Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretter av Australian Shepherd med blue merle?


cst90
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Da må du se på foreldrene hva slags farger de kan gi, men det er ikke sikkert det blir den fargen.

Anbefaler deg å ta kontakt med raseklubben så kan de hjelpe deg. Men svært få seriøse oppdrettere lar deg bestille valp kun pga du vil ha en blue merle.

En god hund er ingen farge ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen der ute som vet om en kennel som driver med oppdrett av Australian Shepherd 'blue merle' ?

Er ingen oppdrettere i Europa som avler frem bare blue merle aussier.

Om fargen er det viktigste, vil jeg be deg være veldig forsiktig... Aussien har flere "issues" som gjør at fargevalg ikke burde være 1. prioritet når man skal kjøpe aussievalp. Man burde tenke på mentalitet og helse før fargen på valpen, og man burde tenke på om oppdretteren avler hunder som kan passe inn i ens hverdag.

Aussien er en gjeterhund som tilfeldigvis ser kul ut samtidig, de er avlet for å jobbe på gård og er ofte mye hund. En blå hvilkensomhelst hund kan bli en tikkende bombe, om man ikke vurderer andre ting enn farge før man velger å ta hunden med seg hjem.

om aussien

http://www.lizpalika.com/rightdog.html

http://www.mydogbree...pherd/index.php

om å KJØPE en aussie

http://www.mydogbree...an-shepherd.php

utdrag:

To ensure you buy only the best Australian Shepherd possible, you want to do your homework to understand every aspect of this dog. That way, you are not merely depending on the word of the breeder but can actually check the withers, the hips, the eyes, and so on yourself. In addition, make sure the breeder has had the litter checked for various genetic problems, which would include retinal atrophy and hip dysplasia, both devastating diseases to a working dog.

If you wanted an Aussie for the show ring, which includes appearance and agility showing, then remember that breeders will probably inbreed or line breed as a means of achieving the physical goals, quickly. While a top sire would be chosen, a good breeder would know there is much more to the formula than this. In other words, genetics make a huge difference in whether a dog wins a ribbon or not, which is a complex issue.

The bottom line is that working breeders of the Australian Shepherd should not just turn away from breeders focusing on genetics. You want a breeder that understands the strengths and weaknesses of this breed, being capable of developing litters that are fine specimens, again as close to perfect as possible. Any breeder should be open to answer questions, be willing to show you both mother and father, and have spent ample time socializing the puppies so they are not just excellent working dogs but also gentle, loyal family additions.

Heldigvis er det de færreste oppdretterne av aussie som selger valper basert på valpekjøpernes fargeønsker. Mange vil avfeie folk som har fargeønsker som 1. prioritet som valpekjøpere. Noen kan spørre deg om det er noen spesielle ønsker mtp på farge, men kan ikke love at valpen de mener passer deg har riktig farge.

Sakset fra en oppdretters hjemmeside:

"Interested puppy buyers, please note: Although we will always keep in mind the color preference of our puppy buyers we DO NOT place our pups in homes based solely on color choice. We evaluate the pups from day 1 and puppies are placed based on a wide variety of things including temperament, natural instinct, and suitability."

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er da et like legitimt ønske, farge, som noe annet? Jeg vil stort sett ha tispe, og får ikke oppdretter en passende tispe i et kull jeg har meldt interesse for, så er det da ingen selvfølge at jeg tar en hann i stedet. Jeg er en sucker for merlene, og den gang jeg snuste på korthårscollie passet jeg bare på å finne bruksrettet oppdrett hvor merlehunder ble brukt. Så hadde jeg friheten til å sette temperament som nr 1, farge som nr 2, og kjønn som nr 3. Samt muligheten til å vente på neste mulighet dersom ingen passende valp dukket opp i førstekullet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke til og sitere av en eller annen grunn, men, Rødhette&Ulven: Fargen kan absolutt være et legitimt krav, men det bør ikke være det eneste.. Om man har tid til og vente på valp så ser ikke jeg noe problem i og finne en god oppdretter også vente til det kommer en valp med riktig farge som også duger til det man vil med hundeholdet sitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle Australian Shepherd oppdrettere driver med oppdrett av Blue Merle- Kan ikke helt se at noen KUN avler på røde eller sorte :twitch: Men det er ikke alltid man får blue merle i hvert kull.

Det man først burde gjøre er å finne ut hva man ønsker av hunden. Skal den være brukshund, gjeterhund, trenings kompis eller kun familiehund? Så finner man en oppdretter som avler etter de kriteriene man har, og så kan man kontakte de og høre om de forventer blue merle i neste kull...

Farge burde absolutt ikke være det som er avgjørende når man velger valp, men det er lov å ha en drømme farge. Og selvsagt kan man velge å avstå fra ett kull fordi de ikke har rett farge, men å velge valp kun etter farge er aldri lurt, og ikke burde oppdrettere la valpekjøpere gjøre det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...