Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tinka flørter, koser og sover. Stort sett :P

Fibi og Scilos sover. Scilos maser en gang i blandt hvis mamma har noe på fanget som gjør at det ikke er plass til han.

Skrevet

Bretonen ligger stort sett og sover et eller annet sted. Han kan følge etter av og til, men stort sett slapper han av der han er. Spanielen er der jeg er. Alltid. Men hun gjør ikke noe vesen av det, er bare med dit jeg går. De får ikke leke inne, så det er det sjelden de prøver på. De spretter opp hvis de tror det er mat eller tur på gang.

Skrevet

Nå er det jo to unghunder i hus her akkurat nå. De sover, drikker, leker litt, sover litt til og tigger etter kos. Ser ut som en deilig hverdag :lol:

Skrevet

Marvin blir 4 år i juni. Han ligger ofte rett ut og slasker seg og dupper av. Men han sover ikke tyngre enn at han merker om du rører på lilletåa. Da åpner han det ene øyet for å se om det kanskje skjer noe artig han ikke bør gå glipp av. Ellers er han stor fan av å ligge i sofaen med meg, gjerne så oppå meg som mulig. Det hender jeg har en hund liggende på ryggen min når jeg sitter framoverlent i sofaen...

Hvis han synes det er litt kjedelig, setter han seg helt oppi ansiktet mitt og piper iherdig en kort stund for så å vente på svar. Mens han venter setter han opp DET valpetrynet, og jeg dævver av latter hver gang. DET utløser klarsignal for lek, som å dælje labben sin på armen min for at jeg skal få armen fri til herhjing.

Men hvis jeg ikke vil, sier jeg det bare fra til ham helt rolig, så ender han med å legge seg med et stort sukk og bebreidende øyne.

Hvis jeg etter en stund beveger meg litt brått fra for eks. sofaen, kommer det et gledeshvin fra pelsen min. Han er rar, men veldig festlig.

Vi leker en del, men siden han har så fin av og på knapp er det ro i stova når jeg vil.

Ellers er han veldig rolig inne, og det virker som han koser seg egentlig.

Skrevet

Tia: ligger alltid rett under beina mine på gulvet. Er skyggen min når jeg beveger meg.

Ikke: ligger enten i hundesofaen eller i min sofa. Er også skyggen min, men er flinkere til å bli igjen enn det Tia er når jeg ber de om å bli i stuen :P

Cita: sofaen, hundesengen eller sengen min (der det er mykest stort sett). Avventer noen sekunder før hun dilter litt dersom jeg beveger meg.

Skrevet

Ligger for det meste å slapper av eller sover. Ellers passer han på at jeg ikke gjør noe kult uten han, leker litt med pus, eller krever litt kos. Veldig behagelig.

Skrevet

Jaily sover, sover og sover enda litt mer. Hender hun får kick og leker litt med tyggeleika. Men! Foregår det seg noe på kjøkkene ligger hun under bordet og leker piraya (fanger alt som faller ned lynraskt). :lol:

Skrevet

Her i huset er det bare èn hund og ingen å tøyse med, så derfor ligger hun stort sett og slapper av. Yndlingsplassen er på sofaryggen ved det store stuevinduet, for da har hun utsikt til hvem som kommer mot inngangsdøra fra hageporten. Yezzzzz! Det er beste plassen når man er hundepoliti!

På dagtid er jeg hjemme, og hunden ligger stort sett og dormer og halvsover. Enten på sofaryggen som nevnt over, eller under beina mine når jeg sitter ved pc'en ved skrivebordet.

Hun leker aldri alene, men det hender ofte på kveldene at hun henter tauknuten sin (den som fremdeles er hel...) og kommer opp i sofaen og lemper den på magen min der jeg ligger henslengt, som for å si "Sånn, der har du den. Du vet hva jeg vil du skal gjøre!" Noen ganger leker vi med den, og andre ganger ikke.

På kveldene er det mørkt ute så da bryr hun seg ikke om å ligge på overvåkingsplassen ved vinduet, men søker heller seg inntil en av oss, enten gubben eller meg og så ligger hun der til en av oss flytter på oss. Enten det er på do eller hva som helst. Hun følger etter. Hun får også lov å bli med ut i hagen hver gang gubben skal ut for å ta seg en røyk (her er det aldri blitt røyket innendørs), og det er hun happy-happy for! Da sjekker hun ut hvem som passerer forbi den bladløse hekken og ellers snuser og ser om noe nytt har skjedd i hagen siden sist (det har det aldri, men hun lever i håpet, ser det ut som).

Skrevet

Staffordshire Bull Terrier på 16 mnd...

Ligger og slapper av både på gulvet, foran peisen, i sengen sin og sofaen. Sofaen er mest populær.

Ellers er han veldig flink med å underholde seg selv (og oss). Finner frem lekene sine og jakter på dem samtidig som de kastes i luften. Ser ut som han har god fantasi hehe :) Noen ganger ligger han og koser seg med tyggebein også.

Når han er lei av å leke med seg selv inviterer han oss til lek, ved å komme bort til oss med en ball eller bamse i munnen. Han vil at vi helst skal jage han. De gangene vi syntes det er greit løper vi etter han til ene enden av huset, også snur vi og han løper etter oss. Litt sånn "sisten/tikken" type hehe...

Vi har aldri vært kjempe streng med leking inne, så det går i mye lek her. Men blir det for mye setter vi bort lekekassen og han legger seg for å sove og kose.

Skrevet

Amiga straks 2 år og Issi snart 3 år :)

Amiga stalker meg veldig ofte...

33796_10150345974135464_804145463_16079806_5788333_n.jpg

Ellers leker man med bamser

47787_10150247137805464_804145463_14274953_2019972_n.jpg

Leker med meg

154292_10150322927870464_804145463_15625669_2701045_n.jpg

Leker mongo

34810_10150343847540464_804145463_16017215_7279450_n.jpg

Finner på bøll

188651_10150412459045464_804145463_17047274_511051_n.jpg

Ellers så sniker hun seg til en kosestund med far

197531_10150465010275464_804145463_17331870_140530_n.jpg

Hun pleier også å kjefte på meg for at jeg er treg og ikke beveger på meg

295756_10150736870770464_804145463_19677838_6472015_n.jpg

Ofte finner jeg hundene slik:

293284_10150738269885464_804145463_19691318_4702081_n.jpg

Issi er ca alltid slik:

302265_10150757872445464_804145463_19926260_2660670_n.jpg

302226_10150774040380464_804145463_20073025_1708769476_n.jpg

298845_10150798643075464_804145463_20247267_217948045_n.jpg

Med mindre det er leking på gang og da er man slik:

403032_10151268343565464_804145463_22220317_1621839774_n.jpg

402755_10151268343825464_804145463_22220319_1738785111_n.jpg

Amiga har etterhvert lært å slappe av hun også

407438_10151258678760464_804145463_22197537_1128026030_n.jpg

409543_10151155352735464_804145463_21899603_319968200_n.jpg

425951_10151208141250464_804145463_22060395_1574481880_n.jpg

Men veldig ofte finner jeg hun stirrende på meg slik med forventning i blikket :P

423697_10151355017990464_804145463_22533586_165647083_n.jpg

Resten av tiden sover hun på mine ben under pulten.

Skrevet

Av og til når monsteret sover ekstra søtt, og han ikke får med seg at jeg går og holder på med noe en annen plass - så kommer han tuslende etter en stund med en skjeiv sovebart og sløret blikk mens du nesten kan se blikket hans sier varmt at "er det her vi skal være nå" og så snurrer han seg sammen som en "liten" bolle ved siden av meg. Når dette skjer så får jeg en liten påminnelse om trofastheten og samholdet hundene våre har, og jeg blir helt øm helt inni hjerterota :wub:

Skrevet

Sitter ute på balkongen og skuer utover sitt rike, mens han drømmer om å eie en six-pense og å røyke pipe. Gamle, gode gubben min :wub:

Skrevet

Sitter ute på balkongen og skuer utover sitt rike, mens han drømmer om å eie en six-pense og å røyke pipe. Gamle, gode gubben min :wub:

Pøh, han sitter og speider etter sjæsten sin han :lol:

  • Like 1
Skrevet

Skal vi se...

Sove på sofaen, sove i kurven, sove på gulvet, sove på gulvmatta, snike seg inn på rommet og sove i sengen. Han leker ikke med seg selv, men kan godt ligge å gnage på bein eller vaske IKEA-rotta si. På kvelden før vi legger oss så leker vi litt med klikkeren og raser litt med fillereven (leke). En sjelden gang hender det han spiser mat også!

Skrevet

JRT 2.5 år sover på sofaen eller på radiatoren mellom sofaen og vinduet, sitter/ligger å slumrer i vinduskarmen, leker litt med seg selv på gulvet eller gnager på en leke (evt leker vi sammen), spiser tyggeben, ligger på ryggen for å få kos, sitter på skulderen for å få oppmerksomhet.

Rottweiler 7 år ligger som regel bare på gulvet eller i sofaen og rører sjelden på seg. Fryktelig lat. Vasker labber, tygger på ben om hun får det. En ytterst sjelden gang kan hun finne på å plukke opp en ball på gulvet. Sjokkerende når det skjer!

Ellers prøver vi å ha litt godbitsøk, rolig lek eller trikstrening i stua hver kveld, det syns alle er moro. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...