Gå til innhold
Hundesonen.no

Endret syn på raser du liker/ikke liker og hvorfor.


Recommended Posts

Skrevet

Min egen rase faktisk, Papillon :lol:

Jeg har lenge vært innstilt på at det ikke blir en til av rasen pga jeg irriterer meg over pelsen deres. Men i det siste klarer jeg bare ikke tanken på at jeg aldri skal ha en til. I tillegg så børstet jeg henne for første gang på lenge for litt siden, og det var faktisk ikke så ille :ahappy: Så når jeg blir gammel, skal det bli en papillon til i hus :aww:

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt sånn at hvis jeg bare får møte en rase jeg ikke er spesielt glad i, så blir jeg som oftest hodestups forelska i de Som for eksempel da jeg møtte schæferen Fenris på påskefjellet. Rasen

Amstaff og pitbull er raser jeg var fryktelig skeptisk til. Men så møtte jeg så mange herlige hunder av rasene mens jeg bodde i USA. De var nydelige hunder med fantastisk gemytt. Den ene var så snill

Riesenschnauzer! Av den enkle årsaken Kahlo! Når jeg var liten, sånn 7-8'ish ble jeg og noen venner jaget av to riesen, den ene lå rett bak meg, jeg kunne kjenne labbene treffe meg med jevne mellom

Guest Yellow
Skrevet

Sara, så utrolig koselig å lese :heart:

OT, men måtte bare gå inn på bloggen din, og kikke på litt bilder.

Og hellandussen, bildene av grisen som koser seg i sofaen, og hund, gris og katt i harmoni i samme sofa :wub:

Måtte vise det til min bedre halvdel og bare si at jeg er misunnelig, og at det der er idyll, og han bare: "Kommer ikke til å skje!" :yawn:

Skrevet

Min egen rase faktisk, Papillon :lol:

Jeg har lenge vært innstilt på at det ikke blir en til av rasen pga jeg irriterer meg over pelsen deres. Men i det siste klarer jeg bare ikke tanken på at jeg aldri skal ha en til. I tillegg så børstet jeg henne for første gang på lenge for litt siden, og det var faktisk ikke så ille :ahappy: Så når jeg blir gammel, skal det bli en papillon til i hus :aww:

PFFF, Blondie har lett pels hun, forestill deg papillonpels som er tjukk, myk, bølgete og ullete og som filtrer seg bare du ser på den :o

Skrevet

PFFF, Blondie har lett pels hun, forestill deg papillonpels som er tjukk, myk, bølgete og ullete og som filtrer seg bare du ser på den :o

Haha, joda! Men jeg skulle helst hatt en hund uten pels! Nesten :P Ihvertfall kort. Hater at hun blir full i kvister, tiss og bæsj i rumpen, også tørker hun så saaakte! Hun skal jo liksom ha selvrensende pels, men det tar jo en evighet for pelsen å tørke, og først da faller skiten av. Sookie, DSG'en til Gunhild blir jo ren bare du ser på henne. Det ene øyeblikket er hun svart og full i gjørme, det neste er hun hvit som snøen! Så fort tørker hun :P

Men jeg må likevel ha en hoppenede, dansende, tullete og kul papillon til en dag :wub:

Skrevet

Haha, joda! Men jeg skulle helst hatt en hund uten pels! Nesten :P Ihvertfall kort. Hater at hun blir full i kvister, tiss og bæsj i rumpen, også tørker hun så saaakte! Hun skal jo liksom ha selvrensende pels, men det tar jo en evighet for pelsen å tørke, og først da faller skiten av. Sookie, DSG'en til Gunhild blir jo ren bare du ser på henne. Det ene øyeblikket er hun svart og full i gjørme, det neste er hun hvit som snøen! Så fort tørker hun :P

Men jeg må likevel ha en hoppenede, dansende, tullete og kul papillon til en dag :wub:

Hehe, ikke sant :) Frøken har heller ikke selvrensende pels gitt! Bare hun får ikke tiss og bæsj i rompa, utenom hvis hun er dårlig i magen da. :P

Papilloner er best og de er kloke! Og bc som liksom skal værra så smart, Frøken er "noe" lurere enn den mongokållien, det skal sies :blink:

Skrevet
DET skal du ikke si for sikkert. Plenty av folk som ikke ser litt forskjell på det ene eller det andre. Og som tror at valpen er aggressiv når den knurrer mens den henger fast i armer og bein. Ingen skam i det, bare greit å få poengtert at aggresjon som regel har lite i bildet å gjøre på så unge dyr.

Hmm.. Jeg er ingen ekspert, men jeg har iallefall ikke tatt feil av lydene før. Jeg lar meg ikke affisere av hunder som grynter og lager knurrelyder av å bli klødd på baken eller på magen fordi jeg hører at det ikke er knurring. Denne hunden knurret første gang da jeg måtte holde den fast fordi det datt mat på gulvet og vi ville hindre at den rakk å hive det i seg. Neste gang var da vi var på besøk hos noen og hunden måtte ligge rolig i et hjørne mens vi spiste. Hver gang hun reiste seg gikk jeg rolig bort og ba henne legge seg igjen. Mulig jeg tilegner henne menneskelige egenskaper her, men det virka som om hun gikk lei og begynte etterhvert å knurre på meg. Jeg tviler ikke et sekund på at jeg gjorde masse feil, men jeg har aldri sett noe liknende på noen av de andre hundene jeg har håndtert. Det var også klar mataggresjon å finne der.

En hundekropp som blir helt stiv er noe jeg leser som aggresjon - en hund som knurrer under drakamp er noe helt annet ;)

Noe jeg har tenkt på mye i ettertid er at jeg helt sikkert ble litt usikker av de reaksjonene og så har det blitt en spiral hvor bikkja merka at jeg ikke var helt trygg på hva jeg ba om. Feilen ligger alltid hos mennesket med mindre det faktisk er sykdom inni bildet, men jeg er ikke i tvil på at det jeg så var aggressivitet og at jeg + rottweiler ikke er verdens beste kombo..

Skrevet

OT, men måtte bare gå inn på bloggen din, og kikke på litt bilder.

Og hellandussen, bildene av grisen som koser seg i sofaen, og hund, gris og katt i harmoni i samme sofa :wub:

Måtte vise det til min bedre halvdel og bare si at jeg er misunnelig, og at det der er idyll, og han bare: "Kommer ikke til å skje!" :yawn:

Men det er akkurat sånn vi har det, harmonisk :wub:

Skrevet

pudler så jeg før utelukkene som "jålebikkjene" til damer litt oppi åra + dvergpuddelen til naboen som var en udressert gneldrebikkje av dimensjoner. Dessuten synes jeg de var stygge fordi det alltid var gule og røde i ansiktet (mao ikke de mest velstelte eksemplarene jeg møtte på).

Men etter å ha møtt pudler de seinere åra som både er "brukanes" og velstelte så virker det egentlig som veldig all righte hunder. Men jeg kommer nok ikke til å løpe å kjøpe en akkurat ;)

ellers liker jeg ikke kortnesa dyr, hunder inkludert. Ikke spesielt begeistra for korte bein, overdrevne vinkler, for små vinkler, eller generelt eksteriørt overdrevne hunder heller.

Men jeg liker vel så lite hunderaser med mye samkjønnsaggressjon. Ikke for at det gjør meg noe i det daglige, men så vanvittig slitsomt å ha sånn hund!

(min første SH var noe utypisk og gikk dårlig sammen med andre hanner så jeg fikk en liten smak av hva dette betyr - min sloss aldri).

Skrevet

Amstaff og pitbull er raser jeg var fryktelig skeptisk til. Men så møtte jeg så mange herlige hunder av rasene mens jeg bodde i USA. De var nydelige hunder med fantastisk gemytt. Den ene var så snill og tillitsfull, selv om den hadde blitt mishandlet (fått kuttet av en tå, var full i arr etter knivstikk, hadde fått trukket ut de fleste tennene+++). Fine rasene :wub:

  • Like 3
Skrevet

Jakthunder generelt har gått fra å være irriterende, intense og enspora (sa hun som har hatt BC i årevis :lol: ) - men jeg har virkelig fått sansen for endel jegere må jeg si! Særlig jämt, vorsteh og beagle. Setterne har jeg alltid likt - fine vimedyrene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...