Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oscar elsker å være ute her, mer enn inne faktisk. Vi har stor tomt, det er en rennende bekk på tomta han elsker å drikke fra. Han leker og koser seg veldig ute, kan sove lenge ute også. Men tomta er ikke inngjerdet og naboen har en hundeagressiv bouvier. Så vi leter etter et bånd som vi kan ha ute til Oscar. Mange har sagt kjøp en kjetting, men er det noe for en hund å drasse rundt på da ? fins det ikke bedre alternativer, som de ikke klarer bite i stykker? han er ikke en destruktiv hund, men jeg tørr ikke gå fra han alene utenfor i et tynt tau feks, pga skulle han komme seg løs så stoler jeg ikke på at han ikke løper bort til nabohunden. Jeg kommer bare til å ha han ute der når jeg selv er hjemme selvsagt, så jeg vil jo sjekke til han jevnlig. Nå sitter jeg mye ute med han, for han er virkelig en hund som stortrives ute og vil heller være der enn i stua ofte.

Så jeg trenger noe som er kraftig og iallefall 15 meter langt tenker jeg, har brukt ei sporline nå på 15 meter og da kommer han seg til de stedene han liker seg ute. Men ei sporline er nok rimelig lett å tygge i to om han skulle funnet på det. Så er kjetting eneste alternativ ?

Guest Kåre Lise
Skrevet

På Biltema får du alt du trenger for å lage løpestreng selv og med lengder på 25 og 50m litt avhengig av dimensjon. Koster litt når du legger sammen alt men burde fortsatt være innenfor prisen på ferdig som over her og langt mer fleksibelt.

Skrevet

En liten OBS, den løpestrengen fra trixie suger. Den ryker ved fjæra omtrent før du får tatt den i bruk, så anbefales ikke til store hunder iallefall... Jeg hadde løs mutte i saueland pga denne selv om vi hadde 10 kg og gå på eller noe på vektgrensa, bare flaks at jeg fikk det med meg så raskt som jeg gjorde.

Skrevet

En liten OBS, den løpestrengen fra trixie suger. Den ryker ved fjæra omtrent før du får tatt den i bruk, så anbefales ikke til store hunder iallefall... Jeg hadde løs mutte i saueland pga denne selv om vi hadde 10 kg og gå på eller noe på vektgrensa, bare flaks at jeg fikk det med meg så raskt som jeg gjorde.

Da har vi forskjellige erfaringer. Bretonen her er ikke akkurat fintfølende når han legger seg i selen (bokstavelig talt), og den holdt kjempebra i tre år.

Skrevet

Men en breton er vell ikke en stor hund heller. ;) Jeg hadde en slik til hver hund og den ene røk etter 2 uker, da skjekket jeg selvfølgelig den andre og så at den var like førs også.. Tror jeg laga en tråd på canis om det i tilegg til at jeg spurte i butikken og det var vist mange som hadde dårlig erfaring med det. Dyrebutikken hadde fått en del klager vertfall.

Skrevet

Vi bruker en lett kjetting til dyret her...:) Det funker kjempe fint i små perioder, men hvis han skulle stått i bånd lenge av gangen hadde vi nok fiksa en løpestreng ja! :) Det finner man hos de fleste byggevare butikker osv :P FK, biltema, bygger'n osvosv! :)

Skrevet

Valpis røyk Trixie sin løpestreng når hun var rundt året, og det var ikke et hardt rykk engang, bare et lite hopp akkurat så fjæra strakk seg. Og det var selve wiren som røk, den fliste seg fortere opp enn du kan si slitt hår..

  • Like 1
Skrevet

Kjetting har lettere for og surre seg rundt føtter enn wire (med plast) har. Kjetting ryker mye lettere fordi den er ganske svak i leddene, med mindre det er en schvær tung kjetting, men det blir vell ikke noe serlig for hunden igjen.. Hund som hobby har iallefall en wire med hvit plast på, husker ikke navnet, den koster litt mer enn trixie og har ikke fjær, men den holder!

Skrevet

Tusen takk for tips, da går vi nok for wire, hadde ikke tenkt på det engang. Høres bedre ut enn kjetting syns jeg :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Kjetting har lettere for og surre seg rundt føtter enn wire (med plast) har. Kjetting ryker mye lettere fordi den er ganske svak i leddene, med mindre det er en schvær tung kjetting, men det blir vell ikke noe serlig for hunden igjen.. Hund som hobby har iallefall en wire med hvit plast på, husker ikke navnet, den koster litt mer enn trixie og har ikke fjær, men den holder!

Nja, min erfaring er motsatt. Wire har lettere for å surre seg rundt bein el. og bli stramt. Jeg ville ikke festa hunden min i 15 meter wire uten tilsyn (med tilsyn er helt ok). Få wiren surra rundt et bein, hunden strammer, får litt panikk, strammer mer, og plutselig har du en hund som sitter fast uten blodtilførsel til beinet. Det kan selvfølgelig skje med kjetting også, men den er tyngre og surrer seg mer opp i seg selv enn hunden. Så skulle jeg hatt så lang wire til en hund, ville jeg festa den opp i en løpestreng (solid hjemmelaget). Jeg ville også alltid hatt på hunden sele om den står bundet i så lang wire eller kjetting. Det kan bli et bra røkk i nakken med 15 meters fart og bråstopp (mye bråere enn om du holder i båndet). Det må også være litt tykkelse på wireren om det er en hund som liker å klippe tau o.l.

Skrevet

Mulig det kommer an på tykkelse eller om det er plast på eller ikke. En wire er jo i det store og det hele vanskelig og kveile sammen, vertfall i små stramme kveiler.

Skrevet

Wire lett å bite over??? Ok, om den er ståltrådtynn, da er jeg enig med deg...

http://nn.wikipedia...ki/St%C3%A5ltau

Jeg tygger lett over en wire iallefall. Spiser wire til frokost!

Jeg mener en slik "tynn" en, som er inne i løpestrenger og sånn gjerne. Hunden vi hadde prøvde seg iallefall på den, han kom ikke helt igjennom, men den fliste seg opp, og det er skummelt. Casper kunne nok hatt en slik, han har bare tygget over ett bånd, og da var han valp. Så kommer vel an på hvor innbitt hunden er.

Guest Yellow
Skrevet

Ville brukt sele også, så går det nok bra.

Er jo så lett å skade nakken om han nykker og drar i båndet når du ikke har kontroll på han.

Skrevet

Jeg tygger lett over en wire iallefall. Spiser wire til frokost!

Jeg mener en slik "tynn" en, som er inne i løpestrenger og sånn gjerne. Hunden vi hadde prøvde seg iallefall på den, han kom ikke helt igjennom, men den fliste seg opp, og det er skummelt. Casper kunne nok hatt en slik, han har bare tygget over ett bånd, og da var han valp. Så kommer vel an på hvor innbitt hunden er.

Å tygge over en wire kan enhver sta hund gjøre, men bite over? Det er liksom to forskjellige ting det, et bitt eller ligge å tygge for å flise det opp.. Og ja, wire kan tygges over, det er jeg helt enig med deg i. Men ikke at det så lett kan bites over.

Skrevet

Å tygge over en wire kan enhver sta hund gjøre, men bite over? Det er liksom to forskjellige ting det, et bitt eller ligge å tygge for å flise det opp.. Og ja, wire kan tygges over, det er jeg helt enig med deg i. Men ikke at det så lett kan bites over.

Pirkedame! :lol: jeg mente tygging ja. Men det blir samme greia for meg i dette tilfellet, for bottom line er jo at den ikke er 100% sikker.

Skrevet

Pirkedame! :lol: jeg mente tygging ja. Men det blir samme greia for meg i dette tilfellet, for bottom line er jo at den ikke er 100% sikker.

Jupp.

Og ingenting er 100% sikkert.. Bare at vi fødes og dør, og derimella kan det skje mye rart.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Å tygge over en wire kan enhver sta hund gjøre, men bite over? Det er liksom to forskjellige ting det, et bitt eller ligge å tygge for å flise det opp.. Og ja, wire kan tygges over, det er jeg helt enig med deg i. Men ikke at det så lett kan bites over.

Men når de først har fått teknikken på å gnage over sånne ting går det fort... Noen har en fantastisk teknikk på å klippe ting med tennene :whistle: Men det var vel strengt tatt ikke noe problem for ts. De klarer ikke å bare bite over en wire ved en tilfeldighet, og hunden hennes bruker ikke å gnage, så go for it!

Skrevet

Men her er det vel snakk om en hund som digger å være ute, og som koser seg selv om han allerede står ute i line. Hva er da oddsen for at den vil gi seg til å gnage på wiren? Liten, skulle jeg tro.

  • Like 1
Skrevet

Ja jeg tror ikke han vil gnage på den. Men jeg tørr ikke bare sette han alene ute med sporlinen jeg har nå, i tilfelle han skulle finne på å tygge litt på det. Er jo mye enklere å snappe den i to enn en wire regner jeg med. Jeg tror faktisk ikke han ville klipt sporlina i to heller, men er noe med å føle litt mer trygghet for min del. Vi bor helt inntil skogen, nesten hele tomta vår er skog, og vi har kun naboer på ene siden av huset, så er jo flott for han ute her. Ingen folk som går forbi siden vi bor innerst, så ingen fare for unger eller folk som kan plage, ikke noe som trigger til bjeffing heller Så er veldig rolig og greit her, så han virkelig koser seg ute. Han vil ofte ut selv om han ikke må på do, bare for å ligge å slappe av ute eller leke. Så blir kjempebra når jeg kan sette han ut å føle meg ganske sikker på han er der når jeg ser til ham igjen hehe. Jeg går mye ut og inn på denne tiden, pga en del stell med fuglene som snart blir flytta ut på dagtid i volieren. Så da har ham dem å titte på også hehe. Igjen takk for tips :)

Skrevet

Herregud, nå har jeg lest "blinde hunder ute" sikkert en million ganger og lurt på hva i alle dager man kan diskutere rundt det.. :lol: Beklager OT :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...