hvorvidt de er myke eller harde, er individuelt, Nora f.eks er myk, men jeg har hatt og kjenner belgere som ikke er det og.

Ja Fordelen med belger er vel at man slipper låsninger (jeg kan for eksempel ikke ha leke i handa, bruke håndsignaler som han bare følger uten å tenke, da låser han seg og gjeter, dvs veldig lite pene og TREGE momenter, han som egentlig er lynkjapp.. Men det er jo heller ikke ønskelig at de skal ha så mye eye i gjetingen heller, men noen får det jo) Er belgeren kjent for å være konsentrert og utholden? Mye unødig stress?

Forskjell på bruks og utstillingslinjer. Vel, ja.. Det aller største problemet med utstillingslinjer er at det er langt mellom de som bruker hundene sine, og mentaltester de. Du kan få tak i brukbare belgere fra utstillingslinjer, men da er det greit å vite hvor du skal kjøpe hen. Det er ikke all verdens av bruksoppdrettere på langhår i Norge, det er vel snakk om et par-tre stykker. Det er nok noen flere i Sverige da, og der må de gå MH med hundene sine for å bruke de i avl, så der kan det jo være at man finner noe interessant

Jeg har jo terv fra utstillingslinjer sjøl, og det største problemet med henne, er at hun er lydberørt og myk, og derfor miljøberørt. Å gå LP i hall er veldig vanskelig for henne, fordi hun reagerer på støyen der - hun reagerer på folk som roper, hun reagerer på hunder som brøler og hun reagerer på smell. Vi gikk f.eks LP på Bø (2 ganger), og første gangen vi gikk, så reagerte hun på smellene i døra (tung dør og mye vind, så det smalt litt) og smellene i ringbåndene når vinden rufsa i de litt. Andre gangen var hun bare påkjent av å være i hallen. Det positive med henne er at hun har såpass med arbeidslyst at hun allikevel prøver, selv om det er veldig vanskelig for henne. Hun vil gjerne jobbe, hun vil gjerne være flink, men så fikser hun det ikke helt når miljøet blir for "voldsomt", eller hva jeg skal kalle det. Synd egentlig, for arbeidslysta hennes er så stor (hun er en veldig takknemlig hund å jobbe med med tanke på belønning, et lite klapp i siden og en tørrforbit holder i massevis. Egentlig tror jeg bare det at det å få jobbe, er grunn nok til å jobbe) at jeg har vurdert å ha kull på henne lenge, men siden hun er så miljøberørt, så føler jeg at jeg ikke kan det. Mest fordi jeg neppe får valpekjøperne jeg trenger til de valpene jeg vil lage - det finnes brukbare, stødige hanner med drifter, men folk som vil ha hund å jobbe med, kjøper neppe fra ei tispe som er så miljøberørt som hun er.

Skjønner. Vil ikke ha en miljøberørt hund til (Frøken er det og synes stevneplasser er pyton) Kanskje jeg sender deg en PM om oppdrettere en gang, så kan du hjelpe meg? Sverige er selvfølgelig også aktuelt, har ikke noe problemer med å reise et stykke uansett.

Dette med mentaltrening og tur. Ja, belgere trenger det, og de fortjener det, men jeg føler at den biten er hausa opp litt. Jeg har blitt spurt av folk som har sett oss på trening om hvordan jeg orker å ha en hund som Nora, men her hjemme ligger hun jo stort sett og sover. Det hender hun maser litt hvis det har blitt veldig kjedelig en stund, men da er det stort sett bare å be henne om å legge seg, så gjør hun det. I helgen f.eks, satt hun i bil nesten hele lørdagen (nei, det er ikke optimalt), og på søndag var jeg i så dårlig form at det ble med en "langtur" (3 km sånn ca). I går var det også en veldig slapp dag, vi var på en ørliten tissetur på morran, også skjedde det ingenting før vi gikk en lang kveldstur. Vi trener litt mens vi går på tur (dekk under marsj og fvf, f.eks), hun får løpe av seg litt steam, og etter det så har vi stort sett sovet. Vi har så vidt det er vært ute og tissa i dag, og akkurat nå ligger hun sammenkrølla i stolen her og sover. Det er ikke så mye mas som folk tror - da kunne ikke jeg hatt belger, jeg er ganske lat, jeg

Høres ut som border collien det

[Papillon]

Nå har jo jeg min første belger (gronnis) da, og har kun hatt henne i snart fire måneder. Samboeren min har kullbroren samt en voksen tervueren. Den sistnevnte har jeg bodd med det siste halve året, og samboers foreldre i nabohuset har også to tervueren, den ene kullbroren til den jeg har i hus.

Slik jeg oppfatter rasen (og det er i grunn bare basert på disse fem individene, samt observasjon av en god del groenendaeler på agilitystevner), er den meget lærevillig, har en fantastisk av-på-knapp og en fryd å trene. Jeg har fått lov til å konvertere Vidars fire år gamle terv til klikkertrening og den er virkelig helt rå å jobbe med. Den er superkjapp i alle reaksjoner, noe som gjør at ting går rimelig raskt for seg, og man må virkelig jobbe for å være et hode foran hunden. Nå ligger denne hunden litt vel høyt i stressnivå etter mitt ønske, og han kan gires opp til maksimun like utenfor husdøren, men med en gang du slipper ham inn, er det omtrent som å slå av en bryter.

Kullbroren til denne hunden er en helt annen hund igjen. Skikkelig selskapshund. Den er svært sensitiv og myk, og jeg tror aldri man ville klart å få like mye intensitet i denne hunden, som i broren.

Jeg merker også store forskjeller gemyttmessig på de to valpene vi har i hus, men i treningssammenheng er de ganske like. Nå er i veldig bevisst på å kun trene vår egen valp, ettersom vi ikke trener helt likt og selvsagt har lyst til å forme hundene på vår egen måte. Derfor kan jeg ikke fortelle så veldig detaljert om hvordan Karras (hannhunden) er å trene, men min egen Killi er i hvert fall en ganske annen hund å trene enn flat coated retrieveren som jeg er vant til.

Du skal være klar over at det belgerfolk forteller om rasens lynkjappe bevegelser og reaksjoner, ikke er noe tull...! Jeg som klikkertrener synes det er ufattelig moro å trene en hund som er så MED og så rask på labbene. De smeller ned i dekk, og løper forventningsfullt frem til musematten etter to repetisjoner. De har alltid et øye til føreren sin, og bryr seg stort sett kun om denne. Har man en belger som virkelig like å jobbe, skal det MASSE til for at den mister fokus.

Og ja, arbeidsgleden synes De kan være så glad at de omtrent skjelver, de vil gjerne legge forbena rundt halsen din og gi deg en stor bamseklem når du kommer hjem fra jobb, halen går og det formelig lyser KONG i øynene dens.

Det var gjerne ikke så mye jeg kunne bidra med, men med den lille erfaringen jeg har så langt er jeg veldig fornøyd med rasevalget mitt.

Så fint

Jeg liker også hunder med kjappe reaksjoner og bevegelser, er en grunn til at jeg har bc liksom Men jeg liker hunder som også slapper av når det ikke skjer noe.

Også tusen takk for svar folkens Da gjelder det bare å bli kjent med et knippe belgere så jeg kan vurdere om rasen er for meg

[Guest 2ne]

Ja, det er kanskje skrevet litt om de ja Jeg synes jo min Grumpy er utrolig morsom, men også teit og rar, men det er liksom positvt også, hvis du skjønner hva jeg mener? Flere av de portisene jeg har møtt (for å ta en helt annerledes rase) synes jeg har vært slitsomme fordi de er liksom så virrete og er liksom overalt og hurramegrundt, border collien konsentrerer liksom energien sin og raser ikke rundt på måfå på en måte.. Vel, alle hunder har vel personlighet, men jeg liker dem ikke "daue", liker at de viser at de er til, ikke bare er usynelige og ikke har noen egen vilje på en måte "zombie" hunder liksom..

Ja, jeg skjønner hva du mener Generelt så syns jeg at belgere er kørka Men de er morsomme, nettopp fordi de er kørka, syns jeg. Mens andre igjen syns bare de er kørka.. hehe

Ja Fordelen med belger er vel at man slipper låsninger (jeg kan for eksempel ikke ha leke i handa, bruke håndsignaler som han bare følger uten å tenke, da låser han seg og gjeter, dvs veldig lite pene og TREGE momenter, han som egentlig er lynkjapp.. Men det er jo heller ikke ønskelig at de skal ha så mye eye i gjetingen heller, men noen får det jo) Er belgeren kjent for å være konsentrert og utholden? Mye unødig stress?

Du kan få gjeting på belger også, jeg veit om noen som gjeter kjegler f.eks. Noen belgere er så fokuserte på leker at de låser seg, ei tispe jeg så på utstilling en gang var så fokusert på ballen som lå på utsiden av ringen at når dommeren stilte seg foran henne for å se på uttrykket hennes, så lente hun seg bare over mot siden. Hun rørte ikke på et bein, men fokuset var ballen, og ikke noe annet.

Stress er en morsom liten ting. På sort så ønsker man seg gjerne mer stress, mens på de røde så har de veldig ofte mye av det. Tervfolk er veldig på at bikkjene deres skal være høye i stress, og blir gjerne litt satt ut av belgere som ikke er det (jeg kaller det tervsjuke ). Men ja, det kan være en del unødig stress på belgeren. Jeg syns f.eks at Nora ligger litt for høyt i stress, og vi har trent MYE på å holde alle beina på bakken, og å HØRE etter og ikke gjette. Jeg har en video (selvsagt - og jeg er ikke flau over det heller *kremt*) av en av treningene hun var helt håpløs på, og siden jeg ikke fikser å legge inn vimeo-video her, så får du den som link. Hun er ikke sånn nå lenger altså, men jeg har som sagt trent MYE på å ha beina på bakken, høre etter og ikke gjette *sukk* Hun er utholden da. Til tross for at hun er et svimehue, så klarer hun å jobbe lenge

Skjønner. Vil ikke ha en miljøberørt hund til (Frøken er det og synes stevneplasser er pyton) Kanskje jeg sender deg en PM om oppdrettere en gang, så kan du hjelpe meg? Sverige er selvfølgelig også aktuelt, har ikke noe problemer med å reise et stykke uansett.

Nei, miljøberørte hunder er kjipt, og jeg syns det er særlig kjipt med Nora, det er liksom den ene negative greia med henne - men så er den også tilsvarende stor, liksom. Og ja, du kan gjerne sende PM om oppdrettere en gang, så kan jeg prøve å hjelpe deg Jeg har ikke helt oversikten over svenske kenneler da, men det har kanskje Carina eller Merete

Høres ut som border collien det

Ja, ikke sant Jeg har tenkt litt på det, siden folk stadig mener belgeren er krevende, og jeg tror nok kanskje at det har noe med personlighet og forventninger å gjøre. Eller humor, alt ettersom. Man må like hunder som er litt aktive, som er litt engasjerte, som kan finne på sprell. Jeg tror det er det viktigste.

Ang det som C.J skriver om at det går fort, så er kanskje det det største problemet når man konverterer til belger. Kanskje ikke for deg, som har BC og papillon fra før av, men for meg som hadde alaska husky og fikk belger unghund, så var det en stor omstillingsprosess. Og nå, med Nora, så er jeg glad jeg har hatt belger før, for hun er fortsatt nesten altfor kjapp for min smak Det er godt hun er søt! (Hvilket jeg sier ganske ofte om den bikkja )

[Malamuten]

Ja, jeg skjønner hva du mener Generelt så syns jeg at belgere er kørka Men de er morsomme, nettopp fordi de er kørka, syns jeg. Mens andre igjen syns bare de er kørka.. hehe

Du kan få gjeting på belger også, jeg veit om noen som gjeter kjegler f.eks. Noen belgere er så fokuserte på leker at de låser seg, ei tispe jeg så på utstilling en gang var så fokusert på ballen som lå på utsiden av ringen at når dommeren stilte seg foran henne for å se på uttrykket hennes, så lente hun seg bare over mot siden. Hun rørte ikke på et bein, men fokuset var ballen, og ikke noe annet.

Stress er en morsom liten ting. På sort så ønsker man seg gjerne mer stress, mens på de røde så har de veldig ofte mye av det. Tervfolk er veldig på at bikkjene deres skal være høye i stress, og blir gjerne litt satt ut av belgere som ikke er det (jeg kaller det tervsjuke ). Men ja, det kan være en del unødig stress på belgeren. Jeg syns f.eks at Nora ligger litt for høyt i stress, og vi har trent MYE på å holde alle beina på bakken, og å HØRE etter og ikke gjette. Jeg har en video (selvsagt - og jeg er ikke flau over det heller *kremt*) av en av treningene hun var helt håpløs på, og siden jeg ikke fikser å legge inn vimeo-video her, så får du den som link. Hun er ikke sånn nå lenger altså, men jeg har som sagt trent MYE på å ha beina på bakken, høre etter og ikke gjette *sukk*

Haha, gud som jeg kjenner meg igjen i den videoen. Der er vi nå. Hopping på meg, plutselig vimse av gårde, og ikke minst biting i klær, bånd, ja alt Men søte er de

[trevi]

Jeg har levd med belger (terv) i snart 17 år (min første hadde vært 17 i går ), og jeg klarer liksom ikke å finne noen annen rase som tiltaler meg mer.

De er morsomme, full i f***, superkjapp i hodet, og likevel dønn ærlige og lojale. Treningsmessig kan man finne det meste, alt i fra overstressete hunder til hunder du må "jobbe opp" for å få trøkk i. Og som C.J. nevner lenger oppe, man kan finne store forskjeller bare på kullsøsken og.

Jeg har pdd. 3 tervtisper hjemme: en på snart 6 år, en på 4,5 og en på snart 18 mnd. Når ikke det skjer noe i heimen, ligger de stort sett og slapper av / ligger på lading. Så snart de får nyss om at det er noe som skal skje, så er de klare. Og belgere er veldig lett å glede Hvordan det er å leve i heimen med en belger, mener jeg det blir litt hvordan man gjør det til selv (så fremt man ikke får et eksemplar som er feil skrudd sammen, men det gjelder ikke bare belgere).

Har man aldri "pauser" der det ikke skjer noe, får man lett en hund som krever veldig mye, og som gjerne "river ned veggene" når det plutselig en dag "stopper opp".

"Brukslinjer" er ikke ensbetydende med at du får en perfekt fiks ferdig brukshund, men de er iallefall stort sett avlet med kun bruksbiten for øyet.

"Utstillingslinjer" er heller ikke ensbetydende med at du får en miljøberørt dritthund som ikke tåler noenting.

Og "gamle" linjer er heller ikke ensbetyndende med at du får en knallhund (jeg mener mentaliteten allment sett på belgeren er kommet seg veldig de siste 10 årene, kontra det det var da jeg begynte).

Min første var fra "gamle norsk/svenske" linjer, og han er den hunden jeg har hatt hittil som hadde mest frykt, var mest miljøberørt, dårligst avreagering og syns fremmede mennesker var dritekle.

Jeg har selv lyst og drømmer om å trene bruks med mine, men som selvstendig næringsdrivende så strekker ikke alltid tiden til. Det blir hobbyspor i skogen og en og annen trening når det blir tid til det. Heller ikke agility har jeg hatt tid til å gå 100% inn for, så det blir med treninger i ny og ne der og.

Når det gjelder oppdrettere og hunder, så vil jeg - dersom du virkelig er interessert i å skaffe deg en belger - anbefale deg å reise på stevner, utstillinger m.m, og ikke minst besøke oppdrettere og deres hunder. Se hundene selv og gjør deg opp din egen mening om dem.

[Grim]

Jeg var såppas kjip at jeg venta til noen andre skulle skrive noe, så jeg slapp sjøl.

Jeg har en video (selvsagt - og jeg er ikke flau over det heller *kremt*) av en av treningene hun var helt håpløs på, og siden jeg ikke fikser å legge inn vimeo-video her, så får du den som link.

Hahahaha! Søteste Nora

Jeg personlig mener belgere har humor...

DET, mener jeg og. Min har også litt skadefryd.

Jeg har egentlig ikke noe å tilføye, jeg er enig med alt over her liksom. :icecream:

Glade hunder? Jah.

[Fjollebolle]

Veldig fine innlegg over her. Og belgere har humor ja.. Og enig med Grim, tidvis skadefryd hehe. Jeg tror at om dette er en type hund som tiltaler deg så tiltaleren den deg veldig. For min del fikk jeg min første belger da jeg var 12 (snart 20 år siden, tiden flyr..) og det er en grunn til at jeg har rasen enda. De er aktive, ekstremt intelligente (og samtidig kan de være riktig "blonde"), klovner.. Og gud som de leser deg! De tenker selv, noe som kan gi en del morsomme episoder. Med min eldste, Luno, hadde jeg trent bytting og det koblet han videre en dag middagen kom etter normal tid. Han løp ut i gangen, åpnet døren til yttergangen (åpning av dører lærte han seg tidlig x)), hoppet opp på klesstativet, tok ned refleksvesten sin og kom tilbake til meg for å bytte.. Middag fikk han, men da det gjentok seg noe tidligere neste dag ryddet jeg unna vesten Så ja, tenker selv og lærer fort, noe som både kan være morsomt og frustrerende.. men egentlig en egenskap jeg liker.

Ellers har jeg vel ikke så mye å tilføye, annet enn å stemme i at de er som nevnt ovenfor alltid med når du vil, men deilige sofagriser inne.

Og enig i at du bør reise rundt på utstillinger og stevner, snakk med folk og hils på hunder, og finner du en oppdretter eller to du liker så spør om du kan se hundene i hjemmemiljø.

[Papillon]

Tusen takk for gode svar folkens, er veldig takknemmelig

Kanskje det blir en belger på meg "en eller annen gang"

[Carina]

Ja Fordelen med belger er vel at man slipper låsninger (jeg kan for eksempel ikke ha leke i handa, bruke håndsignaler som han bare følger uten å tenke, da låser han seg og gjeter, dvs veldig lite pene og TREGE momenter, han som egentlig er lynkjapp.. Men det er jo heller ikke ønskelig at de skal ha så mye eye i gjetingen heller, men noen får det jo) Er belgeren kjent for å være konsentrert og utholden? Mye unødig stress?

Låsninger kan du lett få på belger også dersom du jobber feil, spesielt med det der med leke i hånda. Det virker på meg som det har med jaktbiten å gjøre, de har masse forventning på leken og får dermed trege momenter. Det er dog rimelig enkelt å fikse/unngå stortsett.

Det er vanskelig å si at langhårsbelgeren, som en hel (egentlig to) rase® er konsentrerte og utholdne. Det kommer an på linjer og individer, jeg har hatt begge deler. Den desidert beste belgeren jeg har hatt var fra en kombinasjon av "gamle" linjer og brukslinjer. Den med desidert dårligst konsentrasjon og motivasjon for å jobbe kom fra rene utstillingslinjer. Så har jeg hatt en til fra rene utstillingslinjer som var helt super å jobbe med, 4-5 mnd gammel gikk hun fri ved fot med et lite bernerkull hengende i beina - uten å ense annet enn meg. Faren hennes var forøvrig onkel til den beste belgeren jeg har hatt. Mao så er det lurt å gjøre litt research før du kjøper.

Nå roter jeg meg vekk (ja dette engasjerer *ler*), men poenget er at du kan få mye forskjellig. Det beste du kan gjøre dersom du vil ha en belger å jobbe med er jo å se på hva resultater foreldrene har både når det gjelder konkurranser og mentaltester, samt treffe ulike hunder og se hvilke typer du liker.

Stress er en morsom liten ting. På sort så ønsker man seg gjerne mer stress, mens på de røde så har de veldig ofte mye av det. Tervfolk er veldig på at bikkjene deres skal være høye i stress, og blir gjerne litt satt ut av belgere som ikke er det (jeg kaller det tervsjuke ). Men ja, det kan være en del unødig stress på belgeren. Jeg syns f.eks at Nora ligger litt for høyt i stress, og vi har trent MYE på å holde alle beina på bakken, og å HØRE etter og ikke gjette. Jeg har en video (selvsagt - og jeg er ikke flau over det heller *kremt*) av en av treningene hun var helt håpløs på, og siden jeg ikke fikser å legge inn vimeo-video her, så får du den som link. Hun er ikke sånn nå lenger altså, men jeg har som sagt trent MYE på å ha beina på bakken, høre etter og ikke gjette *sukk* Hun er utholden da. Til tross for at hun er et svimehue, så klarer hun å jobbe lenge

Det Tone nevner her er en del av grunnen til at jeg har svart og ikke rød. Jeg mener overhodet ikke at de svarte er bedre enn de røde, men for meg som person, så foretrekker jeg de svarte fordi de stortsett har beina bittelitt mer på jorda enn mange av de røde. Andre igjen foretrekker selvsagt motsatt. Det er alt etter hva du liker. Og uansett finner du begge deler i begge leirer, nå snakker jeg sånn generelt.