Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretter av Australian Shepherd med blue merle?


cst90
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Da må du se på foreldrene hva slags farger de kan gi, men det er ikke sikkert det blir den fargen.

Anbefaler deg å ta kontakt med raseklubben så kan de hjelpe deg. Men svært få seriøse oppdrettere lar deg bestille valp kun pga du vil ha en blue merle.

En god hund er ingen farge ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen der ute som vet om en kennel som driver med oppdrett av Australian Shepherd 'blue merle' ?

Er ingen oppdrettere i Europa som avler frem bare blue merle aussier.

Om fargen er det viktigste, vil jeg be deg være veldig forsiktig... Aussien har flere "issues" som gjør at fargevalg ikke burde være 1. prioritet når man skal kjøpe aussievalp. Man burde tenke på mentalitet og helse før fargen på valpen, og man burde tenke på om oppdretteren avler hunder som kan passe inn i ens hverdag.

Aussien er en gjeterhund som tilfeldigvis ser kul ut samtidig, de er avlet for å jobbe på gård og er ofte mye hund. En blå hvilkensomhelst hund kan bli en tikkende bombe, om man ikke vurderer andre ting enn farge før man velger å ta hunden med seg hjem.

om aussien

http://www.lizpalika.com/rightdog.html

http://www.mydogbree...pherd/index.php

om å KJØPE en aussie

http://www.mydogbree...an-shepherd.php

utdrag:

To ensure you buy only the best Australian Shepherd possible, you want to do your homework to understand every aspect of this dog. That way, you are not merely depending on the word of the breeder but can actually check the withers, the hips, the eyes, and so on yourself. In addition, make sure the breeder has had the litter checked for various genetic problems, which would include retinal atrophy and hip dysplasia, both devastating diseases to a working dog.

If you wanted an Aussie for the show ring, which includes appearance and agility showing, then remember that breeders will probably inbreed or line breed as a means of achieving the physical goals, quickly. While a top sire would be chosen, a good breeder would know there is much more to the formula than this. In other words, genetics make a huge difference in whether a dog wins a ribbon or not, which is a complex issue.

The bottom line is that working breeders of the Australian Shepherd should not just turn away from breeders focusing on genetics. You want a breeder that understands the strengths and weaknesses of this breed, being capable of developing litters that are fine specimens, again as close to perfect as possible. Any breeder should be open to answer questions, be willing to show you both mother and father, and have spent ample time socializing the puppies so they are not just excellent working dogs but also gentle, loyal family additions.

Heldigvis er det de færreste oppdretterne av aussie som selger valper basert på valpekjøpernes fargeønsker. Mange vil avfeie folk som har fargeønsker som 1. prioritet som valpekjøpere. Noen kan spørre deg om det er noen spesielle ønsker mtp på farge, men kan ikke love at valpen de mener passer deg har riktig farge.

Sakset fra en oppdretters hjemmeside:

"Interested puppy buyers, please note: Although we will always keep in mind the color preference of our puppy buyers we DO NOT place our pups in homes based solely on color choice. We evaluate the pups from day 1 and puppies are placed based on a wide variety of things including temperament, natural instinct, and suitability."

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er da et like legitimt ønske, farge, som noe annet? Jeg vil stort sett ha tispe, og får ikke oppdretter en passende tispe i et kull jeg har meldt interesse for, så er det da ingen selvfølge at jeg tar en hann i stedet. Jeg er en sucker for merlene, og den gang jeg snuste på korthårscollie passet jeg bare på å finne bruksrettet oppdrett hvor merlehunder ble brukt. Så hadde jeg friheten til å sette temperament som nr 1, farge som nr 2, og kjønn som nr 3. Samt muligheten til å vente på neste mulighet dersom ingen passende valp dukket opp i førstekullet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke til og sitere av en eller annen grunn, men, Rødhette&Ulven: Fargen kan absolutt være et legitimt krav, men det bør ikke være det eneste.. Om man har tid til og vente på valp så ser ikke jeg noe problem i og finne en god oppdretter også vente til det kommer en valp med riktig farge som også duger til det man vil med hundeholdet sitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle Australian Shepherd oppdrettere driver med oppdrett av Blue Merle- Kan ikke helt se at noen KUN avler på røde eller sorte :twitch: Men det er ikke alltid man får blue merle i hvert kull.

Det man først burde gjøre er å finne ut hva man ønsker av hunden. Skal den være brukshund, gjeterhund, trenings kompis eller kun familiehund? Så finner man en oppdretter som avler etter de kriteriene man har, og så kan man kontakte de og høre om de forventer blue merle i neste kull...

Farge burde absolutt ikke være det som er avgjørende når man velger valp, men det er lov å ha en drømme farge. Og selvsagt kan man velge å avstå fra ett kull fordi de ikke har rett farge, men å velge valp kun etter farge er aldri lurt, og ikke burde oppdrettere la valpekjøpere gjøre det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...