Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretter av Australian Shepherd med blue merle?


cst90
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Da må du se på foreldrene hva slags farger de kan gi, men det er ikke sikkert det blir den fargen.

Anbefaler deg å ta kontakt med raseklubben så kan de hjelpe deg. Men svært få seriøse oppdrettere lar deg bestille valp kun pga du vil ha en blue merle.

En god hund er ingen farge ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen der ute som vet om en kennel som driver med oppdrett av Australian Shepherd 'blue merle' ?

Er ingen oppdrettere i Europa som avler frem bare blue merle aussier.

Om fargen er det viktigste, vil jeg be deg være veldig forsiktig... Aussien har flere "issues" som gjør at fargevalg ikke burde være 1. prioritet når man skal kjøpe aussievalp. Man burde tenke på mentalitet og helse før fargen på valpen, og man burde tenke på om oppdretteren avler hunder som kan passe inn i ens hverdag.

Aussien er en gjeterhund som tilfeldigvis ser kul ut samtidig, de er avlet for å jobbe på gård og er ofte mye hund. En blå hvilkensomhelst hund kan bli en tikkende bombe, om man ikke vurderer andre ting enn farge før man velger å ta hunden med seg hjem.

om aussien

http://www.lizpalika.com/rightdog.html

http://www.mydogbree...pherd/index.php

om å KJØPE en aussie

http://www.mydogbree...an-shepherd.php

utdrag:

To ensure you buy only the best Australian Shepherd possible, you want to do your homework to understand every aspect of this dog. That way, you are not merely depending on the word of the breeder but can actually check the withers, the hips, the eyes, and so on yourself. In addition, make sure the breeder has had the litter checked for various genetic problems, which would include retinal atrophy and hip dysplasia, both devastating diseases to a working dog.

If you wanted an Aussie for the show ring, which includes appearance and agility showing, then remember that breeders will probably inbreed or line breed as a means of achieving the physical goals, quickly. While a top sire would be chosen, a good breeder would know there is much more to the formula than this. In other words, genetics make a huge difference in whether a dog wins a ribbon or not, which is a complex issue.

The bottom line is that working breeders of the Australian Shepherd should not just turn away from breeders focusing on genetics. You want a breeder that understands the strengths and weaknesses of this breed, being capable of developing litters that are fine specimens, again as close to perfect as possible. Any breeder should be open to answer questions, be willing to show you both mother and father, and have spent ample time socializing the puppies so they are not just excellent working dogs but also gentle, loyal family additions.

Heldigvis er det de færreste oppdretterne av aussie som selger valper basert på valpekjøpernes fargeønsker. Mange vil avfeie folk som har fargeønsker som 1. prioritet som valpekjøpere. Noen kan spørre deg om det er noen spesielle ønsker mtp på farge, men kan ikke love at valpen de mener passer deg har riktig farge.

Sakset fra en oppdretters hjemmeside:

"Interested puppy buyers, please note: Although we will always keep in mind the color preference of our puppy buyers we DO NOT place our pups in homes based solely on color choice. We evaluate the pups from day 1 and puppies are placed based on a wide variety of things including temperament, natural instinct, and suitability."

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er da et like legitimt ønske, farge, som noe annet? Jeg vil stort sett ha tispe, og får ikke oppdretter en passende tispe i et kull jeg har meldt interesse for, så er det da ingen selvfølge at jeg tar en hann i stedet. Jeg er en sucker for merlene, og den gang jeg snuste på korthårscollie passet jeg bare på å finne bruksrettet oppdrett hvor merlehunder ble brukt. Så hadde jeg friheten til å sette temperament som nr 1, farge som nr 2, og kjønn som nr 3. Samt muligheten til å vente på neste mulighet dersom ingen passende valp dukket opp i førstekullet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke til og sitere av en eller annen grunn, men, Rødhette&Ulven: Fargen kan absolutt være et legitimt krav, men det bør ikke være det eneste.. Om man har tid til og vente på valp så ser ikke jeg noe problem i og finne en god oppdretter også vente til det kommer en valp med riktig farge som også duger til det man vil med hundeholdet sitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle Australian Shepherd oppdrettere driver med oppdrett av Blue Merle- Kan ikke helt se at noen KUN avler på røde eller sorte :twitch: Men det er ikke alltid man får blue merle i hvert kull.

Det man først burde gjøre er å finne ut hva man ønsker av hunden. Skal den være brukshund, gjeterhund, trenings kompis eller kun familiehund? Så finner man en oppdretter som avler etter de kriteriene man har, og så kan man kontakte de og høre om de forventer blue merle i neste kull...

Farge burde absolutt ikke være det som er avgjørende når man velger valp, men det er lov å ha en drømme farge. Og selvsagt kan man velge å avstå fra ett kull fordi de ikke har rett farge, men å velge valp kun etter farge er aldri lurt, og ikke burde oppdrettere la valpekjøpere gjøre det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...