Gå til innhold
Hundesonen.no

Boken "Red Dog" - en historie om en omvandrende kelpie


MiO
 Share

Recommended Posts

Jeg har nettopp kjøpt, og lest, en nydelig liten bok som heter "Red Dog". Hendelsene utspinner seg i kelpiens hjemland Australia. Det skjer neimen ikke ofte, men på slutten av boka måtte jeg tørke et par tårer :icon_redface: Herlig, nydelig liten bok. Jeg leste den ut på en kveld, og ønsket den var lenger ♥.

Fra omslagets innside:

"In 1998 Louis de Bernieres - acclaimed author of 'Corelli's Mandolin' - came upon a bronze statue in a town on Australia's norhtwestern coast and was immediately compelled to know more about 'Red Dog'.

He did not have to go far; everyone for hundreds of miles in every direction seemed to have a story about Red Dog. He was a Red Cloud Kelpie, a breed of sheepdog known for its energy and cleverness. But Red Dog was a kind of ultra-Kelpie, energetic and clever enough for an entire breed himself.

Dubbed a 'proffesional traveler' rather than a stray, Red Dog established his own transportation system, hitch-hiking between far-flung towns and female dogs in cars who's engine noises he'd memorized and who's drivers he'd charmed.

The call of the wild was matched by the call of the supper dish; Red Dogs apetite was legendary as his exploits. Everyone wanted to adopt him (one group of workers made him a member of their union) but Red Dog would be adopted by - or, more precisely, he would adopt - only one man, a bus driver whose love life quickly began to suffer and who never quite recovered from Red Dog's relentlessly effectionate presence.

Independent, clever, sly, stubborn, courageous and foolhardy, impatient with boredom and the boring, Red Dog endeared himself to (almost) everyone who crossed his path. These funny, surprising, and touching stories of his life are certain to endear him to every reader."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes denne boka på norsk?

Jeg lette, men fant ingen. Men jeg lette ikke så veldig nøye da, men jeg fant altså ingen.

Men jeg leser mer enn gjerne engelsk, ja ofte velger jeg heller engelsk enn norsk, for det er en perfekt måte å vedlikeholde engelsk-kunnskapene og ordforrådet på :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lette, men fant ingen. Men jeg lette ikke så veldig nøye da, men jeg fant altså ingen.

Men jeg leser mer enn gjerne engelsk, ja ofte velger jeg heller engelsk enn norsk, for det er en perfekt måte å vedlikeholde engelsk-kunnskapene og ordforrådet på :- )

mm enig i det. Jeg å lette litt halvhjertet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det det du ville frem til... Jeg syns fint at en bok og en film kan ha hver sin tråd. Det gjør vel ingenting.

Men det er det vel moderatorer her som bestemmer, antar jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...